6 Utviklingen i foredlings- og distribusjonsledd

6.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markeds- og importordninger har imidlertid stor betydning som rammebetingelser for næringsmiddelindustri og omsetning.

Primærproduksjonen og foredlings- og omsetningsleddene i matvaresektoren påvirker hverandre gjensidig. Norsk primærproduksjon er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase. Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff. Det gjensidige avhengighetsforholdet mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien gjør det viktig at industriens produkter ikke taper konkurranseevne. Det ville i neste omgang bety at norske bønder mistet en viktig avtaker av råvarer. Dette forsterkes av at jordbruksvarene i stadig økende grad selges som foredlede varer fra næringsmiddelindustrien.

Konkurransesituasjonen og kostnadsutviklingen i leddene etter primærproduksjonen har stor betydning for inntektsmulighetene i primærjordbruket og for produkttilbud og servicenivå til forbrukerne. Regjeringen vil derfor legge betydelig vekt på at markeds- og konkurranseforholdene gjennom hele matvarekjeden skal gi en kostnadseffektiv produksjon og distribusjon, og vil følge med i utviklingen i de ulike leddene i matvarebransjen.

Næringsmiddelindustrien er et bindeledd mellom primærprodusentene og markedet, og gir primærjordbruket signaler om hvilke krav som stilles til råvaren og forbrukertrender ellers. Nærhet mellom primærproduksjon og næringsmiddelindustri kan derfor være et konkurransefortrinn, samtidig som det bidrar positivt i distriktspolitisk sammenheng.

I næringspolitikken vil det bli lagt vekt på å sikre gode rammevilkår for primærnæringene. Videre vektlegges utvikling av bedrifter som er basert på naturgitte fortrinn, vårt høye utdanningsnivå og ny teknologi. Næringsmiddelindustrien vil være en viktig målgruppe for Regjeringen i dette arbeidet.

Næringsmiddelindustrien er Norges nest største industribransje, etter verkstedindustrien. Sysselsettingen i landbruksbasert næringsmiddelindustri tilsvarer ca. 14 % av den totale industrisysselsettingen i landet. Sammenlignet med andre land er dette en relativt stor andel. Industrien har de senere år gjennomført effektiviseringstiltak. Industrien som faller inn under råvarekompensasjonsordningen (RÅK), gjennom revidert protokoll 2 i frihandelsavtalen med EU av 1973, er utsatt for internasjonal konkurranse. Markedet for denne delen av industrien er i betydelig vekst. Industriens konkurransesituasjon har også blitt skjerpet som følge av konsentrasjon og integrasjon i dagligvaresektoren. Regjeringen vil motvirke at en stadig større del av varehandelen blir kontrollert av et fåtall personer, og ønsker samtidig flest mulig norske eiere i varehandelen.

I en tid med økt internasjonal handel og innpassing av ny teknologi også i primærproduksjonen vil det bli lagt særlig vekt på å sikre forbrukerne trygg mat. Dette vil bl.a. gjennom internkontrollsystemet stille store krav til næringsmiddelindustri og omsetning.

Matvaremarkedene er svært sammensatte og under stadig endring. Derfor vil myndighetene fortsatt kartlegge og overvåke matvaremarkedene fremover. Konkurransemyndighetene følger løpende utviklingen i markedene, og konkurranselovens virkemidler vil bli benyttet aktivt der behov foreligger.

6.2 Prisutviklingen på matvarer

I jordbruksavtalen fastsettes målpriser på engrosnivå for en rekke sentrale jordbruksvarer. Dette innebærer at avtaleprisene vil inngå som en varierende del av den prisen forbrukerne betaler for ulike typer matvarer. Størst direkte betydning har avtaleprisene for konsummelk.

Den gjennomsnittlige andelen av befolkningens forbruksutgifter som går til matvarer, har hatt en jevn nedgang fra 20,2 % i 1984 til 13,6 % i 1997. Variasjonene er store mellom lav- og høyinntektsgrupper.

I forhold til konsumprisindeksen har prisene på matvarer hatt en svakere økning de senere årene, jfr. figur 6.1. Av de produktgruppene som er gjengitt i figuren er det kun varegruppen melk, fløte, ost og egg som har hatt en høyere vekst enn konsumprisindeksen.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kjøtt, kjøttvarer og flesk er den varegruppe som har hatt en jevn nominell prisnedgang på hele 90-tallet frem til i fjor da man kunne notere en svak nominell prisøkning. Økningen har trolig sammenheng med bortfallet av merverdiavgiftskompensasjonen i juli 1996. Det er grunn til å anta at prisnedgangen er en viktig årsak til økningen i omsetningsvolumet for kjøttprodukter.

