5 Operaformidling i Norge

5.1 Innledning

Det er et karakteristisk trekk ved opera og ballett i den vestlige verden at kunstformene ikke bare er et hovedstadsfenomen, men oppviser engasjement og aktivitet med bredt geografisk nedslagsfelt. Dette har gitt store impulser for opera- og ballettkunstens utvikling og utbredelse, med inspirasjon som har gått begge veier - både fra sentrum til periferi og fra periferi til sentrum. I flere europeiske land skjer mye av den mest interessante nyskapingen og nyutviklingen av kunstformene utenfor hovedstedene.

Den oppblomstring av interesse for og den kompetanseoppbygging som skjer innen opera og ballett flere steder rundt om i Norge, er således meget gledelig. Den vil - slik det er i andre land - vise seg å gi vesentlige bidrag til å utvikle de tradisjoner og det mangfold som Norge trenger på feltet i årene som kommer. Bygging av et nytt operahus vil i seg selv være et avgjørende incitament for opera- og ballettkunsten i hele landet. Men bygging av et nytt operahus gir også et naturlig utgangspunkt for å analysere situasjonen for opera og ballett i bredde. Det er bakgrunnen for at det er ønskelig å utrede operakunstens situasjon på landsbasis parallelt med selve byggesaken.

Målet for en slik utredning vil være å utvikle en modell for framtidig operaformidling i Norge. Modellen må ta utgangspunkt i de eksisterende ressurser og aktiviteter og i den kompetanse som finnes på området. Hovedproblemområder og -utfordringer for årene som kommer vil måtte vies særlig oppmerksomhet.

Opera er en spesiell musikkteaterform og oppleves gjerne som fremmed inntil en selv har overvært eller deltatt i oppsetninger. Det er derfor viktig at så mange som mulig får mulighet enten til å høre og se opera og ballett av høy kvalitet i sitt nærmiljø eller til å delta i produksjoner selv. Med den store og spredte kompetansen som finnes i Norge ligger det også et potensial og mangfold som det vil være en utfordring å møte og utnytte.

Den varierte virksomheten rundt om i landet bidrar til at flere av de mange velutdannede vokalutøvere, regissører, dirigenter, musikere og dansere får muligheter til å praktisere sitt fag. Gjennom de erfaringer og den trening de får ved slike produksjoner kvalifiserer de seg til også å påta seg større oppgaver. De fleste oppsetningene er samarbeidsprosjekter mellom profesjonelle og amatører. Dette gjør at produksjonene også oppfyller en allmennkulturell målsetting i tillegg til den rent kunstneriske.

Det er de kunstneriske og de allmennkulturelle mål i forbindelse med operavirksomheten som skal være rettesnor for utbygging av opera og ballett i Norge. Det er en kulturpolitisk målsetting å gjøre kunstformene musikkteater, opera og ballett tilgjengelig for flest mulig.

Gjennom samarbeidet mellom Riksoperaen, Riksteateret, Rikskonsertene, distriktsoperaene og regionale og lokale teater- og ballettkompanier er det ikke bare utviklet en høy grad av kunstnerisk kompetanse på det allmennkulturelle området, men også en forståelse for behovet for et høyt profesjonelt kunstnerisk nivå rundt om i distriktene. For å opprettholde og utvikle denne forståelsen og interessen for musikkteater, opera og ballett må disse samarbeidsprosjektene gis en forankring gjennom profesjonelle produksjons- og formidlingsnettverk.

5.2 Dagens struktur

5.2.1 Den Norske Opera og Riksoperaen

Den største produsenten av opera i Norge er Den Norske Opera. Dette er den eneste profesjonelle produsenten av opera som har staten som eneste tilskuddspart. Operaens vedtekter pålegger idag Den Norske Opera å framføre «opera-, operette- og ballettforestillinger på de steder i Norge hvor teater- og orkesterforholdene gjør det kunstnerisk og økonomisk forsvarlig». Et av Operaens hovedmål er å sikre at flest mulig skal få tilgang til å oppleve opera og ballett av høy kunstnerisk kvalitet.

Nasjonalballetten er en integrert del av Den Norske Opera og Riksoperaen. I 1997 hadde Nasjonalballetten 6 oppsetninger og 57 forestillinger ved Hovedscenen. Riksoperaen viste 4 ballettforestillinger på turné i Norge i 1997.

Den Norske Operas turnévirksomhet tar utgangspunkt i institusjonens basisressurser, men er skilt ut som en egen enhet gjennom Riksoperaen. Staten yter hvert år et øremerket tilskudd til Riksoperaen. I 1997 utgjorde tilskuddet 5,2 millioner kroner. Den Norske Opera ved Riksoperaen samarbeider i dag med 10-15 arrangører rundt om i landet. Disse arrangørene bidrar med orkestre, scener, lokale operakor, teknisk personell etc. Utgiftene ved disse produksjonene er fordelt mellom Riksoperaen som dekker «sine» utgifter, og den lokale samarbeidsparten som dekker resten. Riksoperavirksomheten har ved samarbeidsprosjekter i dag ikke økonomisk ansvar for det totale resultat.

