4 Beskrivelse, vurdering og anbefaling

4.1 Avtalene med ITFT og NF

Utgangspunktet for sluttforhandlingene var å forhandle frem Hovedavtaler og Kjøpsavtaler, etter felles mal og med likelydende ønsker fra statens side. Imidlertid har interessentene hatt egne hensyn å ivareta samt at ITFT ønsket et avtaleverk med en annen oppbygning. Dette har medført at avtalene har visse ulikheter i struktur og oppbygning.

Det er fremforhandlet følgende avtaler i sluttforhandlingene: Hovedavtale mellom Staten og ITFT, 2 1Kjøpekontrakt mellom Staten og IT Fornebu Eiendom AS, Hovedavtale mellom Staten og Nettverk Fornebu AS (alternativ 1), 3 2Kjøpekontrakt mellom Staten og Nettverk Fornebu AS (alternativ 1), Hovedavtale mellom Staten og Nettverk Fornebu AS (alternativ 2)³ og Kjøpekontrakt mellom Staten og Nettverk Fornebu AS (alternativ 2).

4.1.1 Arealforutsetninger

Etter Stortingets behandling av Innst. S nr. 8 (1999-2000), ble det forutsatt at avtalene med interessentene skulle basere seg på holdbare faglige og økonomiske planer innenfor et areal på ca. 316 dekar, men det skulle åpnes for at ytterligere arealer i størrelsesorden 190 dekar kunne erverves, for senere eventuelt å bli lagt inn i det felles selskapet.

ITFT og NF har ulike arealforutsetninger i sine konsepter. ITFT tar utgangspunkt i et areal på 316 dekar med ambisjon om å øke dette til ca. 605 dekar. NFs utgangspunkt er at 190 dekar inngår i et felles selskap med staten, og at differansen mellom 316 dekar og 190 dekar utvikles av de private interessentene men i samsvar med visjonen for et IT- og kunnskapssenter (alternativ 1). NF har imidlertid også åpnet for et felles eierselskap med staten for 316 dekar (alternativ 2). 4 3

ITFT:

Som det fremgår av vedlagte avtale er ITFT innstilt på å erverve statens areal (som etter avtaler med SAS og Oslo kommune vil bli ca. 316 dekar) som grunnlag for etableringen av IT- og kunnskapssenteret, men med en klar målsetting om å erverve ytterligere arealer fra Oslo kommune (totalt ca. 605 dekar).

ITFTs arealdisponering for en løsning på 316 dekar gir om lag 86 000 m² BTA til næringsvirksomhet og 51 000 m² BTA til boliger. 5 4

I St.prp. nr. 2 (1999-2000) er det lagt til grunn at ITFT baserer sitt største konsept på 505 dekar, og en utbygging av 390 000 m² BTA. Det fremkom imidlertid i avslutningen av sluttforhandlingene at arealstørrelsen 505 dekar bare er et nettotall for bebyggbart areal, og at ITFT må anskaffe et fysisk areal på omlag 605 dekar for å bygge ut de planlagte 390 000 m² BTA.

I ITFTs ambisjon om å erverve et areal på om lag 605 dekar (bebyggbart 505 dekar) er det planlagt en utbygging av 390 000 m² BTA (bl.a. om lag 190 000 m² BTA til næringsvirksomhet, 140 000 m² BTA til boliger, og som et langsiktig mål 40 000 m² BTA til inkubator, utdanning og forskning).

IT Fornebu Eiendom AS har inngått avtale som gir KLP Eiendom AS opsjon på kjøp av et område med utbyggingspotensiale på 50 000 m² BTA av de arealer som kjøpes fra staten.

NF:

NFs opprinnelige planer tok utgangspunkt i at staten skulle delta i et felles selskap som skulle forvalte 190 dekar, mens de private interessentene på egen hånd skulle erverve og bygge ut ca. 120 dekar. Imidlertid skulle hele arealet forvaltes i tråd med en felles visjon for et IT- og kunnskapssenter.

NF har imidlertid åpnet for at et areal på ca. 316 dekar kan inngå i et felles selskap (om lag 97 000 m² BTA til næringsvirksomhet, 13.000 m² BTA til boliger og 25 000 m² BTA til inkubator, forsking og utdanning). Forutsetningen er at selskapet senere selger Parkeringshuset og 20 000 m² BTA til de private deltakerene. Også de solgte arealene vil bli utnyttet i overensstemmelse med visjonen. NF har ikke fremlagt annet konkret planmateriale for et areal på 316 dekar utover rammetall for arealbruken.

