Del 1
Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2006 og 2007

3 Det økonomiske opplegget for 2007

3.1 Inntektsrammer for 2007

Det økonomiske opplegget for 2007 innebærer fortsatt sterk realvekst i kommunesektorens inntekter. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 milliarder kroner i 2007.

Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 2 og 2 milliarder kroner kommer som frie inntekter. I budsjettproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)) og i Soria Moria-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for betydelige ambisjoner når det gjelder å gi befolkningen et bedre tjenestetilbud innen blant annet skole og eldreomsorg i løpet av denne stortings­perioden. For å oppnå dette, er det nødvendig med fortsatt sterk økning i de frie inntektene. I statsbudsjettet for 2006 ble de frie inntektene økt med 5,7 milliarder kroner. Veksten i frie inntekter i 2007 kommer i tillegg til det inntektsløftet kommunesektoren har fått i år. Dette innebærer at de frie inntektene samlet sett vil øke med om lag 8 milliarder kroner i løpet av 2006 og 2007.

Det kommunale tjenestetilbudet er ennå ikke godt nok. Omfanget og kvaliteten på kommunale tjenester må heves. Det krever at kommuneøkonomien styrkes. Veksten i frie inntekter i 2006 og 2007 legger forholdene til rette for bedre kommunale tjenester. Kommunesektoren må nå sørge for at inntektsveksten benyttes til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud.

Kommunesektoren har de senere år gjennomført omfattende omstillings- og effektiviseringsprosesser. Det er viktig med fortsatt omstillings- og effektiviseringstiltak i kommunesektoren, slik at en størst mulig del av tilgjengelige ressurser går til bedring av tjenestetilbudet. Regjeringen legger til grunn at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren effektiviserer virksomheten med prosent i 2007, tilsvarer dette et beløp på om lag 600 millioner kroner. Effektiviseringsgevinster kan brukes til å styrke tjenestetilbudet. Det kommunesektoren oppnår gjennom effektivisering av driften, bør komme innbyggerne til gode gjennom et bedre barnehagetilbud, bedre skole og bedre eldre­omsorg.

Innenfor veksten i de samlede inntektene vil det ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykiatri og tiltak innenfor skolen. Det vil bli lagt fram konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene i statsbudsjettet for 2007.

Staten og kommunesektoren representert ved KS vil gjennomføre fire konsultasjonsmøter i 2006 om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2007. Hittil i år har partene drøftet kommunesektorens økonomiske situasjon og kommunal­økonomiske konsekvenser av den demografiske utviklingen, samt spørsmålet om en flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Partene har videre drøftet planlagte reformer og utbygging av tjenestetilbudet i kommunesektoren. Drøftingene skjer blant annet på bakgrunn av rapporter fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Før statsbudsjettet for 2007 legges fram, vil partene drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver i 2007 innenfor den foreslåtte inntektsrammen.

Den foreslåtte inntektsveksten i 2007 er regnet fra anslått inntektsnivå for 2006 i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Dersom nivået på kommunesektorens inntekter i 2006 endres i statsbudsjettet i oktober i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett, kan dette medføre at målsettingen for inntektsvekst fra 2006 til 2007 endres.

3.2 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer, og utgjør knapt 70 prosent av sektorens samlede inntekter. Det legges opp til at realveksten i frie inntekter i 2007 blir på mellom 2 og 2 milliarder kroner. Veksten er regnet i forhold til anslått inntektsnivå for 2006 i revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen vil påføre kommunesektoren økte utgifter i 2007. Den demografiske utviklingen er i særlig grad en utfordring for fylkeskommunene de nærmeste årene. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2007 på om lag 1,4 milliarder kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Dette anslaget forutsetter uendrede gjennomsnittskostnader i tjenesteproduksjonen, det vil si at verken dekningsgrad, standard eller produktivitet i tjenesteproduksjonen endres når antallet i en gitt aldersgruppe øker. Om lag 1,1 milliarder kroner av anslaget på 1,4 milliarder kroner gjelder fylkeskommunene, i første rekke knyttet til den sterke veksten i antall 16-18-åringer. På denne bakgrunn legges det opp til at fylkeskommunene får en noe sterkere relativ vekst i de frie inntektene enn kommunene.

I Soria Moria-erklæringen er det lagt opp til å styrke pleie- og omsorgstjenesten med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009, regnet fra 2004-nivå. Forslaget til vekst i frie inntekter legger forholdene til rette for 2 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 2007. Den faktiske veksten vil imidlertid avhenge av kommunenes prioriteringer, og det er derfor viktig at kommunene nå følger opp denne satsingen.

Veksten i frie inntekter skal også dekke midler til gjennomføring av reformen med ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ha konsultasjoner med KS for å kartlegge kommunenes merutgifter som følge av NAV-reformen og fordelingen av merutgifter mellom kommunene. Endelig opplegg for kompensasjon vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Regjeringen legger til grunn at kommunesektoren i all hovedsak skal rammefinansieres. Det foreslås at tilskuddet til språklige minoriteter i grunnskolen innlemmes i kommunesektorens frie inntekter i 2007. Den delen av tilskuddet som går til undervisning av barn i asylmottak innlemmes ikke. Øremerkede tilskudd som innlemmes inngår ikke i veksten i de frie inntektene, men vil øke andelen frie inntekter innenfor den totale inntektsrammen.

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av samtlige øremerkede tilskudd med sikte på å kartlegge hvilke tilskudd som er egnet for innlemming (eventuelt avvikling), og når dette kan skje. Hvilke alternative virkemidler som kan brukes for å oppnå nasjonalt prioriterte målsettinger vil bli vurdert. Resultatet av dette arbeidet legges etter planen fram i kommuneproposisjonen for 2008. For nærmere omtale av innlemming av øremerkede tilskudd vises det til kapittel 5.

