7 Høringsuttalelser

I det følgende gis det en kort orientering om hovedtrekkene i høringsuttalelsene til konsekvensutredningen og enkelte kommentarer fra Samferdselsdepartementet. Det er ingen av høringsinstansene som uten forbehold går inn for en bygging av de utredede tunnelalternativene. Av de som går inn for tunnel vil de aller fleste ha en søndre korridor gjennom Minneparken, men ikke uten at det gjøres videre utredninger. Naturvernforbundet, Oslo Sporveier, Akershus fylkeskommune med flere går mot tunnel og vil heller anvende midlene på prosjekter som gir større nytte i forhold til investeringene. Flere instanser kommer med kritikk av utredningen, og Oslo kommune, Riksantikvaren og Fylkesmannen mener at utredningsplikten ikke er oppfylt.

Uttalelsene er gruppert etter tema. Framstillingen her er konsentrert om innvendingene til utredningen.

Tiltaksdefinisjon/avgrensning av tiltaket

Oslo kommune med flere mener at Stortingets målsetting om å gjennomføre tiltak for byen og bydelen ikke er fulgt opp, og at det er lagt størst vekt på konsekvenser for jernbanedriften. Oslo Kommune og Oslo Sporveier mener de mulighetene som tiltaket gir når det gjelder å forbedre sammenhengen i kollektivnettet og samordningen av areal og transportutviklingen lokalt og i Osloregionen, ikke er utredet. Oslo kommune mener at byutviklingsmulighetene er utilstrekkelig behandlet ved at det kun vurderes byutvikling på arealer som frigjøres av tiltaket. Riksantikvaren mener at mulighetene for måloppnåelse ikke er ivaretatt fordi det kun er alternativenes konsekvenser innenfor avgrensede virkningsområder som behandles, og ikke innenfor NSBs totale virksomhetsområde i Gamlebyen.

Samferdselsdepartementet legger til grunn Stortingets vedtak hvor det går fram at en ved tiltak for jernbanen gjennom bygging av en tunnel, skal bedre miljø og livskvalitet i Gamlebyen. Stortingets vedtak innebærer ikke et mandat om en bredere utredning av byutvikling og bomiljøtiltak i Gamlebyen, hvor tiltak for jernbanen kunne være ett av mange tiltak for bedring av miljø og livskvalitet i bydelen. Det tiltak som er utredet er i hht. Stortingets vedtak et jernbane- og samferdselsprosjekt. En planlegging av byutvikling på frigjorte eller sanerte arealer, byutvikling i større perspektiv eller en utredning av overordnet kollektivnett er ikke en naturlig del av Jernbaneverkets oppgave som tiltakshaver eller en naturlig del av en konsekvensutredning for et jernbaneprosjekt. Slike forhold må først og fremst tas opp i andre plansammenhenger etter plan- og bygningsloven, hvor Oslo kommune har ansvaret.

Oslo S - Ski (Hauketo)

Riksantikvaren, Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus med flere mener at det er i strid med forutsetningene for utredningen når Oslo S - Ski er tatt ut av tiltaket og ikke inngår i Stortingets beslutningsgrunnlag.

I konsekvensutredningen for Gamleby-prosjektet er det sett på to alternativer for innføring av nytt dobbeltspor Oslo S - Ski (Hauketo) til Oslo, via Bryn i alternativ N4 og gjennom Minneparken i de øvrige alternativene. For disse to alternativene for Oslo - Ski (Hauketo) er de samlede konsekvenser for føring av all jernbanetrafikk gjennom Gamlebyen vurdert. Traséen gjennom Minneparken har vært vurdert som mest sannsynlig og er derfor lagt til grunn. Det er ikke gjort et endelig trasévalg for Oslo - Ski (Hauketo). I en videreført planprosess vil man vurdere alternativer for innføringen av Oslo - Ski (Hauketo) bl.a. med sikte på å benytte Lodalstunnelene, noe som ikke vil kreve inngrep i Minneparken.

Som det framgår av konsekvensutredningen er innføringen av Oslo - Ski sett i sammenheng med annen jernbanetrafikk i Gamlebyen, og gir etter Samferdselsdepartementets vurdering et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for Gamleby-prosjektet.

Kollektivterminal på Bryn

Oslo kommune, Oslo Sporveier, Vegdirektoratet med flere mener det er behov for en kollektivterminal med overgangsmuligheter på Bryn.

