2 Skjønnsfordelingen i 2005 og 2006 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

2.1 Skjønnstildelingen i 2005

Etter behandlingen av St.prp. nr. 64 (2003-2004) (kommuneproposisjonen) ble skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner satt til 4 018 millioner kroner for 2005. Ordinært skjønn var 3 652,2 millioner kroner, hvorav kommunene mottok 2 474,6 millioner kroner og fylkeskommunene mottok 1 177,6 millioner kroner. Det ekstraordinære skjønnet for 2005 var 366,3 millioner kroner. Kommunene mottok 297,7 millioner kroner, og fylkeskommunene mottok 68,6 millioner kroner.

Ved behandling av St.prp. nr. 65 (2004-2005) (revidert nasjonalbudsjett) ble det vedtatt en økning av skjønnstilskuddet knyttet til etterberegningen av merverdiavgiftsmompensasjonsordningen på 70 millioner kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 13 (2005-2006) ble det bevilget ytterligere 300 millioner kroner til økning av skjønnsrammen i forbindelse med merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Kommuner og fylkeskommuner som i utgangspunktet fikk et for høyt uttrekk av rammetilskuddet i forbindelse med etableringen av merverdiavgiftskompensasjonsordningen i 2004, ble kompensert for de utslagene dette ga i 2004 gjennom en engangsutbetaling. Kommunene fikk totalt utbetalt om lag 355 millioner kroner i forbindelse med etteroppgjøret. For fylkeskommunene utgjorde etteroppgjøret om lag 103 millioner kroner.

I forbindelse med avviklingen av differensiert arbeidsgiveravgift er det forutsatt at kommunene skal kompenseres fullt ut for merutgifter knyttet til økte lønnskostnader og økte tilskudd til privat sektor. For 2004 og 2005 er kommunene kompensert for økt arbeidsgiveravgift gjennom skjønnstilskuddet og ved bagatellmessig støtte på inntil 270 000 kroner per kommune per år.

Kommunene i avgiftssone 3 og 4 har ikke fått full bagatellmessig støtte for årene 2004 og 2005. I tråd med forslaget i St.prp. nr. 13 (2005-2006) vedtok Stortinget at kommunene skulle kompenseres for dette med en bevilgning på i alt 38,9 mill. kroner, som ble utbetalt i desember 2005.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2005 ble det tatt utgangspunkt i en nominell videre­føring av fylkesrammene for 2004 med enkelte endringer.

Den endringen som i 2005 hadde størst betydning for fordeling av fylkesrammene, var kompensasjon for økte utgifter knyttet til opptrapping av satsene for arbeidsgiveravgiften som følge av omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I 2005 ble kommunene kompensert med 1 112 millioner kroner, som er 348 millioner kroner mer enn i 2004. Fylkeskommunene ble kompensert med 193 millioner kroner, som er 61 millioner mer enn i 2004.

I perioden 2002-2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskroneriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2004 ble det i inntektssystemet innført nye kriterier for rus og psykiatri samt landbruk og miljø. I 2005 får de kommuner som taper vesentlig på endringene og som hadde skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, kompensert tap utover 280 kroner per innbygger. Kompensasjonen til kommunene for endringene i inntektssystemet medfører en økning av rammen med 48 millioner kroner.

I løpet av den samme perioden blir det gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden får fylkeskommunene omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2005 fikk fylkeskommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 280 kroner per innbygger. Kompensasjonen for disse endringene medførte en økning av rammen med 11 millioner kroner.

Ved beregning av rammetilskudd for 2004 ble tall for antall øyboere uten fastlandsforbindelse oppdatert ved beregning av rammetilskudd til fylkeskommunen. Oppdatering ga betydelige omfordelingsvirkninger i 2004. Noe av effekten ved oppdateringen anså Kommunal- og regionaldepartementet for å være utilsiktet. I St.prp. nr. 64 (2004-2005) varslet departementet at utslagene av oppdateringen skulle vurderes i forbindelse med tildeling av skjønnsmidler til de enkelte fylkeskommunene for 2005. Ved skjønnstildeling i 2005 fikk Ho­rdaland fylkeskommune økt sin skjønnsramme (20 millioner kroner). Nordland fylkeskommune (-12 millioner) og Møre og Romsdal fylkeskommune (-8 millioner kroner) fikk redusert skjønnsrammen. Kompensasjonen og trekkene utgjør omtrent halvpartene av virkningene av oppdatert datagrunnlag.