Det legges opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Det legges opp til at skattøren fastsettes slik at det blir om lag lik prosentvis vekst i skatteinntektene og rammetilskuddene.

Spørsmålet om selskapsskatten skal være en kommunal skatt vil bli vurdert i tilknytning til oppfølgingen av Borge-utvalget, jf. omtale i pkt. 1.5. Kommunene vil i 2006 motta om lag 5 milliarder kroner i selskapsskatt. Inntektene tilføres kommunene som rammeoverføring, og er basert på data for selskapsskatt for skatteåret 2003. Inntil spørsmålet om kommunal selskapsskatt er avklart, foreslås det at nåværende ordning med å tilføre kommunene selskapsskatt som rammeoverføring videreføres. Overføring av selskapsskatt til kommunene i 2007 vil være basert på data for selskapsskatt for skatteåret 2004. Kommunevis fordeling av tilført selskapsskatt i 2007 er vist i vedlegg 1.

Selskapsskatten for 2006 er basert på en skattesats på 4,25 prosent. Med uendret sats i 2007 ville selskapsskatten øke fra 5 milliarder kroner i 2006 til 6,3 milliarder kroner i 2007, på grunn av sterk vekst i grunnlaget for selskapsskatten. Selskapsskatt er betydelig mer ujevnt fordelt mellom kommunene enn rammetilskudd og skatteinntekter fra personlige skattytere. Innenfor en gitt ramme for de frie inntektene vil økt selskapsskatt fortrenge rammetilskudd og personskatter til kommunene, og dermed medføre en skjevere inntektsfordeling mellom kommunene. Det er i hovedsak kommuner som allerede har høye korrigerte frie inntekter som vil tjene på en økning i selskapsskatten. I påvente av avklaring om selskapsskatt fortsatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag, foreslås det at selskapsskatten videreføres på om lag samme reelle nivå i 2007 som i 2006, tilsvarende drøyt 5 milliarder kroner. Dette svarer til at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 prosent i 2006 til 3,5 prosent i 2007.

Det foreslås at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 1 993 millioner kroner i skjønnstilskudd i 2007. Beløpet er eksklusiv kompensasjon for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringen kommer tilbake med endelig forslag til skjønnsramme for 2007 i statsbudsjettet til høsten, der kompensasjon for omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften vil inngå. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6 og utkast til vedtak.

3.3 Handlingsplan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ga regjeringen uttrykk for ambisjoner om en betydelig styrking av kommunesektorens frie inntekter i løpet av stortingsperioden, slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Regjeringen vil gjennomføre en flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. For 2006 ble det lagt opp til en ekstraordinær sterk vekst i de frie inntektene på 5,7 milliarder kroner. For 2007 legges det opp til ytterligere vekst på 2-2 milliarder kroner.

På konsultasjonsmøtet mellom staten og KS 28. oktober 2005 ble det enighet om å sette ned en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra KS, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet for å utrede hva som skal til for å få økonomisk balanse i kommunesektoren. Arbeidsgruppens rapport ble drøftet på konsultasjonsmøtet mellom staten og kommunesektoren 13. mars 2006.

Departementet vil peke på at den viktigste begrunnelsen for balanse i kommuneøkonomien, er at det over tid vil bidra til et bedre tjenestetilbud til befolkningen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi legger til grunn at netto driftsresultat er den beste tilgjengelige indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget har anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren totalt, for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til egenfinansiering av investeringer. Et netto driftsresultat på 3 prosent utgjør om lag 7 milliarder kroner. Disse midlene kan i hovedsak brukes til egenfinansiering av investeringer.

Netto driftsresultat for kommunesektoren i 2005 ble nær 4 prosent. I perioden 1998-2004 hadde sektoren et netto driftsresultat som var betydelig lavere enn 3 prosent. Det er i årene framover viktig å videreføre et netto driftsresultat på om lag 3 prosent. Rammestyring innebærer at dette er et kommunalt ansvar, men staten må legge forholdene til rette ved å sørge for samsvar mellom de oppgaver kommunene pålegges og de ressursene som stilles til rådighet. Med de vedtatte inntektsrammene for 2006 og signaler i denne proposisjonen om inntektsvekst i 2007 på 2-2 milliarder kroner, ligger forholdene til rette for et fortsatt godt netto driftsresultat i sektoren.

Det er en felles forståelse mellom staten og kommunesektoren at nivået på det løpende kommunale vedlikeholdet er for lavt. Eiendomsforvaltningsutvalget (NOU 2004: 22 Velholdte bygninger gir mer til alle ) anslo at størrelsen på vedlikeholdet i kommunesektoren bør være 60 til 100 prosent høyere for at det skal være på faglig forsvarlig nivå. Dette tilsier at nivået på det årlige vedlikeholdet burde være i størrelsesorden 900 til 1 500 millioner kroner høyere enn i dag.

For lavt nivå på det årlige vedlikeholdet fører til et dårligere tilbud til brukerne enn det som hadde vært tilfelle med forsvarlig nivå på vedlikeholdet. Videre innebærer det at kommunene utsetter utgifter som vil påløpe. En undersøkelse som er gjort av FOBE 1 (mars 2006), viser at for lavt nivå på det årlige vedlikeholdet medfører høyere utgifter over tid enn det som hadde vært nødvendig med normalt vedlikehold. For lavt vedlikehold medfører derfor både et dårligere tilbud til brukerne og høyere utgifter for kommunene. På kort sikt vil økt satsing på vedlikehold medføre en svekkelse av netto driftsresultat, men det vil være lønnsomt for kommunesektoren på lengre sikt.

