3 Forhandlingsmål og hovedresultater

3.1 Viktige forhandlingsmål for Norge

3.1.1 Generelt

Et viktig generelt forhandlingsmål for Norge var at EØS/EFTA-landene som et minimum skulle oppnå likebehandling med EU for sine borgere og bedrifter i Sveits.

3.1.2 Landbruk

På landbruksområdet ønsket ikke Norge å kopiere løsningen fra avtalene mellom Sveits og EU. Den bilaterale landbruksavtalen mellom Sveits og EU omfattet bl.a. tilnærmet full frihandel med ost, og Sveits ønsket en tilsvarende ordning i EFTA. For Norge var det ikke aktuelt å gå lengre enn det en har gjort i forhold til EU. Norge var imidlertid rede til å forhandle om visse økninger i tollfrie ostekvoter og konsesjoner for enkelte andre basis landbruksvarer.

3.1.3 Tjenestehandel og investeringer

Samtidig ønsket Norge å gå lengre enn avtalene mellom EU og Sveits i forhold til tjenestehandel og etableringer/investeringer. Dette skyldes både reelle økonomiske interesser i Sveits og hensynet til våre frihandelsavtaler med tredjeland, hvorav noen allerede omfatter områder som ikke er dekket i den nåværende EFTA-konvensjonen. For å kunne ha et bedre utgangspunkt for å forhandle slike avtaler var det viktig å få et felles avtalegrunnlag for de fire EFTA-landene. Sveits på sin side hadde problemer med å akseptere et EØS-lignende regime for tjenestehandel og investeringer. Dette skyldtes først og fremst at de ikke hadde gjennomført noen tilsvarende revisjon av sitt regelverk som det EØS-landene hadde foretatt i forbindelse med gjennomføringen av EØS, og de var ikke innstilt på å gjennomføre større lovendringer i forbindelse med revisjonen av EFTA-konvensjonen.

3.1.4 Fri bevegelighet for personer

Likebehandling av norske borgere mht. fri personbevegelse og tilgrensende saksfelter som trygderettigheter og gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner var også viktige norske mål for revisjonsarbeidet. Her ble det oppnådd tilfredsstillende løsninger på alle sentrale spørsmål i de respektive arbeidsgruppene, så disse spørsmålene spilte ikke noen vesentlig rolle i de avsluttende forhandlingene mellom Sveits på den ene siden og Norge og Island på den andre. Derimot var det meget vanskelige og langtrukne forhandlinger mellom Sveits og Liechtenstein i forbindelse med sveitsiske krav om EØS-behandling i Liechtenstein på dette saksfeltet.

3.1.5 Veitransport - kvoter for tunge kjøretøy

Fra norsk side var det også viktig å få tilstrekkelig store kvoter for tunge lastebiler i transitt gjennom Sveits, i den fireårige overgangsperioden som er fremforhandlet med EU før de særlige sveitsiske vektbegrensningene skal være helt avviklet og erstattet med et ikke-diskriminerende avgiftssystem.

3.1.6 Offentlige anskaffelser

Åpninger i markedet for offentlige anskaffelser, særlig for tjenestehandel, var også et viktig mål.

3.1.7 Immaterielle rettigheter

Behandlingen av beskyttelsen av immaterielle rettigheter har lenge vært problematisk i EFTAs tredjelandsavtaler. Dette var også tilfelle i disse forhandlingene. Den nåværende EFTA-konvensjonen inneholder ingen bestemmelser om beskyttelse av immaterielle rettigheter. Fra norsk side var det et mål å få modernisert og oppgradert de bestemmelsene som normalt har inngått i tredjelandsavtalene, samtidig som det var viktig å ivareta norske posisjoner med hensyn til tvangslisensiering og bioteknologiske oppfinnelser.

3.2 De viktigste forhandlingsresultatene

3.2.1 Generelt

Endringsavtalen innebærer i hovedsak at Sveits og de andre EFTA-landene vil gi hverandres borgere og foretak samme behandling som EUs borgere og foretak på de områdene som dekkes av Sveits' bilaterale avtaler. EFTA-samarbeidet utvides dermed til en rekke nye områder, først og fremst fri bevegelighet for personer, med tilhørende samarbeid om trygd og gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, offentlige anskaffelser, samt land- og lufttransport. Samarbeidet om tekniske handelshindringer oppgraderes med en omfattende ny ordning for gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger i forhold til standarder og tekniske forskrifter. På landbruk er det gitt noen økte tollfrie kvoter, særlig for ost, og det er kommet til nye ordninger for å lette handelen med såfrø og med økologiske landbruksprodukter.

