10 Oversikt over postene på kap. 1150 og 4150

10.1 Innledning

Nedenfor er det gitt en omtale av endringer i bevilgninger og regelverk for de enkelte poster og underposter på kap 1150 og 4150.

10.2 Post 50 Fondsavsetninger

10.2.1 Underpost 50.01 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Etter LUFs vedtekter kan fondsmidlene benyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på det enkelte bruk. Vedtektene for Landbrukets utviklingsfond er vedtatt av Stortinget.

Landbrukets utviklingsfond hadde pr 31.12.97 en kapital på 2582 mill kroner. Av kapitalen var 1059,5 mill kroner innestående beløp i statskassen og 1530 mill kroner var i form av utlån. Det ble bevilget 555,3 mill kroner til LUF i 1997, hvorav 40 mill kroner er overført fra Lager- og Tørkefondet. Rammen for tilsagn ble satt til 780 mill kroner. Forbruket av midler ble 878,8 mill kroner som inkluderer bruk av overførte midler fra foregående år. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr 31.12.97 på 900,2 mill kroner. I tabell 10.1 nedenfor er det bl.a. gitt oversikt over bruken av LUF-midlene i 1997, vedtatt innvilgningsramme for 1998, samt forslag til innvilgningsramme for 1999.

I tabell 10.2 er det foretatt en framføring av kapitalsituasjonen for LUF. Innenfor den eksisterende rammen for LUF har styret for Statens Landbruksbank/LUF fullmakt til omdisponeringer dersom behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn det som er forutsatt.

Bevilgningen til LUF økes med 64,7 mill. kroner fra 515,3 til 580 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

10.2.1.1 BU-midlene

Bygdeutviklingsmidlene skal fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Det kan gis støtte til utviklingstiltak og til investeringstiltak i tradisjonelt jordbruk. Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Hoveddelen av midlene innvilges på fylkesnivå.

Tabell 10.3 gir en oversikt over bruken av BU-midlene i 1997 og 1998, samt forslag for 1999.

For 1999 innebærer avtalen en samlet ramme på 652 mill kroner for BU-midlene (jfr. tabell 10.1).

Sentrale BU-midler

Sentrale BU-midler innvilges av styret for Landbrukets utviklingsfond/Statens Landbruksbank til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Partene er enige om at det tas stilling til avsetning fra sentrale BU-midler til ulike prosjekter i fase 2 av forhandlingene.

Kommunale BU-midler

Ordningen med kommunale BU-midler foreslås avviklet fra og med 1999 (jfr. kapittel 9.10). Inntil 13 mill. kroner av midlene til fylkesvise utviklingstiltak foreslås øremerket prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling. Det legges til grunn at inntil 10 % av de fylkesvise BU-midlene nyttes til lokalsamfunnstiltak for eller med ungdom. Det forutsettes at slike prosjekter samfinansieres med andre, for eksempel kommunale-, fylkeskommunale eller SND-midler. Det etableres et permanent opplegg for resultatrapportering av BU-midlene.

Fylkesvise BU-midler

Rammen for utviklingstiltak opprettholdes uendret med 400 mill kroner for 1999. Søknadspågangen er stor og det er nødvendig med en streng prioritering av søknader. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 9.10.

Tilskudd og investeringslån til bygging av driftsbygninger m.v., etableringstilskudd og kjøp av jordbruksareal innvilges på fylkesnivå. Ordningen er et viktig infrastrukturtiltak med hensyn til de nye utfordringene som landbruket møter i en mer konkurranseutsatt situasjon. Ordningen bidrar også til omstilling og strukturtilpasning i husdyrproduksjonene.

Satsene for etableringstilskudd ved generasjonsskifte økes til 40 % for menn og 60 % for kvinner innenfor taket på 300.000 kroner. Maksimalsatsene for tilskudd og investeringslån har stått uendret siden 1989. Ut fra det generelle behovet for å fornye driftsapparatet og utviklingen i byggekostnadene økes maksimalsatsene for investeringslån med 50.000 kroner til 500.000 i Sør-Norge og 530.000 kroner i Nord-Norge og Namdalsregionen. Retningslinjene for ordningen justeres slik at kvinnelige brukere prioriteres. Forskriften endres slik at også mindre utvidelser og modernisering omfattes. Det kan også gis støtte til istandsetting av gjerder. 5-årsgrensen som hindrer tilskuddsmottakeren å få ordinært investeringslån til bruksutbygging innenfor en 5-årsperiode fra mottatt etableringstilskudd fjernes. Innenfor rammen til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk under LUF settes det av 40 mill kr til etableringstilskudd ved generasjonsskifte.

Det må forventes et økt investeringsbehov i jordbruket de kommende år. Det vises til omtalen av dette i kapittel 9.10. Avtalen innebærer en økning i rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk på 48 mill kroner, fra 172 mill kroner i 1998 til 220 mill kroner i 1999. Videre fjernes regelen om avgrensning av investeringstilskudd til bruk der næringsinntekten er minst 75 % av brukerens inntekt.

BU: Grøfting

Avtalen innebærer at det etableres en landsomfattende ordning med tilskudd til grøfting innenfor rammen av BU-forskriften. Det foreslås at en felles sats for hele landet, tilsvarende maksimalt 800 kr/dekar, og at det avsettes 32 mill kroner til ordningen.

10.2.1.2 Miljøtiltak

Miljøtiltak omfatter ordningene kulturlandskapstiltak, miljø- og ressursvern og tiltak i forbindelse med miljøinvesteringer. Tabell 10.4 gir en oversikt over bruken av midlene til miljøtiltak i 1997 og 1998, og viser forslag til fordeling for 1999.

Innsatsen rettet mot kulturlandskap består av; a) tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket og b) tilskudd til særlige tiltak i landbrukets kulturlandskap. Ordningene er nå samordnet og en felles forskrift er utarbeidet for tiltakene. I tillegg kommer midler til sentrale utviklingstiltak. Ordningene er viktige for å ta vare på kulturlandskaps- og bygningsressurser og for å bidra til næringsvirksomhet med basis i disse ressursene.

Avtalen innebærer en ramme for 1999 på 93 mill kroner samlet både for kulturlandskaps- og bygningstiltak. Dette er en økning på 7 mill kroner fra 1998. Kulturlandskapstiltakene omfatter også ordningen med miljørettet omlegging i kornområder, som videreføres med 5 mill. kroner i 1999.

Miljø- og ressursvern videreføres rammen på 4 mill kroner i 1998. Fordeling av midlene tas i fase 2.

Formålet med å gi investeringsstøtte til miljøtiltak i jordbruket er å verne jordbruksområder, hindre erosjon, arealavrenning og forurensning fra punktkilder. Tiltakenes betydning for kulturlandskapet, biologisk mangfold og opplevelseskvalitet skal vektlegges.

Avsetningen til miljøinvesteringer settes til 25 mill kroner for 1999. Økt omfang av miljøplantinger og økologiske rensetiltak vektlegges i gjennomføringen av ordningen. Det gis prioritet til tiltak som inngår i samordnede planer for prioriterte områder - områdetiltak. Av midlene reserveres inntil 5 mill. kroner til ordningen med erosjonshindrende tiltak.

10.2.1.3 Skogbruk

Rammen for skogbruk under LUF opprettholdes uendret på 120 mill kroner. Skogsvegbygging, skogbruksplanlegging og opplæringsvirksomhet vil fortsatt bli prioritert. I tillegg legges det opp til at det med basis i de siste års erfaringer legges vekt på tiltak som kan bidra til økt innsats i skogkultur og skogbruket sitt ansvar for ressursforvaltningen. Fordelingen av avsetningen til skogbrukstiltak over LUF er vist i tabell 10.5.

Det forutsettes at partene foretar en gjennomgang av bruken av midlene til skogbrukstiltak med sikte på mindre justeringer andre halvår 1998.

Tilskudd til skogbruksplanlegging

Skogbruksplaner gir kunnskap om skogressursene og miljøverdiene på den enkelte eiendom. Planene skal bidra til at skogeierne skal kunne drive sin skog på en best mulig måte både når det gjelder ressursforvaltning, verdiskaping og ivaretakelse av miljøoppgaver. Avsetningen til skogbruksplanlegging er i 1998 den samme som i foregående år, og innebærer at aktiviteten opprettholdes på omlag samme nivå. Avsetningen for 1999 videreføres med 37 mill kroner.

Tilskudd til kurs, opplæring og informasjon

Det legges stor vekt på de opplæringstiltak som omfattes av ordningen. Slik opplæring er viktige element i arbeidet for økt kvalitet i alle ledd av skogbruket - ikke minst som følge av de store utfordringer næringen møter i tilknytning til miljøansvar, kvalitetsfremmende tiltak o.a. Omlag halvparten av bevilgningsrammen på denne posten er knyttet opp til forskjellige kurs for skogeiere, bl.a kurs innen «Aktivt Skogbruk». Den andre halvparten blir brukt til forskjellige lokale tiltak for å øke aktivteten innenfor skogkultur. Rammen settes til 20 mill kroner i 1999.

Tilskudd til organisering av virkesomsetningen på Vestlandet og i Nord-Norge

Økonomisk støtte til de berørte skogeierforeninger har vært nødvendig for å sikre virkesavsetningen i disse områdene. På grunn av bortfall av direkte transportstøtte til vestlandsvirke, har skogeierforeningene på Vestlandet siden 1995 fått en ekstraordinær støtte over denne posten. Støtten er redusert noe de siste 2 årene. Det vurderes fortsatt som nødvendig å opprettholde denne ekstraordinære støtten, men rammen reduseres til 4,0 mill kroner i 1999.

Tilskudd til skogsveger

Et tilfredsstillende skogsvegnett i de skogområder der det er grunnlag for å drive et økonomisk skogbruk, er avgjørende for skogbrukets konkurranseevne både økonomisk, kvalitetsmessig og miljømessig. Vegbyggingsaktiviteten er mer enn halvert de siste 7-8 årene. Samtidig er vegdekningen i mange skogområder alt for dårlig. Det er også et meget stort og økende behov for opprusting av gamle og dårlige skogsveger. Rammen for tilskudd til skogsveger økes derfor med 2,5 mill kroner fra 56,5 til 59,0 mill kroner i 1999.

10.2.1.4 Frukttrefelt

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme en markedstilpasset og bærekraftig produksjon av kvalitetsfrukt gjennom å gi støtte til rydding av eldre og urasjonelle frukttrefelt og gjennomføring av kvalitetstiltak. Tilskuddsrammen til frukttrefelt gis som en fellespott til fylkene, hvorpå fylkesmannen kan avgjøre hvor mye av midlene som skal gå til henholdsvis rydding, planting og dekking. Rammen for 1999 videreføres med 4 mill kroner.

10.2.1.5 Energiøkonomiserende tiltak i veksthus

Formålet med ordningen er å redusere kostnadene med omlegging til økt bruk av miljøvennlige energiformer i veksthus. Midlene kan også nyttes til produsentretta utviklingsprosjekt som kan bidra til økt konkurransekraft i vekshusnæringen. Avtalen innebærer en ramme for 1999 på 5 mill kroner. Ordningen forutsettes lagt til ordningen med investeringstilskudd i tradisjonelt jordbruk.

