1 Sammendrag

1.1 Nytt operahus

Kulturdepartementet foreslår i denne proposisjonen at det bygges et nytt operahus på Vestbanetomta i Oslo. Det tas sikte på at operahuset skal stå ferdig i 2005.

Det kulturpolitiske målet med et nytt operahus er å formidle opera og ballett av høy kvalitet til et bredt publikum, der også nye publikumsgrupper kan nås. Nytt operahus gir muligheter for flere forestillinger og mer varierte oppsetninger som kan nå og engasjere et stort og bredt sammensatt publikum. Formidling av opera og ballett av høy kvalitet til barn og unge skal styrkes i et nytt operahus. Erfaringene fra Musikkteatret på Vestbanen og samarbeidet med skoleverket bringes videre.

De leide lokalene i Folketeaterbygningen har lav standard og uhensiktsmessige løsninger. Arbeidsforholdene for de ansatte ved Den Norske Opera er dårlige. Omfattende bruk av hovedscenen til prøver fører blant annet til at antall produksjoner og forestillinger er for få i forhold til potensialet. Operaens mangel på biscene fører til begrensninger av repertoar og hemmer nyskapning og kunstnerisk utvikling.

Forslaget til dimensjonering av et nytt operahus bygger på Den Norske Operas egne behovsanslag, Hagautvalgets rapport «Nytt operabygg i Oslo» fra 1991 samt erfaringer fra de nye operahusene i Gøteborg og Helsinki. Det nye operahuset vil med det foreslåtte romprogrammet ha to scener med publikumskapasitet på henholdsvis 1 400 og 400 personer. Disse scenene vil ha en kapasitet på rundt 320 forestillinger i året. Bruttoarealet i et slikt bygg vil være ca. 35 500 m². Den totale kostnaden for et operahus er avhengig av lokalisering, grunnforhold og anslått tomteverdi. Statsbygg anslo kvadratmeterprisen på rene nybyggkostnader pr. 01.01.97 til 33 000 pr. m² brutto. Rene byggekostnader vil dermed anslagsvis beløpe seg til 1 170 millioner kroner. I tillegg kommer tomtekostnader.

Statsbyggs kostnadsberegninger er i hovedsak basert på erfaring fra bygging av opera i enkelte andre land. Det er ikke gjennomført forprosjekt eller arkitektkonkurranse, og byggingen skal foregå noen år fram i tid.

Byggingen av en opera anslås å ta sju til åtte år fra vedtak om bygging til operahuset kan stå ferdig.

En økning i aktivitetsnivå ved innflytting i et nytt operahus vil føre til behov for økt driftstilskudd til Den Norske Opera, i 1995 vurdert av Operaen selv til mellom 20 og 40 millioner kroner avhengig av aktivitetsnivå. Kostnader til husleie vil komme i tillegg. ECON - Senter for økonomisk analyse - har foretatt en kvalitetssikring av Den Norske Operas analyse av driftskonsekvensene ved et nytt operahus.

1.2 Lokalisering

Opera og ballett har ikke sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor lite som tilsier at Operaen vil fungere som «magnet» på mennesker i et byrom som ellers har begrenset aktivitet. Valg av lokalisering og utforming vil være viktig for at Den Norske Opera skal kunne nå et bredt publikum og nye publikumsgrupper.

1.2.1 Folketeaterkvartalet

Det er lagt til grunn for eventuell lokalisering i Folketeaterkvartalet at lokalene skal ha en standard som i all hovedsak kan tilfredsstille drift og publikumsbehov i en moderne opera. Lokalene som Den Norske Opera leier i Folketeaterbygningen i dag forutsettes overtatt. I tillegg må arealer i Folketeaterbygningen og naboeiendommer erverves for deretter å rives eller bygges om. Det er også forutsatt for lokalisering i Folketeaterbygningen at kostnaden for ombygging/nybygging ikke skal overskride kostnaden for et nytt bygg. Forutsetningen innebærer at dagens lokalisering av sal, scene og publikumsarealer må opprettholdes.

