7 Brev av 18. februar 1997 fra Riksantikvaren til Statsbygg, vedrørende ombygging og opprusting av operaen i Folketeaterbygningen

Vi viser til møte 10. februar 1997 mellom representanter for Statsbygg og Riksantikvaren vedrørende ovennevnte sak. På møtet ble det bestemt at Riksantikvaren skulle utrede nærmere kulturminneverdiene knyttet til Folketeaterbygningen og til øvrig bebyggelse innenfor kvartalet.

Riksantikvaren har i sin uttalelse til konsekvensutredningen vedrørende nytt operabygg gjort rede for mulige konflikter med nasjonale kulturminneinteresser. Det ble her konkludert med at det er knyttet verneinteresser til alle alternative utbygginger, men at de innebærer ulike grader av konflikt. De største nasjonale verneverdiene finnes på Vestbanen, men også Folketeaterkvartalet innehar betydelig verneverdi. Folketeaterbygningen er tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide og sto fedig i 1935. Det blir regnet som et av de viktigste eksemplene på art deco i Norge og er et fremstående eksempel på mellomkrigstidens storbyarkitektur hvor butikkpassasje, teater og kontorlokaler er integrert i et bevisst formgitt bygningskompleks. Folketeaterpassasjen har i tillegg til den høye arkitektoniske verdien også betydelig byhistorisk verdi som en videreføring av en tidligere butikkpassasje i basarhallene som lå her tidligere. Folketeaterbygningen har gjennomgått en del endringer både i eksteriør og interiør, men kan fremdeles sies å ha stor verneverdi.

Øvrig bebyggelse i kvartalet består for det meste av bygninger fra forrige århundre som i ulik grad er endret og ombygd. Samlet representerer bygningene en type bebyggelse som det er knyttet nasjonal kulturminneinteresse til, jfr. Kgl. resolusjon 20. november 1992 til Oslos kommuneplan. Vi viser i den sammenheng til vår uttalelse vedr. konsekvensutredningen som følger vedlagt.

Enkelte av bygningene har også stor verneverdi ut over det å inngå i den verdifulle, homogene 1800-talls murgårdsbebyggelsen. Riksantikvaren vil her særlig trekke frem Storgata 25 og 27, samt Youngs gt. 2 og 6.

Storgata 25 er oppført i 1915 og er et sjeldent eksempel på forretningsbygg i «jugendbarokk» med særlig verdifulle, skulpturalt utformede inngangspartier.

Storgata 27 er en tidlig representant for leiegårdsbebyggelsen, oppført i 1837-38. Bygningen har upussede teglfasader murt med hamburgfuger («pølsefuger») og er det tidligste eksempel på denne fugetypen i Oslo. Første etasje er ombygget etter en brann i 1930 etter tegninger av arkitekt F.S. Platou. Til tross for vindusutskifting og andre endringer har bygningen høy verneverdi.

Youngs gt 2 er opprinnelig pakkhus, oppført i 1862 som en del av basarhallene og er den eneste bevarte bygningen fra denne bebyggelsen. Her har imidlertid en større ombygging av fasaden minsket bygningens autentisitet slik at den nok ikke innehar så stor verneverdi som den ellers ville hatt.

Youngs gt. 6 er en leiegård oppført i 1885-87 med en spesielt rik og velbevart fasade med kvaderimitasjon og stukkornamenter av høy kvalitet. Bygningen er klart den best bevarte i kvartalet med originale vinduer og port og kan karakteriseres som fredningsverdig.

Bygningene langs Youngs gate omfattes for øvrig av forslag til regulering som spesialområde bevaring fremmet av Byantikvaren.

Forslaget til ombygging av Folketeaterkvartalet, utarbeidet av arkitektfirmaet 4 B, som ble fremlagt i møtet 10. februar, har mange likhetspunkt med alternativ 2a i konsekvensutredningen. Dette alternativet var det eneste Riksantikvaren anså som akseptabelt av de foreslåtte løsningene til opera i dette kvartalet. Alternativ 2b som innebar en større ombygging av Folketeaterbygningen og sanering av øvrig bebyggelse, ble ansett som uakseptabel fra Riksantikvarens side.

Det er en forutsetning at Folketeaterpassasjen opprettholdes og at det ikke lages noen ny hovedinngang f.eks. fra Youngs gate slik det er foreslått i annen sammenheng. Riksantikvaren anser at foreliggende forslag ivaretar dette hensynet. Ombyggingen av interiøret er også foreslått gjort rimelig skånsomt, med pietet overfor eksisterende arkitektur og dekor. Ombyggingen av salen burde ideelt vært unngått, men er åpenbart ufravikelig pga. akustikken. Etter omstendighetene kan dette derfor aksepteres. Ellers vil ombyggingen medføre at bygningene langs Pløens gate rives. Hjørnegården Storgata 17 bør søkes bevart, men dersom prosjektet overhodet ikke kan gjennomføres med dette som premiss, vil Riksantikvaren kunne akseptere at også denne bygningen fjernes. Den høye utnyttelsen av denne delen av kvartalet kan imidlertid være problematisk i forhold til virkningen av Folketeaterbygingen, særlig mot Youngstorget. Dette vil kreve spesiell oppmerksomhet. Hovedalternativet i forslaget omfatter slik Riksantikvaren har forstått det, ikke de bygningene med stor verneverdi som er omtalt ovenfor. Under forutsetning av at disse bevares, innebærer det fremlagte forslaget ikke så store trusler mot nasjonale verneverdier at Riksantikvaren ut fra en helhetsvurdering vil motsette seg dette.