10.2.1.6 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Det ble ved fjorårets jordbruksoppgjør vedtatt å overføre 1 mill. kroner til SUF for å bedre rammebetingelsene for næringskombinasjoner i samiske områder. Overføringen til SUF økes til 2 mill kroner for å fremme næringskombinasjoner der jordbruk og jordbrukstilknyttet virksomhet inngår som en komponent.

10.2.2 Underpost 50.02 Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m

Følgende ordninger inngår i katastrofeordningen i planteproduksjon:

• Erstatning for avlingssvikt

• Tilskudd til kjøp av grovfor

• Tilskudd etter vinterskader på eng

• Tilskudd til fornying av vinterskadde frukttrefelt

Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. hadde pr 1.1.98 en kapital på ca. 103 mill kroner. Av dette var omlag 37 mill kroner bundet opp for å dekke skader fra 1996 og 1997. Medregnet bevilgningen til fondet i 1998 på 30 mill kroner vil det stå om lag 96 mill kroner til disposisjon for å møte avlingsskader i 1998.

Det ble ved fjorårets jordbruksoppgjør avtalt å sette i gang et arbeid med å få opprettet en erstatningsordning for tap i planteproduksjonen. Det ble i oppgjøret avsatt 5 mill. kroner fra Lager- og Tørkefondet til ordningen. Det har nå vært gjennomført drøftinger mellom myndighetene og jordbruksorganisasjonene om hvilke plantesykdommer som skal underlegges ordningen, samt aktuelle tiltak og kontrollordninger. På bakgrunn av disse drøftingene legges erstatningsordningen for tap i planteproduksjonen inn under fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon. Bevilgningen til fondet som følge av dette økes med 1,0 mill. kroner f.o.m. 1999. Videre overføres en bevilgning på 1,0 mill. kroner fra kap. 1110 post 71 Tilskott til ymse plantetiltak, som svarer til bevilgningen som har vært gitt til tiltaket over denne posten. Det forutsettes at jordbruksavtalerammen konsekvensjusteres i tråd med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Det forutsettes i tillegg at ubrukte midler av de 5 mill. kroner som ble bevilget til erstatningsordningen ved fjorårets jordbruksoppgjør (jfr. romertallsvedtak IV i St.prp. nr. 70 (1996-97)) overføres til fondet for katastrofeordningen.

10.2.3 Underpost 50.03 Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m.

Formålet med fondet er å yte tilskott til avlstiltak og faglig virksomhet for saue-, geite-, fjørfe-, kanin-, pelsdyr-, kjøttfe-, og biholdet i landet. Midler kan også nyttes til tilskott til fremme av beitebruken og til tiltak som tar sikte på å avgrense tap av sau og geit på utmarksbeite. Det kan også nyttes midler av Tiltaksfondet til delvis erstatning for særlig store tap i husdyrhold (alle produksjonsdyr) når eieren er uten skuld i skaden og det ikke blir gitt skadeestatning på annen måte og det ikke har vært mulig for brukeren å forsikre seg økonomisk mot tap ved forsikring. Det kan nyttes midler av Tiltaksfondet til tiltak for å bekjempe husdyrsjukdommer (mædi, skrapesjuke, alveld)

Udisponert fondskapital pr 1.1.98 var om lag 4,4 mill kroner.

Ordningen med organisert beitebruk videreføres for kommende avtaleperiode.

Midler til forebyggende tiltak mot rovvilt avsettes fra og med 1998 i sin helhet på Miljøverndepartementets budsjett, som følge av Rovviltmeldingen og Stortingets behandling av denne.

Produksjonstilskudd for honning opprettholdes med 3 mill kroner for kommende avtaleperiode, og tilskuddet fastsettes av styret forTiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. for hvert år.

Arbeidet med organisert beitebruk skal prioriteres. Videre må prioritet gis til tiltak for å redusere problemene med romeplanten. Det settes også av midler til kartlegging av beitemønster for dyr på utmarksbeite. Bevilgningen til Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. økes ut fra forannevnte med 1,5 mill. kroner fra 35,56 til 37,06 mill kroner for avtaleperioden 1998/99.

10.2.3.1 Tilskudd til nedslakting pga skrapesyke

Tiltak i kontaktbesetninger

Tilskuddet for kontaktbesetningene er på 1.000 kroner pr. vinterfôra sau, for å dekke kostnader forbundet med nedslakting, sanering, evt. innkjøp av nye avlsdyr, tilvenning av nye dyr på nytt beite og tapt produksjon for de som ikke har mulighet til å kjøpe inn nye livdyr og dermed mister en produksjonssesong. Det gis et ekstra tillegg på 800 kroner pr. vinterfôra sau når restriksjoner blir pålagt i tidsrommet fra 01.10 til 20.05. Det kan videre gis tilskudd til utskifting av innredning m.m. med inntil 40 % av kostnadsoverslaget eller maksimum kr 250,- pr. vinterfôra sau når veterinærmyndighetene anser dette nødvendig.

Det ble i 1996 overført 20,9 mill kroner fra Prisutjevningsfondet for importregulerte jordbruksvarer og 8,0 mill kroner fra Lager- og tørkefondet til dekning av kostnader knyttet til kontaktbesetninger. Det ble videre avsatt 45,0 mill kroner i jordbruksoppgjøret 1997. Totalt er det således avsatt 73,9 mill kroner til ordningen.

Nedenfor følger et kort sammendrag av regnskapet for scrapie-ordningen i mill kroner:

Totalt tilskuddsbeløp til registrerte kontaktbesetninger i årene 1996 og 1997 tilsvarer ca. 61 mill kroner hvorav ca. 52 mill kroner er utbetalt pr. 31.12.97 og 9 mill kroner står som ansvar. Det gjenstår etter dette ca. 13 mill kroner i udisponerte midler, som etter gjeldende ordning kan dekke tilskudd til ca. 120 kontaktbesetninger.

Det er til nå registrert ca. 700 kontaktbesetninger (500 i Rogaland og 200 i Hordaland) noe som omfatter rundt 45.000 vinterfôra sauer. Dyrehelsetilsynet stipulerer maksimalt 10 nye scrapie-besetninger i 1998 (èn besetning diagnostisert pr. 27.04.98) som innebærer ca. 35 nye kontaktbesetninger. De gjenstående midler vil derfor dekke behovet for midler i 1998.

10.3 Post 70 Markedsregulering

10.3.1 Underpost 70.01 Avsetningstiltak

Dagens markedsreguleringskostnader dekkes ved bevilgninger til avsetningstiltak over jordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgiften.Formålet med avsetningstiltakene er åbidra til oppnåelse av målpris for de ulike jordbruksprodukter, utjevning av hhv. produsentpris og pris til forbrukere over hele landet, avsetning for produsert vare og bidra til å sikre forsyninger i alle forbruksområder.

Reguleringen består hovedsakelig av kvantumsregulering på tilbudssiden: produksjonskontroll og -prognosering, styring av varestrøm mellom overskudds- og underskuddsområder og mellom sesonger. I tillegg har reguleringsmidler vært brukt til å stimulere innenlandsk etterspørsel gjennom markedsføringstiltak, kvalitetsarbeid, klassifisering, opplysning og veiledning.

De ulike elementer som inngår i posten for avsetningstiltak er:

• Prisnedskrivingstilskudd for potetsprit på kr 7,00 pr. liter. Tilskuddet dekker omlag 60 % av prisdifferansen mellom potetsprit fra verdensmarkedet og norsk vare. Ordningen bidrar til å sikre utnytting av avrenspotet.

• Kollektiv dekning av omsetningsavgift for grønnsaker, frukt og jordbær blir beregnet som 1,8 % av produksjonsverdien for disse produktene. Det trekkes 15 % for frakt og emballasje fra beregningsgrunnlaget.

• Fremme omsetning av økologiske produkter

• Skolemelkordningen

• Samarbeidsprosjektet «Frukt og grønt i skolen» mellom Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og Statens ernæringsråd.Formålet med tilskuddet er å stimulere til økt totalforbruk av norske frukt, bær og grønnsaker på kort og lang sikt.

• Avsetningstiltak kjøtt

• Avsetningstiltak grønnsaker, bær

Av bevilgningen til avsetningstiltak avsettes 16,5 mill kroner til kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, bær og grønnsaker. Av disse midlene forutsettes inntil 1,5 mill kroner avsatt til samarbeidsprosjektet «Frukt og grønt i skolen» mellom Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og Statens ernæringsråd.

Avsetningen (2,0 mill. kroner) for å fremme omsetning av økologiske produkter flyttes til kap. 1150 post 77.06 (jfr. kap. 10.7.6), og satsen for prisnedskrivningstilskudd til potetsprit opprettholdes med 7 kroner pr liter innenfor en ramme på 18,5 mill kroner.

Det åpnes også for at kostnader til kadaverhåndtering kan delfinansieres under posten.

Ut fra forannevnte økes bevilgningen til avsetningstiltak med 1,0 mill. kroner fra 65,0 til 66,0 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.3.2 Underpost 70.02 Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK-ordningen)

Formålet med RÅK-ordningen er å utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge, og å gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Råvareprisutjevningen kan skje i form av; a) Toll på råvaredelen av importerte ferdigvarer, b) Tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon), og/eller c) Prisnedskriving, ved at prisene på innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til fremstilling av ferdigvarer skrives helt eller delvis ned til verdensmarkedets prisnivå.

Som følge av gjennomføringen av GATT/WTO-avtalen fra 1.7.95 er importavgifter under RÅK-ordningen blitt erstattet med tollsatser, og RÅK-fondets inntektsgrunnlag ble da borte. Fondskapitalen ble brukt opp i løpet av 1997, og RÅK-ordningen finansieres således i sin helhet over kap 1150 post 70.02 fra og med 1998. For 1998 er det bevilget 103,1 mill. kroner til RÅK-ordningen, hvorav 42,1 mill kroner til eksportrestitusjon, 1 mill kroner til leveranser i nære markeder (omfatter oljeinstallasjoner på norsk sokkel, Svalbard og Jan Mayen) og 60 mill kroner til prisnedskriving. Tollsatsene for bearbeidede landbruksvarer ligger fast i protokoll 2 avtalen.

Ut fra avtaleprisendringene i avtalen, økes bevilgningen til prisnedskriving under RÅK-ordningen med 25,0 mill kroner fra 103,1 til 128,1 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

10.3.3 Underpost 70.03 Eksportrestitusjon

Underposten dekker XRK-ordningen og Catering-ordningen. Formålet med ordningen med eksportrestitusjon til bearbeidede kjøttprodukter (XRK) er å gjøre det mulig for norsk næringsmiddelindustri å levere bearbeidede kjøttvarer til eksportmarkeder. Formålet med Catering-ordningen er at norske cateringselskaper som leverer menyer til fly i utenriksfart skal kunne konkurrere med utenlandske selskaper når de benytter norske råvarer.

Det er for 1998 bevilget 31 mill kroner til ordningene, men prognosene for 1998 kan tilsi et økt behov for midler. Dette skyldes et mulig økt behov for eksportmidler til Russland.

Bevilgningen med 31 mill kroner opprettholdes for kommende avtaleperiode. Vareomfang og nedskrivningssatser forutsettes tilpasset innenfor rammen. Det foreslås videre at Landbruksdepartementet foretar en gjennomgang av ordningen i løpet av høsten 1998 for å vurdere fremtidig bevilgningsbehov og retningslinjer for ordningen. Disse retningslinjene skal ha virkning fra 1999.