Kostnaden for en opera av moderne standard, gitt forutsetninger for lokalisering i Folketeaterbygningen, er av Statsbygg anslått til 1 025 millioner kroner pr. 01.01.97. Inkludert i dette er om lag 125 millioner kroner i tomteerverv og erverv av eksterne lokaler. I kostnadsberegningene er det forutsatt at staten ikke skal betale vederlag for overtakelse av de ca. 15 000 m² brutto som Den Norske Opera disponerer i Folketeaterbygningen i dag. Opera i Folketeaterkvartalet vil aldri nå samme standard som et nybygg, fordi store verkstedsfunksjoner vil måtte lokaliseres utenfor Folketeaterkvartalet, publikumskapasiteten i hovedsalen vil være redusert i forhold til et nytt bygg, biscene vil bli mindre enn ved et nybygg og de eksisterende bygningers bindinger gir dårligere funksjonalitet enn nybygg. På grunn av at det ikke oppnås optimale funksjonelle løsninger i Folketeaterkvartalet, må det også forventes noe høyere årlige driftsutgifter ved dette alternativet enn i et nytt operahus.

Statsbygg har også vurdert et alternativ til 720 millioner kroner pr. 01.01.97, se vedlegg nr 1 fra Statsbygg. Alternativet innebærer lavere standard i forhold til alternativet nevnt ovenfor, ytterligere reduserte sceneområder, færre og mindre prøvesaler, redusert garderobekapasitet og ingen biscene. Dette alternativet tilfredsstiller ikke kravet til drift og publikumsbehov i en moderne opera. Prosjektet til Folketeaterbygningen AS, «Opera i Folketeaterkvartalet», er av Folketeaterbygningen AS kalkulert til å koste i underkant av 1 000 millioner kroner. Prosjektet «Opera i Folketeaterkvartalet» er vurdert av Statsbygg. Dette prosjektet vil møte de samme problemene som de øvrige prosjektene i Folketeaterkvartalet.

Ved bygging i Folketeaterkvartalet kreves alternative løsninger for drift av opera i byggeperioden (2-3 år). Merkostnaden ved slik drift er av ECON anslått til ca. 50 millioner kroner pr. år.

Når mange gjerne ser at Den Norske Opera fortsatt blir i Folketeaterkvartalet, skyldes det hensynet til aktiviteten på Youngstorget og ved inngangen til østbyen. Operahuset har i seg selv et begrenset aktivitetsskapende potensial. Det er skapt lite liv i strøket rundt Folketeaterbygningen som følge av at Operaen er lokalisert der. Opprusting av operalokalene vil ikke automatisk bety en endring i dette forhold. Skal det skapes aktivitet, bør det legges vekt på etablering av mer utadrettede virksomheter enn opera i Folketeaterkvartalet. Byrådet i Oslo anbefaler at det arbeides for å lokalisere Deichmanske bibliotek til Folketeaterkvartalet dersom Den Norske Opera flyttes.

1.2.2 Bjørvika

Skal lokalisering i Bjørvika være aktuell, må finansiering av omlegging av vegsystemet inklusiv Ev 18-tunnelene være avklart. Videre må vedtak om utvikling av området være fattet.

Lokalisering i Bjørvika vil få betydning for bystruktur og bylandskap. Lokaliseringen gir arkitektonisk frihet og har stort potensial for å eksponere en opera som monumentalbygg, men krever et bevisst forhold til avgrensningen mot bydelen «Kvadraturen» og avstandene til andre bygg i området.

Skal operahuset kunne lokaliseres i Bjørvika, må Ev 18 legges i senketunnel. I St meld nr 37 Norsk veg- og vegtrafikkplan (1998-2007) er Bjørvikaprosjektet grovt kalkulert til å koste 2 300 millioner kroner. Dette inkluderer Ev 18 i senketunnel, kryssløsninger på Sørenga og ved Havnelageret, omlegging av rv 4 fra Sørenga til Nyland og omlegging av lokalvegnettet i området. I Norsk veg- og vegtrafikkplan er det lagt inn 100 millioner kroner i perioden 1998-2001 til mulig oppstart av Bjørvikaprosjektet i denne perioden. 1

Restfinansiering av 2 200 millioner kroner gjenstår til etter år 2001. I planen er det presisert at fordi prosjektet primært er prioritert som følge av de store lokale byutviklingsinteressene som knytter seg til det, og i mindre grad som følge av behov for riksvegutbygging, må kostnadsdeling diskuteres nærmere med Oslo kommune og andre aktuelle parter. Det er knyttet stor usikkerhet til Oslo kommunes mulighet for finansiering av infrastruktur i området.