Vurdering:

Regjeringen legger til grunn at senterets funksjoner skal være relatert til det faglige formålet med senteret som gjennom et samspill mellom forskning, utdanning og næringsliv skal bidra til etablering av ny og fremtidsrettet næringsvirksomhet. Staten bør dermed ikke medvirke til omfattende boligbygging på Fornebu. Regjeringen mener det er mulig å gjennomføre etablering av et faglig godt IT- og kunnskapssenter innenfor et areal på 316 dekar.

ITFTs konsept på om lag 605 dekar inneholder en stor boligdel som etter Regjeringens vurdering ikke er en forutsetning for et faglig godt senter, men som tvert i mot kan medføre at fokus tas bort fra hovedideen med IT- og kunnskapssenteret.

4.1.2 Organisering

Etter Regjeringens syn er organiseringen av virksomheten på Fornebu spesielt viktig m.h.t. å sikre en mest mulig effektiv utvikling og drift av IT- og kunnskapssenteret. Videre er organiseringen av stor betydning for å sikre staten reell og varig innflytelse i de policy-skapende organer i senteret samt å sikre statens investeringer.

ITFT:

I de avsluttende forhandlingene presenterte ITFT en organisasjonsstruktur som består av to selskaper; IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS. Forholdet mellom IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS er regulert i et eget avtaleverk. 6 5

IT Fornebu AS skal ha det overordnede ansvaret for forvaltning og utvikling av visjonen. I en tidlig fase skal inkubatoren drives av og utdanning og forskning koordineres gjennom IT Fornebu AS. Etter hvert som prosjektet utvikler seg skal det vurderes om det er mest hensiktsmessig å skille ut ulike deler av virksomheten i egne selskap. IT Fornebu AS sin virksomhet skal i hovedsak finansieres gjennom bidrag fra IT Fornebu Eiendom og KLP Eiendom AS (dersom dette selskapet utnytter opsjonen om kjøp av arealer innenfor IT- og kunnskapssenteret). Etter emisjonen som er forutsatt ved statens inntreden, er statens eierandel i IT Fornebu AS i Hovedavtalen bestemt til 33,4 pst.

IT Fornebu Eiendom AS skal erverve, utvikle og drive de faste eiendommer som inngår i IT- og kunnskapssenteret. Selskapet skal drives på kommersiell basis. IT Fornebu Eiendom AS' forpliktelse til å forvalte eiendomsmassen i samsvar med visjonen følger av allerede inngått avtale med IT Fornebu AS. Statens eierandel vil i en tidlig fase være om lag 35 pst. Det er forutsatt en emisjon i selskapet på 300 mill. kroner for 316 dekar i 2007, mens det for 605 dekar er forutsatt en emisjon på 1.15 milliarder kroner. Ved en slik kapitalutvidelse vil statens eierandel reduseres, dersom staten ikke samtidig skyter inn kapital.

NF:

NF har en organisasjonsstruktur som samler policy- og eiendomsutviklingen i ett selskap; Nettverk Fornebu AS. I Hovedavtalen med NF fremgår det at Staten går inn med sitt kapitalinnskudd i dette selskapet, hvis formål skal være å realisere prosjektets mål og funksjon. Staten vil med et kapitalinnskudd på 260 mill. kroner oppnå en eierandel på om lag 45 pst. i dette selskapet. Det forutsettes opprettet et råd bestående av representanter fra de etablerte bedrifter, brukerne av området, samt representanter fra FOU-miljøene på Fornebu. Rådet skal støtte og rådgi Nettverk Fornebu AS i arbeidet for å realisere visjon og målsetninger for IT- og kunnskapssenteret.

Drift Fornebu AS, et heleid datterselskap av Nettverk Fornebu AS, skal stå for den daglige drift av IT- og kunnskapssenteret.

NFs konsept består i tillegg av selskapet Inkubator Fornebu AS, hvis formål er å bistå leietakere og brukere i senteret under etablerings- og kommersialiseringsfasen. Statens innflytelse i dette selskapet vil bli ivaretatt indirekte gjennom Nettverk Fornebu AS, som skal inneha en andel på minst 10,1 pst. i selskapet. For øvrig forutsettes selskapet å være eid av de private investorer bak Nettverk Fornebu AS, samt at man inviterer andre investorer.