Vedlikehold er en del av kommunesektorens oppgaver på linje med andre løpende oppgaver. At ordinært vedlikehold ikke er på et tilstrekkelig høyt nivå, har trolig liten sammenheng med den økonomiske situasjonen i kommunesektoren på kort sikt. Satsing på ordinært vedlikehold prioriteres sannsynligvis lavere enn mer kortsiktige og mer synlige tiltak i de kommunale budsjettene. I tillegg har det vært lite fokus på vedlikehold både på lokalt og sentralt plan. Det at en mangler systemer for planmessig vedlikehold og ikke har nøkkeltall, fører til at kunnskapen om eiendomsforvaltningen blant ansatte og folkevalgte i kommunene er for lav. Dette fører igjen til at ressursene ikke blir prioritert optimalt eller utnyttet effektivt nok.

Departementet vil tilrettelegge for systemer som bidrar til økt fokus på eiendomsforvaltning i kommunesektoren. Dette handler i første rekke om å bedre informasjonsgrunnlaget og formidle prinsipper for god eiendomsforvaltning, slik at beslutningstakere i kommunesektoren blir bedre i stand til å prioritere og utnytte ressursene riktigere. Departementet vil vurdere å utvikle normtall for vedlikehold i kommunesektoren. Dette kan eventuelt gjøres ved at staten og kommunesektoren i fellesskap lager en veileder for fastsetting av normert vedlikehold i kommunene.

For lavt nivå på det løpende kommunale vedlikeholdet har over tid ført til et akkumulert ved­likeholdsetterslep. Eiendomsforvaltningsutvalget anslo et samlet vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren på om lag 40 milliarder kroner. I anslaget ble det ikke tatt hensyn til virkningene av handlingsplanene for eldre, psykiatri og skole. Dette tilsier isolert sett at etterslepet kan være noe lavere enn anslått av utvalget. Rentekompensasjonsordningen for skolebygg løper etter planen fram til 2009. Ordningen vil kunne bidra til ytterligere innhenting av vedlikeholdsetterslep innenfor skolen.

Det er en sentral målsetting at dagens vedlikeholdsetterslep fjernes, samtidig som man unngår at nytt etterslep oppstår. Dersom en skal unngå nytt vedlikeholdsetterslep, kreves det at kommunesektoren øker driftsutgiftene til vedlikehold ut over dagens nivå. Dersom vedlikeholdsetterslepet skal kunne fjernes, vil det kreve økte investeringer i sektoren. Forutsetningene for at dette skal kunne skje, er at sektoren har positivt netto driftsresultat av en viss størrelse. Det vil bidra til økt egenfinansiering av de kommunale investeringene. Dette vil redusere behovet for økt låneopptak selv om investeringsnivået øker.

En sterk finansiell situasjon og et tilfredsstillende system for eiendomsforvaltning, som inkluderer planmessig rehabilitering og fornying av den kommunale bygningsmassen, er forutsetninger for å oppnå at etterslepet blir innhentet og at nytt etterslep ikke oppstår.

Det må være samsvar mellom kommunesektorens oppgaver og tilgjengelige ressurser. Derfor er det viktig at økonomiske og administrative konsekvenser er tilfredsstillende utredet når staten pålegger kommunesektoren nye oppgaver. Når nye oppgaver legges til kommunene eller det vedtas nye regler som påfører kommunene økte utgifter, skal det gis kompensasjon for merutgiftene ved at inntektsrammene for kommunesektoren økes tilsvarende. Tilsvarende skal inntektsrammene reduseres dersom kommunene avlastes for oppgaver, eller nytt regelverk medfører innsparinger for kommunene.

Ved fastsettelsen av inntektsrammen for de enkelte år vil regjeringen legge vekt på følgende forhold:

• den politiske prioriteringen av satsing på kommunale tjenester relativt til andre offentlige tjenester

• kompensasjon for merutgifter ved nye reformer

• befolkningsutviklingen

• inntektsutviklingen i sektoren de siste årene

• effektiviseringsmuligheter i kommunesektoren

Kommunene har i første rekke følgende virkemidler for å hindre økonomisk ubalanse:

• god økonomistyring

• tilpasning av tjenestetilbudet til inntektene

• effektiviseringsarbeid og utviklingsarbeid i forhold til egen tjenesteproduksjon

• prioritering av tiltak som bidrar til langsiktig handlefrihet - eksempelvis riktig nivå på vedlikehold av kommunale bygninger og kommunal infrastruktur.

4 Endringer i det økonomiske opplegget for 2006

4.1 Revidert anslag på inntektsvekst i 2006

I budsjettproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til 6,3 milliarder kroner i 2006, tilsvarende 2 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2005. De frie inntektene ble anslått å øke reelt med 4,8 milliarder kroner, tilsvarende 3 prosent. I forhold til anslått inntektsnivå for 2005 i revidert nasjonalbudsjett 2005 ble veksten i frie inntekter anslått til 5,7 milliarder kroner i 2006.

Kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt og formue i 2005 ble om lag 600 millioner kroner høyere enn anslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1. Også inntektene fra eiendomsskatt ble høyere enn anslått. Videre viser regnskapstall for 2005 at øremerkede statlige overføringer til kommunene ble om lag 300 millioner kroner lavere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1. Dette gjelder blant annet tilskudd til omsorgsboliger.