Basisrammen er en betegnelse på det ordinære skjønnet, fratrukket særskilte tilskudd og skjønnsmidler som fordeles av departementet gjennom året.

I 2004 ble det til kommunene fordelt i gjennomsnitt vel 400 kroner per innbygger i ordinært skjønn etter basisrammen. Kommunene i Akershus lå lavest med 67 kroner per innbygger (Oslo får ikke skjønn). Kommunene i Sogn og Fjordane lå høyest med 1 467 kroner per innbygger.

I 2005 ble det gjort en forsiktig tilnærming til en likere fordeling av skjønnet per innbygger. Det ble trukket ut 50 millioner kroner fra basisrammen som ble gitt en ny fordeling. Uttrekket ble gjort fra alle kommunene fylkesvis etter deres andel av basisrammen i 2004. Midlene ble tilbakeført til kommunene ved at de kommuner som har minst skjønn (i basisrammen), får en høyere sats per innbygger. Fylker som lå i intervallet 0-100 kroner per innbygger (Akershus) fikk tilbakeført 35 kroner per innbygger, fylker i intervallet 100-200 kroner per innbygger (Rogaland, Vestfold og Østfold) fikk tilført 30 kroner per innbygger og fylker i intervallet 200-300 kroner per innbygger (Vest-Agder og Buskerud) fikk tilført 17-18 kroner per innbygger.

2.1.1 Særskilte tilskudd i fordelingen av skjønnsrammen for 2005

I 2005 ble det satt av 123,3 millioner kroner til særskilte tilskudd. Av dette gjaldt 39,8 millioner kroner særskilte tilskudd til fylkeskommunene og 83,5 millioner kroner særskilte tilskudd i den fylkesvise fordelingen til kommunene.

Ved den statlige overtakelsen av ansvaret for sykehusene f.o.m. 2002 ble det gitt særskilte tilskudd til fylkeskommunene. Tilskuddene skulle nedtrappes over en periode på fem år. De fylkeskommuner som i 2005 mottok slike tilskudd var Troms (3 millioner kroner), Vest-Agder (1,8 millioner kroner), Vestfold (3,2 millioner kroner) og Telemark (0,4 millioner kroner).

Møre og Romsdal fylkeskommune ble i forbindelse med statliggjøringen av spesialisthelsetjenesten trukket for mye i rammetilskudd for 2002. Fylkeskommunen ble i årene 2002-2005 kompensert for dette via skjønnsmidlene. I 2005 utgjorde dette 1,4 millioner kroner.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 64 (2003-2004) (kommuneproposisjonen) ble det bevilget 30 millioner kroner i ekstra skjønnstilskudd for 2005 i tilknytting til det endelige oppgjøret for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vedtaket gjelder kompensasjon for uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved RIT2000-utbyggingen.

Det ble lagt inn 21 millioner kroner i de fylkesvise rammene til kommuner med store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I fylkesrammen til kommunene i Akershus ble det lagt inn 40,3 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt 9 millioner kroner i kompensasjon for utgifter til felles renseanlegg til de samme kommunene. Det lå også inne 1,8 millioner som forskuttering av riksvei 174 til Ullensaker kommune. Til sammen utgjorde dette 51,1 millioner kroner.

I fylkesrammen til kommunene i Oppland ble det lagt inn 1,7 millioner kroner i kompensasjon på grunn av reduksjon i inntekter knyttet til grenseregulering fra 2003 mellom kommunene Østre Toten og Vestre Toten.

I fylkesrammen til kommunene i Hedmark ble det lagt inn 8 millioner kroner. Åmot kommune får 6 millioner kroner knyttet til etableringen av Rena leir og knyttet til sivil planlegging av regionfelt Østlandet. Elverum kommune fikk 2 millioner kroner til planlegging av regionfelt Østlandet.

