5 Samfunnsøkonomiske analyser

I dette kapittel presenteres de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegningene Luftfartsverket har lagt fram i utredning Regionale lufthavner - Analyse av utvikling og struktur (bind 1 og bind 2) fra oktober 2001. Utredningen er med hensyn til lønnsomhetsberegningene gjennomført i faglig samarbeid med Møreforsking Molde og Transportøkonomisk institutt. Til slutt i kapittel 5.4 vurderes utredningsmaterialets verdi som beslutningsgrunnlag, sett fra flere hold.

5.1 Analyseforutsetninger

Analysene er gjennomgående basert på minimum investeringsnivå og flyruter i alt vesentlig som i dag. Som det framgår nedenfor er det for noen av flyplassene i tillegg gjort beregninger av lønnsomheten forutsatt investeringer som forutsatt ved begrenset oppgradering. Videre er forutsatt at flygingene med blant annet DHC-8-103 kan videreføres i tråd med godkjenningen fra innfasingen i 1993.

I analysene er nytten ved rutetilbudet beregnet i forhold til nedleggelse, igjen vurdert i forhold til gunstigste alternative reisemåte. Netto nåverdi ved eventuell nedleggelse fanger således opp den verdi en nærliggende alternativ flyplass har. Nye myndighetskrav til utforming av flyplassene, og nye tiltak mot terror og sabotasje, gjør imidlertid analyseforutsetningene usikre. Nærmere vurderinger av analyseforutsetningene er gitt i pkt. 5.4 nedenfor.

5.2 Analyseresultater

Tabell 5.1 viser hvordan en nedlegging kommer ut sammenlignet med minimumsstandard for videre drift. Det samfunnsøkonomiske resultatet framgår i kolonne 2. Virkninger for passasjerer, flyselskaper, Luftfartsverket og staten er inkludert i netto nåverdi (NNV). En positiv NNV betyr at nedleggelse er samfunnsøkonomisk lønnsom. Alle 10 flyplassene er således samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Tabellen synliggjør i tillegg en del av de øvrige nøkkeltallene. Det er benyttet noen forenklede beregningstekniske forutsetninger i ruteoppleggene med virkning for tallstørrelsene reduserte flydriftskostnader og statlig kjøp av flyruter.

Investeringer i henhold til begrenset oppgradering vil øke netto nåverdi ved nedlegging av flyplassene. Det foreligger med denne forutsetningen bare lønnsomhetsberegninger for 7 av de 10 vurderte lufthavnene. Netto nåverdi ved nedlegging i forhold til begrenset oppgradering er som følger: Narvik 338, Namsos 217, Sandane 210, Førde 210, Svolvær 142, Ørsta/Volda 85, Mosjøen 70.

Med utgangspunkt i minimumsstandard vil Luftfartsverket kunne redusere sine kostnader med 11-16 mill. kr per år (neddiskontert) ved å legge ned en av de 10 flyplassene. Dette tallet omfatter både drift og investeringer. Forskjellene fra flyplass til flyplass er mht. nedlegginger relativt små. En eventuell nedleggelse berører 13-14 ansatte per lufthavn. Antallet gjelder bare ansatte i Luftfartsverket.

5.3 Vurdering av erstatningsplasser

Luftfartsverket har utredet flere alternative flyplasslokaliteter til erstatning for en eller flere av de eksisterende flyplasser. De fleste av lokalitetene er forkastet pga lav værmessig tilgjengelighet, for noen steder i kombinasjon med vanskelige flyoperative forhold. Det gjelder flyplass på Nordkyn til mulig erstatning for Mehamn lufthavn, Reindalen i Hammerfest til mulig erstatning for eksisterende Hammerfest lufthavn, Skaidi i Kvalsund til mulig erstatning for Honningsvåg, Banak og Hammerfest lufthavner, Stormoen og Drevja i Vefsn til erstatning for Mo i Rana og Mosjøen lufthavner, og Stryn/Markane til erstatning for Sandane og Ørsta/Volda lufthavner.

For to erstatningsplasser er det gjennomført samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser. Dette gjelder Krampenes i Varanger til mulig erstatning for Vardø og Vadsø lufthavner, og Porsangernesryggen til mulig erstatning for Honningsvåg lufthavn. Luftfartsverkets vurdering av alternativet Krampeneset viste at dette i utgangspunktet er et samfunnsøkonomisk ulønnsomt prosjekt, men med liten margin. De vurderte lokalitetene på Hadselsand og Gimsøy er ikke analysert samfunnsøkonomisk, men det er gjennomført operative vurderinger.

Med hensyn til Krampeneset har Luftfartsverket med bakgrunn i de samfunnsøkonomiske analysene kommet til at det vil være riktig å satse videre på eksisterende infrastruktur selv om alternativ lokalisering sannsynligvis vil kunne oppfylle de flyoperative forutsetningene.

For Honningsvåg tilrår Luftfartsverket at det på grunn av problemene på eksisterende lufthavn, kombinert med lav transportstandard i området, arbeides videre med erstatningsplass på Porsangernesryggen. Før det kan trekkes noen endelig konklusjon om prosjektet forutsetter LV at det utarbeides grundigere analyser av anleggskostnader og flyoperative forhold, herunder innsamling av værdata over en 2-års periode.

5.4 Noen vurderinger av analysenes forutsetninger og resultater

De kommentarer som er kommet til Luftfartsverkets utredningsarbeid gjelder i all hovedsak de samfunnsøkonomiske analysene. Videre er det gitt noen merknader til beregninger Det norske meteorologiske institutt har utført i forbindelse med værmessig tilgjengelighet.

