5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Statlig kapitalinnskudd

Regjeringen anser det som svært viktig at statens innskuddskapital skal sikre staten varig kontroll i policy-skapende organer ved IT- og kunnskapssenteret. Regjeringen foreslo en bevilging på 260 mill. kroner til innskudd i det/de felles selskap med private, jfr. St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet kap. 946, post 90.

I avtalen med ITFT er det formulert en intensjon om oppkapitalisering av selskapet i 2001, og at staten skal delta i denne, forutsatt at dette er nødvendig for selskapet. Det er tatt forbehold om Stortingets godkjennelse av en slik emisjon og av nødvendige bevilgningsvedtak. Når det gjelder avtalen med NF, er det ikke lagt opp til ytterligere emisjoner med statlig deltakelse, utover emisjonen som vil skje i 2000.

5.2 Erverv og salg av arealer

Det er i avtalene med interessentene lagt til grunn at det/de felles selskap skal erverve det område som staten forutsettes å ha kontroll over. Dette omfatter totalt 316 dekar og utgjøres av statens eget areal, Koksa hvor SAS har rettigheter og Oslo kommunes areal ved Terminalbygningen.

Innløsning av SAS' rettigheter i Koksa er regulert i egen avtale og vil skje etter takst. Med taksten for området lagt til grunn, må staten betale 150 mill. kroner for å innløse SAS' rettigheter.

Staten har forhandlet med Oslo kommune og har kommet frem til en avtale som regulerer statens overtakelse av ca. 62 dekar ved Terminalbygget. Prisen i avtalen er 96 mill. kroner. Det er ca. 3,5 mill. kroner over takstverdien på 92,5 mill. kroner, noe som bl.a. skyldes at det er lagt til grunn en annen tomteutnyttelse for boligarealene enn det som ligger til grunn for taksten. Avtalen er administrativt behandlet, og det gjenstår politisk behandling i Regjeringen og i Oslo kommune.

Det vises til St.prp. nr. 1(1999-2000) Arbeids- og administrasjonsdepartementet der det under kap. 5446, post 40 er foreslått inntektsført 710,2 mill. kroner fra salg av eiendommer på Fornebu, hvor av 668,2 mill. kroner er takstverdien for områdene for det planlagte IT-senteret. Både ITFT og NF har krevd 5 pst. avslag i taksten p.g.a. at eiendommene skal brukes til IT-formål. Dette innebærer en reduksjon i kjøpesummen på 33,4 mill. kroner i forhold til takstverdien som St.prp. nr. 1 (1999-2000) er basert på. Videre viser den avtalen som staten og Oslo kommune har forhandlet seg frem til vedrørende overtakelse av Oslo kommunes arealer å ligge 3,5 mill. kroner over den bevilgning som er foreslått under kap. 1582, post 35 på statsbudsjettet for 2000. I avtalene med interessentene er det lagt inn som en forutsetning at staten skal selge videre arealene som kjøpes/innløses fra Oslo kommune og SAS til samme pris som de kjøpes/innløses for. Dersom Regjeringen godkjenner den fremforhandlede avtalen med Oslo kommune, vil i så fall utgiftsbevilgningen under kap. 1582, post 35 måtte økes med 3,5 mill. kroner og tilsvarende inntektsbevilgning, jfr. kap. 5446, post 40, økes tilsvarende.

I Kjøpsavtalene er det lagt inn klausuler som regulerer kjøpesummen dersom utnyttelsen endres på eiendommene i forhold til taksten. NF har akseptert regulering av kjøpesummen for endringer i utnyttelsen som kommer innen 3 år, mens ITFT aksepterer en regulering innenfor 6 år. ITFT forutsetter imidlertid at staten direkte kun får godtgjort 50 pst. av økningen, mens resten tilfaller selskapet, hvor staten er medeier. NF legger til grunn at staten ved en endring i utnyttelsen får utbetalt hele verdiøkningen.

Begge interessentene har krevd 5 pst. avslag i kjøpesummen begrunnet i at eiendommene skal benyttes til IT-formål. Interessentene henviser i denne sammenheng til vurderingen i taksten av den prisdempende effekten en slik klausul vil ha. Takstutvalget har vurdert verdireduksjonen å være beskjeden, skjønnsmessig anslått til ca. 5 pst. Regjeringen vil understreke at det knytter seg usikkerhet til om IT-bindingene på eiendommene som skal inngå i IT- og kunnskapssenteret vil ha en prisdempende effekt og således gi adgang til en prisreduksjon på 5 pst. Det gjelder ikke minst for av eiendommene som skal benyttes til boligformål.

EØS-avtalen har bestemmelser om forbud mot ulovlig statsstøtte. Regjeringen mener det er et spørsmål om avtalenes prisavslag på 5 pst. for eiendommene på Fornebu, vil kunne være ulovlig statsstøtte i henhold til EØS-regelverket, og er derfor i tvil om det statlige eiendomssalget på Fornebu vil kunne utløse notifikasjonsplikt.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2000 når avtalene med den aktuelle interessent er undertegnet.