For å tilrettelegge utdannings- og forskningsvirksomheten skal selskapet FU Fornebu AS etableres. Statens innflytelse i dette selskapet vil bli ivaretatt indirekte gjennom at Nettverk Fornebu AS skal inneha en andel på 10,1 pst. i selskapet, samt at de eksisterende norske utdannings- og forskningsinstitusjoner skal eie minst 66,7 pst. av aksjene i selskapet. Regjeringen forutsetter at en liten andel av de 260 mill. kroner som er satt av til statlig kapitalinnskudd, skal inngå som aksjekapital i FU Fornebu AS. Selskapet vil også tillegges forvaltningen av 25 mill. kroner fra de private deltakere i Nettverk Fornebu AS for å styrke og finansiere forsknings- og utdanningsvirksomhet på Fornebu.

Vurdering:

For å sikre at målsetningene for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu (jfr. kap. 3) blir ivaretatt, legger Regjeringen stor vekt på at staten skal ha varig kontroll i de policy-skapende organer i senteret.

Forholdet mellom IT Fornebu Eiendom AS og IT Fornebu AS (bl.a. med hensyn til kompetanse og arbeidsdeling) er regulert i en samarbeidsavtale mellom disse to selskapene. Ved uenighet mellom selskapene i vesentlige policy-spørsmål kan det oppstå situasjoner hvor det er eiendomsselskapet som vil ha den reelle og avgjørende myndighet. Videre vil staten, etter planlagt kapitalforhøyelse, ha vesentlig mindre innflytelse i eiendomsselskapet dersom ikke også staten bidrar ved kapitalforhøyelsen og opprettholder sin eierandel i selskapet. 7 6

Avtalen som regulerer forholdet mellom IT Fornebu Eiendom AS og IT Fornebu AS kan sies opp i 2029. En slik oppsigelse vil bety at statens innflytelse i IT- og kunnskapssenteret ytterligere svekkes, forutsatt at staten ikke har gått inn med betydelig mer kapital i IT Fornebu Eiendom AS.

Statens langsiktige styringsbehov er bedre ivaretatt i avtalen med NF. Gjennom den høye statlige aksjeandelen, som ikke vil bli utvannet, og gjennom vedtekter/aksjonæravtaler, er staten sikret betydelig og varig kontroll i utviklingen av IT- og kunnskapssenteret. Regjeringen mener også at en organisering slik NF har gått inn for, er mer oversiktlig og enklere å forholde seg til.

4.1.3 Økonomi

For å få et best mulig sammenligningsgrunnlag m.h.t. økonomi er det tatt utgangspunkt i et areal på 316 dekar og en arealutnyttelse i henhold til KDP 2 for både ITFT og NF (den angitte fordeling mellom bolig og næring er imidlertid forskjellig).

Når det gjelder kjøpekontraktene for statens arealer på Fornebu, er disse basert på takst. I avtalene ligger det imidlertid inne klausuler som regulerer kjøpesummen dersom utnyttelsen økes på eiendommene. Både ITFT og NF har krevd 5 pst. avslag i kjøpesummen, begrunnet i at eiendommen skal benyttes til IT-formål. Begge interessentene har akseptert å bære sin andel av infrastrukturkostnadene tilsvarende det beløp som er lagt til grunn i taksten (eksklusiv kostnader til bane, beløper dette seg til 212 mill. kroner for et areal på 316 dekar).

ITFT:

ITFT forutsetter å investere totalt 2,6 milliarder kroner hvorav 1,6 milliarder kroner i bygg og anlegg. Byggekostnadene som er inklusiv merverdiavgift/investeringsavgift, men eksklusiv interne og eksterne infrastrukturkostnader, ligger på om lag 13 500 kr pr. m² for bolig- og næringslokaler. Leieinntektene ligger for boliger på ca. 1 500 kr pr. m², og ca. 1 400 kr pr. m² for næringslokaler. Driftskostnadene er på ca. 14 pst. av brutto omsetning før ledighet. Ledigheten (d.v.s. gjennomsnittlig ledighet på lokalene i senteret) er beregnet til 6 pst. på ferdigstilt bebyggelse. Det er forutsatt en inflasjon på 2,1 pst. pr. år, og at alle inntekter, kostnader og investeringer inflasjonsjusteres med denne satsen. Egenkapitalandelen er beregnet til minimum 32 pst. i perioden.

ITFT har beregnet en avkastning (nominelt etter skatt) på 7,57 pst., og har en beregnet nåverdi på -9,5 mill. kroner. For prosjektet på 605 dekar er det beregnet en avkastning på 6,89 pst. og nåverdi på -127 mill. kroner. Det betyr at prosjektet på 605 dekar er svakere økonomisk enn alternativet på 316 dekar.