10.3.4 Kostnader vedrørende radioaktivitet

For beitesesongen 1995/96 var kostnadene med tiltakene mot radioaktivitet på totalt om lag 8,7 mill kroner, og antall dyr på nedfôring var om lag 35.000 stk. For beitesesongen 1996/97 økte antall dyr på nedfôring økt til om lag 40.000 stk., og kostnadene med tiltakene var på 10,4 mill kroner. For beitesesongen 1997/98 forventes antall nedfôrede dyr å ligge på rundt 86.500, og kostnadene med tiltakene anslås til om lag 14,8 mill. kroner.

Det foreslås at kostnader vedrørende tiltak mot radioaktivitet for beitesesongen 1997/98 dekkes av overført beløp på kap. 1150 post 70 med inntil 15 mill. kroner. Det foreslås at tiltakene videreføres for 1998/99.

10.4 Post 73 Pristilskudd

10.4.1 Underpost 73.01 Tilskudd til norsk ull

Tilskuddet skal bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i saueholdet som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak og andre tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en bedring av kvaliteten på norsk ull, samt sikre markedet norsk ull av god kvalitet.

Norsk ull har ikke importbeskyttelse, og fordi det er lav pris på verdensmarkedet er det nødvendig med en tilskuddsordning for norsk ull.

Tilskuddet til norsk ull for 1997/98 ble ved jordbruksoppgjøret i 1997 fastsatt med en gjennomsnittssats på 30 kr/kg. I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 169,5 mill kroner til ordningen. Bevilgningen skal også dekke kostnadene ved å administrere ordningen.

Tilskuddssatsen til norsk ull økes med 1,- kr/kg fra 30 til 31 kr/kg, og bevilgningen til ordningen økes med 5,3 mill. kroner fra 169,5 til 174,8 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

10.4.2 Underpost 73.03 Pristilskudd melk

Bevilgningen på posten dekker ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for melk og melkeprodukter.

Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre bidra til rimeligere melk og melkeprodukter til forbruker. Grunntilskuddet utbetales for inneværende avtaleår med 11,8 øre pr liter melk både for ku- og geitmelk.

Det utbetales i dag et tilskudd på 1,69 kr/liter til geitemelk i prisutjevningsordningen.. Tilskuddet skal etter intensjonen være produsentrettet. Det utbetales til meieriselskaper som mottar geitemelk, og det føres ingen kontroll med om tilskuddet blir videreutbetalt til produsentene. Geitemelkprodusenter som foredler melka hjemme er ikke omfattet av prisutjevningen og faller i dag utenfor ordningen. For å samordne og målrette tilskuddet overføres geitemelktilskuddet under prisutjevningsordningen for melk til grunntilskuddet.

Det legges til grunn en uendret økonomisk virkning for melkeprodusentene og en uendret differensiering mellom ku- og geitemelk. Dette tilskuddet vil ved en slik omlegging også omfatte geitemelkprodusenter som foredler melk hjemme.

I tillegg til omleggingen, som medfører en reduksjon i grunntilskuddsatsen for kumelk på 2,3 øre pr liter og en økning i grunntilskuddsatsen for geitmelk på 169 øre pr liter, reduseres grunntilskuddssatsene for både kumelk og geitemelk med 2,9 øre/liter. Nye satser for grunntilskudd blir ut fra dette 6,6 øre for kumelk og 177,9 øre for geitemelk.

Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Distriktstilskuddet blir gitt med ulike satser for melk produsert i vanskeligstilte områder i Sør-Norge og for all melk i Nord-Norge. Distriktstilskuddet for melk endres som følger for kommende avtaleår:

Ut fra forannevnte reduseres bevilgningen på underpost 73.03 Pristilskudd melk med 31,6 mill kroner fra 640,8 til 609,2 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.4.3 Underpost 73.05 Pristilskudd kjøtt

Pristilskudd kjøtt består av to del-ordninger, hhv. grunntilskudd og distriktstilskudd.

Tilskuddene utbetales til produsent via slakteriene.

Formålet med grunntilskuddet er bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre medvirke til rimeligere kjøtt og foredlede kjøttprodukter til forbruker. Grunntilskudd for kjøtt gis til slakt av storfe, kalv, sau/lam og geit/kje. Det gis ikke tilskudd til slakt av svin og fjørfe. Grunntilskudd som blir utbetalt til slakt som eksporteres, skal tilbakebetales.

Ved jordbruksoppgjøret 1997 ble det vedtatt at satsene for grunntilskudd skal forhåndsfastsettes med et begrenset antall satsendringer gjennom året. Fastsettingen skal primært gjøres én gang pr. år, men det er hjemmel for at avtalepartene før hvert årsskifte kan fastsette satsene for perioden 01.01 - 30.06. Bestemmelsene om forhåndsfastsetting av satsene ble iverksatt fra 01.01.98.

Grunntilskudd som blir utbetalt til slakt som eksporteres, skal etter dagens regelverk tilbakebetales. Statens nye økonomiregelverk krever at bonden før leveranse skal kjenne hvilke tilskudd han har krav på, og skal kunne kontrollere utbetalingen mot egen avregning. Dette medfører at tilskuddssatsene må forhåndsfastsettes. Det er betydelige usikkerhet knyttet til forhåndsvurdering av hvilke volumer som vil eksporteres og eventuell tilbakeholdelse av tilskudd. Regelen om tilbakebetaling av grunntilskudd for slakt som eksporteres fjernes slik at ordningene blir like for kjøtt og melk. Regelverksendringen vil med gjeldende prognoser for 1998 dekkes innenfor eksisterende bevilgning.

Avtalen innebærer ingen endringer i satsene for grunntilskudd for kjøtt.

Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen.

Det innføres et distriktstilskudd for egg på 20 øre/kg på Vestlandet unntatt Rogaland, i Trøndelag og i Nord-Norge. Satsene for distriktstilskudd for kjøtt endres ikke. Det skal fortsatt utbetales både grunntilskudd og distriktstilskudd til sau fra kontaktbesetninger mhp. skrapesyke.

Ut fra forannevnte økes bevilgningen på underpost 73.05 Pristilskudd kjøtt med 2,2 mill kroner fra 876,9 til 879,1 mill kroner.

10.4.4 Underpost 73.07 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og grønnsaker

Formålet med distrikts- og kvalitetstilskuddet er å bedre inntekten for produsentene innen hagebrukssektoren og sikre en geografisk spredt produksjon. Tilskuddet skal stimulere til produksjon og omsetning av norske produkter med god kvalitet.

Tilskuddet for frukt og bær er mengdebasert og blir avgrenset oppad ved et maksimalkvantum for ulike produktgrupper.

For 1998 er det bevilget 51,0 mill kr til ordningen med distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og grønnsaker. For produksjonssesongen 1998 prognoseres det med et forbruk på om lag 48 mill kr. Reduksjonen skyldes at det ved jordbruksoppgjøret 1996 ble vedtatt å legge om tilskuddet til frilandsgrønnsaker til et distriktsdifferensiert arealtilskudd. Halvparten av tilskuddet til frilandsgrønnsaker ble lagt om til arealtilskudd fra 1/7-97, og den resterende halvpart legges om fra 1/7-98. Dette gir isolert sett en bevilgningsreduksjon på post 73.07 på 3 mill. kroner. Satsene for areal- og kulturlandskapstilskudd for grønnsaker økes ut fra dette med 68 kr/dekar i sone 1-3, med 135 kr/dekar i sone 4-5 og med 200 kr/dekar i sone 6-7.

Avtalen innebærer at frakttilskudd frukt avvikles og bevilgningen på 1,7 mill. kroner overføres til distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt (jfr. omtale i kap. 9.11).

Videre reduseres bevilgningen til den midlertidige ordningen med frakttilskudd for konservesblomkål med 0,3 mill kroner. Midlene overføres til distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønnsaker.

Ut fra forannevnte reduseres bevilgningen på underpost 73.07 Distrikts- og kvalitetstilskudd på frukt, bær og grønnsaker med 1,0 mill kroner fra 51,0 til 50,0 mill kroner.

10.4.5 Underpost 73.08 Frakttilskudd

Frakttilskuddene skal virke utjevnende på priser til produsent og forbruker. Formålet søkes nådd gjennom følgende ordninger:

• Frakttilskudd på kjøtt

• Tilskudd til innfrakt av dyr fra produsent til slakteri

• Tre ordninger for mellomfrakt / engrosomsetning, (transport av helt slakt, transport av nedskjært vare og for kostnader knyttet til engrosomsetningen)

• Tilskudd for innfrakt av egg fra produsent til godkjent eggpakkeri

• Frakttilskudd på frukt

• Frakttilskudd på konservesblomkål

Frakttilskuddsordningene er nylig gjennomgått i en partssammensatt arbeidsgruppe (jfr. omtale i kap. 9.11). Bevilgningen til frakttilskudd har til nå vært sett på som fast, og satsene har vært tilpasset innenfor bevilgningen. Dette skaper en del uforutsigbarhet og merarbeid rundt årsskiftet når satsene må tilpasses. Det foreslås at bevilgningen til frakttilskudd heretter praktiseres som en ren overslagsbevilgning, slik at satsene styrer totalforbruket på posten.

Fraktordningene for frukt avvikles og midlene overføres til distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt (jfr. kap. 9.11 og avsnitt 10.4.4). Fraktordningene for konservesblomkål reduseres med 0,3 mill kroner for å tilpasse bevilgningen til prognosert forbruk, og midlene overføres til distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og grønnsaker. Ut fra dette reduseres bevilgningen til frakttilskudd med 2,0 mill. kroner fra 82,7 til 80,7 mill. kroner.

10.5 Post 74 Direkte tilskudd

10.5.1 Underpost 74.01 Driftstilskudd melkeproduksjon

Formålet med driftstilskuddet i melkeproduksjonen er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge.

Satsene for driftstilskudd i melkeproduksjon økes med 1.000 kroner pr. bruk for kommende avtaleperiode:

Nettoavgangen av melkeprodusenter i 1997 var på knapt 1000 stk., mens den i 1995 og 1996 var på h.h.v. 370 og 372 stk. Av de som gikk ut i 1997 gikk 641 stk pga salg av melkekvoter. Det legges videre til grunn en nedgang på om lag 600 melkeproduksjonsbruk i 1998. Bevilgningen til driftstilskudd i melkeproduksjon reduseres med 40,0 mill kroner for å tilpasse bevilgningen til prognosert forbruk på ordningen. Bevilgningsreduksjonen vil derfor ikke påvirke økonomien til produsentene.

Ut fra dette reduseres bevilgningen på underpost 74.01 Driftstilskudd melkeproduksjon med 15,8 mill kroner fra 1449,6 til 1433,8 mill kroner for avtaleperioden 1998/99.

10.5.2 Underpost 74.04 Tilskudd til husdyr

Tilskuddet skal bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet.

Tilskuddet blir gitt pr dyr, og blir avgrenset oppad ved en beløpsgrense, 82.000 kroner pr søker pr år. For tilskuddsordningene tilskudd til husdyr, areal- og kulturlandskapstilskudd, driftsvansketillegg for brattlendte bruk, produksjonstillegg til seterdrift og produksjonstillegg for dyrking av fôr i fjellet blir samlet tilskudd redusert med 5.000,- kroner for å få en bedre sammenheng mellom yrkesmessig drevet jordbruk og utbetaling av tilskudd. For pensjonister blir det i tillegg foretatt en reduksjon på 8.000,- kroner i de samme tilskuddene.