I fylkesrammen til kommunene i Telemark ble det lagt inn 0,1 millioner kroner til Seljord kommune som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen som brukes ved beregning av bosettingskriteriet i inntektssystemet.

I fylkesrammene til kommunene i Vest-Agder ble det lagt inn 1,6 millioner kroner til Mandal kommune som følge av naturskade.

2.1.2 Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte fylke ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott til fordeling til kommunene gjennom året. I 2005 satte fylkesmennene av totalt om lag 338,8 millioner kroner i ufordelte midler. Det var stor variasjon mellom fylkene når det gjaldt størrelsen på de ufordelte midlene. Andelen av den ordinære fylkesvise skjønnspotten som ble satt av til senere fordeling, varierte fra 4 til 30 prosent i 2005.

2.2 Skjønnstildelingen i 2006

I 2006 utgjør skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner 3 873 millioner kroner. Kommunene mottar 2 734 millioner kroner og fylkeskommunene mottar 854 millioner kroner. Det ekstra­ordinære skjønnet har blitt nedtrappet over fem år og er fullstendig avviklet i 2006.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2006 ble det tatt utgangspunkt i en nominell videre­føring av fylkesrammene for 2005 med enkelte endringer.

Den endringen som i 2006 har størst betydning for fordeling av fylkesrammene er kompensasjon for økte utgifter knyttet til opptrapping av satsene for arbeidsgiveravgiften som følge av omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I 2006 kompenseres kommunene med 1 469 millioner kroner, som er 358 millioner kroner mer enn i 2005. Fylkeskommunene kompenseres med 257 millioner kroner, som er 64 millioner mer enn i 2005.

I perioden 2002-2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskroneriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2006 ble det i inntektssystemet innført nye kriterier for rus og psykiatri samt landbruk og miljø. I 2006 får de kommuner som taper vesentlig på endringene og som hadde skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet kompensert tap utover 360 kroner per innbygger. Kompensasjonen til kommunene for endringene i inntektssystemet medfører en økning av rammen med 42 millioner kroner.

I løpet av den samme perioden blir det gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden får fylkeskommunene omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2006 får fylkeskommuner som samlet sett taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen, kompensert tap utover 360 kroner per innbygger. Kompensasjonen for disse endringene medførte en økning av rammen med 19 millioner kroner.

Basisrammen er en betegnelse på det ordinære skjønnet, fratrukket særskilte tilskudd og skjønnsmidler som fordeles av departementet gjennom året. I skjønnsrammen for 2006 ble det gjort et trekk i basisrammen på 10 prosent for alle kommuner fylkesvis, og for alle fylkeskommuner. Dette var i tråd med målsetningen om å redusere skjønnsrammen. Det ble trukket om lag 95 millioner kroner fra kommunenes skjønnsramme og 81 millioner kroner fra fylkeskommunenes skjønnsramme. Beløpet som ble trukket ut fra skjønnsrammen, ble flyttet til innbyggertilskuddet i inntektssystemet og medfører dermed ikke et tap for kommunesektoren.

Det er store variasjoner i ordinært skjønn per innbygger. I 2006 ble det gjort en forsiktig tilnærming til en likere fordeling av skjønnet per innbygger for fylkeskommunene. Det ble trukket ut 10 millioner kroner av basisrammen basert på andelen av den totale rammen. Disse midlene ble tilbakeført til fylkeskommunene ved at de fylkeskommuner som har minst skjønn (i basisrammen), får en høyere sats per innbygger.

2.2.1 Særskilte tilskudd i fordelingen av skjønnsrammen for 2006

I 2006 er det satt av 65,3 millioner kroner til særskilte tilskudd i den fylkesvise fordelingen til kommunene.

I 2006 er det ikke lagt inn noen særskilte tilskudd til fylkeskommunene.