Det foreligger ikke takst for arealene utover 316 dekar, men ITFT har lagt til grunn at kostnadene for å erverve tilleggsarealene opp til 605 dekar er relativt sett de samme som for de takserte 316 dekar.

KLP skal etablere et investeringsfond på 100 mill. kroner for investeringer i informasjons- og kommunikasjonsteknologisk relatert virksomhet generelt, d.v.s. at investeringene også kan foretas utenfor Fornebu.

For det tilfellet at eiendomsselskapets ambisjon om erverv av til sammen ca. 605 dekar oppnås (bebyggbart 505 dekar), er det forutsatt overført 180 mill. kroner over 10 år fra IT Fornebu Eiendom AS til IT Fornebu AS til visjonsutvikling. Hvis arealene blir mindre reduseres dette forholdsmessig. Ut fra interessentens fremlagte planer vil visjonsbidraget bli om lag 90 mill. kroner for 316 dekar. Ca. 60 pst. av beløpet skal brukes til generell visjonsrealisering i IT Fornebu A/S (administrasjons- og driftskostnader m.v.), ca. 20 pst. til subsidiering av inkubator og ca. 20 pst. til husleiesubsidiering. Gjennom samarbeidsavtalen mellom IT Fornebu A/S og IT Fornebu Eiendom A/S fremgår det at eiendomsselskapet skal betale ytterligere 40 mill. kroner til visjonsselskapet for ide- og prosjektutvikling, men bare dersom en oppnår et areal på om lag 605 dekar (505 dekar bebyggbart areal).

I avtalene med ITFT er det lagt til grunn en normal avkastning justert for risiko for eiendomsselskapet, mens det ikke er lagt opp til spesifiserte avkastningskrav for visjonsselskapet. Partene er enige om at det ikke skal utdeles utbytte fra visjonsselskapet de første ti år etter etableringen, mens aksjonærene i eiendomsselskapet avtaler nærmere en utbyttepolitikk for dette selskapet. ITFT tar sikte på en relativt snarlig børsnotering av eiendomsselskapet.

Det er lagt til grunn i avtalen med ITFT at statens bidrag på 260 mill. kroner i 2000, jfr. St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet, kap 946 post 90, skal fordeles som aksjekapital mellom visjons- og eiendomsselskapet på en slik måte at staten sikres 1/3 eierandel i visjonsselskapet.

NF:

NF forutsetter en investering på 2,1 milliarder kroner hvorav 1,4 milliarder kroner til bygg og anlegg. Byggekostnadene ligger på om lag 9 500 kr pr. m² inklusiv merverdiavgift/investeringsavgift men eksklusiv interne og eksterne infrastrukturkostnader. Leieinntektene ligger for boliger på ca. 1 300 kr pr. m², og ca. 1 500 kr pr. m² for næringslokaler, mens driftskostnadene utgjør 4 pst. av brutto omsetning. Ledigheten er beregnet til 3 pst. på ferdigstilt bebyggelse. Det er forutsatt en inflasjon på 3 pst. pr. år, og inntektene vil inflasjonsjusteres først fra år 8 mens kostnader og investeringer inflasjonsjusteres fra år 1. Egenkapitalandelen er beregnet til minimum 27 pst. i perioden.

Prosjektet til NF er beregnet å gi en avkastning på 8,1 pst. Med samme avkastningskrav som ITFT gir dette en nåverdi på 38 mill. kroner. Trekkes eiernes direkte tilskudd inn, øker nåverdien i prosjektet til NF tilsvarende.

Selskapet vil subsidiere husleie for boliger og hybler for studenter og gjesteforelesere samt forskningsaktiviteter med 6 mill. kroner pr. år i 10 år, totalt 60 mill. kroner.

De private interessentene bak NF stiller finansiering av 3 forskerstillinger på professornivå til disposisjon, beregnet til 45 mill. kroner fordelt over 10 år. I tillegg stiller interessentene 25 mill. kroner til disposisjon for å styrke forskning og utdanning innen IT-sektoren på Fornebu, og vil over en periode på 10 år også investere til sammen 100 mill. kroner i prosjekter eller som egenkapital i avansert forskning og utvikling innenfor IKT-sektoren generelt, d.v.s. også utenfor Fornebu.

Når det gjelder avkastningskravet for NF, er det i avtaleutkastet brukt likelydende formuleringer som når det gjelder eiendomsselskapet i ITFT. Aksjonærene i NF vil avtale nærmere en utbyttepolitikk for selskapet, men det er enighet om at det i utbyggingsperioden ikke skal utbetales utbytte, med mindre begge parter er enige om noe annet.