Prisene på melk, fløte, ost og egg hadde en lavere prisvekst i forhold til konsumprisindeksen i perioden 1992 til 1995, men i 1996 snudde denne trenden. Bortfallet av momskompensasjon kan trolig forklare mye av prisoppgangen for denne produktgruppen.

En stor andel av det norske markedet for grønnsaker, frukt og bær består i dag av importerte varer. Etter 1993, og særlig etter 1995 har prisene for denne gruppen vært stigende.

6.3 Utviklingen i offentlige rammebetingelser

Offentlig regelverk utgjør viktige rammebetingelser for utviklingen i næringslivet. Ikke minst gjelder dette matvaresektoren, som er gjenstand for betydelige reguleringsinngrep av landbrukspolitiske og matvaresikkerhetsmessige årsaker.

6.3.1 Handelspolitikk

En revidert Protokoll 2 i frihandelsavtalen mellom EU og EFTA om handel med industrielt bearbeidede jordbruksvarer trådte i kraft 01.09.96. Det pågår forhandlinger i henhold til art. 19 i EØS-avtalen, og det er mulig det vil komme i gang forhandlinger etter protokoll 3 i EØS-avtalen i løpet av 1998. Tollsatsene for bearbeidede landbruksvarer ligger fast i protokoll 2 avtalen. Dermed vil endrede råvarepriser i Norge og EU påvirke konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelindustri. Dette vil også påvirke omsetningen av råvarer til RÅK-industrien.

Det foreligger ingen samlet statistikk over omfanget av produksjonen av RÅK-varer i Norge. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har imidlertid anslått verdien av produksjonen av RÅK-varer i norsk næringsmiddelindustri til minimum 10 mrd. kroner pr. år. Importen av RÅK-varer ligger på ca. 2,5 mrd. kroner årlig, mens eksporten av slike varer ligger på ca. 0,8 mrd. kroner. Importen har vist en økende tendens de senere årene, mens eksporten har stagnert.

6.3.2 Konkurransepolitikk

Konkurransemyndighetenes mål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom virksom konkurranse. Gjennom Konkurransetilsynet håndheves konkurranselovens forbud mot prissamarbeid, markedsdeling mv. Det kan gripes inn mot konkurranseskadelig adferd, og mot bedriftserverv som fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen.

Med virkning fra årsskiftet 1996/97 opphevet Konkurransetilsynet prisreguleringen for melk. Prisene fra detaljist var stabile i første halvår 1997. Prisnivået i ulike landsdeler har endret seg lite. Et unntak er Oslo, der prisnivået på f.eks. lettmelk er gått opp med 2 %. Prisnivået i de aller fleste regionene har steget mindre enn konsumprisindeksen i perioden.

Konkurransetilsynet har i 1997 behandlet to ervervssaker innenfor kjøttbransjen etter konkurranseloven § 3-11. Norsk Kjøttsamvirke ervervet Yggeseth AS med virkning fra januar 1997 og økte dermed sin markedsandel til knapt 60 %. Tilsynet fant at ervervet ytterligere ville begrense konkurransen i dette markedet, og grep inn mot ervervet. Vedtaket ble påklaget. Departementet delte tilsynets vurdering av de konkurransemessige forhold i saken, men la avgjørende vekt på de distriktspolitiske hensyn som var gjort gjeldende. Konkurransetilsynets vedtak ble omgjort. Konkurransetilsynet vurderte også Norsk Kjøttsamvirke og Kjøttbransjens Landsforbunds erverv av Ringstad Farming AS. Markedet for destruksjonsprodukter var usikkert mht. framtidige avsetningsmuligheter. Denne usikkerheten ville medføre vansker med å finne alternative kjøpere. Bl.a. på denne bakgrunn fant tilsynet ikke grunnlag for inngrep.

Konkurransetilsynet vurderer for tiden samarbeidet mellom Gartnerhallen, Bama og NorgesGruppen etter konkurranseloven §§ 3-10 og 3-11, jfr. omtale i avsnitt 6.4.2.

Konkurransetilsynets forskrift om meldeplikt ved bedriftserverv og visse avtaler mv. overfor de store matvarekjedene og grossistene er opprettholdt. Tre av de fire store dagligvarekjedene har nå bonuskort. Rabattene er svært små, og synes ikke å virke sterkt innlåsende på kundene. Samtidig er det fortsatt lavprisalternativ uten slike lojalitetsprogrammer. Konkurransetilsynet har så langt ikke funnet grunnlag for å gripe inn mot kjedenes bruk av lojalitetsrabatter.