I revidert nasjonalbudsjett 2006 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2006 oppjustert med om lag 0,8 milliarder kroner, blant annet basert på statistikk for skatteinngangen hittil i 2006. Samtidig tilsier ny informasjon at prisveksten på kommunalt varekjøp kan bli noe høyere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, særlig som følge av økte energipriser. Den anslåtte prisveksten for kommunal tjenesteyting er oppjustert med 0,2 prosentpoeng til 3 prosent. Høyere prisvekst bidrar isolert sett til å redusere realveksten i kommunesektorens inntekter med knapt 0,5 milliarder kroner fra 2005 til 2006.

I revidert nasjonalbudsjett 2006 er det foreslått enkelte endringer i skattereglene som har virkning på skattegrunnlagene for kommunesektoren. Det foreslås blant annet å gi selvstendige næringsdrivende adgang til pensjonssparing med skattefradrag. Samtidig foreslås det innstramminger i skattefavorisering av individuelle pensjonsavtaler. Virkningen for kommunesektoren av regelverksendringene er isolert sett beregnet til å øke skatteinntektene med 30 millioner kroner til kommunene og 7 millioner kroner til fylkeskommunene. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner foreslås redusert med hhv. 30 og 7 millioner kroner for å nøytralisere disse regelverksendringene.

Forslagene som fremmes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 innebærer økte øremerkede bevilgninger til kommunene med om lag 0,7 milliarder kroner. Dette er i hovedsak knyttet til flere barnehageplasser i 2005 og en oppjustering av måltallet for nye plasser i 2006.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2005 til 2006 anslås etter dette til om lag 7,1 milliarder kroner, tilsvarende 3,1 prosent. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med om lag 4,7 milliarder kroner i 2006, tilsvarende 2,9 prosent. Veksten i samlede inntekter i 2006 anslås dermed å bli 0,8 milliarder kroner høyere enn anslått i fjor høst.

Med dette anslaget på inntektsvekst i 2006 må det kunne påregnes fortsatt aktivitetsvekst i kommunesektoren. Det må imidlertid påpekes at Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har oppjustert sitt anslag på merutgifter i 2006 knyttet til den demografiske utviklingen med om lag milliard kroner, forutsatt uendrede gjennomsnittskostnader i tjenesteproduksjonen. Dette innebærer at kommunesektoren må bruke noe mer av inntektsveksten til å opprettholde dekningsgradene i det kommunale tjenestetilbudet enn tidligere anslått.

Tabell 4.1 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2005 og 2006.

Samtidig med denne proposisjonen legger Finansdepartementet fram St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 . De viktigste forslagene som berører kommunesektoren er gjengitt i det følgende.

4.2 Kommunal- og regionaldepartementet

4.2.1 10 års fastrente i Husbanken

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det innføres et nytt fastrentelån i Husbanken med 10-års bindingstid, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 . I dag tilbyr Husbanken fastrentelån med 3- og 5-års bindingstid. Med det nye fastrentetilbudet vil låntakerne få flere valgmuligheter og de vil samtidig være mindre utsatt for renteøkninger. Lån med lang bindingstid på renten vil bidra til mer stabile økonomiske rammebetingelser for grupper med svak økonomi.

4.2.2 Kompetansetilskudd

Bevilgningen til Husbankens kompetansetilskudd over kapittel 581 post 78 foreslås økt med 20 millioner kroner for å styrke innsatsen for å bekjempe bostedsløshet. Bevilgningen skal primært gå til å tilrettelegge for bruk av mer permanente boliger fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud. Den fysiske kvaliteten ved hospits og andre midlertidige botilbud er ofte lite tilfredsstillende og rettighetene til de som oppholder seg der er svake. Dette er som regel også dyre løsninger for kommunene.

4.3 Kunnskapsdepartementet

4.3.1 Tilskudd til opplæring innenfor ­kriminalomsorgen

Justisdepartementet foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006. For å dekke utgifter knyttet til økt opplæring som følge av kapasitetsøkningen foreslås det i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 å øke bevilgningen på kapittel 225 post 68 med 3,15 millioner kroner.

4.3.2 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnopplæringen

I St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 foreslås en bevilgningsreduksjon på 1,8 millioner kroner på kapittel 225 post 64, slik at bevilgningsnivået tilpasses nye tall for gjennomsnittlig belegg i asylmottak.

4.3.3 Tilskudd til digitale læremidler i ­videregående opplæring

Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Samtidig er det ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler, foreslås det å bevilge 50 millioner kroner som en satsing på utvikling og bruk av digitale læremidler. Midlene foreslås bevilget over statsbudsjettets kapittel 225 ny post 62.

Fylkeskommunene inviteres til å søke om midler til utvikling og bruk av digitale læremidler. Søknadene fra fylkeskommunene kan omfatte én, flere eller eventuelt alle videregående skoler i fylkeskommunen, og de kan omfatte ett eller flere fag. Midlene kan nyttes til kjøp eller lokal utvikling av digitale læremidler. Midlene skal ikke nyttes til tilrettelegging av digital infrastruktur for læring. Det legges opp til å prioritere søknader som innebærer interfylkeskommunalt samarbeid.