Ut fra dyretallene i 1997 fastsettes følgende foreløpige satser for avtaleåret 1998/99.

Avtalen innebærer at beløpsavgrensningen ved 82.000 kroner økes til 95.000 kroner. Siden satsene også økes forutsettes denne endringen ikke å ha bevilgningsmessige konsekvenser.

Avtalen innebærer at avkortingen av produksjonstilskuddene for produsenter over 70 år økes fra 8.000 kroner til 20.000 kroner. Dette er isolert sett anslått å gi en bevilgningsreduksjon på posten med 14,0 mill. kroner.

Avtalen innebærer at tilskuddet for å slippe dyr på utmarksbeite legges om ved at det etableres en egen tilskuddsordning for dyr som beiter i utmark. Det forutsettes at utmarksbeitetilskuddet ikke inngår ved beregning av avkorting ved 95.000 kroner. Tilskuddets formål skal være å stimulere til bruk og pleie av kulturlandskapet i utmarka.

Regelverket for tilskudd til husdyr endres slik at eggprodusenter med kontinuerlig drift ikke avkortes ved tilfeldige opphold på telletidspunktet.

Bevilgningen til tilskudd til husdyr reduseres med 20,0 mill kroner for å tilpasse bevilgningen til prognosert forbruk med gjeldende satser på ordningen.

Ut fra forannevnte økes bevilgningen på underpost 74.04 Tilskudd til husdyr med 400,1 mill kroner fra 1733,3 til 2133,4 mill kroner for avtaleperioden 1998/99.

Videre gjennomføres engangsutbetalinger i 1998 på 80 kroner pr geit for de første 125 melkegeiter og 130 kroner pr ku for de første 25 melkekyr.

10.5.3 Underpost 74.07 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Disse tilskuddsordningene inngår i underposten:

• areal- og kulturlandskapstilskudd

• driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

• tilskudd til seterdrift

• tilskudd til endret jordarbeiding

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Tilskuddet skal bidra til:

• å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, bruksstørrelser og distrikter innenfor planteproduksjon og grovfôrbasert husdyrproduksjon

• skjøtsel, vedlikehold og utvikling av kulturlandskapet gjennom aktiv drift

• å opprettholde jordbruksarealer i drift

Tilskuddet blir gitt som en sats pr. dekar. Det blir fastsatt på grunnlag av et normert areal, og etter satser som varierer etter areal, vekster og soner. For innmarksarealer beregnes normert areal ved at arealene multipliseres med et vekttall. Vekttallet er 1,0 for fulldyrka jord, og 0,7 for overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det blir gitt et tillegg i normert areal for dyr som går minst 8 uker på utmarksbeite.

Grønnsaker

Som en følge av omleggingen av distrikts- og kvalitetstilskuddet for frilandsgrønnsaker økes areal- og kulturlandskapstilskuddet for grønnsaker med følgende satser for alt areal:

Normering av overflatedyrka jord

Ved beregning av AK-tilskudd blir overflatedyrka jord og innmarksbeite normert ved at arealene multipliseres med 0,7. Partene er enige om at normeringen for overflatedyrka jord fjernes, i samsvar med anbefaling fra flertallet i arbeidsgruppa for gjennomgang av kulturlandskapskravene.

Forslag til satser

Avtalen innebærer følgende foreløpige satser for areal- og kulturlandskapstilskuddet:

Avtalen innebærer at det gjennomføres engangsutbetalinger i 1998 på 10 kroner pr dekar for alt kornareal og 65 kroner for annet areal.

Tilskudd til dyr på utmarksbeite

Ved jordbruksoppgjøret 1996 ble det anbefalt at omregningen av dyr på beite til utmarksareal burde legges om til et tilskudd pr dyr på utmarksbeite, jfr. St prp nr 72 (1995-96), kap. 9.6.3:

«For å målrette og forenkle regelverket samt synliggjøre støtten til enkeltproduksjoner, bør det tas sikte på at omregningen av dyr på beite til utmarksareal legges om til et tilskudd pr. dyr på utmarksbeite. En slik omlegging bør utredes til jordbruksforhandlingene i 1997.»

I St prp nr 70 (1996-97) om jordbruksoppgjøret 1997 blir tilskudd til dyr på utmarksbeite omtalt på følgende måte:

« . . .Areal- og kulturlandskapstilskuddet til grovfôrproduksjon er differensiert på soner, samt etter antall dekar normert grovfôrareal på bruket. Hovedformålet med å støtte dyr på utmarksbeite er å stimulere til bruk og pleie av utmarksarealer. Ut fra dette formålet er det ikke formålstjenlig med en slik differensiering av tilskuddet.

Det er imidlertid behov for å vurdere saken nærmere når det gjelder virkninger for produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Det legges til grunn at avtalepartene gjennomgår saken før jordbruksforhandlingene i 1998, . . .»

Det vises til arbeidet i den partssammensatte effektiviseringsgruppa, og tilskuddet for å slippe dyr på utmarksbeite legges om etter de prinsipper flertallet i gruppa har skissert og som partene har blitt enige om. Det etableres en egen tilskuddsordning, og tilskuddets formål skal være å stimulere til bruk og pleie av kulturlandskapet i utmarka.

Ut fra formålet med ordningen er det ikke hensiktsmessig at tilskuddet til dyr på utmarksbeite, slik som i dag, er avhengig av hvor stort innmarksarealet på bruket er. Det er heller ikke hensiktsmessig at tilskuddet differensieres mellom distrikter eller etter bruksstørrelse.

Omregningen av dyra til normert areal kompliserer regelverket, og fører til at støtten til den enkelte produksjon samt samlet støtte til dyr som slippes på utmarksbeite ikke kommer fram, verken for den enkelte produsent eller samlet. For å målrette og forenkle ordningen samt synliggjøre støtten til enkeltproduksjoner, legges støtten om til utmarksbeite om slik at den blir direkte basert på en sats pr. dyr som er sluppet på utmarksbeite. For å unngå for store omfordelinger differensieres satsen for sau med en høyere sats for de første 100 dyr.

Det foreslås følgende satser for tilskudd til dyr på utmarksbeite:

I forbindelse med omleggingen foreslås visse justeringer av satsene pr dyr og for areal- og kulturlandskapstilskudd for å redusere omfordelingen ytterligere. Samtidig foreslås det tilført betydelige midler gjennom økning i laveste satsintervall for sau og melkegeiter i tilskudd til husdyr.

Satsøkninger i areal- og kulturlandskapstilskuddet:

Satsøkninger i tilskudd til husdyr:

Partene har foretatt en rekke beregninger av utslag for enkeltbruk av denne omleggingen. Da gjeldende ordning med arealnormering av dyr på utmark i utgangspunktet har slått tilfeldig ut er det ikke mulig å målrette ordningen uten at dette gir visse omfordelingseffekter. Det at dyr som beiter på utmark regnes om til innmarksareal og legges oppå det faktiske innmarksareal på bruket fører til at bruk med lite jordbruksareal og stort antall dyr får store tilskudd, mens bruk med stort jordbruksareal og få dyr får mindre i tilskudd. Med de store forskjeller vi har i tilskuddssatser for grovfôrarealer over og under 100 dekar, gir dette store forskjeller i tilskudd mellom bruk avhengig av om det er areal over eller under 100 dekar som normeres inn. Dagens ordning gir så store forskjeller i det tilskuddet som oppnås for dyr på beite at den stimulerer til en uheldig og uønsket tilskuddstilpasning. Det vil være bruk som kjøper inn mye fôr og som kjøper eller selger livdyr som vil kunne tjene mest på dagens ordning.

Effektene av dagens ordning er ikke i samsvar med målsettingen for ordningen. Da det er bruk med totalt areal inkludert det normerte under 100 dekar som har fått de største gevinstene i dagens ordning, vil det også være denne bruksgruppen som kommer dårligst ut omleggingen. Siden denne omfordelingen kan bli forholdsvis stor særlig for enkelte bruk med sau, har partene lagt stor vekt på å kompensere så mye som mulig av denne effekten gjennom en betydelig heving av tilskuddssatsene for de minste sauebrukene. De viktigste virkemidlene i denne forbindelse er vist i tabell 10.12.

En ser av dette at nesten hele omleggingen og også de økte overføringer til saueholdet i oppgjøret er tilført de første 1-50 vinterfôra sauer. Totalt sett har dette ført til et betydelig inntektsløft for svært mange sauebruk, ikke minst for små bruk. De relativt få bruk som likevel kan vise til reduserte overføringer etter omleggingen (under 10 %), er således i all hovedsak de som tidligere har hatt mange dyr på beite basert på et lite innmarksareal på bruket.

Videre er det foreslått en betydelig økning i de samlede tilskuddene til saueholdet ved årets oppgjør. De direkte tilskudd til saueholdet er økt med om lag 120 mill kroner eller 18 % av bevilgningsøkningen i avtalen. Beregnes saueholdets andel av andre tilskudd som også kommer sauenæringen til gode, for eksempel tilskudd til grovfôr, tidligpensjon og sykdomsavløsning, kan bevilgningsøkningen til saueholdet anslås til i størrelsesorden 150 mill kr (22 %) av samlet bevilgningsøkning. Sett i relasjon til at saueholdet utgjør i størrelsesorden 10 % av arbeidsforbruket i jordbruket betyr dette at saueholdet samlet sett kommer meget godt ut av årets jordbruksoppgjør samtidig som struktur- og distriktsprofilen er videreført.

Departementet mener at omleggingen gir er en klar målretting av virkemiddlebruken som totalt sett styrker sauenæringen.

Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

Tilskuddet skal kompensere for ulempene med jordbruksdrift i bratt terreng.

Tilskuddet blir gitt til bruk hvor minst 50 % av fulldyrka og overflatedyrka jord har en helling på 1:5 eller mer. Tilskuddet blir gitt med 200 kroner pr. dekar med helling 1:5 eller brattere, og blir avgrenset oppad ved 50 dekar pr. bruk. For areal utover dette gis det ikke tilskudd.

Driftsvansketilskuddet for brattlendte bruk økes med 10 kroner pr. dekar fra 200 til 210 kroner pr. dekar. Dette krever en bevilgningsøkning på 1,7 mill. kroner.

Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

Tilskuddet skal bidra til:

• å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon

• å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr

Tilskuddet blir gitt som en fast sats pr. seter. For 1997/98 er satsen kr.10.000,- pr. seter.

Tilskuddet til seterdrift med melkeproduksjon økes med 1.000 kroner pr. seter. Dette krever en bevilgningsøkning på 1,8 mill. kroner.

Tilskudd til endret jordarbeiding

Tilskuddet har som mål å begrense omfanget av jordarbeiding om høsten og stimulere til tilsåing med vegetasjon for å redusere erosjon og arealavrenning.

Ordningen ble introdusert i 1991. I 1996 ble det satt som mål at tiltaket ingen jordarbeiding om høsten skulle omfatte minst 50 % av vårkornarealet i løpet av 2 år. Dette målet ble under jordbruksoppgjøret i 1997 skjøvet ut i tid, i forbindelse med strategien for områdetiltak med vektlegging av bedre lokal-tilpasning av miljøtiltak.