Dessuten utvides EFTA-samarbeidet til noen viktige nye saksfelt som foreløpig ikke dekkes av Sveits' bilaterale avtaleverk med EU, men derimot av noen av EFTAs frihandelsavtaler med tredjeland, nemlig tjenestehandel, investeringer og immaterielle rettigheter.

De nye ordningene gjelder bare mellom Sveits og de andre EFTA-landene; forbindelsene mellom Island, Liechtenstein og Norge på disse områdene vil fortsatt være dekket av EØS-avtalen.

3.2.2 Landbruk

Landbrukets plassering i den reviderte EFTA-konvensjonen er i det alt vesentlige uendret. Basis landbruksvarer omfattes dermed ikke av de fleste av konvensjonens bestemmelser om frihandel, statsstøtte og konkurranseregler mv. Forhandlingene mellom Norge og Sveits om økt markedsadgang, særlig for ost, resulterte i en økning av en tollfri ostekvote fra 14 til 60 tonn, på gjensidighetsbasis. Dette tilsvarer relativt sett EUs ostekvote i Norge under EØS-avtalen, som er på 2 500 tonn.

Det er innlemmet to nye ordninger i EFTA-konvensjonen, for å lette handelen med såfrø og med økologiske landbruksvarer. Det er videre etablert en forankring i Konvensjonen for en ny samarbeidsordning for veterinære og plantesanitære spørsmål, som skal fremforhandles så snart mulig.

3.2.3 Tjenestehandel og investeringer

Den reviderte EFTA-konvensjonen fastslår prinsippene om frihandel med tjenester og ingen restriksjoner på etableringer, samtidig som de fleste av de begrensningene som faktisk gjelder i dag, er nedfelt i nasjonale reservasjonslister. Medlemslandene forplikter seg til ikke å innføre nye begrensinger overfor hverandre, selv ikke slike som de ellers måtte ha adgang til under WTOs tjenesteavtale GATS. De forplikter seg videre til å gi hverandre bestevilkårsbehandling, dog ikke EØS-behandling. Det er fastlagt en tidsplan for videre liberalisering.

Forbedringene mht. fri bevegelighet for personer vil også bidra til at det i praksis blir bedre rammevilkår for både tjenestehandel og etableringer i Sveits.

3.2.4 Fri bevegelighet for personer

På dette området, der EFTA-landene hittil har behandlet hverandres borgere på linje med hvilke som helst andre utlendinger, blir det en radikal forbedring når den reviderte EFTA-konvensjonen trer i kraft. Den vil i store trekk innebære EØS-behandling for norske borgere i Sveits mht. både fri bevegelighet, likebehandling i trygdespørsmål og gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker. Sveits vil riktignok i en overgangsperiode på fem år kunne opprettholde en viss regulering av innvandringen fra de andre EFTA-landene, tilsvarende den ordningen de har med EU. De fastsatte kvotene forventes imidlertid ikke å utgjøre noen reell begrensning på norske borgeres adgang til å slå seg ned i Sveits, og de kan økes ved behov. Norge og Island, som ikke har problemer med uønsket høy innvandring fra EØS-området, vil gi sveitsiske borgere full EØS-behandling fra den reviderte konvensjonens ikrafttredelse, mens fri personbevegelse mellom Liechtenstein og Sveits er regulert i en egen protokoll.

3.2.5 Veitransport - kvoter for tunge kjøretøy

Avtalen etablerer en tilsvarende ordning for EFTA-landene som den som er etablert for EU, med kvoter for tunge kjøretøy gjennom Sveits i en overgangsperiode på fire år, før de særlige sveitsiske vektbegrensningene skal være fullt avviklet og erstattet av et ikke-diskriminerende avgiftssystem. Det lyktes under forhandlingene å oppnå en fordobling av det opprinnelige sveitsiske tilbudet til Norge, som Sveits hevdet var basert på statistikk og objektive kriterier, men som slo uheldig ut i forhold til de kvotene våre nordiske naboland hadde fått tildelt innenfor EUs samlede kvote. EU hadde allerede vedtatt en intern fordelingsnøkkel som forfordeler de store medlemsland til fordel for de små, med det resultat at særlig Finland og Danmark har fått flere ganger så store kvoter som det statistiske tallmaterialet skulle tilsi. Forhandlingsresultatet for Norge ble 900 tillatelser for lastebiler mellom 34 og 40 tonn for hvert av årene 2001 og 2002 og 1200 tillatelser for hvert av årene 2003 og 2004. Dette er fremdeles en del mindre enn det våre nordiske naboland har fått som resultat av EUs interne fordelingsordning. Kvotene kan imidlertid, i medhold av en felles erklæring, revurderes ved behov.