Åtte kommuner har i fellesskap engasjert konsulentfirmaet Asplan Viak AS til å vurdere rapporten som Luftfartsverket i samarbeid med Møreforsking Molde og Transportøkonomisk institutt har gjennomført. Evalueringen av Asplan Viak omfatter en vurdering av de felles forutsetninger for beregningene og en særskilt vurdering av 7 regionale flyplasser. De mangler ved utredningen som Asplan Viak har framført har kommunene videreformidlet til departementet, og Luftfartsverkets utredere har kommentert evalueringen. Foreliggende dokumenter følger vedlagt som utrykte vedlegg, dvs. Asplan Viaks Evaluering av Luftfartsverkets samfunnsøkonomiske beregninger av 7 regionale kortbaneplasser fra november 2001, og Kommentarer til uttalelser fra berørte parter i forbindelse med utredningen av regional lufthavnstruktur fra Møreforsking Molde og Transportøkonomisk institutt april 2002.

Selv om Luftfartsverket utredning er gjennomført i samsvar med faglig anerkjente metoder, og i henhold til anbefalinger i NTP, anser Samferdselsdepartementet det ikke til å unngå at så omfattende samfunnsøkonomiske analyser inneholder enkelte feil og unøyaktigheter. Tilleggsutredninger for å belyse sysselsettingsvirkninger og ringvirkninger vil naturlig også etterspørres. Statens luftambulansetjeneste og den akuttmedisinske beredskap kommer ikke tallmessig til uttrykk i Luftfartsverkets analyser. Økonomiske konsekvenser både med hensyn til akuttmedisinsk beredskap og sjuketransport er derfor beregnet og omtalt, jfr. kapittel 7 og 8.

Akuttmedisinsk forskning viser at det er en sammenheng mellom hvor raskt en pasient får behandling og helsetilstanden etter behandling. Pasienter transportert med Statens Luftambulansetjeneste har i dag en gjennomsnittlig medisinsk tilstand som tilsvarer livstruende skade. I St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap er en av målsettingene å gi befolkningen et likeverdig helsetjenestetilbud uavhengig av bosted (geografisk rettferdighet). Det stilles krav om at 90 prosent av landets befolkning skal nås av legebemannet ambulanse i løpet av 45 minutter. Dette innebærer at 90 prosent av pasientene skal få adekvat akuttmedisinsk behandling innen 45 minutter. Stortinget uttalte i forbindelse med behandlingen av meldingen i Innst. S. nr. 300 (2000-2001) at luftambulansetjenesten er et effektivt virkemiddel for å jevne ut forskjeller i tilgjengeligheten til spesialisert akuttmedisinske tilbud som følge av landets geografi og bosettingsmønster.

Departementet viser til kapittel 7 med hensyn til de beregnede økonomiske virkninger en eventuell nedlegging av flyplassene i Narvik og Vardø vil få for ambulanseflygingen og den akuttmedisinske beredskap i dekningsområdene til flyplassene. Narvik har sykehus i dekningsområdet til flyplassen som bidrar til å ivareta akuttmedisinsk beredskap i området. De transporter som i dag skjer med ambulansefly, må ved nedlegging av flyplassene i Narvik og Vardø overføres til andre transportmidler som ambulansehelikopter og bilambulanse til annet sykehus eller til nærmeste alternative flyplass. Dette kan føre til dårligere akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i området. Med hensyn til nærmere konsekvenser for den akuttmedisinske beredskapen vises til omtale av den enkelte flyplass.

Av innvendinger som er framført mot Luftfartsverkets samfunnsøkonomiske analyser nevnes at kjøreavstander og kjøretid til naboflyplass ikke gjenspeiler de reelle forholdene på stedet og at det forekommer feil i tallmateriale vedrørende rutetilbud og kapasitetsutnyttelse. Asplan Viak framfører bl.a. at kostnader i forbindelse med nedlegging ikke er tatt med i tilstrekkelig grad, at nytten ved frafall av Luftfartsverkets driftskostnader er satt for høyt, at trafikkbortfall på flyplassene er for lavt satt, og at reisetidsverdier er satt for lavt.

Departementet finner grunn til å påpeke at det i enkelte sammenhenger er gjennomført følsomhetsberegninger, eksempelvis vil en dobling av næringslivets nyttetap ved økt reisetid ikke endre hovedkonklusjonene mht. de fem mest ulønnsomme flyplassene. Videre vil eventuelt lave kostnadsanslag knyttet til selve nedleggingen raskt veies opp ved at verdien av bygninger, anlegg, utstyr og tomtegrunn er satt til kr 0. Besparelsene ved full nedleggelse anses således i sum nøkternt vurdert. De reisetidsverdier som Luftfartsverket har benyttet er i henhold til NTP-arbeidet, og i tråd med TØIs seneste anbefalinger. Departementet mener «tvilen» i det tallmessige analysegrunnlag i alt vesentlig har kommet videre drift av de regionale flyplassene til gode, jfr. investeringsforutsetningene, og finner ikke grunn til å trekke hovedkonklusjonene i de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger i tvil.

5.5 Flyplassenes status i forhold til vurderte kriterier

Av Luftfartsverkets utredninger fremgår at Berlevåg, Brønnøysund, Båtsfjord, Florø, Hasvik, Leknes, Røros, Røst, Sandnessjøen, Stokmarknes og Vardø har tilfredsstillende tekniske/økonomiske utviklingsmuligheter. Øvrige flyplasser har enten betydelige operative eller teknisk/økonomiske begrensninger. Illustrasjonen nedenfor gir, særlig med hensyn til de flyoperative vurderinger, en forenklet framstilling av sammensatte faglige vurderinger.