Det ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) sagt at Kunnskapsdepartementet vil utrede mulige modeller for og økonomiske konsekvenser av å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har satt i gang dette arbeidet, og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

4.3.4 Barnehager

Driftstilskudd – kapittel 231 post 60

I St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det lagt inn midler til offentlig tilskudd knyttet til helårsvirkningen av 11 200 opprettede heldagsplasser i 2005, noe som ble anslått å gi plass til om lag 8000 nye barn i barnehage. Foreløpige tall fra KOSTRA per 15. desember 2005 viser at om lag 10 500 nye barn begynte i barnehage i 2005. Kapasitetsveksten i barnehager i 2005 ble på 13 500 heldagsplasser. Som følge av at utbyggingen av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, foreslås det å øke bevilgningene på posten med 133 millioner kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det lagt til grunn en kapasitetsvekst i barnehager på 11 200 heldagsplasser eller 8 000 nye barn i barnehage i 2006. Kunnskapsdepartementet foreslår at anslaget for kapasitetsveksten i barnehager i 2006 oppjusteres til samme nivå som i 2005, det vil si 13 500 nye heldagsplasser og om lag 10 500 nye barn i barnehage. Dette anslaget innebærer at kapasitetsveksten i sektoren i noe mindre grad enn tidligere antatt vil gå med til utvidet oppholdstid for barn som allerede har plass i barnehage. Kunnskapsdepartementet antar at 25 prosent av de nye barna som får plass i barnehage er over tre år, og at 25 prosent av alle nye barn starter i kommunal barnehage. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 100 millioner kroner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 233 millioner kroner.

Investeringstilskudd – kapittel 231 post 61

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 86 millioner kroner knyttet til at anslaget for nye barn i barnehage i 2006 økes fra 8 000 til 10 500, jf. omtale under Driftstilskudd – kapittel 231 post 60.

Skjønnsmidler – kapittel 231 post 65

Utbygging av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, jf. omtale under Driftstilskudd – kapittel 231 post 60 . Som følge av dette foreslås det at tildelingen av skjønnsmidler i 2006 korrigeres i forhold til faktisk aktivitetsvekst i 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 156 millioner kroner knyttet til etablering av nye barnehageplasser i 2005.

Tildelingspraksis av skjønnsmidlene til kommunene i 2005 var en videreføring av tildelingspraksis fra 2004. I 2005 ble det tildelt skjønnsmidler til kommunene knyttet til nye barnehageplasser opprettet i 2005 på grunnlag av andre forutsetninger enn de som ble lagt til grunn ved budsjettering av posten i 2006. Ulikhetene er knyttet til anslag på det årlige kostnadsnivået per barnehageplass i ikke-kommunale barnehager og beregning av finansieringen av plasser for treåringer.

For å sikre fortsatt høy utbyggingstakt og opprettholdelse av eksisterende barnehageplasser, er det etter Kunnskapsdepartementets vurdering nødvendig å gi forutsigbare og stabile rammevilkår for kommunene. Det foreslås derfor å videreføre tildelingspraksis for 2005 i tildelingen av skjønnsmidler for 2006 til kommunene knyttet til nye plasser som ble etablert i 2005. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 157,5 millioner kroner.

Kunnskapsdepartementet foreslår å legge til grunn samme utbygging av barnehageplasser i 2006 som det som faktisk ble bygget i 2005. Videre foreslår Kunnskapsdepartementet å endre finansieringen for nye plasser til treåringer som etableres i 2006. På bakgrunn av det oppdaterte anslaget for utbygging av barnehageplasser i 2006, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 62 millioner kroner, inkludert ny beregningsmåte for sats for treåringer.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375,5 millioner kroner.

4.4 Helse- og omsorgsdepartementet

4.4.1 Tilskudd til turnustjenesten

Over kapittel 724 post 61 er det budsjettert med tilskudd til avlønning av fast ansatte som jobber med forvaltning av tilskuddsordningen i Sosial- og helsedirektoratet. Det foreslås at disse midlene samles under Sosial- og helsedirektoratets driftskapittel. Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 millioner kroner mot at bevilgningen på kapittel 720 post 01 settes opp tilsvarende.

For 2006 er det bevilget 10 millioner kroner som tilskudd til kommuner for å kompensere for merutgifter til veiledning av allmennleger som mangler ett års veiledet tjeneste for å praktisere selvstendig innenfor en nasjonal trygdeordning. Bevilgningen er ny for 2006, og er et resultat av implementering av EØS-direktiv. Sosial- og helsedirektoratet har sett det som mest hensiktsmessig at tilskuddet utbetales etterskuddsvis per halvår slik som det gjøres for tilskudd til kommunene for turnuskandidater. Dette innebærer at det meste av utbetalingene vil komme høsten 2006. Det innebærer også at utbetalingene vil få full årseffekt først i 2007. Det er knyttet usikkerhet til hvor mange fastleger tiltaket vil omfatte. Departementet legger til grunn at et høyere antall nyutdannede leger vil kunne påbegynne slik tjeneste i løpet av første halvår sammenliknet med andre halvår. Dette har sammenheng med de halvårige variasjoner i utdanningen av leger ved universitetene i Norge.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 4,75 millioner kroner.

4.4.2 Helsetjeneste i kommunene/refusjon fysioterapi

Pasienter med visse kroniske sykdommer eller med behov for opptrening etter visse operasjoner, var inntil 1. januar 2006 fritatt for å betale egenandel for fysioterapi, jf. «diagnoselisten» i stønadsforskriften. Fra dette tidspunktet ble det, etter forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006), innført en egenandel på 50 kroner per behandling for disse pasientene. Egenandeler for fysioterapi inngår i egenandelstak 2-ordningen, og utgiftstaket for 2006 ble, etter forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), satt ned fra 3500 til 2500 kroner.

Egenandelen representerer en betydelig merbelastning for mange mennesker som er helt avhengige av regelmessig behandling og trening for å kunne fungere i hverdagen. Mange må ha behandling flere ganger i uken, og mange er minstepensjonister. På denne bakgrunn fremmes det forslag om at den nye egenandelen fjernes fra 1. juli 2006. Den forutsatte reduksjonen i fastlønnstilskuddet til kommuner med fastlønte fysioterapeuter foreslås ikke gjennomført. Samlet medfører dette 137 millioner kroner i økte utgifter, fordelt på følgende budsjettposter:

4.4.3 Helsetjeneste i fengsel

Regjeringen foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006 fordelt med 90 plasser i Vestlandsheimen og 60 plasser i Bruvoll leir. Fengselsplassene er midlertidige og etableres som et ledd i arbeidet med å redusere soningskøen. Forslaget vil ha konsekvenser i forhold til helsetjenester til innsatte i fengsel som finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets kapittel 729 post 60. Det foreslås å øke bevilgningen til helsetjenesten til innsatte i fengsel med 3 millioner kroner i 2006.