Manglende avklaring av finansiering av vegprosjektene og utvikling av området gjør at framdriften ved bygging av et nytt operahus, dersom den skulle lokaliseres i Bjørvika, er svært usikker. En slik plassering av operahuset forutsetter en statlig/kommunal investering i vegsystemer grovt kalkulert til 2 300 millioner kroner. Med et kostnadsanslag for et nytt operahus på 1 400 millioner kroner pr. 01.01.97 blir de totale kostnader for det offentlige ca. 3 700 millioner kroner for vegsystemer og opera i Bjørvika. I tillegg kommer investeringer til øvrig byutvikling.

Bjørvika er i dag et område hvor byens befolkning og tilreisende stort sett ikke ferdes. I forbindelse med byggingen av et nytt operahus er det en kulturpolitisk målsetting at opera skal bli mer tilgjengelig for et bredere publikum. Ved å plassere operahuset i Bjørvika kan det bli vanskelig å oppfylle denne målsetningen. Et nytt operahus i seg selv vil neppe fungere som et «lokomotiv» i byutviklingen (jf. 4.1.2). For å utvikle Bjørvika til en levende bydel er det hverken nødvendig eller tilstrekkelig å lokalisere et operahus i området.

1.2.3 Vestbanen

Vestbaneområdet vil kunne tilby Operaen et levende bysentrum som kan bringe liv rundt de i stor grad innadvendte funksjonene som operavirksomheten rommer. Ved å legge operahuset til et slikt miljø vil institusjonen kunne integreres i en stor og etablert kultur- og underholdningssammenheng. Ved å plassere nybygget i hjertet av hovedstaden framheves også institusjonens nasjonale karakter.

Da staten eier Vestbanetomta og området har enkle grunnforhold, er det optimal mulighet for god styring av økonomi og framdrift.

Riksantikvaren fredet hovedbygningen og lokalstasjonsbygningen i 1995. Ved bygging av et nytt operahus på Vestbanetomta må det tas utgangspunkt i de fredede bygningene. Skal et nytt operahus være synlig og lett tilgjengelig, er bygget avhengig av å få et «ansikt» mot byen og fjorden. I utlysingen av arkitektkonkurransen må man derfor åpne for løsninger som bare omfatter den fredede hovedstasjonsbygningen, det vil si å se bort fra lokalstasjonsbygningen. For å kunne avstemme hovedbygningen optimalt til det nye operahuset, må det også åpnes for frihet til å tilpasse hovedbygningens interiør til operahusets utforming.

Det forutsettes at det på vanlig måte fremmes forslag om reguleringsplan for tomta. Byggestart kan finne sted så snart det foreligger godkjent reguleringsplan og byggetillatelse er gitt. Størrelsen på Vestbanetomta gir rom for utvikling av andre funksjoner som naturlig knytter seg til det nye operahuset. Det kan også gis rom for lokaler som kan utvikles på mer kommersiell basis.

Statsbygg har anslått kostnaden for byggingen av et operahus på Vestbanen, inklusive tomteverdi, til 1 335 millioner kroner pr. 01.01.97. Dette kostnadsanslaget er justert til 1 400 millioner kroner pr. 01.01.98.

1.3 Operaformidling i Norge

Bygging av en ny nasjonal opera er viktig for vitaliseringen av kulturlivet i hele landet. Med den store og spredte kompetansen som finnes i Norge, ligger det også et mangfold som det vil være en utfordring å møte, utnytte og videreutvikle. Den nasjonale operavirksomheten bør omfatte operaformidling til hele landet og gjøre musikkteater, opera og ballett tilgjengelig for flest mulig. En modell for opera- og ballettformidling i Norge bør utvikles innen ferdigstillelsen av et nytt operahus.

1.4 Konklusjon

Det bygges et nytt operahus på Vestbanetomta som baseres på kostnadsanlaget 1 400 millioner kroner pr. 01.01.98. Kostnadsanslaget prisjusteres årlig til bygget er ferdigstilt. En modell for opera- og ballettformidling i Norge utvikles innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.