Det er lagt inn 22,2 millioner kroner i de fylkesvise rammene til kommuner med store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I fylkesrammen til kommunene i Akershus ble det lagt inn 30,1 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt 4 millioner kroner i kompensasjon for utgifter til renseanlegg til Ullensaker kommune. Til sammen utgjør dette 34,1 millioner kroner.

I fylkesrammen til kommunene i Oppland er det lagt inn 1 million kroner i kompensasjon på grunn av reduksjon i inntekter knyttet til grenseregulering fra 2003 mellom kommunene Østre Toten og Vestre Toten.

I fylkesrammen til kommunene i Hedmark er det lagt inn 8 millioner kroner. Åmot kommune får 6 millioner kroner knyttet til etableringen av Rena leir og knyttet til sivil planlegging av regionfelt Østlandet. Elverum kommune får 2 millioner kroner til planlegging av regionfelt Østlandet.

2.2.2 Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte fylke ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott til fordeling til kommunene gjennom året. I 2006 satte fylkesmennene av totalt om lag 241 millioner kroner i ufordelte midler. Det var stor variasjon mellom fylkene når det gjaldt størrelsen på de ufordelte midlene. Innenfor de ufordelte midlene ligger både tilbakeholdte midler til kommuner registrert i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året.

2.3 Utviklingsprosjekter i 2005 og 2006 finansiert gjennom prosjektskjønnet

Utviklingsprosjekter i 2005

Kommunal- og regionaldepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. Siden 1998 har det årlig blitt avsatt utredningsmidler gjennom skjønnet. Til en viss grad har også prosjekter med en klar relevans for kommunene som departementet selv har initiert, blitt finansiert gjennom skjønnet.

Følgende kriterier ble i 2005 lagt til grunn ved tildeling av prosjektskjønnsmidler fra departementet:

• Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

• Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren (eventuelt i samarbeid med KS), men kan også brukes av departementet selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommuner/fylkeskommuner. Dersom tilsagn gis til andre enn nevnte institusjoner, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at disse i hovedsak vil dra nytte av tiltaket.

• Det kan ytes støtte til godkjente forsøk etter forsøksloven, og til evaluering av forsøk.

• Støtten må være avgrenset i tid og størrelse, og bør maksimalt gis i to år. Støtte utover to år må vurderes særskilt, primært i forbindelse med 1. gangs søknad. Ved slik særskilt vurdering skal det legges vekt på søknadssum og størrelse på disponibel ramme.

I 2005 ble det avsatt 47 millioner kroner til særskilte prosjekter gjennom skjønnsmidlene (kap 571.64). Følgende tiltak ble finansiert over disse midlene:

Lokaldemokratiprosjekter

• Universitetet i Tromsø og Nesna høyskole har evaluert forsøkene med direkte valg av ordfører. I valgperioden 1999 til 2003 omfattet forsøkene også utvidet myndighet for ordfører. I 2005 ble disse to forsøkene avsluttet og det er utarbeidet en evalueringsrapport. På avslutningskonferansen for kommunene som deltok i forsøk med direktevalg av ordfører/endret myndighet for ordfører høsten 2005, deltok 37 kommuner. Departementet ga tilskudd på kroner 145 000 til dette tiltaket i 2005.

• Kommunene Øvre Eiker, Larvik og Lillesand deltar i et prosjekt om ungdom, IKT og demokratiutvikling. Prosjektet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet og avsluttes i 2006. I 2005 ga departementet tilskudd på kroner 350 000 til dette formålet, jf. omtale i vedlegg 3.

• Departementet yter økonomisk støtte på kroner 1 650 000 fordelt over tre år, til et prosjekt for utvikling av en portal for e-demokrati i Molde. I 2005 ble det gitt tilskudd fra departementet på kroner 950 000 til prosjektet, jf. nærmere omtale i vedlegg 3.

• Hedmark fylkeskommune fikk kroner 80 000 i støtte til prosjektet «Likestilt demokrati 2007». Målsettingen med prosjektet er å øke valgdeltakelsen blant kvinner, rekruttere flere kvinner inn i det politiske arbeidet og beholde kvinnelige politikere i en ny periode. Målsettingen er også å involvere Oppland fylkeskommune i løpet av prosjektperioden, slik at det innen 2007 vil være et nettverk for hele Innlandet.