Midler til ordningen tas fra avsetningen til areal- og kulturlandskapstilskudd (produksjonstilskudd). Ordningen omfatter nå ca 1,1 million dekar og det blir utbetalt nær 90 mill kroner i arealtilskudd. Satsen for fangvekster økes fra 80 til 100 kr/dekar og at satsen for grasdekte vannveier fra 200 til 300 kr/dekar. I tillegg avsettes 12 mill kr til områdetiltak og 8 mill. kroner til; storskalaforsøk, prosjekt lett høstharving, utarbeidelse av erosjonskart og informasjon. Ordningen videreføres ellers etter dagens retningslinjer med en samlet avsetning på 125 mill. kroner.

Ekstra produksjonstilskudd til unge bønder

Det gis et ekstra tilskudd pr bruk inntil det året brukeren fyller 35 år. Satsen settes til 4.000 kroner for kvinner og 3.000 kroner for menn, og tilskuddet utbetales sammen med, og inngår i, produksjonstilskuddet. Det avsettes 40,0 mill. kroner for kommende avtaleperiode til ekstra produksjonstilskudd til unge bønder

Den samlede bevilgningen på underpost 74.07 Areal- og kulturlandskapstilskudd reduseres med 109,7 mill kroner fra 3384,6 til 3274,9 mill kroner for avtaleperioden 1998/99.

10.5.4 Underpost 74.08 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet

Tilskuddet skal kompensere for ekstra arbeids- og transportkostnader i forbindelse med dyrking av fôr i fjellet.

Tilskuddet blir gitt pr. dekar. Satsene varierer med veiavstanden fra driftsbygningen på bruket til dyrkingsjorda på fjellet. Endelig sats for tilskuddet fastsettes på grunnlag av bevilgningen og totalt registrert tilskuddsberettiget areal. For 1997/98 er foreløpige satser fastsatt til følgende:

Tilskuddet til dyrking av fôr i fjellet opprettholdes uendret.

10.5.5 Kontroll av søknader om produksjonstilskudd

Stikkprøvekontroll

Ordningen med stikkprøvekontoll av søknader om produksjonstilskudd er én av flere kontrollmekanismer i forbindelse med forvaltningen av produksjonstilskuddene. Før utbetaling av produksjonstilskuddene foretas det manuelle stikkprøvekontroller i ca. 5 % av søknadsmassen. Kontrollen utføres av kommunen, og omfatter alle oppgaver gitt av søkeren.

Statens Kornforretning, som forvalter produksjonstilskuddene, har med bakgrunn i Riksrevisjonens antegnelser i dokument nr 1 (1997-98) foretatt enkelte justeringer og innskjerpelser i rutinene for kontrollen, med virkning fra og med registreringstidspunktet 31.12.97. Som et resultat av dette viser inspeksjonsrapporten for denne søknadsomgangen en betydelig nedgang i antall feil, sammenlignet med tilsvarende søknadsomgang foregående år.

Det går fram av tabellen ovenfor at antall søknader med feil ble redusert fra 13,7 % til 9,6 %, altså en nedgang i antall søknader med feil på ca. 30 %. Landbruksdepartementet forventer at de endrede rutinene gir seg utslag i en nedgang i antall feil ved også ved kommende søknadsomgang, med registreringstidspunkt 31.7.98.

I tildelingsbrev til Statens Kornforretning for 1998 er det understreket at vedlikehold og videreutvikling av kostnadseffektive kontrollrutiner skal tillegges ytterligere vekt. Arbeidet med dette pågår kontinuerlig.

Differanser mellom landbruksregister og jordregister

Landbruksregisteret er et landsdekkende register over landbrukseiendommer, driftsenheter, eiere og brukere. Registeret utgjør kjernen i Landbruksdepartementets tilskuddsforvaltning. Landbruksregisteret inneholder enkelte nøkkeltall for areal, som eiendommens jordbruksareal og areal i drift for den enkelte driftsenhet. Arealtallene blir hovedsakelig oppdatert fra søknader om produksjonstilskudd.

Jordregisteret er et arealregister over jord- og skogbrukseiendommer i de enkelte kommuner. Nye jordregistre blir produsert ved kopling av digitale markslagskart og digitale eiendomskart.

Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) foretok i 1997, på oppdrag fra Riksrevisjonen, en sammenstilling av arealdata fra jordregisteret og landbruksregisteret for et utvalg av kommuner. Sammenstillingen viste at det var avvik mellom de to registrene.

Det må understrekes at den sammenstilling av data fra jordregisteret og landbruksregisteret som ble foretatt hadde betydelige svakheter, og at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til sammenlignbarheten av de data som ble koplet. NIJOS» sammenstilling er derfor ikke av en slik kvalitet at den kan benyttes som grunnlag for konklusjoner om feil i søknader om tilskudd.

Landbruksdepartementet har via Statens Kornforretning igangsatt et arbeid for utrede sammenlignbarheten av data og finne årsaker til eventuelle differanser. Foreløpige resultater fra dette arbeidet viser at jordregistret har så store feil at det ikke er formålstjenlig å benytte dette registeret i forvaltningssammenheng. Undersøkelsene viser at det i hovedsak er digitale markslagskart som inneholder mange feil, både med hensyn på arealtall og klassifisering. Dette gjelder også nyproduserte markslagskart. Som en konsekvens av dette vil ikke landbruksregistret lenger bli oppdatert med data fra jordregistret.

I tildelingsbrevet for 1998 er Statens Kornforretning som tilskuddsforvalter gitt i oppdrag å foreta en gjennomgang og vurdering av arealkontrollen. Det skal foretas en vurdering av kostnader ved produksjon av ajourførte og korrekte digitale markslagskart og jordregister (til bruk i tilskuddsforvaltningen), sett i forhold til nytten av disse produktene i tilskuddsforvaltningssammenheng. Det skal også vurderes ulike alternativer for bruk av kartdata i tilskuddsforvaltningen. Kostnader og forvaltningsmessige aspekter ved de ulike alternativene skal vektlegges spesielt. Statens Kornforretning skal også utrede hvilke krav som må stilles i forbindelse med bruken av tilskuddsmidler til produksjonen av digitale markslagskart. Arbeidet på dette området er ikke avsluttet.

Landbruksdepartementet har videre ovenfor Statens Kornforretning, som eier av og konsesjonshaver for landbruksregisteret, understreket at dette registerets primære oppgave er å utgjøre en registerkjerne for tilskuddsforvaltningen, og presisert at det er nødvendig med en økt fokus på dette, samtidig som det er påpekt at eventuelle andre oppgaver er av lavere prioritet.

Avsluttende kommentarer

Dagens tilskuddsforvaltning er bygd på prinsippet om at det er den enkelte søkers ansvar at oppgavene gitt i søknad om tilskudd er korrekte. Søkeren gir en egenerklæring på at opplysningene medfører riktighet. Myndighetenes oppgave er å kontrollere at opplysninger gitt i søknader om tilskudd er korrekte, og å iverksette tiltak dersom feil blir oppdaget. Landbruksdepartementet ser det som sentralt at prinsippet med opplysninger gitt ved egenerkæring blir videreført, og at det fremdeles vil være søkeren som er ansvarlig for at opplysninger gitt i søknaden er korrekte. Det må i denne forbindelse påpekes at dersom det i kontrollen avdekkes forhold som medfører for store utbetalinger vil dette føre til reaksjon i form av avkorting av tilskuddsbeløpet.

Effekter og resultater av kontrolltiltak må veies opp mot kostnaden ved å gjennomføre tiltakene. Etter departementets mening er det i dag en rimelig god balanse mellom kostnad og nytte av de kontrolltiltak som blir gjennomført, selv om det på dette området må skje en løpende vurdering av nytte og kostnader ved utviklingen av nye registergrunnlag og ved ulike kontrolltiltak i takt med bl.a. den teknologiske utviklingen.

10.6 Post 76 Markedsordninger

10.6.1 Underpost 76.01 Markedsordningen for korn

Kornordningen er med på å sikre grunnlaget for kanaliseringspolitikken og en effektiv innenlandsk kornomsetning. Et terminprissystem sikrer en hensiktsmessig fordeling av leveransene av norsk korn gjennom året. Formålet med prisnedskrivningstilskuddet for norsk korn er å regulere kraftfôrprisen, og å sikre avsetningen av norsk fôrkorn til kraftfôr i tråd med den prispolitikk som er lagt til grunn for melk- og kjøttprodukter. Formålet med matkorntilskuddet er, sammen med prissystemet for importert matkorn, å sikre rimelige og stabile priser på matkorn og matmel. Sammen med FoU-tilskuddet er formålet også å sikre avsetningen av norsk korn til mat gjennom økt kunnskap om ernærings- og kvalitetsmessige sider ved korn og kornprodukter. Formålet med å ilegge prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr er å sikre like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i tilvirkningen av kraftfôr innenlands. Beredskapsopplegget i markedsordningen er med på å sikre en tilfredsstillende innenlands matvaresikkerhet.

Innenfor rammen av å utjevne transportkostnader, skal fraktordningene i sum virke til et mest mulig effektivt fraktsystem for omsetning av korn og kraftfôr. Formålet med innfrakttilskudd er at primærprodusenten, uavhengig av bosted fra mølle, sikres tilnærmet lik nettopris på levert korn. Formålet med mellomfraktordningen for korn er å utjevne regionale råvareprisforskjeller som følge av geografisk tilhørighet gjennom å gi tilskudd til frakt og håndtering. Formålet med stedsfraktordningen er å utjevne fraktkostnader ved omsetning av kraftfôr til husdyrproduksjonen. Fraktstøtte gis også til importerte fôrvarer til Vestlandet og nordover. Når det gjelder import av kornvarer til fôr og mat, ilegges disse toll slik at tilsvarende norsk vare har en preferanse på henholdsvis 5 øre/kg og 10 øre/kg.

Tabell 10.13 nedenfor angir hovedtallene i budsjettet for markedsordningen for korn for 1998.

Det vises til kapittel 9.5 for omtale av forslag til endringer i markedsordningen for korn. Det innføres egenandel for mellomfrakt av korn på Østlandet. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen til markedsordningen for korn med 15,0 mill kr fra 795,0 til 780,0 mill kroner.

Lager- og tørkefondet:

Lager- og tørkefondet er opprettet gjennom Stortingsvedtak av 1949. Fra 1995 er det bestemt at nye lån m.v. ikke skal innvilges. Kredittfinansieringen i korn-, mel- og kraftfôrsektoren er forutsatt å skje i det ordinære kredittmarkedet. Formålet med forretningsvirksomheten er å avvikle utlånene i medhold av de inngåtte lånekontraktene som foreligger.

De frie midlene i fondet disponeres årlig som øremerket tilskudd i jordbruksoppgjøret. Fondets frie midler inngår i forhandlingsgrunnlaget i jordbruksoppgjøret.

Avtalen innebærer at det disponeres til sammen 30 mill kroner av Lager- og tørkefondets frie midler til engangsutbetalinger av areal- og kulturlandskapstilskudd og produksjonstilskudd til husdyr.

10.6.2 Underpost 76.02 Markedsordningen for poteter

Det vises til kapittel 9.7 hvor det er redegjort for forslag vedrørende avvikling av ordningen med kvalitetstillegg m.v.