6.3.3 Matvaretrygghet

Forbrukerkrav setter viktige rammebetingelser for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Omstilling til et hjemmemarked basert på importkonkurranse vil kreve at industrien kan tilby produkter i tråd med forbrukernes ønsker.

Å sikre forbrukerne helsemessig trygge matvarer er et prioritert politikkområde. Dette følges opp gjennom opplysningstiltak samt veterinære og fytosanitære bestemmelser som innen rammen av internasjonale avtaler er i samsvar med føre-var-prinsippet. St meld nr 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukertrygghet beskriver et helhetlig opplegg for å styrke og ivareta matvaretryggheten for norske forbrukere. Tilsynet med alle næringsmidler, både norskproduserte og importerte, og kompetanseutvikling er vesentlig styrket. For alle næringsmiddelprodusenter og importører er kontrollen styrket og omlagt til internkontroll. Systemet skal hindre matbårne sykdommer og forekomst av uønskede fremmedstoffer og tilsettingsstoffer i maten. Tilsyns- og kontrollkravet utvides på stadig nye områder. Det blir etter hvert nødvendig å dokumentere produksjonsmåte og kvalitet i hele matvarekjeden. Fra 1997 er det videre innført krav om merking av genmodifiserte produkter.

6.3.4 Andre forhold

For å styrke regional samordning og styring av etablering av større kjøpesentre er det sendt på høring et forslag om midlertidig etableringsstopp for slike utenfor bysentre. Tiltaket skal gjelde i 5 år og omfatter kjøpesentre over 3000 m² bruksareal. Dette påvirker konkurranseforholdene i dagligvarehandelen.

Stortinget bevilget i 1994 til sammen 900 mill. kr. til gjennomføring av omstillingstiltak i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond sto for det meste av gjennomføringen. Evaluering av tiltaket ventes sommeren 1988.

6.4 Utvikling i bransjen

6.4.1 Industrien

Bearbeidingsverdien i meieriindustrien utgjør om lag 5 mrd NOK (1997), og har således stor betydning for verdiskapning og sysselsetting generelt, og i distriktene spesielt. Videre er industriens kostnads- og produktivitetsutvikling viktig for melkeprodusentenes inntektsmuligheter. Den nye markedsordningen for melk har bidratt til nyetableringer i industrien. Omsetningsrådet har vedtatt retningslinjer for markedsregulators forsyningsplikt.

I 1996 endret Norske Meieriers distriktsorganisasjoner sine vedtekter. Dette gjorde det enklere for eventuelle nye meierier utenom samvirket å tilknytte seg melkeprodusenter. I 1997 startet planleggingen av to slike nye meierier, Gårdsmeieriet AS på Jæren, og Gausdalsmeieriet AS i Gausdal. Gårdsmeieriet AS har startet sin meieridrift. Gausdalsmeieriet AS er ventet å starte opp i mai 1998. Enkelte av Norske Meieriers distriktsorganisasjoner har startet opp produksjon av «lokale» melkevarianter.

6.4.2 Distribusjon

Parallelt med økt konsentrasjon på detaljistleddet øker vertikal integrasjon mellom detaljist- og grossistleddet. De fleste detaljistene og grossistene er enten eiermessig integrert eller koblet til hverandre i form av langsiktige avtaler. Eneleverandøravtaler blir vanligere. Leverandørene blir mer sårbare når de gjør seg avhengige av en enkelt kunde, noe som kan gi dagligvarekjedene større makt og gjøre det vanskeligere for nye aktører å etablere seg.

I juni 1997 inngikk Hakongruppen en tiårig avtale med Norgesfrukt, den tidligere eneleverandør til Remabutikkene. Dermed mistet Bama og Gartnerhallen Hakongruppen som storkunde. I august 1997 ble Rema 1000 og Bamagruppen nye partnere i frukt- og grøntbransjen. De etablerte fellesskapet Bare AS som blir eneleverandør til Remabutikkene i Norge i 10 år. I desember 1997 inngikk Gartnerhallen en avtale med Bama og Norgesgruppen om dannelsen av et nytt selskap Gartnerhallens Ressurs Organisasjon AS (GRO). Dette er en del av et omfattende samarbeid mellom Gartnerhallen, Bama og Norgesgruppen, som også omfatter flere erverv. Samarbeidet synes å medføre at antallet aktører i de aktuelle markeder reduseres med én. Norgesgruppen vil nå få varer fra Bama/Gartnerhallen, Rema fra Bare AS, Hakongruppen fra Norgesfrukt og NKL fra sin egen grossist.

