6 Luftfartstilsynets revisjon av forskrift omutforming av flyplasser

6.1 Luftfartstilsynets forskriftsarbeid

For å skille Luftfartsverkets forretningsmessige drift fra etatens myndighetsoppgaver ble Luftfartstilsynet etablert fra 01.01. 2000. Som et videre ledd i denne prosessen har Luftfartstilsynet fastsatt forskrift av 17.12. 2000 nr. 1538 om utforming av store flyplasser. På visse områder av forskriftsarbeidet ble det både fra Luftfartsverkets og Luftfartstilsynets side ansett ønskelig å gjennomføre risikoanalyser som grunnlag for nærmere bearbeiding/revisjon av regelverket. Luftfartstilsynet vurderer for tida hvilke framtidige krav som skal stilles til utforming av flyplassene, hensyn tatt til en risikoanalyse som nå foreligger. Risikoanalysen er utarbeidet av AEA Technology plc november 2001 på oppdrag av Luftfartstilsynet.

Det er nå på det rene at Luftfartstilsynets revisjon av forskriften, hvor risikoanalysen vil danne bakgrunnsmateriale, vil kunne få store følger for utformingen av flyplassenes sikkerhetsområder og dermed for investeringsbehovet. Luftfartstilsynet vurderer imidlertid også kompenserende flyoperative prosedyrer og andre tiltak som alternativ til utbedringer av flyplassenes sikkerhetsområder. Departementet viser til nærmere omtale nedenfor, både med hensyn til den usikkerhet dette medfører for flyplassenes teknisk/økonomiske utviklingsmuligheter og med hensyn til mulige nye krav til flyoperative prosedyrer i løpet av kommende anbudsperiode.

Risikoanalysen er gjennomført ut fra et definert ønsket sikkerhetsnivå. Risikoen forutsettes å være mindre enn én fatal ulykke per 10 millioner flybevegelser for hendelser som kan spores tilbake til utformingen av flyplassene.

Utformingen av flyplasser må ligge innenfor rammen av akseptabel risiko med hensyn til forskjellige sikkerhetsområder på siden av og i endene av rullebaner, med hensyn til hinderfrihet som skal gi tilstrekkelig rom slik at fly ikke kolliderer med terreng eller annet objekt på bakken, krav til avstander mellom baner og taksebaner m.m.

Luftfartstilsynet vil etter planen sende utkast til revisjon av forskrift om utforming av store flyplasser på høring i løpet av 2002. Betydningen revisjonen av forskriften vil få for den enkelte flyplass vil i stor grad avhenge av terrenget utenfor det området som i dag er planert. Størst sikkerhetsrisiko vil oppstå der det er brå overgang til underliggende terreng, herunder sjø. Dette vil få økonomisk betydning og øker usikkerheten med hensyn til de teknisk/økonomiske utviklingsmuligheter flyplassene har.

6.2 Bruk av flyoperative prosedyrer som kompenserende tiltak

Luftfartstilsynet må også vurdere i hvilken utstrekning det alternativt kan iverksettes flyoperative tiltak hvor det ikke er mulig å foreta fysiske utbedringer av flyplassenes sikkerhetsområder, dvs. stille spesielle krav til flyoperative prosedyrer og fly.

En av analysens viktige konklusjoner er at landing i forbindelse med en ikke-presisjonsflyging medfører større risiko for for tidlig landing eller utforkjøring over sidekanten av rullebanen, enn risikoen ved landing basert på presisjonsinnflyging. Dette står i motsetning til den antagelse gjeldende nasjonale forskrift og Annex 14 i Chicagokonvensjonen bygger på. Forskjellen mellom en presisjonsinnflyging og en ikke-presisjonsinnflyging er at førstnevnte foretas ved hjelp av elektronisk glidebaneinformasjon. Det er nå bare Instrument Landing System (ILS) som tilfredsstiller kravene til presisjonsinnflyging. Med unntak av Røros, er det ikke installert ILS på noen av de regionale flyplassene. Konvensjonell ILS er heller ikke mulig å etablere på mer enn ca. halvparten av de regionale flyplassene. Installasjon av presisjonsinnflygingsutstyr vil kunne øke sikkerheten og i visse tilfeller kompensere for manglende oppfylling av fysiske krav til flyplassen.

6.3 Redegjørelse fra Luftfartstilsynet til flyselskaper og lufthavneiere

Luftfartstilsynet har i brev av 02.01. 2002 til flyselskaper og lufthavneiere opplyst om risikoanalysen som grunnlag for forskrift om utforming av flyplasser og om sin oppfølging mht. øyeblikkelige, kortsiktige og langsiktige tiltak. Øyeblikkelige og kortsiktige tiltak omfatter tiltak som kan gjennomføres ved mindre omfordeling av ressurser og som ikke krever større investeringer i sammenheng med vinterdrift og opprettelse av flysikringskomiteer. Luftfartstilsynet anbefaler videre at flyselskaper og lufthavneiere setter seg inn i analysen og gjennomfører tiltak som kan redusere mulighetene for og konsekvensene av at fly kjører av rullebanen.