Det er i den fremforhandlede avtalen med NF lagt til grunn at statens bidrag på 260 mill. kroner, jfr. St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet, legges inn i Nettverk Fornebu AS. I tillegg er det forutsatt at staten skal eie 2/3 av FU Fornebu AS.

Vurdering:

Regjeringen vil peke på at økonomien er marginal i forhold til avkastningskravet, og risikoen og kompleksiteten er høy i begge konseptene. Med dagens rammebetingelser viser ingen av prosjektene tilfredsstillende lønnsomhet. Det er Regjeringens inntrykk at dette først og fremst avspeiler de eksterne rammebetingelsene, bl.a. den lave utnyttelsesgraden forutsatt i KDP 2 og høye infrastrukturkostnader. Uventede forhold og kostnadsoverskridelser kan raskt bringe avkastningen under et akseptabelt nivå. Imidlertid vil for eksempel større utnyttelsesgrad enn forutsatt i KDP 2, kunne gi bedre økonomi for begge konseptene.

Legges dagens kjente premisser til grunn, kan avtalene med ITFT og NF ikke entydig skilles på økonomi. ITFT har noe dårligere nåverdi, men synes å ha noe mer konservative kostnadsforutsetninger enn NF bl.a. med hensyn til ledighet og byggekostnader. NF har imidlertid et mer konservativt anslag når det gjelder inflasjon.

Risikoen i begge konseptene anses som relativt høy m.h.t. sikkerheten for de statlige investeringene. NFs konsept vurderes imidlertid som noe mindre risikofylt enn konseptet til ITFT, da NFs konsept innebærer et lavere økonomisk bidrag fra statens side. NF forutsetter dessuten ikke som ITFT en emisjon, og at staten da eventuelt skal inn med ytterligere aksjekapital. I tillegg vil selskapene bak NF bidra med et større økonomisk tilskudd i FoU-virksomheten på Fornebu.

Regjeringen vil påpeke at det i tillegg knytter seg en vesentlig økonomisk usikkerhet til ITFTs ambisjon om å erverve 605 dekar. Usikkerheten ligger i prisen som må betales for de om lag 290 dekarene utover 316 dekar. For det første er det ikke gitt, slik ITFT har forutsatt i sine beregninger, at taksten for de 290 dekarene er relativt sett den samme som for de 316 dekarene. For det andre er det ikke gitt at eieren av de 290 dekarene (Oslo kommune) vil selge til takst, selv om taksten for de 290 dekarene blir relativt sett den samme som for de 316 dekarene. Dette indikerer at prisen for de 290 dekarene kan bli betydelig høyere enn hva ITFT har forutsatt, noe som igjen vil bety en ytterligere svekkelse av økonomien i ITFTs konsept på 605 dekar.

NFs prosjekt synes å være bedre enn ITFT med hensyn til lønnsomhet dersom interessentenes egne forutsetninger om investeringer og leieinntektsnivå legges til grunn. Inkluderer en i tillegg tilskuddene til professorater og generelt tilskudd, øker lønnsomheten i NFs prosjekt ytterligere.

4.1.4 Næringsutvikling

Begge interessentene ser det som en sentral oppgave å tilrettelegge for fremtidsrettet næringsutvikling gjennom bedriftsetableringer, forskning, utdanning og inkubatorvirksomhet. Sammen med gode avtaler om regionalt, nasjonalt og internasjonalt samspill skal dette medvirke til at Fornebu blir et senter for næringsutvikling, og et attraktivt etableringssted for kunnskapsbedrifter. Både ITFT og NF har vist fleksibilitet både når det gjelder omfang og type næringsetableringer. Begge interessentene legger opp til en «portnerfunksjon» for å medvirke til en hensiktsmessig sammensetning av bedrifter i senteret.

ITFT:

ITFT vil særlig fokusere på nye forretningsområder som følge av IT-revolusjonen. Et mål er å gjøre Norge ledende i Europa innen utvikling, bruk og salg av elektroniske læringsprodukter og tjenester. ITFT vil legge til rette for kunnskapsbasert næringsutvikling bl.a. ved å skape et internasjonalt miljø.

ITFT har etablert kontakter med flere selskaper, hovedsakelig med selskaper med IT-rettet virksomhet. ITFT har bl.a. utviklet et samarbeidet med store internasjonale brukergrupper innen nettbasert læring, og det er inngått flere intensjonsavtaler.

NF:

En internasjonal orientering står også sentralt i NFs satsing, som fokuserer spesielt på utvikling av satsingsområdet «elektronisk distribusjon». NF refererer til nasjonale og internasjonale kontakter innenfor elektronisk forretningsdrift, behandling av store datamengder og elektronisk basert kompetanseformidling med sikte på nyetableringer på Fornebu. NF har en noe mer blandet profil i næringslivskontaktene enn ITFT.