Fjerning av kvalitetstillegget fra 01.07.98 gir en reduksjon i bevilgningsbehov på 23,7 mill kroner for avtaleåret 1998/99. Ut fra dette og øvrige endringer i markedsordningen (jfr. kapittel 9.7) reduseres bevilgningen til markedsordningen for poteter med 18,4 mill kroner fra 33 til 14,6 mill kroner.

Av administrasjonskostnaden på 9,2 mill. kroner overføres 8,3 mill. kroner til SNT for oppfølging av kontrollarbeidet. Det forutsettes at jordbruksavtalerammen konsekvensjusteres for 1999 i tråd med dette. De resterende 0,9 mill. kroner overføres Omsetningsrådet til dekning av de funksjoner som skal ivaretas der.

10.7 Post 77 Utviklingstiltak

10.7.1 Underpost 77.01 Tilskudd til inseminering m.m

Over denne underposten gis tilskudd til utjevning av kostnadene ved inseminering på storfe og svin. Disse tilskuddene utbetales til NRF og NORSVIN, og formålet er at kostnadene med inseminering skal kunne holdes på samme nivå i hele landet.

Tilskudd til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg til veterinærer utbetales også over underposten. Formålet er å utjevne kostnadene mellom husdyrbrukere som benytter veterinærtjenester (sjukebesøk og inseminering).

Over denne tilskuddsordningen er det avsatt 5,0 mill. kroner som årlig overføres til kap. 4107 post 01 Refusjon m.m. til gjennomføring av veterinærordningen Det foreslås at veterinærordningen tas ut av jordbruksavtalen ved at kap. 1150 post 77 reduseres med 5,0 mill. kroner, og at kap. 4107 post 01 reduseres tilsvarende. Det forutsettes at jordbruksavtalerammen konsekvensjusteres for 1999 i tråd med dette.

Avtalen innebærer at bevilgningen til NRF økes med 2,5 mill. kroner og bevilgningen til NORSVIN med 0,5 mill. kroner. Det avsettes videre 1,5 mill. kroner for å fremme avlsarbeidet innen spesialisert storfekjøttproduksjon.

Fordelingen av bevilgningen på kap. 1150 post 70.01 vil ut fra forannevnte fordele seg som følger på kalenderår:

10.7.2 Underpost 77.02 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskuddet er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Det kan gis pristilskudd og arealtilskudd til statskontrollert frøavl av godkjente norske sorter av gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker. Lagringstilskudd kan gis til statskontrollert såvare som overlagres fra en vekstsesong til den neste. Satsene for lagringstilskudd blir fastsatt på grunnlag av overlagret mengde og tilgjengelig bevilgning når pristilskuddene og arealtilskuddene er dekket.

På grunn av store frøavlinger i 1997 vil det i 1998 utbetales ekstra mye til pris- og arealtilskudd. Dette vil begrense sterkt midlene som blir igjen til lagringstilskudd, samtidig som det er behov for oppbygging av lagrene for å ha en overlagring av norske sorter av frø tilsvarende 60 % av ett års forbruk (ønsket nivå på overlagring fra Landbrukstilsynet).

Ut fra forannevnte økes bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. med 1,0 mill. kroner fra 6,0 til 7,0 mill kroner for avtaleperioden.

10.7.3 Underpost 77.03 Tilskudd forsøksringer og forskning

Underposten skal dekke tilskudd til forsøksringer, forsknings- og utredningsarbeid. Bevilgningen til post 77.03 Tilskudd til forsøksringer og forskning økes med 6,0 mill kroner fra 52,75 til 58,75 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det foretas følgende endringer i de ulike delene av tilskuddsordningen:

Forsøkringer

Tilskuddsordningen skal støtte forsøksringene i arbeidet med å klarlegge praktiske spørsmål til nytte for den enkelte bruker og for distrikter som ringen arbeider i, arbeide for en god og ressursriktig drift på brukene, og å fremme det faglige miljøet i distriktet. Forsøksringene skal løse disse oppgavene først og fremst gjennom forsøk, opplysning, rådgivning, prøvetaking og registreringer. Forsøksringene skal også samarbeide med andre som driver forskning innenfor landbruket og etter nærmere avtale stille forsøksfelt til rådighet for Statens forskingsstasjoner i landbruk, eller andre offentlige forskningsinstitusjoner som trenger forsøksfelt. Mht. forskningsmidlene er det etablert et nært samarbeid med Norges Forskningsråd.

Utvalget for forsøksringene fordeler rammetilskuddet til forsøksringene etter en modell beregnet ut i fra Forskrift om tilskudd til forsøksringene, som bl.a. skal revideres grunnet oppfølging av økonomireglementet. Eventuelle endringer i faktorer for tildeling av rammetilskudd vil bli vurdert i denne forbindelse. Tidsplan og prinsipper for gjennomgang av regelverket for forsøksringene drøftes i fase 2 av forhandlingene.

Rammetilskuddet til forsøksringene økes med 2,0 mill kroner fra 37,0 til 39,0 mill kroner for avtaleåret 1998/99.

Forsknings- og utredningsprosjekter

Avsetningen til forskning for 1998 er på 15 mill kroner. På grunn av forsinkelse på et større prosjekt om Norsk Landbrukshistorie og overførte midler fra 1997, er rammen for 1998 på 18,5 mill kroner. Det er imidlertid gitt tilsagn til flerårige prosjekter som innebærer et ansvar på 14,3 mill kroner, slik at disponibelt beløp til nye prosjekter i 1998 er 4,2 mill kroner. Dette er vesentlig lavere enn tidligere år, og det kan ikke påregnes ledige/overførte midler fra 1998 til 1999. Ansvaret knyttet til flerårige prosjekter for 1999 anslås til 7,4 mill kroner og vil i løpet av 1998 trolig stige til omlag 10 mill kroner.

Rammen for forskning økes med 4,0 mill kroner fra 15,0 til 19,0 mill kroner for kommende avtaleperiode. Prioritering av forskningsområder forutsettes drøftet i fase 2.

Faste prosjekter uten forskningskarakter

Prognoser for angrep av skadedyr i frukt

Kostnaden for gjennomføring av prosjektet har i 1997 beløpt seg til 365.000 kroner. Fra og med jordbruksavtalen i 1996 er det bevilget 330.000 kroner til Planteforsk for gjennomføring av prosjektet. Planteforsk har signalisert behov for økte rammer i forhold til det som ble bevilget i 1997. Driftskostnadene for 1998 vil utgjøre 380.000 kroner. Det vurderes som hensiktsmessig å overføre budsjettmidlene forbundet med prosjektet til Planteforsk sitt driftsbudsjett.

Det foreslås at prosjektet tas ut av jordbruksavtalerammen og overføres til kap 1112 post 51. Det forutsettes at jordbruksavtalerammen konsekvensjusteres for 1999 i tråd med dette.

Standardisering i landbruket

Deltakelse i standardiseringsarbeidet består i å medvirke aktivt i internasjonale tekniske komiteer eller arbeidsgrupper, være høringsinstans for internasjonale dokumenter og forslag til standarder, delta i norske referanse- og standardiseringskomiteer eller som interessent motta informasjon om utviklingen i standardiseringsarbeidet. Internasjonal standardisering og spesielt den europeiske, får etter hvert større omfang og betydning for nasjonale forhold. På flere områder knyttes EU-direktiv og - forordninger til EU- standarder. Deltakelse i dette arbeidet vil være av økt betydning framover.

Aktiviteten for 1998 forventes å øke, og Standardiseringsrådet for landbruket har for 1988 budsjettert med en kostnad på 480.000 kroner. Avsetningen til standardiseringsarbeidet videreføres med 420.000 kroner, og midlene overføres til Landbruksdepartementets driftsbudsjett. Standardiseringsarbeidet ivaretar i første rekke næringens interesser og er i stor grad avhengig av aktiv deltakelse fra denne. En forutsetning for en slik overføring er derfor være at næringens engasjement i standardiseringsarbeidet opprettholdes.

Det foreslås at standardiseringsarbeidet tas ut av jordbruksavtalerammen og overføres til kap 1100 post 01. Det forutsettes at jordbruksavtalerammen konsekvensjusteres for 1999 i tråd med dette.

10.7.4 Underpost 77.04 Tilskudd til pelsdyrforlag og andre tilvirkere av pelsdyrfôr

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til utjevning av fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff til, og utfrakt av ferdigfôr fra fôrkjøkken. Ordningen skal derfor fremme en mest mulig rasjonell omsetning av pelsdyrfôr.

Bevilgningen opprettholdes uendret med 27 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.7.5 Underpost 77.05 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Bevilgningen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak økes med 10,0 mill kroner fra 69,3 til 79,3 mill kroner 1999. Tabell 10.16 viser fordelingen av bevilgningen for 1998, samt forslag til fordeling for 1999.

Nedenfor følger en omtale av de ordninger som inngår på underposten.

10.7.5.1 Utvikling av plantemateriale

Formålet med fremavlsarbeidet og det offentlige engasjement i dette, er å skaffe norsk hagebruk plantemateriale som er kontrollert for bestemte skadegjørere og med definerte egenskaper tilpasset norske forhold. Utstrakt bruk av slike kontrollerte planter bidrar til å begrense mulighetene for spredning av skadegjørere som er mer vanlig i andre land, og bidrar til redusert behov for bruk av plantevernmidler.

Ordningen ble i 1996/97 vurdert av en arbeidsgruppe og flere av tiltakene som ble foreslått for å redusere kostnadene er helt eller delvis gjennomført. Forslaget om å avvikle kjerneplante-produksjonen og utviklings-/forskningsvirskomheten ved NLH, og å la Gartnerhallen og Planteforsk overta arbeidet, har imidlertid møtt stor motstand under høring av rapporten og er ikke gjennomført. Tiltaket var forventet å gi innsparinger på omlag 0,5 mill kroner.

Fordeling av midlene vurderes av Landbrukstilsynet og Budsjett- og kontrollutvalget (NB, NBS og LD). Landbrukstilsynet har i forbindelse med årets budsjettforslag funnet at det ikke er mulig å opprettholde dagens tilbud innenfor de forutsetninger som avtalerammen nå fastsetter.

For å styrke konkurranseevnen hos norske dyrkere og å opprettholde den positive situasjonen vi har i Norge med hensyn på skadegjørere er det ønskelig å intensivere arbeidet med fremavl av smittefritt plantemateriale av sorter tilpasset norske dyrkingsforhold.

Bevilgningen til utvikling av plantemateriale økes med 1,0 mill kroner fra 8,7 til 9,7 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.7.5.2 Statskontrollert settepotetavl

Formålet med tilskuddsordningen er åstimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom den statskontrollerte settepotetavlen. Tilskuddene er delt i arealtilskudd, prisnedskrivingstilskudd, kvalitetstilskudd, distriktstilskudd, frakttilskudd og en garantiordning.

Ordningen med statskontrollert settepotetavl ble i 1996/97 vurdert av en arbeidsgruppe og de fleste tiltakene som ble foreslått for å redusere kostnadene er helt eller delvis gjennomført. De siste årene har imidlertid kostnadene til sykdomstesting økt relativt mye.