• Departementet har siden 2000 hatt to prosjekter om balansert målstyring, som er et helhetlig styringssystem hvor virksomheten (kommunen) får et verktøy for å følge opp sin virksomhet i henhold til de overordnede mål. Det er utarbeidet to veiledere Resultat og dialog – Balansert målstyring (BMS)i kommunal sektor og Resultatledelse . Det er helt nødvendig med en politisk forankring av BMS som ledelsesverktøy. I det nye prosjektet (Resultatledelse og politikerrollen) er det derfor satt fokus på politikerne. Formålet er å samle erfaringer om politisk bruk av resultatledelse og utarbeide en veileder med politikerfokus. Veilederen ferdigstilles i 2007. Prosjektet hadde en økonomisk ramme i 2005 på kroner 673 000.

• Det ble utbetalt kroner 30 000 til videreutvikling av nettversjonen til Norsk institutt for by- og regionforskning og Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase.

• Norsk institutt for by- og regionforskning startet i 2005 et prosjekt om utprøving av initiativretten gjennom en nettbasert løsning, kalt e-initiativ. Prosjektet gjennomføres i tre kommuner hvor det skal legges til rette for e-initiativ. I 2005 ble det utbetalt kroner 430 000. Prosjektet er nærmere omtalt i vedlegg 3.

• Bærum kommune gjennomførte i 2003/04, i samarbeid med Senter for bedriftene sitt samfunnsansvar på Handelshøyskolen BI, et opplegg for evaluering av erfaringene fra Bærum kommune med frivillig arbeid i skjæringspunktet mellom det offentlige og næringslivet, samt for en videreutvikling av partnerskapsmodeller. Det ble i 2005 bevilget 1 million kroner til videreføring av prosjektet.

Prosjekter relatert til veiledning og kompetanse­utvikling

• I forbindelse med prosjektene direkte valg av ordfører og friere brukervalg, ble det etter ø­nske fra kommunene opprettet en nettportal for prosjektdeltakerne, og det ble inngått tre avtaler for å få dette tilbudet på plass. En av disse avtalene har en bindingstid på 36 måneder og utløper først 28. februar 2006. Departementet sa opp disse avtalene i 2005 på grunn av liten aktivitet fra prosjektdeltakerne sin side, men er l­ikevel forpliktet ut avtaleperioden. I 2005 ble det utbetalt kroner 103 725.

• Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg fikk i 2005 i sum kroner 80 000 til det såkalte LIT-prosjektet (LokaleInformasjonsTjenester). Bakgrunnen for tiltaket var å sette kommunene b­edre i stand til å følge opp og styre egen virksomhet basert på korrekte og oppdaterte tall innenfor definerte områder. Styringsdata skal kunne hentes inn fra forskjellige kilder, sammenstilles og presenteres på en enkel og kostnadseffektiv måte. Målet for prosjektet var å r­ealisere en løsning som raskt og funksjonelt integrerte alle relevante data i en database.

• AF Kommunepartner fikk i 2005 kroner 200 000 i oppstartsmidler fra departementet til et opplærings-/utdannelsesopplegg rundt Kommunal finanshåndbok, rettet mot økonomimedarbeidere i kommunal sektor. Studiet er lagt opp til å være nettbasert, hvor pensum for studiet er Kommunal finanshåndbok komplettert med fortløpende aktuelle artikler og notater som skrives om finansielle forhold, markedsutvikling, nye instrumenter, utvikling i det kommunale rammeverk og lignende. Den kommunale finanshåndboken vil ajourføres årlig, slik at tilleggspensum blir aktuelle notater og artikler som er skrevet siden siste ajourføring. Prosjektet er finansiert dels gjennom tilskudd, samt egenfinansiering i form av salg av hånd­boken og elevbetaling for nettstudiet/nettopplæring.