Forslag om terminal på Bryn ble behandlet i forbindelse med reguleringsplan for tunnel fra Etterstad til Lørenskog grense av bystyret i Oslo 22. juni 1994. Samferdselsdepartementet viser til at Bystyret i Oslo den gang så negativt på å etablere en terminal fordi den ville medføre inngrep i lokalmiljøet på Bryn. Jernbaneverket er innstilt på ny å avklare behovet for og funksjonen til et kollektivknutepunkt på Bryn i et plansamarbeid med Oslo kommune.

Forholdet til kulturminner

Riksantikvaren mener at vesentlige problemstillinger knyttet til bevaring av viktige nasjonale kulturminner ikke er godt nok belyst, så som konsekvensene for Ladegården og Bispegården i alternativ S3 og S5 og vurderinger av løsninger for å hindre riving av murgårdsbebyggelse i alternativ N4. Riksantikvaren mener det også må gjennomføres arkeologiske undersøkelser i alternativ M1.

Konsekvensene for de nasjonalt viktige kulturminnene Ladegården og Bispegården for alternativ S3, S5 og Oslo S - Ski er belyst i utredningen, men konsekvensene for autentiske middelalderrom og setningsskader m.v. må etter Samferdselsdepartementets syn utredes videre i den mer detaljerte planlegging som må skje før en eventuell utbygging. Alternativ N4 medfører inngrep i verneverdig bebyggelse og man har gått lenger enn vanlig på dette planstadiet i å vurdere tekniske løsninger. Studiene viser at det er lite realistisk å forutsette byggemetoder som ikke medfører riving av bebyggelsen. Firmaet VBB støtter valg av foreslått byggemetode. Nye utredninger har avdekket at det kan bli konflikter med kulturlagene og dermed være nødvendig med arkeologiske undersøkelser ved gjennomføring av tiltak mot vibrasjoner i alternativ M1.

Samfunnsøkonomiske beregninger

I flere uttalelser hevdes det at de samfunnsøkonomiske beregningene ikke gir et riktig bilde av tiltaket ved at flere konsekvenser ikke er verdsatt og at det bygges på usikre antagelser.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det er benyttet en annerkjent metodikk ved beregningene, og som også er kvalitetssikret av økonomisk ekspertise, jf kap 2.4. I utredningen kommer det klart fram at det er flere konsekvenser som det av metodiske grunner ikke er mulig å tallfeste, og at disse må vurderes opp mot den beregnede netto nytten. De ikke prissatte konsekvensene vil veie både i positiv og negativ retning.

Støy

Flere høringsinstanser peker på at det i utredningen er gjort en grundig analyse av tiltakets betydning for støysituasjonen. Statens helsetilsyn mener at det er nødvendig å legge til grunn strengere krav til støy enn gjeldende retningslinjer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener at vurderingen av utendørs støynivå ikke er tilstrekkelig belyst. Sosial- og helsedepartementet savner en tallfesting av helsekostnadene knyttet til støy.

Samferdselsdepartementet har i konsekvensutredningen lagt til grunn T-8/79 som er gjeldende retningslinjer for vegtrafikkstøy for nyanlegg fastsatt av Miljøverndepartementet. Det er beregnet støy på utendørs fasader for alle alternativer. Ved behandlingen av støy på utendørs oppholdsarealer er det lagt vekt på situasjonen i Gamlebyen, og en tilleggsutredning ble utført i høringsperioden. Utredningen viser at jernbanestøyen på utendørs oppholdsarealer forbedres i forhold til dagens situasjon. Imidlertid vil vegtrafikkstøyen på flere av utearealene i Gamlebyen være mest dominerende. Dette vil være situasjonen også om jernbanen legges i tunnel.

Som bl.a. påpekt i Sosial- og helsedepartementets høringsuttalelse er det vanskelig å tallfeste helsekostnader knyttet til støy. Sosial- og helsedepartementet skriver at slik tallfesting vil bero på tilgjengelig kunnskap om helsevirkninger av støy og at kunnskapene i dag er mangelfulle. I konsekvensutredningen har en derfor ikke forsøkt å beregne helsekostnadene direkte, men beregnet den betalingsvillighet for bortfall av støy som kan observeres i boligmarkedet. Folks subjektive oppfattelse av sammenhengen mellom støy og helse er på denne måten forsøkt ivaretatt som en del av nærmiljøgevinsten. Det er lagt til grunn at de veiledende retningslinjene bl.a. er ment å ivareta helseaspektet og ubehaget ved støy. Kostnadene forbundet med dette kommer derved fram som en del av anleggskostnadene hvor støyreduksjon inngår.