Vurdering:

Regjeringens vurdering er at begge interessentene har vektlagt næringsutvikling med nasjonal og internasjonal innretning, og å koble næringsliv til forsknings- og utdanningsvirksomhet. Både ITFT og NF har knyttet en rekke nasjonale og internasjonale kontakter som kan være aktuelle for å etablere hele eller deler av sin virksomhet på Fornebu. Interessentene har foreløpig bare lite forpliktende intensjonsavtaler med næringslivsinteresser, men ITFT anses å ha kommet noe lenger enn NF i dette arbeidet.

4.1.5 Forskning og utdanning

Begge interessentene har understreket betydningen av at utdannings- og forskningsaktivitet etableres som en integrert del av et helhetlig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Begge interessentene har også, i tråd med de føringer som Regjering og Storting har gitt, forutsatt at slik etablering skjer i regi av allerede etablerte institusjoner og innenfor rammene av universitets- og høgskoleloven.

ITFT:

ITFT har videreført visjonen til Fornebu Technoport innenfor utdanning og forskning som var fokusert på elektronisk læring. Innenfor konseptet til ITFT har en også understreket etableringen av selskapet IT Fornebu Multimedia Læring AS som er, og som skal videreutvikles som en aktør innenfor etter- og videreutdanning.

I forslaget til hovedavtale mellom staten og ITFT skal IT Fornebu AS koordinere de selvstendige aktører innenfor forskning og utdanning på de punkter der dette berører IT- og kunnskapssenteret. Til hjelp i dette arbeid vil en opprette et vitenskapelig råd som skal være innstillende myndighet ovenfor styret i IT Fornebu AS når det gjelder faglige spørsmål knyttet til utdanning og forskning. IT Fornebu AS skal også stimulere til kontakt mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringsliv og bl.a. bidra til formidling og eventuell avtaleregulering av studentoppgaver i næringslivet.

IT Fornebu AS vil benytte noen av visjonsmidlene til å subsidiere husleie for utdannings- og forskningsaktivitet. Omfanget av subsidiene vil imidlertid avhenge av den totale størrelsen på IT- og kunnskapssenteret (totalt ca. 36 mill. kroner over 10 år ved 605 dekar, ca. 18 mill. kroner over 10 år ved 316 dekar).

NF:

NF har etablert selskapet FU Fornebu AS, som skal legge til rette for at de etablerte utdannings- og forskningsinstitusjonene skal kunne legge deler av sin virksomhet til Fornebu og bidra til samspill mellom utdanning, forskning og næringsvirksomhet. I tilknytning til FU Fornebu AS vil det også bli opprettet et råd som skal støtte opp om selskapets arbeid bl.a. gjennom koordinering og rådgivning.

Interessentene bak NF har et felles satsingsområde innenfor området Elektronisk distribusjon. Elektronisk distribusjon vil også bli viktig innenfor den forskningsaktiviteten som NF ser for seg etableres på Fornebu. Interessentene bak NF vil etablere et Institutt for Elektronisk Distribusjon som vil koordineres med øvrig utdannings- og forskningsvirksomhet. Interessentene bak NF vil også finansiere tre forskerstillinger på professornivå ved instituttet (beregnet til totalt 45 mill. kroner over 10 år).

I forslag til hovedavtale mellom NF og staten, har NF forpliktet seg til å subsidiere leie av utdannings- og forskningsarealer (totalt 60 mill. kroner over 10 år). Videre skal interessentene bak NF stille til disposisjon 25 mill. kroner som skal styrke og bidra til finansiering av utdannings- og forskningsaktivitet på Fornebu. Disse midlene skal forvaltes av FU Fornebu AS. Endelig har de private interessentene bak NF forpliktet seg til å investere 100 mill. kroner i avansert forskning og utvikling innenfor IKT-sektoren. Det er ikke forutsatt at slike investeringer kun er begrenset til å gjelde aktivitet på Fornebu.

Vurdering:

Begge avtaler legger til grunn at det skal avsettes midler til subsidiering av utdannings- og forskningsarealer, men NF legger inn større subsidier enn ITFT.

Når det gjelder de private interessentenes direkte bidrag til utdanning og forskning, skiller de to konseptene seg. I forslag til hovedavtale mellom NF og staten fastslås det at de private interessentene bak NF (altså ikke fellesselskapet der staten deltar) vil bidra med midler til en konkret forskningssatsing på Fornebu (Institutt for elektronisk distribusjon), et særskilt engangsbeløp til å styrke utdannings- og forskningsaktivitet på Fornebu og til investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid innenfor IKT.