4.4.4 Partnerskap for folkehelse

Det er etablert en tilskuddsordning for å utvikle varig infrastruktur for folkehelsearbeidet basert på partnerskap lokalt og regionalt, jf. St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (folkehelsemeldingen). Fylkeskommunene har påtatt seg å lede disse regionale partnerskapene. Målet er at alle fylker og kommuner skal med i ordningen. Tilskudd fra staten forutsetter at fylker og kommuner bidrar med tilsvarende ressurser. De fleste fylker fyller kriteriene som er satt for å få tilskudd. Bevilgningen for 2006 over kapittel 719 post 60 har gitt rom for en begrenset tildeling til seks nye deltakerfylker. Totalt er nå 16 av landets fylker og et stort antall kommuner i disse fylkene med i ordningen.

Bevilgningen foreslås økt med 5 millioner kroner for å få flere kommuner i de nye deltakerfylkene med i ordningen.

5 Rammefinansiering av kommunesektoren

Kommunal handlefrihet er et viktig bidrag til et levende lokaldemokrati og en fornuftig bruk av offentlige ressurser. For å sikre gode lokale løsninger og en hensiktsmessig ressursbruk bør kommunesektorens inntekter i størst mulig grad være frie. Derfor er det et mål for regjeringen å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd. I tråd med dette heter det i Soria Moria-erklæringen blant annet:

«Regjeringen vil at kommunesektoren i all hovedsak skal rammefinansieres. Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvaret for.»

Offentlig sektor vil alltid møte forventninger om flere og bedre offentlige tjenester. Det er derfor et behov for løpende prioriteringer innenfor gitte ressursrammer. Regjeringen mener at oppgavene løses best lokalt. Variasjoner i kostnadsforhold og behov for tjenester kommunene i mellom krever lokale tilpasninger.

Siden kommunesektoren spiller en sentral velferdspolitisk rolle er det naturlig at staten tar initiativ til større reformer som berører kommunesektorens ansvarsområder. I enkelte sammenhenger kan det være nødvendig at slike reformer og satsinger finansieres ved øremerkede tilskudd. Regjeringen mener imidlertid at det alltid bør vurderes om det er andre virkemidler som kan benyttes i stedet for den typen statlig detaljstyring som øremerking innebærer. Nasjonale velferdsreformer og løpende ordinære velferdsoppgaver bør i størst mulig grad finansieres gjennom kommunesektorens frie inntekter, eventuelt i kombinasjon med juridiske eller andre virkemidler.

For å ivareta den lokale handlefriheten og samtidig sikre at nasjonale velferdspolitiske mål nås, er det en utfordring å utvikle virkemidler for styring av kommunesektoren basert på dialog og samhandling. Videreutvikling av konsultasjonsordningen mellom staten og KS er et sentralt element i dette arbeidet.

5.1 Nærmere om bruk av øremerkede tilskudd

Overføringen av midler fra staten til kommuner og fylkeskommuner kan enten gjøres gjennom frie inntekter fordelt til kommunene etter objektive kriterier, eller som øremerkede tilskudd. Øremerking av tilskuddsordninger innebærer at staten legger sterke føringer på hvilke tiltak og oppgaver som skal prioriteres i kommunesektoren. Øremerking gir staten en høy grad av kontroll med utviklingen av tjenesteproduksjonen i kommunesektoren, og kan isolert sett bidra til en rask måloppnåelse innenfor enkeltområder.

I et mer langsiktig og helhetlig perspektiv kan imidlertid øremerkede tilskudd bidra til en lite fornuftig og effektiv ressursutnyttelse. Omfattende bruk av øremerkede tilskudd fører til administrativt merarbeid for hele den offentlige sektor, og spesielt for kommunene, fordi det som regel er knyttet søknads- og rapporteringsarbeid til de øremerkede tilskuddene. Øremerkede tilskudd kan også bidra til en mer passiv og avventende holdning i kommunesektoren. I stedet for å gripe fatt i lokale utfordringer kan det tenkes at kommunene avventer nye handlingsplaner og øremerkede tilskudd. Dette kan føre til et etterslep i prioriteringen av for eksempel vedlikeholdsarbeid, som blir mer kostbart å innhente jo lenger man venter. De lokale behovene er ulike fra kommune til kommune. Øremerkede tilskudd kan føre til at ressurser ikke settes inn der det lokale behovet er størst. For å gi kommunesektoren et insitament til å drive kostnadseffektivt forutsetter dessuten øremerkede tilskudd som regel kommunal medfinansiering. Dette kan bidra til å forsterke inntektsforskjellene mellom kommunene, ved at kommuner med høyere inntekter normalt har bedre forutsetninger til å utnytte øremerkede tilskuddsordninger.

En utstrakt bruk av øremerkede ordninger innenfor en gitt inntektsramme vil ha to overordnede effekter: For det første begrenses den potensielle veksten i frie inntekter for hele kommunesektoren. Dessuten binder øremerkede tilskudd opp bruken av de frie inntektene ettersom øremerkede tilskudd som regel forutsetter kommunale egenandeler. Samlet kan dette gi en ineffektiv og lite treffsikker utnyttelse av offentlige midler.