• Departementet bidro i 2005 med kroner 400 000 til drift og videreutvikling av kunnskapsnettverk.no. Denne portalen støtter og synliggjør læringsnettverk i offentlig sektor og formidler erfaringer fra slike, deriblant departementets Stifinnerprosjekt.

Effektiviserings- og fornyingsprosjekter

• Forskningsinstitusjonen Senter for økonomisk forskning har på oppdrag fra departementet ansvaret for et prosjekt over tre år, der en gjennom systematiske utredninger gjennomfører effektiviseringsstudier i kommunene. På sikt skal en gjennom dette få et grunnlag for faste rapporteringer om samlet produksjon, produktivitet og antatt effektiviseringsgevinster i kommunene. Hovedvekten legges på:

  • videreutvikling av produksjonsindekser

  • tallfesting av produktivitetsutviklingen fra det ene året til det andre

  • tallfeste antatt effektiviseringspotensiale innen enkeltsektorer, og samlet innen hovedsektorer

  • casestudier for å vurdere mulige endringer i kommunal organisering for å forbedre effektiviteten

Prosjektet startet opp høsten 2003, og skal avsluttes i 2006. I 2005 ble det utbetalt kroner 2 185 215. Det foreligger årsrapporter både for 2004 og 2005 fra prosjektet. Vi viser til nærmere omtale i vedlegg 7.

• Med bakgrunn i et ønske om at fylkesmannen skulle ha en mer aktiv rolle i arbeidet med å stimulere til omstilling og modernisering i kommunene, fikk hvert fylkesmannsembete tilført ressurser fra departementet tilsvarende én stilling i perioden 2004-2005. Retningslinjer for fylkesmennenes arbeid med modernisering og omstilling ble gitt fra departementet. Fylkesmennene skulle bidra til å skape en sterkere kultur for omstilling i kommunene, samt en bedre forståelse i embetene for omstillingsbehovet i kommunene. Fylkesmennene skulle videre bygge opp kompetanse i embetene på omstillingsarbeid, herunder kunnskap om aktuelle virkemidler for omstilling og modernisering. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og modernisering ble sett i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling. Et særskilt mål var å følge opp kommuner som var kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og henvendte seg til fylkesmannen om tildeling av skjønnstilskudd (ROBEK-kommuner). Fylkesmennenes arbeid med modernisering i kommunene ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom å sikre nær kontakt mellom embetene og departementet. Det ble blant annet opprettet et forum for de personene som ble utpekt som hovedansvarlige for moderniseringsarbeidet. Dette forumet hadde en sentral rolle i forhold til å utvikle samarbeidsformer og gi innspill på sentrale problemstillinger. Kommunal- og regionaldepartementet brukte kroner 9 331 000 til formålet i 2005.

• Åtte kommuner deltar i Stifinnerprogrammet, som startet opp i 2003. Disse er Vadsø, Tingvoll, Herøy, Molde, Sogndal, Bømlo, Porsgrunn og Bydel Alna i Oslo kommune. Formålet med Stifinnerprogrammet er å bidra med støtte til helhetlig omstillingsarbeid, hvor kommunene har forpliktet seg til å arbeide helhetlig med omstillingsprosesser, deriblant vurdere alle typer virkemidler for å kunne levere mer brukertilpassede tjenester mer effektivt og ivareta sin lokaldemokratiske funksjon. Departementet jobber sammen med kommunene i dette omstillingsarbeidet og ønsker å få erfaring med de utfordringer helhetlig omstilling gir. Bevilgningen for 2005 dekket frikjøp av prosjektledelse i den enkelte kommune, nettverkssamlinger og utredninger på avgrensede områder. Videre ble det arrangert en midtveiskonferanse i Vadsø kommune i april 2005. Det ble også tilrettelagt for en studietur for å se på nordiske erfaringer med balansert målstyring. Bevilgningen i 2005 var på 8,2 millioner kroner. Stifinnerprogrammet evalueres av International Research Institute of Stavanger (IRIS) i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning, og midtveisevaluering forelå sommeren 2005. Den peker på at programmet til nå i stor grad har hatt fokus på organisatoriske utfordringer, styringsinformasjon, økonomistyring og kostnadskontroll. Stifinnerprogrammet vil i fortsettelsen ha større fokus på kommunens forhold til innbyggere, næringsliv og organisasjoner.