Fordeling av midlene vurderes av Landbrukstilsynet og Budsjett- og kontrollutvalget (NB, NBS og LD). For å få budsjettet i balanse i siste budsjettomgang fant Landbrukstilsynet det nødvendig å foreslå at prisnedskrivingstilskuddet reduseres med 10 øre/kg til 25 øre/kg. Dette innebærer en total reduksjon på 25 øre/kg (50 %) de siste tre år.

For potetproduksjon er friskt utgangsmateriale svært viktig da de aller fleste skadegjørere som forringer potetkvaliteten kan følge settepotetmaterialet. Settepotetkvaliteten påvirker også behovet for bruk av plantevernmidler. Faglig sett er det ønskelig med et høyere forbruk av statskontrollert materiale, og det er realistiske forventninger til at dette vil skje.

Ut fra forannevnte økes bevilgningen til statskontrollert settepotetavl med 1,0 mill kroner fra 8,1 til 9,1 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.7.5.3 Konkurransestrategier for norsk mat

Konkurransestrategiene ble etablert som eget prosjekt i 1992 for å bidratil å styrke konkurransekraften i norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Målet er å sikre norske jordbruksvarer en stor del av hjemmemarkedet og å få innpass på utenlandske markeder for norske produkter ved å satse på matkvalitet, økt bevissthet og hensyn til forbrukerkrav og lønnsomhet.

Konkurransestrategier for norsk mat har delvis blitt finansiert over jordbruksavtalen (kap. 1150) og delvis over det ordinære statsbudsjettet (kap. 1140 post 78). Samlet bevilgning er på 52 mill kroner for 1998. Av dette er 47 mill kroner bevilget over kap. 1150 post 77.05, mens 5 mill kroner er bevilget over kap. 1140 post 78. (Bevilgningen over kap. 1140 post 78 ble i statsbudsjettet for 1998 redusert fra 9 til 5 mill. kroner.)

Tabell 10.17 neste side viser fordelingen av den samlede bevilgningen til Konkurransestrategier for norsk mat i 1998, og forslag til bevilgning for 1999.

Avtalen innebærer en samlet bevilgning til Konkurransestrategier for norsk mat på 55 mill kroner i 1999. Midlene finansieres over kap 1150 post 77.05, og bevilgningen på kap. 1150 post 77.05 til konkurransestrategier for norsk mat økes med 8,0 mill. kroner.

Det ble i 1997 foretatt en gjennomgang av ordningen i henhold til økonomireglementets krav. Denne gjennomgangen og evalueringen som ble gjennomført i 1997 har resultert i en del justeringer av ordningen. Disse er beskrevet nedenfor og gjelder spesielt Eksportprogrammet.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

Gjennomføring av kvalitetsstyring i landbruket er viktig for å dokumentere kvalitet gjennom hele verdikjeden fra jord til bord. KSL omfatter den delen som gjelder primærproduksjonen, herunder dokumentasjon i forbindelse med husdyrproduksjon, planteproduksjon, biologisk mangfold, kulturlandskap og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Målet er at innen utgangen av år 2000 skal alle produsenter ha et fullt utviklet kvalitetssystem for gårdsbruket. Arbeid med kvalitetssikring i den øvrige del av verdikjeden skjer bl.a. gjennom Stiftelsen Godt Norsk.

KSL er et samarbeid mellom primærprodusenter, varemottakere, myndigheter og faglag. Systemet skal fungere både som et planleggingsverktøy for bonden for å bedre egen drift og som en sikkerhet og dokumentasjon for forbrukeren og på hvordan produksjonen foregår. KSL vil bidra til en bred dokumentasjon av hele produksjonsprosessen, herunder forhold av betydning for kvaliteten på det endelige produktet, forhold av betydning for miljøet, samt etiske krav, dyrevern m.m.

Innføring av KSL er av avgjørende betydning for profileringen av merkeordningen Godt Norsk. Dette er understreket spesielt i evalueringen av Konkurransestrategier for norsk mat som ble gjennomført i 1997.

For å nå målsettingen er det nødvendig å videreføre KSL-innsatsen på et høyt nivå. Avsetningen til KSL i 1999 økes til 16 mill. kroner.

Konsulent- og nettverksprogram, og prosjektrettet utviklingsarbeid

Formålet med konsulent- og nettverksprogrammet, som ledes av Matforsk, er å heve kompetansen og lønnsomheten i bedrifter ved hjelp av bedriftsrettet rådgivning, systematisk produktutvikling og nettverkssamarbeid. Ordningen har vist seg å være svært positiv og bidrar til utstrakt forskningsformidling og god kontakt mellom forskermiljøene og næringsmiddelindustrien i forhold til små og mellomstore bedrifter.

Statens Landbruksbank har et særlig ansvar for prosjektrettet utviklingsarbeid innen matområdet. Gjennom programmet Norsk Gårdsmat er det utarbeidet et 2-årig handlingsprogram som skal legge til rette for tiltak for salg direkte fra gården. Det videre oppfølgingen av ansvaret for programmet drøftes med avtalepartene. Det legges til grunn at den nye organisasjonsmodellen ikke baseres på permanent offentlig støtte. Det tas sikte på å lage en egen handlingsplan for profilering av matkultur som satsingsområde innen både næringsutvikling og kulturpolitikk. Det forutsettes at Statens Landbruksbank gis ansvar for gjennomføringen av handlingsplanen. Videre er det satt igang et prosjekt hvor siktemålet er samordnet formidling av produktutviklingstjenester for næringsmiddelindustrien. Matforsk, Nordconserves og Fiskeriforskningen er ansvarlig for forprosjektet.

Avsetningen til tiltakene opprettholdes med 10 mill kroner, som fordeles med 6 mill. kroner til Matforsk og 4 mill. kroner Statens Landbruksbank.

Felles merkeordning (Godt Norsk)

Merkeordningen Godt Norsk har hatt en meget positiv utvikling. Ordningen er en kvalitetsmerkeordning for varer med norsk opprinnelse. Ved årsskiftet 1996/97 var antallet merkebrukere 31 og antallet merkegodkjente varer 1323. Samlet omsetningsverdi på disse varene utgjør mellom 13 og 15 mrd. kroner. Merkeordningen omfatter de tyngste aktørene innen melk-, egg-, fjørfe- og grøntsektoren, mens merkedekningen i kjøttsektoren ligger rundt 1/3 av total omsetning. Ordningen er nylig utvidet til også å omfatte brød- og kornvarer. Markedsundersøkelser viser at norske forbrukere har god kjennskap til merket.

Godt Norsk-merket innebærer nye krav utover hva de generelle lover og forskriftene krever, f.eks. på områder som dyrevern, bruk av sprøytemidler og gjødsling, kjøling, innhold av tilsetningsstoffer og merking. Merkebrukerne har etablert kvalitetssikringssystemer som tilfredsstiller Stiftelsen Godt Norsk sine krav.

Stiftelsen Godt Norsk ble i 1997 tildelt prosjektmidler fra Omsetningsrådet. Arbeidet med å etablere et koordinert og forpliktende samarbeid om markedstiltak m.v. mellom Stiftelsen Godt Norsk, Omsetningsrådet og Opplysningskontorene må videreføres.

Avsetningen til merkeordningen Godt Norsk settes til 17 mill kroner for 1999. Beløp utover 17 mill kroner forutsettes dekket kollektivt med omsetningsavgiftsmidler og merkebruker finansiering.

Eksportprogram

Eksportprogrammet har hatt som formål å bidra til lønnsom eksport av norske jordbruksvarer. Bedrifter og bransjer har fått bistand til markedsundersøkelser, markedsintroduksjon, produkttilpasning og kompetanseoppbygging. Programmet har omfattet ulike sektorer som kjøtt, egg, melk, grønt, bearbeidede næringsmidler og dyre- og plantemateriale. Det er i 1998 inngått en ny samarbeidsavtale mellom Landbruksdepartementet og Norges Eksportråd om gjennomføring av programmet. Det tidligere fagstyret er erstattet med et fagråd med bred sammensetning. Det er i tråd med evalueringen utarbeidet retningslinjer for fagrådets virksomhet. I tillegg vil det bli utarbeidet retningslinjer for fordeling av bevilgede midler.

Evalueringen og erfaringer fra eksportprogrammet viser at det for utvalgte sektorer vil være mulig å oppnå en betydningsfull eksport med basis i norske konkurransefortrinn. Frukt, bær og grønnsaker, småplanter og annet plantemateriale, avlsprodukter og landbrukskompetanse er produktområder hvor det er spesielt godt grunnlag for økt eksport. Videre vil etablering av forpliktende nettverk mellom næringsmiddelbedrifter kunne styrke eksportarbeidet, - f.eks. innen grøntsektoren.

Eksportprogrammet videreføres i samarbeid med Norges Eksportråd i perioden 1998-2000. Det avsettes 9 mill kroner for 1999.

Øvrige tiltak

Det foreslås en samlet avsetning på 3 mill kroner til offentlige strategier, informasjon og fellestiltak. Midlene til offentlige strategier skal bl.a. benyttes til utvikling av sorter og dyrkingsteknikker for de såkalte EØS-produktene innen grøntsektoren, og til dyre- og plantehelserelaterte problemstillinger som ledd i dokumentasjonen av kvalitet på norsk mat.

10.7.5.4 Opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker

Formålet med tilskuddet til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker er å stimulere til økt totalforbruk av frukt, bær og grønnsaker på kort og lang sikt. Bruk av midler over jordbruksavtalen og fra omsetningsavgiften skal styrke omsetning for forbruk av norske produkter.

Avsetningen til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker videreføres med 5,5 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.7.6 Underpost 77.06 Tilskudd til økologisk jordbruk

Bevilgningen til økologisk jordbruk økes med 17,7 mill kroner fra 50,0 til 67,7 mill kroner for kommende avtaleperiode. Tabell 10.18 nedenfor gir en oversikt over budsjett for 1998 og forslag for 1999.

Avtalen innebærer at grønngjødsling i økologisk landbruk gis arealtilskudd som grovfôr. Urter defineres som grønnsaker og gis arealtilskudd.

Det vises for øvrig til kapittel 9.10, hvor det er gitt en redegjørelse for utfordringer og prioriteringer innen satsingen på økologisk jordbruk.

Det foreslås at bevilgningen til kontroll av økologisk jordbruk (7,9 mill. kroner til Debio) tas ut av jordbruksavtalerammen og overføres til kap 1110. Det forutsettes at jordbruksavtalerammen konsekvensjusteres for 1999 i tråd med dette. Det foretas samtidig en gjennomgang av kontrollordningen. Tilskudd til organisasjonene for øvrig fordeles i fase 2.

Bevilgningen til økologisk landbruk økes med 16,7 mill. kroner fra 50,0 til 66,7 mill. kr.

10.7.7 Underpost 77.07 Tilskudd til fruktlager

Tilskudd til fruktlager skal fremme et forpliktende samarbeid om felles lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt.

Tilskuddet består av et fast beløp til hvert fruktlager. Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble det vedtatt å sette det faste driftstilskuddet til 100 000 kroner. Den resterende del av tilskuddsrammen blir betalt ut til de samme godkjente fruktlagrene som en fast sats pr. kg.

Bevilgningen til tilskudd til fruktlager opprettholdes med 8,1 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.7.8 Underpost 77.08 Oppkjøp av melkekvoter

Det avsettes 85 mill. kroner til oppkjøp av melkekvoter i 1998, jfr kap. 9.4.