Senter for økonomisk forskning ved Universitetet i Trondheim utførte i 2005 et forskningsprosjekt om kommunaløkonomiske virkninger av tidsavgrensede statlige satsninger (Borge og Rattsø, SØF 2005), der de trekker fram mange av de samme momentene som er drøftet over. I den teoretiske delen av studien indikeres at handlingsplaner først og fremst gir en forskyvning av kommunenes tilbud over tid og at den langsiktige effekten av handlingsplaner derfor synes å bli liten. En spørreundersøkelse i et mindre antall kommuner understøtter dette. Satsingene de senere årene kan ha medvirket til at enkeltkommuner har hatt økonomisk ubalanse, dersom de ikke har klart å nedprioritere andre oppgaver. I rapporten pekes det videre på at handlingsplaner kan gi negative konsekvenser knyttet til at:

• Kostnadsnivået per enhet øker på grunn av at konsentrert innsats og korte frister har en tendens til å drive kostnadsnivået opp.

• Sammensetningen av tilskudd vrir fokus til de områder som omfattes av tilskuddet.

• Økte administrative kostnader på grunn av økt rapportering og kontroll.

• Handlingsplaner fører til at kommunene framstår som utøvere av statlig politikk. Den annonserte statlige satsingen krever at lokalpolitikerne omprioriterer i forhold til kommunale planer siden ny aktivitet er en forutsetning for å utløse tilskudd.

Senter for økonomisk forskning gjennomfører nå en mer omfattende empirisk studie for å studere nærmere virkningen av tidsavgrensende statlige satsinger og økonomisk balanse og effekten på andre tjenesteytende sektorer.

Regjeringen mener øremerkede tilskudd bør være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller brukes til finansiering av oppgaver som kun et fåtall kommuner har ansvaret for og hvor variasjoner vanskelig kan fanges opp av objektive kriterier i inntektssystemet. Selv om staten innen ulike fagområder ønsker at kommunene skal fokusere på konkrete oppgaver eller løsninger er det viktig å være varsom med å opprette nye øremerkede ordninger. Det bør alltid vurderes om det er andre virkemidler som kan benyttes i stedet for den typen statlig detaljstyring som øremerking innebærer. Allerede ved etableringen av nye øremerkede tilskudd bør det vurderes når tilskuddet bør avvikles eller innlemmes.

5.2 Forslag om innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i 2007

I St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 ble det lagt fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i perioden 2004-2007. I henhold til denne planen er følgende øremerkede tilskudd planlagt innlemmet/avviklet i 2007.

Stortinget har vedtatt å forlenge planperioden for opptrappinsplanen for psykisk helse ut 2008. Innlemmingen av tilskuddet som er knyttet til opptrappingsplanen (kapittel 743 post 60) utsettes i tråd med dette. Tilskuddet til rekrutteringsplanen i pleie- og omsorgssektoren (kapittel 724 post 60) ble i 2006 omdisponert til tilskuddet til omsorgstjenester (kapittel 761 post 60). Tilskuddet til Oslo indre øst (kapittel 581 post 60) er knyttet til handlingsplanen for Oslo indre øst. Planperioden utløper i 2006, og tilskuddet avvikles i tråd med dette. Tilskuddet til omsorgstjenester (kapittel 761 post 60) videreføres fordi ordningen blant annet er knyttet til oppnåelse av målsettingen om nye årsverk og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren.

5.3 Innlemming av tilskudd til minoritetsspråklige elever i grunnskolen

Kapittel 225 post 64 Tilskudd til minoritetsspråklige elever i grunnskolen

Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til eleven har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring. Forskrift til opplæringsloven §1-1 femte ledd sier at elever i grunnskolen som har rett til særskilt opplæring i norsk skal få opplæring etter tilpassing til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i norsk som andrespråk. Retten til særskilt norskopplæring knytter seg til ikke til en særskilt læreplan. Særskilt norskopplæring skal være en overgangsordning til eleven har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. Et øremerket tilskudd kan legge utilsiktede føringer på organiseringen av denne opplæringen. Det er viktig å gi kommuner og skoler større muligheter til selv å finne fram til gode pedagogiske og organisatoriske modeller for språkopplæring og inkludering. Det foreslås derfor å innlemme tilskuddet.

Inntektssystemutvalget foreslår i sin utredning (NOU 2005: 18 Fordeling, forenkling, forbedring) at den delen av tilskuddet som går særskilt til norskopplæring og morsmålsopplæring skal innlemmes i rammetilskuddet, og at variasjoner i kommunenes utgifter fanges opp gjennom et nytt kriterium – andel førstegenerasjons innvandrere 6-15 år. Den delen av tilskuddet som er rettet mot barn i asylmottak foreslås imidlertid opprettholdt som øremerket. Andelen som foreslås innlemmet utgjorde i skoleåret 2004/05 om lag 89 prosent av tilskuddet.

For å unngå uønskede fordelingseffekter ved innlemmingen, vil tilskuddet i 2007 og 2008 fordeles etter en særskilt fordeling basert på faktisk fordeling før 2007. Fram til ny kostnadsnøkkel blir lagt fram i kommuneproposisjonen for 2009, vurderes det hvilke kriterier som bør legges til grunn for fordeling av tilskuddet i inntektssystemet.

5.4 Gjennomgang av samtlige øre­merkede tilskudd

Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til prinsippet om at kommunesektoren i hovedsak skal rammefinansieres. Andelen frie inntekter har imidlertid blitt noe redusert de siste årene. I 2006 er knapt 70 prosent av kommunesektorens inntekter frie. De største enkelttilskuddene går til barnehager, psykisk helsearbeid og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Regjeringen legger derfor opp til en gjennomgang av samtlige øremerkede tilskudd og en vurdering av alternative virkemidler for å oppnå nasjonalt prioriterte målsettinger. Resultatet av dette arbeidet legges etter planen fram i kommuneproposisjonen for 2008.

