5 Driftsalternativer for operaen ved en eventuell ombygging av Folketeatret - Sammendrag og konklusjoner Utarbeidet av ECON Senter for økonomisk analyse 13. juni 1997

Et av de bygningsmessige alternativene som vurderes for en framtidig opera i Oslo er en ombygging av Folketeateret. Dersom en ombygging blir aktuell må operaen flytte ut av bygningen for en periode på omtrent to år. I denne rapporten drøfter vi konsekvenser for operaens driftsbudsjett av alternative driftsformer i ombyggingsperioden.

Rapporten består av to hoveddeler:

• En vurdering driftskostnadene ved tre alternativer for drift av Den Norske Opera (DNO) i en periode med ombygging av Folketeateret. Vurderingene tar utgangspunkt i beregninger foretatt av DNOs direktør Bauge. Alternativene er:

  • nesten full permittering av de ansatte, med kun en liten administrasjonsstab i ombyggingsperioden (alternativ A)

  • delvis permittering, hvor det kunstneriske personalet permitteres, men hvor produksjonen ved verkstedene opprettholdes (alternativ B)

  • ingen permittering kombinert med omfattende turnevirksomhet (alternativ C).

• En skisse til et fjerde alternativ som ivaretar DNOs ønske om stasjonær virksomhet i Oslo i ombyggingsperioden og et noe høyere kunstnerisk ambisjonsnivå, og en vurdering av driftskostnadene i dette alternativet.

Fordi anslagene for driftskostnadene i de tre alternativene er usikre, har vi innhentet bakgrunnsinformasjon og underlagsmateriale for å styrke vurderingene. Dette gjelder blant annet med hensyn til leiekostnader for midlertidige lokaler. Dette materialet er brukt som grunnlag for beregningene i det fjerde alternativet.

Kostnadene knyttet til ombygging faller i to hovedgrupper. På den ene siden vil det være kostnader direkte knyttet til den løpende driften. Lønnskostnadene utgjør om lag 70 prosent av kostnadene ved normal operadrift. Derfor er det til enhver tid antallet ansatte som i hovedsak bestemmer nivået på driftskostnadene.

Den andre hovedgruppen kostnader er av langsiktig art. En ombygging vil medføre driftsavbrudd eller forandringer som kan ha langsiktige konsekvenser. Dette skyldes først og fremst at de kunstnerisk ansatte kan være avhengige av kontinuerlig aktivitet og regelmessige opptredener, øving i grupper og fellesopptredener for å opprettholde og utvikle det kunstneriske nivået. Mens de kortsiktige kostnadene er kvantifiserbare, vil disse langsiktige kostnadene være langt vanskeligere å tallfeste.

En vurdering av driftsalternativer må avveie slike langsiktige kostnader og de ekstrakostnadene turnevirksomheten vil medføre, opp mot de økonomiske innsparinger som permitteringer kan gi.

Det presiseres at ECON ikke har forutsetninger til å foreta kvalitative vurderinger ut fra operafaglige forutsetninger. Vi har derfor i stor grad basert oss på kvalitative vurderinger og kravspesifikasjoner definert i samarbeid med Bauge i den innledende fasen av vårt arbeid.

Vi har følgende oppsummerende kommentarer til de foreliggende beregningene av de tre driftsalternativene:

Alternativene som innebærer permitteringer (alternativ A og B):

• Permitteringsalternativene vil trolig innebære at flere ansatte går over i annet arbeid. Videre vil de kunstneriske utøverne og ensemblene med stor sannsynlighet komme ut av trening og miste ferdigheter. Dette vil i følge Bauge innebære en langvarig kvalitetsforringelse for operaen.

• Driftskostnadene ved de to alternativene med permittering avhenger først og fremst av hvor mange ansatte en velger å beholde i arbeid i perioden med opphør av ordinær virksomhet. Kostnadene knyttet til valg av midlertidige lokaler betyr også noe, men disse vil være av betydelig mindre omfang. Bauge har beregnet kostnadene til henholdsvis 10-15 millioner kroner per år i alternativ A og 30-35 millioner kroner per år i alternativ B. Vår vurdering er at Bauges anslag virker rimelige, men at de trolig vil ligge i de øvre delene av intervallene. I tillegg kommer imidlertid husleie, drifts- og vedlikeholdskostnader, som vi har beregnet til om lag henholdsvis 1,5 millioner kroner per år og 2,5 millioner kroner per år i de to alternativene.

• En permiteringsperiode vil måtte fases over i en rekrutteringsperiode før driften kan starte opp igjen, slik at de ulike personellgruppene kan være klare når en driftsfase begynner. En periode med ansettelser og innøvinger før prøvedrift kan starte vil trolig måtte strekke seg over minst en til to måneder. Dette som kan øke driftskostnadene det siste ombyggingsåret med inntil 15-20 millioner kroner, dersom operaen skal være klar til prøvedrift når to-årsperioden utløper. Alternativt må oppstartstidspunktet utsettes.