10.8 Post 78 Velferdsordninger

Med utgangspunkt i Effektiviseringsgruppas gjennomgang av velferdsordningene i jordbruket innebærer avtalen omlegginger i velferdsordningene som beskrevet i kapittel 9.3.

10.8.1 Underpost 78.01 Tilskudd til avløsning for ferie og fritid

Tilskuddsordningen skal legge tilrette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordna fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av innleie av arbeidskraft.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av satser pr. dyr. Satsene er differensiert etter dyreslag og antall dyr på bruket, og er maksimalt tilskudd er avgrenset til 40.000 kroner pr. bruk. Brukeren må videre få beregnet et beløp på minst 4.000 kroner for å være berettiget tilskuddet. Tilskuddet blir gitt for faktiske utgifter til avløsning.

Satsene pr dyr økes med om lag 13 % i gjennomsnitt. Satsøkningen gjennomføres ved et fast kronepåslag for det enkelte dyreslag. Maksimalt tilskudd pr. bruk økes med 8.000 kroner til 48.000 kroner. Det forutsettes at Statens Kornforretning fastsetter de endelige satsene utfra den bevilgning som står til rådighet etter samme prinsipp som i Statens tilbud kap 7.2.1. Som følge av økte satser økes nedre grense for å være berettiget tilskudd fra 4.000 til 5.000 kroner. Det vises for øvrig til kapittel 9.3 for nærmere omtale av forslag til omlegginger i regelverket for ordningen.

Avtalen innebærer at det etableres en egen ordning med tilskudd til samdrifter, samtidig som samdrifter tas ut av det ordinære avløsertilskuddet for ferie og fritid, jfr. omtale under kap. 9.3. Dette reduserer isolert sett bevilgningsbehovet på underposten med 9 mill. kroner.

Videre reduseres bevilgningen til ordningen med refusjon av avløserutgifter ved ferie og fritid med 35,0 mill kroner for å tilpasse bevilgningen til prognosert forbruk på ordningen med gjeldende satser.

Ut fra forannevnte økes bevilgningen på underpost 78.01 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med 111,0 mill. kroner fra 1192,31 til 1303,31 mill kroner for avtaleperioden 1998/99.

10.8.2 Underpost 78.02 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Ordningen skal bidra til å finansiere avløsning på bruk med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når brukeren av «særlige grunner» og for et «kortere tidsrom» ikke kan delta i arbeidet på bruket. Med «særlige grunner» menes i denne sammenheng sykdom, svangerskap/fødsel, dødsfall, repetisjons-/heimeverns-/sivilforsvarsøvelser, følge av barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til sykehus og foreldre som er hjemme med barn under 16 år som har en kronisk sykdom. Med «kortere tidsrom» menes en periode på inntil ett år.

Maksimalt refusjonsbeløp pr dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra veksthusarealet. Tilskuddet blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk.

Maksimal dagsats økes fra 620 til 750 kroner pr dag (vel 20 %), noe som innebærer et økt bevilgningsbehov på om lag 26 mill. kroner. Dagsatser for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. settes som følger:

Avkortingsreglene i forhold til utbetalte syke- eller fødselspenger endres slik at det ikke foretas avkorting før summen av refusjon og utbetalte syke- eller fødselspenger minst tilsvarer maksimal dagsats i ordningen. Kostnadene ved dette anslås til i størrelsesorden 27 mill. kroner. Det hefter betydelig usikkerhet ved anslaget.

Videre åpnes det for at planteprodusenter og honningprodusenter i perioden 15. april - 1. oktober kan komme inn under ordningen med tilskudd til refusjon av avløserutgifter ved sykdom. Bevilgningsbehovet til ordningen anslås å øke med om lag 8 mill kroner som følge av dette.

Berettiget refusjonsperiode dersom brukeren dør økes fra 6 til 8 uker. Hver av foreldrene gis videre rett til refusjon i inntil 20 dager pr år (40 dager for enslige foreldre) ved følge av syke barn under 12 år eller funksjonshemma barn under 16 år til behandling på sykehus eller annen institusjon. Kostnaden ved disse endringene anslås til 1 mill. kroner.

Det vises for øvrig til kapittel 9.3 for nærmere omtale av forslag til omlegginger i regelverket for ordningen.

Ut fra forannevnte økes bevilgningen på underpost 78.02 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. med 62,0 mill. kroner fra 123,0 i 1998 til 185,0 mill kroner i 1999.

10.8.3 Underpost 78.03 Medlemsavgift til folketrygden

Den enkelte brukeren skal av den pensjonsgivende inntekten innenfor jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk betale en avgift til folketrygden som er lik den avgiften lønnsmottakere betaler. Forskjellen mellom den avgiften som er fastsatt for selvstendig næringsdrivende (10,7 %) og den avgiften som skal betales av den enkelte brukeren (7,8 %) blir finansiert over jordbruksavtalen. Bevilgningen er beregnet med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruk. Midlene blir overført Folketrygdfondet.

Bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes på 130,8 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.8.4 Underpost 78.04 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økning av syke- eller fødselspengene fra 65 til 100 % av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Midlene overføres Folketrygden.

Bevilgningen til ordningen var i 1997 på 77,0 mill kroner. Faktisk utbetalt tilleggspremie i forbindelse med sykepenger i 1997 ble 84,3 mill kroner. I statsbudsjettet for 1998 er det før avtale bevilget 77,0 mill kroner til sykepengeordningen.

Med utgangspunkt i registrerte tall for utbetalte sykepenger hittil i år, regner en med en økning i forbruket i 1998 i forhold til 1997. Bevilgningen til sykepengeordningen økes med 15 mill kroner fra 77,0 til 92,0 mill kroner.

10.8.5 Underpost 78.05 Andre velferdstiltak

10.8.5.1 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Ordningen skal bidra til å yte hjelp for en kortere periode når bruker eller ektefelle/samboer av «særlige grunner» ikke kan utføre arbeidet på bruket.

Med «særlige grunner» menes i denne sammenheng sykdom, svangerskap/fødsel, dødsfall, repetisjons-/heimeverns-/sivilforsvarsøvelser, følge av barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til sykehus og foreldre som er hjemme med barn under 16 år som har en kronisk sykdom.

Landbruksvikar er en kommunalt ansatt avløser for husdyr- og planteprodusenter. Det er opp til den enkelte kommune å etablere en landbruksvikarordning.

Gjennom tilskuddsordningen blir det gitt økonomisk støtte til kommuner som har landbruksvikar. Tilskuddet er delt i et grunntilskudd og et direkte tilskudd. Grunntilskuddet heves fra 40.000 kroner til 50.000 kroner pr landbruksvikar i hel stilling.

Det vises for øvrig til kapittel 9.3 for nærmere omtale av omlegginger i ordningen.

Ut fra forannevnte økes avsetningen til landbruksvikarordningen med 4,0 mill kroner fra 46,5 til 50,5 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.8.5.2 Administrasjonstilskudd til avløserlag

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordna fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av driften av avløserlag.

Avløserlag har som formål å kartlegge, organisere og administrere all avløsning innenfor et område der det ligger til rette for slikt samarbeid.

Godkjente avløserlag kan få tilskudd til dekning av administrasjonsutgifter. Tilskuddet til det enkelte lag fastsettes på grunnlag av antall medlemmer i laget, avgrenset oppad til 1.100 kroner pr medlemsbruk.

Ordningen legges om fra en refusjonsordning til en tilskuddsordning. Planteprodusenter som omfattes av ordningen med refusjon av avløserutgifter ved sykdom skal inngå i beregningsgrunnlaget for administrasjonstilskudd til avløserlag. Det vises for øvrig til kapittel 9.3 for nærmere omtale av omlegginger i ordningen.

Avsetningen til administrasjonstilskudd til avløserlag opprettholdes på 34,0 mill kroner.

10.8.5.3 Tilskudd til samdrifter

Av sosiale og økonomiske hensyn er det ønskelig å stimulere til etablering av samdrifter i melkeproduksjon. Det innføres en egen ordning med tilskudd til samdrifter (jfr. kapittel 9.3.2). Det benyttes samme satser som for det ordinære avløsertilskuddet for ferie og fritid, men at maksimalbeløpet settes til halvannen gang maksimalbeløpet for det ordinære avløsertilskuddet, dvs 72.000 kroner. Videre foreslås det at satsintervallene for antall dyr økes med halvannen gang i forhold til det ordinære avløsertilskuddet for ferie og fritid.

Avtalen innebærer en avsetning på 14,0 mill. kroner til tilskudd til samdrifter for kommende avtaleperiode.

10.8.5.4 Tilskudd til Landbrukshelsen

Landbrukshelsen er en ideell stiftelse opprettet i samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Stiftelsen har som formål å organisere et effektivt og godt helse- og arbeidsmiljø i landbruket. Virksomheten skal gi et forebyggende tilbud for alle gardbrukere og ansatte i landbruket. Landbrukshelsen skal bidra til at gardbrukere selv tar ansvar for å forbedre sitt arbeidsmiljø, og til å skape en sikker og trivelig arbeidsplass samt et trygt oppvekstmiljø for barna.

Tilskuddet til Landbrukshelsen økes med 0,5 mill kroner. Landbrukshelsen evalueres i 1999. Evalueringen legges fram til jordbruksforhandlingene i år 2000. Midler til evalueringen vurderes ved neste års forhandlinger.

10.8.5.5 Tilskudd til kursvirksomhet

Ordningen skal fremme gjennomføring av kortvarige, fagorienterte kurs for avløsere og landbruksvikarer, samt for daglige ledere og tillitsvalgte i avløserlag.

Avsetningen til tilskudd til kursvirksomhet reduseres med 1,0 mill kroner fra 3,0 til 2,0 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det vises for øvrig til kapittel 9.3 for nærmere omtale av omlegginger i ordningen.

10.8.6 Underpost 78.06 Tidligpensjonsordning for jordbrukere

Det foreslås innført en tidligpensjonsordning for jordbrukere. Formålet med ordningen er å stimulere til tidligere generasjonsskifte. Avsetningen til ordningen foreslås satt til 40,0 mill kroner for kommende avtaleperiode. Det vises til kapittel 9.2 for omtale av ordningen.

10.9 Kapittel 4150

10.9.1 Post 80 Markedsordningen for korn

Under kap 4150 post 80 budsjetteres inntektene fra prisutjevningsbeløp på norskproduserte råvarer som kommer fra andre sektorer enn norsk jordbruk (bla. fiskeri), samt utenlandske proteinråvarer som ikke er tollbelagt som benyttes til fôr til husdyr. Formålet med å ilegge prisutjevningsbeløp på proteinråvarer til kraftfôr er å sikre like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i tilvirkningen av kraftfôr.

Det foreslås ingen endringer i prisutjevningsbeløpene for de råvarer som inntektsføres under posten. Inntektene under posten opprettholdes således uendret med 112,0 mill kroner for kommende avtaleperiode.

10.10 Saker for Fase 2

Fase 2 skal omfatte videre detaljfordeling av bevilgningene, samt regelverk som Landbruksdepartementet fastsetter etter samråd med organisasjonene og andre spørsmål som ikke er avklart i fase 1. For tema i fase 2 vises til statens tilbud og jordbrukets kravdokument.