6 Skjønnsrammen for 2007

6.1 Skjønnsrammen for 2007

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2007, eksklusiv kompensasjonen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, settes til 1 993 millioner kroner. Av denne rammen fordeles 1 184 millioner kroner til kommunene, mens 809 millioner går til fylkeskommunene. Kompensasjonen for endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift foreslås fastsatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

6.2 Kompensasjon for økt arbeids­giveravgift

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om fra 2004. Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medførte isolert sett økte utgifter for kommunene og fylkeskommunene. Omleggingen er inntektsnøytral for staten, og kommunene og fylkeskommunene ble i 2004, 2005 og 2006 fullt ut kompensert gjennom skjønnstilskuddet for merutgifter knyttet til opptrappingen av satsene for arbeidsgiveravgiften. I 2006 utgjør kompensasjonen 1 469 millioner kroner for kommunene og 257,6 millioner kroner for fylkeskommunene.

Det arbeides målrettet for å få gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig omfang. Det vises til kapittel 10 for nærmere omtale av prosessen med notifikasjon av ordningen.

Ved en gjeninnføring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil kompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet falle bort for de kommunene og fylkeskommunene som igjen får differensiert arbeidsgiveravgift med samme sats som i 2003. De kommuner og fylkeskommuner som får tilbake den differensierte arbeidsgiveravgiften med en høyere sats enn i 2003, vil få kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen i 2003. Kommuner og fylkeskommuner som ikke får gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften, vil bli fullt ut kompensert gjennom skjønnstilskuddet for differansen mellom ny sats og satsen i 2003.

Kompensasjonen for endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift foreslås fastsatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

6.3 Basisrammen

I basisrammen regnes skjønnsrammen eksklusiv kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kompensasjon for endringer i inntektssystemet fra 2002, særskilte tilskudd til kommuner og skjønnsmidler som fordeles av Kommunal- og regionaldepartementet gjennom året.

Departementet foreslår at basisrammen for 2007 reduseres med 10 prosent, noe som tilsvarer om lag 159 millioner kroner. Dette er i tråd med en målsetning om å redusere størrelsen på skjønnsrammen slik at større deler av rammetilskuddet fordeles etter inntektssystemets objektive kriterier. Reduksjonen i basisrammen vil ikke endre kommunesektorens samlede rammetilskudd, da beløpet flyttes til innbyggertilskuddet. De isolerte omfordelingsvirkningene som følger av denne omdisponeringen vil være relativt små.

6.4 Endringer i inntektssystemet

For kommunene og fylkeskommunene har det i perioden 2002-2006 blitt gjennomført flere endringer i inntektssystemet.

De kommuner og fylkeskommuner som samlet har tapt vesentlig på disse endringene, og som har relativt lave skatteinntekter har blitt kompensert for deler av tapet. Departementet foreslår at det også i 2007 kompenseres for endringer i inntektssystemet i perioden 2002-2006.

6.5 Prosjektskjønn

Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til ut­viklings- og utredningsprosjekter. I 2006 ble det bevilget 30 millioner kroner til prosjekter. Dette var en kraftig nedgang fra 2005 med 17 millioner kroner.

Det er ved fastsettingen av skjønnsrammen for 2007 tatt høyde for at prosjektet «smilende kommuner» vil kunne kreve økte bevilgninger. Departementet foreslår derfor at prosjektskjønnet økes med 10 millioner kroner i 2007 til 40 millioner kroner.

6.6 Kommunesammenslutninger, ­samferdsels- og infrastruktur­prosjekter

Kommuner som vil vurdere å slutte seg sammen, vil få økonomisk støtte til konsekvensutredninger, og til informasjon og folkehøringer gjennom skjønnet. Kommuner som vedtar å slutte seg sammen vil få delvis kompensasjon for engangskostnader i forbindelse med sammenslutningsprosessen over skjønnstilskuddet, jf. kap. 9.

Departementet ser ikke behov for egne tiltak for å stimulere til kommunesammenslutninger. Departementet har derfor valgt å fjerne særskilte infrastrukturtiltak til kommuner som ønsker å slutte seg sammen. For å sikre forutsigbarhet vil imidlertid kommuner som under den forrige regjeringen har fått løfte om støtte til infrastrukturtiltak ved en eventuell kommunesammenslutning, motta dette.

6.7 Språkdeling

Rammen for tilskudd til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling (nynorsk/bokmål) er i 2006 satt til 21 millioner kroner. I etterkant av fastsettingen av tilskuddet for 2006 ble 1,2 millioner kroner gitt i ekstraordinært skjønn til Fræna kommune til dette formålet. Departementet foreslår at særskilt tilskudd til språkdeling økes med 1,2 millioner kroner til 22,2 millioner kroner i 2007.

6.8 Særskilte forhold i enkelt­kommuner

I rammene til de enkelte fylkene foreslår departementet særskilte tilskudd til enkelte kommuner.

6.9 En forpliktende plan for omstilling

Kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i Register om betinget godkjenning og kontroll – ROBEK), kan etter særskilt vurdering gis skjønn knyttet til ubalansen. Dette skal imidlertid knyttes opp til en plan for å komme i økonomisk balanse. Denne planen skal enten være økonomiplan/ budsjett, eller en egen spesifikasjon av økonomiplan/ budsjett. Kommunen skal i denne planen redegjøre for hvorledes økonomisk balanse kan oppnås.