• Bauges beregninger har ikke tatt hensyn til at operaen etter innflytting med stor sannsynlighet må gjennomføre en teknisk prøvedriftsfase på anslagsvis et halvt år. I den perioden vil personellkostnadene løpe fullt ut, men en kan ikke påregne tilstrekkelig stabilitet og regularitet til at billettinntektene kan ligge på et normalnivå. Vi har anslått billettinntektene i det første halvåret til å ligge på rundt halvparten av normalnivå, det vil si et inntektsbortfall på 4-5 millioner kroner.

• For staten vil ikke innsparingen ved permitteringsalternativene bli like stor som for DNO, fordi de permitterte i utgangspunktet vil bli arbeidsledige med rett til ledighetstrygd. Dersom gjennomsnittlig halvparten av de ansatte vil være i annet arbeid i permitteringsperioden vil statens utgifter til ledighetstrygd beløpe seg til inntil 28 millioner kroner per år. Hvor stor den gjennomsnittlige andelen av de permitterte som vil heve arbeidsledighetstrygd vil være gjennom to-års perioden vil imidlertid avhenge av arbeidsmarkedet, og av de ansattes kvalifikasjoner, alder, helse og motivasjon til å ta seg annet arbeid.

Turnevirksomhet uten permitteringer (alternativ C):

• For alternativet uten permitteringer, men med drift i form av utstrakt turnevirksomhet har Bauge anslått at rammetilskuddet bør økes med 50 millioner kroner i forhold til 1997-budsjettet, samt at bortfall av billettinntekter kompenseres med anslagsvis 15 millioner kroner per år. Vi vurderer disse beregningene som svært usikre. Dette skyldes at en slik omfattende turnevirksomhet ikke har vært prøvet tidligere, og at planene er lite konkrete.

• Lønnskostnadene, som er den største kostnaden, er imidlertid relativt sikker. Usikkerheten er knyttet til turnékostnadene, som er beregnet til 56 millioner, basert på et anslått antall reisedøgn på 120 dager per ansatt i gjennomsnitt per år. Vi tror usikkerheten her trekker i retning av høyere kostnader fordi:

  • Det kan være vanskelig å nå inntektsmålet fra så omfattende turneer i distriktene

  • Overnattings- og diettkostnadene kan synes lavt anslått. Det kan også komme krav fra de ansatte om lønnsmessig kompensasjon for mye reisevirksomhet.

  • Det er ikke beregnet leiekostnader for forestillingslokaler, men antatt at det lokale vertskapet alltid vil stille gratis lokaler

• Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene knyttet til eksisterende bygg vil bortfalle i ombyggingsperioden. Det innebærer isolert sett en innsparing på om lag 12 millioner kroner per år.

• Driftsalternativet som innebærer turnevirksomhet i ombyggingsperioden vil ikke nødvendigvis innebære store kostnader i form av kvalitetstap på lang sikt, selv om det vil være sannsynlig at enkelte ansatte vil søke seg bort fra operaen som følge av stor reisevirksomhet. De scenene som vil bli anvendt under turneene vil imidlertid ikke tilfredsstille de kravene som større operaforestillinger stiller. Turnévirksomheten vil derfor medføre at virksomheten blir oppstykket, noe som operafaglig ikke betegnes som tilfredsstillende.

• Også i dette alternativet må en regne med et inntektstap i en fase med prøvedrift etter innflytting.

• Med våre korreksjoner blir anslaget på årlige driftskostnader i dette alternativet omlag 217 millioner, og tilskuddsbehovet omlag 212 millioner. Det er noe lavere enn Bauges anslag.

Stasjonær base i Oslo

Vi har etter oppdragsgivers anmodning også spesifisert et driftsalternativ som innebærer stasjonær forestillingsvirksomhet i Oslo i kombinasjon med en høyere turnéaktivitet enn i dag. Et slikt alternativ skal imøtekomme behov for en stasjonær base i Oslo, som ut fra operafaglige hensyn er ønskelig. Alternativet er spesifisert på grunnlag av kriterier utarbeidet i samarbeid med Bauge.

For dette alternativet vil det være nødvendig å leie inn en provisorisk scene. Dette skyldes at det ikke er scener i Oslo som kan huse operaen på permanent basis i to år. Dette alternativet består i at det holdes to operaoppsetninger (en vår og en høst) og en ballettoppsetning. Reisevirksomheten settes lavere enn i alternativ C. Også i dette alternativet vil lønnskostnadene utgjøre den største kostnadskomponenten. De årlige driftskostnadene knyttet til dette alternativet er beregnet til omlag 213 millioner kroner, med et tilskuddsbehov fra staten på omlag 208 millioner kroner per år. Et slik alternativ vil trolig redusere risikoen for at operaen skal bli påført kvalitetsmessige tap i ombyggingsperioden. Dette alternativet har lavere driftskostnader enn alternativ C, først og fremst som en følge av at antall reisedøgn er lavere.

Dette alternativet inneholder også en betydelig turnevirksomhet, og de usikkerhetsmomentene som er angitt under alternativ C gjelder også i stor grad her. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til tilgjengelig sentral tomt og eventuell leie av denne.