5.3 Infrastrukturkostnader

Bærum kommune har forutsatt at grunneierne dekker utgifter til infrastruktur. På grunnlag av kjente planforutsetninger fra Bærum kommune vil programmet for teknisk infrastruktur og opparbeidelse av grøntanlegg beløpe seg til ca. 1,6 milliarder kroner. I denne beregningen inngår ikke kostnader til bane/kollektivtransport. Staten og Oslo kommune skal dekke kostnadene til infrastruktur etter fastlagt fordelingsnøkkel, basert på partenes arealer og mulige utnyttelse. Utgiftene til infrastruktur er forutsatt dekket inn i prisen ved salg av eiendommer.

Begge interessentene har akseptert at det/de planlagte selskap bærer sin forholdsmessige andel av infrastrukturkostnadene tilsvarende det beløp som er lagt til grunn i taksten (212 mill. kroner for 316 dekar). Videre har begge interessentene godtatt å dekke en forholdsmessig del av kostnadene forbundet med utbygging av kollektivbetjening på Fornebu. For hele Fornebu er grunneiernes bidrag til banebetjening satt til 200 mill. kroner, hvorav området til IT- og kunnskapssenteret (316 dekar) utgjør en forholdsmessig andel på 27 mill. kroner. I avtalen med ITFT er ansvaret for banekostnader begrenset til en andel på 27 mill. kroner, mens NF ikke tar forbehold om dette.

I begge avtaleutkastene er det lagt inn en klausul som gir rett til reforhandling av dette punktet for det tilfellet at infrastrukturkostnadene (herunder kostnad til bane) vesentlig avviker fra forutsetningene i taksten. Fører slike reforhandlinger ikke frem, vil Staten måtte bære kostnadene til infrastruktur og kollektivtransport som overstiger anslagene i taksten. Videre vil staten indirekte, gjennom sitt eierskap i IT- og kunnskapssenteret, også være med å finansiere selskapets kostnader til infrastruktur og etablering av kollektivtransport.

5.4 Statens engasjement i forskning og utdanning

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000) en bevilgning i år 2000 på 45 mill. kroner til etablering av et senter for fremragende forskning (Center of Excellence) på Fornebu. Hovedfokus for et slikt senter vil være store programsystem («software engineering») og kommunikasjonsteknologi. Midlene var forslått bevilget med 30 mill. kroner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, 10 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 5 mill. kroner på Samferdselsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslo videre en bevilgning på 15 mill. kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til etablering av «Bedriftsuniversitet» på Fornebu. Bedriftsuniversitetet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF, vil tilby bedriftsrettet etter- og videreutdanning, bl.a. ved bruk av ny teknologi. Bedriftsuniversitetet er forutsatt å være selvfinansiert etter noen tid, men vil kreve bevilgninger i en oppstartingsperiode.

I budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er det enighet om å terminforskyve etableringen av senteret for fremragende forskning og «Bedriftsuniversitetet». Bevilgningen til forsknings- og utdanningsaktivitet på Fornebu er derfor foreslått redusert med 30 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jfr. endringer på kap. 281 på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

5.5 Ansvar for eventuell forurensning

Staten har påtatt seg hovedansvar for opprydding av eventuell forurensning på området. Statens utgifter er anslått til ca. 80 mill. kroner.

Kjøper vil selv være ansvarlig for fjerning av ubetydelige eller små forekomster av forurensning som kjøper enkelt vil kunne besørge fjernet i forbindelse med og som ledd i utbyggingen av tomten.

Staten skal ikke forhindres i eventuelt å gjøre tredjemanns ansvar for forurensning gjeldende.

5.6 Administrative konsekvenser

Statens eierinteresser i IT- og kunnskapssenteret planlegges ivaretatt av Nærings- og handelsdepartementet for det/de selskap som forvalter eiendoms- og visjonsutviklingen.

Det er fastlagt i begge konseptene at det skal etableres en inkubator. I ITFTs konsept er det lagt til grunn at inkubatordriften legges til visjonsselskapet IT Fornebu AS, men det er i Hovedavtalen med ITFT åpnet for at organiseringen av inkubatoren skal avklares nærmere. I avtalen med NF er det forutsatt at inkubatoren drives som eget selskap; Inkubator Fornebu AS. I både NFs og ITFTs konsept vil SIVA og SND være naturlige samarbeidspartnere, uten at det foreløpig er tatt avgjørende stilling til spørsmål om hvordan staten skal medvirke i inkubatoren.

Statsbygg har forvaltningsansvaret for statens eiendommer på Fornebu, og etaten vil følge opp Kjøpekontraktene med selskapet og påse at statens interesser blir ivaretatt.

5.7 Gjenstående arbeid og implementering av avtalen

Etter at Stortinget har behandlet Regjeringens fremlegg om hvilken interessent staten skal samarbeide med om etablering av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, gjenstår noen juridiske, økonomiske og fremdriftsmessige avklaringer mellom partene som forberedelse til implementering av avtalen. Det er forutsatt i avtalene med interessentene at arbeidet med realiseringen av senteret skal starte raskt etter Stortingets godkjennelse. Innen 8 uker etter Stortingets godkjennelse skal selskapene være kapitalisert, styre være valgt og eiendommene overdratt.