Dersom en isolert sett ser på de bidrag til utdanning og forskning som er nedfelt i avtaleverket, som enten skal gjennomføres i regi av det selskapet der staten inngår, eller som de private interessentene går direkte inn med, konkluderer Regjeringen med at NF er den sterkeste interessenten.

Når det gjelder de ulike organisasjonsløsninger som ITFT og NF har foreslått, er det vanskelig å avgjøre hvilken av disse som vil kunne være den beste for utdannings- og forskningsaktiviteten. I den løsning som NF har valgt, vil selskapet FU Fornebu AS ha en støtte- og tilretteleggerrolle m.h.t. utdannings- og forskningsaktivitet. Når det gjelder ITFT vil det være nødvendig med ytterligere presiseringer slik at ikke oppgaver som universiteter og høgskoler er pålagt å ivareta (for eksempel samarbeidsavtaler med næringslivet om studentoppgaver), overføres til et selskap der institusjonene ikke har full kontroll. Regjeringen vil også presisere den faglige autonomi som universiteter og høgskoler har knyttet til utdanning og forskning.

4.1.6 Inkubator

Begge interessentene legger opp til en satsning på inkubatorvirksomhet og kommersialisering. De legger vekt på at gründere skal få tilgang til fysiske rammebetingelser, risikovillig kapital og faglig veiledning som gjør inkubatoren attraktiv.

ITFT:

Inkubatorvirksomheten er fokusert på nettverk og kontakt mellom miljøene og på tilgang på risikovillig kapital og senterets generelle attraktivitet. ITFT har gått bort fra sin opprinnelige modell med et eget selskap for drift av inkubatoren. Denne aktiviteten skal i første omgang legges under IT Fornebu AS. ITFT vektlegger i denne forbindelse fordelen ved at inkubatoren etableres i et stort miljø og behovet for statlig deltakelse i inkubatorvirksomhet over hele landet som en del av satsingen på Fornebu. Forholdet til Forskningsparken AS er en viktig del av konseptet til ITFT. KLP vil etablere et investeringsfond på 100 mill. kroner som skal investere i IKT-relatert virksomhet, ikke bare på Fornebu, men i hele landet.

NF:

Gjennom selskapet Inkubator Fornebu AS vil en legge vekt på å bringe gode ideer over i kommersialisering og næringsutvikling. Selskapets aktivitet vil ikke bare være konsentrert om utviklingen på Fornebu. Gjennom det nettverket som de private aktørene bak NF har, skal selskapet også bidra til kommersialisering over hele landet. NF vektlegger at inkubatorselskapet skal operere som et konsulentselskap med nødvendige ekspertise for å gi støtte til monitorering og oppfølging. NF forutsetter at egeninnsats i inkubatorvirksomheten først og fremst vil være knyttet til egenkapital til dannelsen av Inkubator Fornebu AS, et kompetent støtteapparat og opprettelse av Institutt for Elektronisk Distribusjon. NF drøfter bl.a. mulighetene for et nærmere samarbeid med Høyteknologisenteret i Bergen (HIB) og et samspill med en internasjonal forskningspark. NF har kontakter mot norske venture-miljøer og selskaper som driver støttetjenester og veiledning til selskaper i en tidlig utviklingsfase.

Vurdering:

Regjeringen mener begge interessenter legger til rette for inkubatorvirksomhet. Her er Forskningsparken AS en viktig ressurs i ITFT, både med hensyn til erfaring og nettverk. Det er imidlertid ingen grunn til å tvile på at NF kan sikre seg relevant kompetanse. Regjeringen ser ikke å kunne skille interessentene på dette punktet.

4.1.7 Senterets regionale dimensjon

Gjennom forhandlingene har begge partene utdypet og konkretisert sine ambisjoner for utvikling av et nasjonalt samarbeid og tiltak for å stimulere og utvikle miljøer andre steder i landet. Begge parter ønsker å starte formidling av fjernundervisning og å knytte seg opp til miljøer i distriktene.

ITFT:

ITFT samarbeider med nasjonale brukergrupper om nettbasert læring. De har tegnet enkelte intensjonsavtaler, og har startet opp et prosjekt «Multi media læring» som er rettet mot distriktene.