• Eide kommune fikk i 2005 kroner 380 000 i tilskudd til evaluering av prosjektet «Friere brukervalg». Kommunen engasjerte Rogalandsforskning til å gjennomføre evalueringen. Endelig rapport ferdigstilles våren 2006.

• Et pilotprosjekt i Bydel Vestre Aker med brukervalg i hjemmesykepleien ble tildelt kroner 600 000. Prosjektet startet opp i 2005 og avsluttes i 2006.

Prosjekter om statlig styring og oppgavefordeling

• Som en oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002) om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, gjennomføres forsøk med kommunal oppgavedifferensiering og forsøk med enhetsfylke i perioden 2004-2007. Formålet med forsøkene er å innhente erfaringer med alternative måter å organisere oppgavefordelingen og forvaltningen på. Oppgavedifferensieringsforsøk i kommunene evalueres av Agenda Utredning og Utvikling AS. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) evaluerer fylkeskommuneforsøkene med oppgavedifferensiering og forsøk med enhetsfylke. Første delrapportering på kommuneforsøkene og enhetsfylkeforsøkene forelå i mars 2006. Det ble utbetalt 1,6 millioner kroner til dette formålet i 2005.

• Det er igangsatt flere forsøk med barnevern i perioden 2003-2007, og KRD ønsket å evaluere de ulike forsøksmodellene. Evaluering av barnevernsforsøkene kan ha overføringsverdi til interkommunalt samarbeid på andre områder. Kommunal- og regionaldepartementet utbetalte kroner 400 000 til dette tiltaket i 2005. Rapporten ble overlevert departementet i januar 2006.

• Departementet innvilget økonomisk støtte til følgeevaluering knyttet til forsøk med enhetsfylke i Hedmark. Det er gitt tilsagn om inntil kroner 400 000 for perioden 2004-2007. Det skal for årene 2005, 2006 og 2007 rapporteres fra prosjektet til departementet, herunder erfaring, prosess og vurdering av de resultater som er oppnådd. For 2005 ble det utbetalt kroner 100 000.

• Departementet ga tilsagn om dekning av engangskostnader med inntil kroner 250 000 til evaluering av regionsamarbeidet BTV (Buskerud, Telemark, Vestfold). Det var en forutsetning for tilsagnet at evalueringen belyste og redegjorde for konsekvenser av at oppgaver trekkes ut fra de enkelte fylkeskommuner og over til BTV. Videre skal det vurderes om oppgaveoverføringen har konsekvenser for interessen for politikk i de enkelte fylkeskommuner, om fylkespolitikerne opplever at fylkespolitikken blir mindre interessant og om overføringen er av betydning for fylkestingets helhetlige ansvar for fylkeskommunens politikkområder.

Prosjekter relatert til intern styring og organisering i kommunene

• Som en oppfølging av SINTEFs VARFIN-rapport (utredning om informasjonssystem og finansieringsregime for vann- og avløpssektoren) fra 2003, ble det i 2005 satt i gang et forprosjekt som et ledd i utviklingen av bedre incentiver for kommunenes forvaltning av vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). I forprosjektet ble det utredet muligheten for å etablere et landsomfattende informasjonssystem for systematiske sammenligninger av effektivitet og kvalitet av VA-verk på virksomhetsnivå fra 2008/2009. I løpet av 2006 blir det tatt stilling til en eventuell videreføring av prosjektet. Det ble brukt kroner 456 741 til dette formålet i 2005.

• Finansieringssystemene i kommunene kan kategoriseres i tre hovedkategorier 1) kriteriebaserte, 2) stykkprisbaserte og 3) inkrementelle (det vil si basert på pluss/minus anslag på forrige års budsjett). Departementet ga i 2003/04 økonomisk stønad både til Kristiansand og Bærum for å innføre ulike former for stykkprissystemer. Econ Analyse fikk derfor i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet å kartlegge ulike tildelingssystemer i kommunene, samt si noe om effekter av ulike modeller med tanke på budsjettering og økonomistyring, kostnadseffektivitet og prioriteringseffektivitet samt måloppnåelse. Det ble utbetalt kroner 633 625 til dette formålet i 2005.