5.2.2 Nye Carte Blanche

På bakgrunn av et ønske om å ha et ballettensemble utenfor Oslo, og som et ledd i å styrke dans som kunstform ble Nye Carte Blanche etablert i Bergen i 1989. I 1995 ble Nye Carte Blanche en region-/landsdelsinstitusjon med Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og staten som tilskuddsparter. Ensemblets kunstneriske uttrykk er samtidsdans.

5.2.3 Operainstitusjoner ellers i landet

I Trondheim har Trondheim Musikkteateri tillegg til samarbeidet med Den Norske Opera lagt opp til egne profesjonelle operaproduksjoner. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og institusjonene Trondheim Symfoniorkester, Trøndelag Teater og Olavshallen har i flere år arbeidet med etableringen av permanent operavirksomhet i byen. I de siste årene har de hatt flere oppsetninger, og de har i 1997 urframført den første norske opera, M.A. Udbyes «Fredkulla».

Stiftelsen Vest-Norges Opera i Bergen ble opprettet i 1997. Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og private investorer er stiftere. Stiftelsens formål er «å medvirke til eller selv å produsere opera». Vest-Norges Opera benytter profesjonelle aktører i sine egne produksjoner. Ved store oppsetninger benyttes også amatører i kor og som statister.

Opera Søri Kristiansand produserer egne forestillinger og administrerer gjestespill fra utlandet i tillegg til samarbeid med Riksoperaen. Opera Sør er en stiftelse der Operaens venner, Operakoret, Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater, Agderfylkene og Kristiansand kommune er stiftere.

I Tromsø og Stavanger blir det vurdert å utvikle modeller som tilsvarer Opera Sør i Kristiansand.

Opera Vester en produksjonsenhet som springer ut fra miljøet rundt samtidsmusikkensemblet BIT 20 og Music Factory i Bergen. Selskapet er et rent produksjonsselskap og i tillegg til BIT 20 og Music Factory samarbeider selskapet med Den Nationale Scene, Bergen Filharmoniske orkester, Nye Carte Blanche og andre. Programprofilen er samtidsorientert og produksjonene er profesjonelle i alle ledd.

Opera Bergen har i snitt produsert tre sceniske produksjoner pr. år de siste 15 årene. I tillegg har de en viss konsertvirksomhet i egen regi eller i samarbeid med andre. Driften finansieres i hovedsak gjennom privat støtte og ved billettinntekter. Opera Bergen har en liten, fast administrasjon og er basert på et samarbeid mellom profesjonelle og amatører.

Norsk kammeroperaog Opera Omniai Oslo er selvstendige selskaper som driver operaproduksjon.

Musikkteatervirksomheten i Kristiansund har sterke tradisjoner basert på egenart og egne krefter. Operaen i Kristiansund har de senere årene produsert en stor opera pr. sesong (operafestuke), to ballettforestillinger og flere mindre musikkteater- og konsertproduksjoner som i hovedsak er basert på samarbeid mellom amatører og profesjonelle.

Ringsakeroperaenhar sitt utspring i det frivillige musikkliv i Brumunddal og omegn. I et godt samarbeid mellom amatører og profesjonelle krefter i området har man utviklet en kyndig produksjonsenhet.

Steinvikholm musikkteater setter hvert år opp en opera i ruinene av Steinvikholm Slott i Stjørdal. Oppsetningen er basert på et samarbeid mellom amatører og profesjonelle.

Tilskuddet til Operaen i Kristiansund er siden 1996 blitt bevilget over kap 324 Teater- og operaformål, post 73 Operaen i Kristiansund. I Budsjett-innst S nr 2 (1997-98) endret Stortinget benevningen på post 73 til Distriktsopera og samlet dermed tilskuddene til Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholm musikkteater på én post. Samtidig ble bevilgningen på posten økt. Bakgrunnen for dette var et ønske om å øke den distriktspolitiske satsingen på musikk, teater og opera. Dette ble blant annet uttrykt av Komiteens flertall ved Arbeiderpartiet og Høyre gjennom følgende merknad: «Det er derfor viktig at det ikke bare satses på store nasjonale institusjoner, men at det også skjer en distriktspolitisk satsing.»