ITFT legger til grunn at Fornebu skal være del av et nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. ITFT vil fremme samspillet mellom institusjoner regionalt (Network of Excellence) og kan gjennom Forskningsparken AS vise til et eksisterende nettverk, nasjonalt og internasjonalt. I et regionalt perspektiv har de satset på etter- og videreutdanningen gjennom selskapet IT Fornebu Multimedia Læring AS. Nettverket for videre- og etterutdanning som skapes nasjonalt, skal brukes til å synliggjøre og oppfylle regionale behov. Forskningsparken AS' kompetanse fremheves både når det gjelder drift av inkubator, og når det gjelder kontaktnett nasjonalt og internasjonalt.

NF:

Aktørene bak NF ønsker å drive nettbasert undervisning, bl.a. rettet mot egne virksomheter i distriktene. De har også planer om å utvikle systemer for avansert elektronisk forretningsdrift og behandling av store datamengder.

Den regionale dimensjonen vil i NFs konsept bl.a. ivaretas gjennom fjernundervisning der eksisterende forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal stå for det faglige innholdet, mens kommersielle og/eller offentlige aktører inviteres til å stå for formidlingen. Det skal videre legges til rette for forskningssamarbeid mellom universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, samt regionale forsknings- og kunnskapsparker. De fremholder samtidig at et kunnskapsmiljø av internasjonal karakter imidlertid ikke kan tenkes uten en kobling mot norske utdannings- og forskningsinstitusjoner som allerede har en stor internasjonal kontaktflate.

Vurdering:

I løpet av forhandlingene har interessentenes konsepter blitt noe mer konkrete om det regionale aspektet, men det er vanskelig å danne seg et klart bilde av, og å rangere interessentenes planer for, senterets kobling til miljøer i distriktene. Det er derfor nødvendig at interessenten som velges utvikler senterets regionale dimensjon ytterligere, slik at en oppnår målsetningen om sterke koblinger som også er til gavn for FoU-miljøer og bedrifter andre steder i landet. Dette fordrer at staten har en aktiv og tett oppfølging av den videre utviklingen.

4.2 Regjeringens anbefaling av interessent

Regjeringen mener konseptene til både ITFT og NF har en marginal økonomi med relativt stor risiko, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn. Med dagens rammebetingelser viser ingen av prosjektene tilfredsstillende lønnsomhet. Regjeringen anser at avtalene med NF og ITFT ikke entydig kan skilles på økonomi. Videre har ingen av interessentene i særlig grad maktet å konkretisere hva det reelle innholdet i IT- og kunnskapssenteret vil bli.

Det er Regjeringens inntrykk at den marginale økonomien i begge konseptene først og fremst avspeiler de eksterne rammebetingelsene, bl.a. den lave utnyttelsesgraden forutsatt i KDP 2 og høye infrastrukturkostnader. Rammebetingelsene kan tenkes å bli endret i positiv retning, og eksempelvis større utnyttelsesgrad enn forutsatt i KDP 2 vil gi bedre økonomi for begge konseptene.

Etter en samlet vurdering med alle faktorer trukket inn, men med vesentlig vekt på momenter som egnet organisering, innflytelse, økonomi for prosjektet og risiko, anbefaler Regjeringen at staten velger NF som samarbeidspartner i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Til grunn for en avtale med NF bør det ligge at IT- og kunnskapssenteret skal omfatte om lag 316 dekar, med andre ord er det Hovedavtale og Kjøpsavtale alternativ 2 med NF som anbefales.

Regjeringen legger hovedvekt på at i avtalen med NF vil staten bedre kunne ivareta viktige nasjonale og samfunnsmessige interesser ved at staten sikres varig kontroll i de policy-skapende organer i senteret. Det er kun i avtalen med NF staten sikres en slik varig kontroll. Avtalen med NF fordrer lavere økonomiske bidrag fra staten side og det foreligger redusert risiko p.g.a. mindre omfang. Regjeringen anser at den økonomiske usikkerheten og risikoen som ligger i ITFTs ambisjon om et IT- og kunnskapssenter på 605 dekar, som betydelig. NF er i tillegg den sterkeste interessenten når det gjelder bidrag til utdanning og forskning. Interessentene bak NF legger til grunn en betydelig og langsiktig egeninnsats knyttet til forskning i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu (Institutt for elektronisk læring), og til investeringer i forskning innenfor IKT som kan knyttes opp til aktivitet over hele landet

Det legges til grunn at statens totale bidrag til aksjekapitalen i IT-senteret skal være 260 mill kroner, slik at statlig aksjekapital til FU Fornebu AS finansieres ved å redusere statens andel av aksjekapitalen i Nettverk Fornebu AS.