• I 2005 fikk konsernkommuneprosjektet tilsagn om kroner 800 000 i støtte fra departementet til et forprosjekt. Hovedmålet med det samlede konsernkommuneprosjektet var å gjennomføre en kommunereform der kommunene på Sunnmøre blir organisert i en storkommune etter en konsernmodell. Konsernkommunen skal være egnet til å ha en aktiv samfunnsbyggende rolle i regionen. Departementet var i 2005 representert i prosjektets styringsgruppe, men trådte ut i januar 2006. Den økonomiske støtten til prosjektet, gitt under Bondevik II-regjeringen, ble imidlertid opprettholdt.

Inndeling og interkommunalt samarbeid

• Det ble i 2005 utbetalt kroner 70 000 til Oppegård kommune i forbindelse med partnerskap/samarbeid mellom kommuner i Follo og mellom kommuner, fylke og stat om utbyggingsmønster, arealbruk og infrastruktur. I prosjektet er det klargjort hvilke avtaleformer som er egnet til hvilke typer regionale utviklingsprosjekter.

• I forlengelsen av kommunestrukturprosjektet har 33 kommuner selv valgt å utrede sammenslutning nærmere. Disse har fått støtte til utredning og får midler til informasjon og folkehøring under forutsetning av at de førte vurdering om sammenslutning helt frem til vedtak i kommunestyrene for eller mot sammenslutning. Det ble utbetalt 2,3 millioner kroner til ovennevnte formål i 2005.

• Departementet utbetalte kroner 100 000 i 2005 i støtte til et Dialogseminar for kommunestrukturarbeidere, som ble arrangert av KS høsten 2005.

• Innherred samkommune fikk utbetalt kroner 300 000 i 2005 til å dekke kostnadene knyttet til følgeforskningen av forsøket. Departementet godkjente forsøk med Innherred samkommune i januar 2004. Forsøksprosjektet skal vare i fire år. Følgeforskningen anses som viktig for å dokumentere erfaringer med nye samarbeidsformer som kan komme til nytte for andre kommuner.

• I samsvar med den praksis departementet har overfor kommuner som har utredet fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning, gav departementet i 2005 tilskudd på kroner 250 000 til utredningen som Aust- og Vest-Agder gjennomførte for å belyse konsekvenser av en eventuell fylkessammenslutning. Når det gjelder utgifter som de to fylkeskommunene hadde knyttet til folkehøringer, herunder opinionsundersøkelser, gav departementet støtte til dette med kroner 100 000 per fylkeskommune.

• Forut for sammenslutningen av Ramnes og Våle kommune fikk departementet gjennomført et prosjekt for å kartlegge «før-situasjonen» i de to kommunene med den hensikt at undersøkelsene skulle gjentas etter at den nye kommunen hadde fungert noen år. Det ble gjort to undersøkelser som skulle følges opp: 1) En publikumsundersøkelse hvor innbyggernes holdninger til kommunepolitikk og kommuneforvaltning kartlegges og 2) En analyse av økonomi, tjenester og kommunenes utviklingsrolle. Agenda Utredning og Utvikling AS fikk oppdraget med å gjennomføre denne etterundersøkelsen innenfor en økonomisk ramme på kroner 500 000.

• Re kommune fikk utbetalt kroner 150 000 til å gjennomføre en kartlegging av de ansattes erfaringer med sammenslutningen av Ramnes og Våle kommuner. Undersøkelsen omfatter både prosesserfaringer og synspunkter på konsekvenser av sammenslutningen.

Utviklingsprosjekter i 2006

I 2006 er ordningen med prosjektskjønnsmidler videreført, og det er avsatt 30 millioner kroner over kapittel 571 post 64. Fordelingen av midlene vil bli rapportert i kommuneproposisjonen for 2008.