Anleggsfasen

Vegdirektoratet mener at en utbygging av Gamlebytunnel som faller sammen med utbygging av hovedvegsystemet i Bjørvika, krever sterk koordinering av anleggsaktivitetene og dette må følges opp videre. Massetransporten vil foregå på et vegnett som tidvis er overbelastet, og i en videre planprosess må det redegjøres for dette. Oslo Sporveier mener at tiltaket vil gi dårlig måloppnåelse for Sporveien i anleggs- og driftsfasen. Anleggsfasen vil kunne gi et varig trafikkbortfall og varig svekket konkurranseevne for Sporveien.

Forholdet til aktuelle vegprosjekter, massetransport m.m vil ivaretas gjennom eventuelle oppfølgende planprosesser med bakgrunn i Stortingets behandling av saken.

Nye alternativer som foreslås

Oslo kommune foreslår to nye alternativer. Det ene alternativet tar utgangspunkt i alternativ S5 kombinert med alternativ N4 ved Brynseng. Det andre alternativet er en justering og forenkling av alternativ N4. Gamlebyen beboerforening v/Scandiaplan AS foreslår et alternativ i søndre korridor hvor Gjøvikbanen og Gardermobanen kommer inn på eksisterende baner ved Etterstad, og Hovedbanen kommer ut ved Bryn.

Olav Selvaag og Multiconsult AS kommer med hvert sitt forslag til lokkløsning over sporene i Gamlebyen. Oslo kommune mener at Selvaags forslag til lokk må vurderes nærmere som en løsning på kort sikt.

De foreslåtte tunnelalternativene vil bli vurdert i en videreført samlet planprosess som angitt i kap. 9.

I vedlegg til brev av 4. februar 1997 har Jernbaneverket behandlet merknadene og bl.a. gjort nærmere rede for de innsendte forslagene til lokk over sporene i Gamlebyen. Jernbaneverkets konklusjon er at forslagene ikke kan anbefales. Lokkløsningene har høy usikkerhet mht. framdrift, ombygging av leiligheter, konstruksjonens innpasning i bomiljøet og fritak fra arkeologiske utgravninger. Anleggsgjennomføringen til Selvaag har forutsetninger om driftsavbrudd som Jernbaneverket vurderer som uakseptable. Jernbaneverket peker på den store risiko som ligger i eventuelt uforutsette driftsavbrudd for et anlegg som legger beslag på alle jernbanespor gjennom Gamlebyen. Samferdselsdepartementet legger Jernbaneverkets vurderinger til grunn og vil også vise til at lokkløsningen vil bli en betydelig barriere i Gamlebyen, idet konstruksjonen stedvis vil gå opp til 3. etasje i tilliggende bygårder. Gamlebyen beboerforening som representerer beboerne i området, har også uttalt seg mot en lokkløsning.

Forslag til videre utredninger

Det er ingen av høringsinstansene som uten forbehold går inn for en bygging av de utredede tunnelalternativene. Oslo kommune mener at ingen av alternativene som er utredet er fullt ut akseptable og foreslår en videre utredning. Riksantikvaren fraråder at utredningen i sin nåværende form legges til grunn for et trasévalg uten at grundigere utredninger foretas. Riksantikvarens foreløpige vurdering er at alternativ S3 og S5 anbefales videreutviklet. Riksantikvaren anbefaler også at alternativ N4 videreutvikles dersom tiltaket kan utføres uten riving eller med redusert riving av 1800-talls bebyggelse. Gamlebyen beboerforening og Miljøbyen Gamle Oslo anbefaler en videreutvikling av de søndre alternativene. LO i Oslo anbefaler en utbygging av alternativ S3 forutsatt at sporadkomst til Lodalen kan opprettholdes. Akershus fylkeskommune uttaler at jernbaneprosjekter med høyest nytteverdi må bygges først, og peker på at utbyggingen av banestrekningene Asker - Oslo og Ski - Oslo er svært lønnsomme. Oslo Sporveier vil ikke anbefale en investering i en Gamlebytunnel ut fra en vurdering av konkurrerende miljø- og samferdselsprosjekter, men vil anbefale alternativ M1. Naturvernforbundet mener at midlene kan brukes langt mer kostnadseffektivt på andre måter, og går imot planene om tunnel i Gamlebyen. Det anbefales en omfattende støyreduksjon langs eksisterende spor og øvrige tiltak som bedrer bomiljøet.

De fleste som uttaler seg om valg av alternativ mener at nordre korridor kan skrinlegges.