5 Vurderinger og tilråding

De praktiske virkningene av avtalen vil først og fremst være at norske borgere og foretak sikres likebehandling med borgere og bedrifter fra EU når de bilaterale avtalene mellom Sveits og EU trer i kraft. De forpliktelser som Norge til gjengjeld påtar seg overfor Sveits er ikke av kvalitativt ny karakter; det dreier seg stort sett om å gi sveitsiske borgere og foretak EØS-behandling på de områdene som avtalen dekker. Dette vil bidra til økt samhandel og bedre ressursutnyttelse, til felles beste. Sveits er en ikke ubetydelig handelspartner for Norge, og det vil være en fordel også for den videre fungering av EØS-avtalen at forholdet mellom Sveits og EØS/EFTA-landene bringes opp på et EØS-lignende nivå på de områdene den reviderte EFTA-konvensjonen dekker.

Gjennom den reviderte EFTA-konvensjonen utvides også det avtalefestede samarbeidet med Sveits til tjenestehandel og investeringer. Dette er viktige saksfelter som foreløpig ikke er dekket av de bilaterale avtalene mellom Sveits og EU, og det innebærer at norske aktører på disse områdene inntil videre vil få en bedre posisjon enn konkurrenter fra EU.

EFTAs tredjelandsavtaler er også et viktig redskap for å sikre norske interesser i land som ikke er medlem av EFTA eller EU, og den reviderte og oppdaterte EFTA-konvensjonen vil utgjøre et bedre grunnlag for det videre tredjelandssamarbeidet.

Det må påregnes at forvaltningen av det sterkt utvidede EFTA-samarbeidet vil legge beslag på noe mer administrative ressurser enn det har gjort i de senere år. Det er viktig at den reviderte EFTA-konvensjonen holdes løpende oppdatert, særlig i lys av utviklingen i EU og i EFTA-landenes forhold til EU. For dette formålet opprettes det i den reviderte Konvensjonen en rekke nye komiteer, samtidig som eksisterende komiteer vil få nye oppgaver med å forvalte den nye avtalen og holde den oppdatert. Hensikten er imidlertid å utnytte eksisterende strukturer mest mulig, særlig strukturene i EFTA-pilaren i EØS-samarbeidet. I praksis kan det innebære at møter i EFTA-komiteene for å vurdere eventuell virkning av nytt EU-regelverk på EFTA-samarbeidet arrangeres i tilknytning til møter i den tilsvarende EØS-ekspertgruppen som skal vurdere eventuell integrering av det nye regelverket i EØS. Derved reduseres behovet for økt reisevirksomhet.

EFTA er ellers en veletablert organisasjon med et velfungerende sekretariat som tidligere har vist stor fleksibilitet og evne til å påta seg nye oppgaver, i takt med skiftende behov.

Ved å utnytte eksisterende ressurser best mulig kan det påregnes at behovet for økte administrative ressurser, både i EFTA og i den norske administrasjonen, vil kunne dekkes innenfor gjeldende rammer.

Utlendingsloven og luftfartsloven må endres for å gi hjemmel for EØS-behandling av sveitsiske borgere og foretak. En rekke forskrifter må også endres for å kunne gi sveitsiske borgere og foretak den behandling de vil ha krav på etter den reviderte konvensjonen. Disse endringene ventes ikke å være kompliserte å gjennomføre, idet de fleste av de aktuelle regelverkene forutser endringer i anvendelsesområde som følge av internasjonale avtaler.

Som følge av at den reviderte EFTA-konvensjonen nødvendiggjør lovendringer, og også er av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnlovens paragraf 26, annet ledd.

Endringsavtalen med tilhørende vedlegg er forelagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, som alle anbefaler at avtalen ratifiseres.