I og med at den sveitsiske overgangsordningen med avgifter og endrede vektbegrensninger trådte i kraft 1. januar d.å., har Norge, på samme måte som EU, allerede fått adgang til kvotene for 2001 på midlertidig basis. Det er skjedd på grunnlag av en noteveksling om midlertidig iverksettelse av den avtalte kvoteordningen, i påvente av ikrafttredelse av den reviderte EFTA-konvensjonen.

3.2.6 Offentlige anskaffelser

Den reviderte EFTA-konvensjonen omfatter, i motsetning til den opprinnelige konvensjonen, offentlige anskaffelser. Den reviderte konvensjonen innebærer en utvidelse av de rettighetene og forpliktelsene medlemslandene har under den plurilaterale avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) i WTO, og vil bl.a. også omfatte tjenester.

3.2.7 Immaterielle rettigheter

Etter lange og vanskelige forhandlinger, særlig mellom Norge og Sveits, ble det enighet om et sett bestemmelser som innebærer en oppdatering av tilsvarende bestemmelser i noen av EFTAs tredjelandsavtaler. Den bestemmelsen som bl.a. gjelder patent på bioteknologiske oppfinnelser, viser for Norges del til de forpliktelsene vi har under EØS-avtalen, slik de er gjennomført i norsk lov, og innebærer således ikke forpliktelser på noe nytt eller annet nivå enn vi alt har. I samsvar med norske posisjoner i forhandlingene omfatter den reviderte EFTA-konvensjonen ingen spesielle begrensinger i adgangen til tvangslisensiering.

3.2.8 Forskningssamarbeid

En av de bilaterale avtalene mellom Sveits og EU omfatter forskningssamarbeid. Den gir Sveits adgang til å delta i EUs forskningsprogrammer, på om lag samme vilkår som EØS-landene. For å oppnå det, måtte imidlertid sveitserne gå med på å åpne sine nasjonale forskningsprogrammer for deltakelse fra EU. Noen tilsvarende ordning finnes ikke i EØS-avtalen. Når Sveits kommer med i EUs forskningsprogrammer, vil også norske og sveitsiske forskningsinstitusjoner og bedrifter kunne samarbeide om felles prosjekter, uten noen avtalemessig forankring i EFTA-konvensjonen, dog med den begrensning at det alltid også må være med partnere fra EU. Det ble under revisjonsarbeidet reist spørsmål om man også skulle ta inn i den reviderte EFTA-konvensjonen bestemmelser om deltakelse i nasjonale forskningsprogrammer, tilsvarende dem som finnes i avtalen mellom Sveits og EU. Etter nærmere vurdering og konsultasjoner med forskningsmiljøene kom man imidlertid til at det ikke var nødvendig; forskningsinstitusjoner som ønsker å samarbeide kan gjøre det uten noen spesiell avtalemessig forankring i EFTA-konvensjonen. Dette saksfeltet dekkes dermed ikke av den reviderte EFTA-konvensjonen, selv om det utgjør en del av avtaleverket mellom Sveits og EU. Derimot vil Sveits' deltakelse i EUs programmer innebære en utvidelse i valg av partnere for norske institusjoner som deltar i disse programmene.

3.2.9 Horisontale og institusjonelle bestemmelser; konkurranseregler, statsstøtte, tvisteløsning

Det er gjennomført en tilnærmet full revisjon av de horisontale og institusjonelle bestemmelsene i den reviderte konvensjonen; overflødige artikler om tollnedtrapping og betalingsbalanseproblemer er opphevet, og nye og forbedrede tvisteløsningsmekanismer er kommet inn. Konkurransereglene og bestemmelsene om statsstøtte og offentlige foretak er oppdatert, om enn ikke så gjennomgripende som man på norsk side hadde ønsket. Bestemmelser om antidumpingtiltak og straffetoll mot statsstøtte er opphevet og erstattet av et forbud mot å anvende slike tiltak EFTA-landene imellom.

3.2.10 Videre oppdatering

Det er en innebygd forutsetning at den reviderte konvensjonen skal holdes løpende oppdatert i lys av utviklingen på andre områder, særlig i EU og i partenes forhold til EU. De fleste av de materielle bestemmelsene, som stort sett er nedfelt i de mange vedleggene, kan endres forholdsvis enkelt gjennom enstemmige rådsvedtak, som må godkjennes på forhånd i henhold til det enkelte medlemslands interne prosedyrer.