5.2.4 Frie sceniske teater- og ballettgrupper

I Norge har vi etterhvert fått et stort mangfold av frie sceniske teater- og dansegrupper. Disse er i all hovedsak basert på profesjonelle kunstnere. Mange av disse er organisert i Danse- og Teatersentrum. Gruppene utgjør en faglig og kunstnerisk ressurs som kan tilknyttes produksjonsselskaper og institusjoner rundt omkring i landet som skal produsere teater, musikkteater, opera og ballettforestillinger.

5.3 Framtidig modell for formidling og produksjon av opera og ballett i Norge

Byggingen av en ny nasjonal opera er viktig for å vitalisere kulturlivet i hele landet. Med den store og spredte kompetansen som finnes innenfor opera, musikkteater og ballett ligger det også et mangfold som det vil være en utfordring å møte, utnytte og videreutvikle. Det samarbeidet som ønskes videreutviklet, må utnytte potensialet i de ressurser som ligger i de mange ulike miljøene. Slik sett kan man både ivareta og videreutvikle det særpreg som ligger i hvert miljø og samtidig utnytte muligheter for forbedret samarbeid og utveksling av kompetanse. Ressursene som ligger i Riksoperavirksomheten kan sannsynligvis utnyttes bedre og mer effektivt enn i dag hvis man får til styrket samarbeid mellom de ulike aktørene.

Det vil i drøfting av framtidige modeller være relevant å innhente opplysninger om erfaringer fra andre lands satsing på operaformidling. I våre naboland finnes det modeller som kan gi grunnlag for utvikling av operaformidling til hele Norge. Et godt eksempel er Den Jydske Opera i Danmark som er en desentralisert operamodell basert på et produksjonsselskap med base i Århus. Den Jydske Opera er et nasjonalt selskap som i samarbeid med de fem regionale symfoniorkesterene, har turnévirksomhet i hele Danmark. De regionale orkestrene har gjennom en avtale forpliktet seg til medvirkning 4-6 uker i året.

Den Jydske Opera spiller ca. 100 forestillinger i året, hvorav ca. 75 pst. av disse spilles på turné. Operaen får et offentlig tilskudd på ca. 17 millioner DKK i året. Operaen er organisert som en stiftelse og har en fast stab på 17 ansatte fordelt på fem i administrasjonen og 12 i teknisk avdeling. Alt annet personell engasjeres på prosjektbasis. Operaen finansieres offentlig gjennom staten og samtlige fjorten regioner i Danmark. Regionene betaler i forhold til antall forestillinger og antall innbyggere i regionen.

For å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den landsomfattende interessen for opera er det viktig å bygge på de lokale operakrefter og den interessen som er i lokalmiljøene. Medvirkning fra profesjonelle vil videre kunne bidra til å øke kompetansen og å gi bistand på ressurssiden. Ressurser i en slik sammenheng kan omfatte både personell, utstyr og veiledning.

Riksoperaens virksomhet i dag er begrenset til egenproduksjon basert på Den Norske Operas ressurser, men med et øremerket tilskudd fra staten. Et tettere samarbeid mellom Riksoperaen som produksjonsenhet og lokale operaselskaper kan bidra til at den kompetansen og de ressurser som Den Norske Opera besitter tilflyter hele landet i større grad enn i dag. Riksoperaen må ta i bruk det beste av Den Norske Operas produksjoner, sangere og musikere til egenproduksjonene rundt omkring i landet.

I en framtidig modell bør det vurderes bygd opp en produksjonsenhet som kan tilby sin kompetanse til arrangører og produsenter av opera- og ballettproduksjoner. Denne produksjonsenheten må knyttes til Den Norske Opera og være organisert slik at kvalitet og profesjonalitet gis like høy prioritet som for Den Norske Operas egne produksjoner. Medvirkning fra denne produksjonsenheten må imidlertid være bygd på frivillighet fra den lokale produsent/arrangør.

I arbeidet med å utvikle en modell for formidling av opera, musikkteater og ballett, vil det også være nødvendig å se på i hvilken grad symfoniorkestrene og teatrene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan trekkes inn i et forpliktende samarbeid. Riksteatrets og Rikskonsertenes kompetanse innen formidling er også en ressurs i denne sammenheng.

En ledetråd må være å styrke gjensidig samspillet mellom de ulike aktører - lokale og sentrale, profesjonelle og frivillige. Slik sett vil virksomheten kunne få kulturelle ringvirkninger langt utover det som går spesifikt på musikkdramatikk.

I tilknytning til utviklingen av en formidlingsmodell må det også vurderes å opprette en tilskuddsordning hvor det kan søkes om prosjektstøtte til opera,- musikkteater- og ballettproduksjoner.

Det nye operahuset vil etter planen være ferdig i 2005. Kulturdepartementet vil i denne perioden arbeide for å utvikle en helhetlig strategi for opera- og ballettformidling i Norge. Dette er det naturlig å fremme for Stortinget senere.