De senere år har det vært en tendens til sementering av strukturen på detaljistleddet i dagligvaremarkedet. Det har vært vurdert om dette kan forsterkes av svært langsiktige samarbeidsrelasjoner som for den enkelte kjøpmann vil være vanskelig å avvikle. I denne forbindelse har Konkurransetilsynet nylig vurdert karanteneklausulene som eksisterer mellom noen av paraplykjedene og deres franchisetakere. Tilsynet fant at disse klausulene ikke virker som en betydelig etableringshindring.

Kampen om tilgangen på lokaler har tilspisset seg. Kjedene og grossistene søker kontroll over lokalene gjennom eierskap eller langsiktige leieforhold. Det har vært eksempler på at detaljistene mister tilgangen til lokalene ved skifte av kjedetilhørighet.

Bruken av egne merker har økt. Egne merker antas å stå for noe under 10 % av omsetningen. Andelen forventes å øke ytterligere. Det har skjedd en tettere integrasjon mellom dagligvaregrupperingene og servicehandelen (kiosker og bensinstasjoner). Både dagligvarekjedene og servicehandelen satser aktivt på markedet for hurtigmat.

6.5 FoU-innsats relatert til næringsmiddelindustrien

6.5.1 Innledning

Næringsmiddelindustrien står overfor økte krav til konkurransedyktighet, lønnsomhet, matvarekvalitet og forbrukertrygghet. Utfordringene er knyttet til hele verdikjeden. Offentlig og privat satsing på FoU er derfor økt de senere årene. Det er lagt vekt på å se behovene i sammenheng og identifisere flaskehalser for videre utvikling.

En stor del av næringsmiddelbedriftene er små bedrifter med en svak kompetanse- og kapitalbase. Virkemidler rettet inn mot økt kompetanse og tidsmessig teknologi i bedriftene har vært og vil være av betydning for den videre utvikling av denne delen av industrien. Omstillingsprogrammet for næringsmiddelindustrien (jfr. kap. 6.3.4) har bekreftet dette.

6.5.2 Norges Forskningsråd

Norges forskningsråds (NFR) strategi for forskning og utvikling i næringsmiddelindustrien fokuserer på markedsretting, forbrukerkrav og kostnadseffektivitet.

Næringsmiddelindustriforskningen er i første rekke knyttet til programmene «Bioteknologi» og «Næringsmiddelindustri». «Næringsmiddelindustri» skal bidra til at næringsmiddelindustrien blir konkurransedyktig ved å støtte FoU som basis for markedsrettet, lønnsom produksjon og distribusjon av trygge matvarer med riktig kvalitet til forbrukerne. NFR administrerer også en rekke bransjenøytrale programmer, tiltak og prosjekter for kompetanseoverføring. Flere av dem retter seg særskilt mot små og mellomstore bedrifter (SMB), herunder næringsmiddelbedrifter regionalt. Matforsk koordinerer lignende tiltak rettet spesielt mot disse bedriftene.

6.5.3 Øvrige forskningsinitiativ og forskningsbaserte tiltak

En rekke tiltak med næringsmiddelindustrien og SMB som målgruppe foregår både innenfor og utenfor forskningsrådssystemet. Et av disse er programmet «Restrukturering av matvaresystemet» - MATSYS - som ble etablert av Statens institutt for forbruksforskning og Senter for bygdeforskning i 1997.

Det er nylig også satt i gang en rekke forvaltningsinitierte FoU-prosjekter. Noen av disse er:

Landbruksdepartementet har tatt initiativ til et forsknings- og utredningsprosjekt organisert gjennom Norges Forskningsråd, for å etablere en bredere kunnskapsplattform omkring de samfunnsøkonomiske og distriktspolitiske effektene av strukturendringer i næringsmiddelindustrien. Formålet med prosjektet er å få belyst både omfang, årsaker og konsekvenser (for bedrifter, produsenter og samfunn) av strukturendringene og matvarekjedenes makt.

Finansdepartementet, i samarbeid med berørte departementer, vil ta initiativ til et forskningsprosjekt med kartlegging og modellering av sammenhengene mellom næringspolitikk og tilpasningene i næringsmiddelindustri, primærjordbruk og innenlandske matvaremarkeder som tema.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet viderefører et forskningsprosjekt som har effektivisering av matvarebransjen som formål. Det er satt i gang tre delprosjekter i 1997 som skal ferdigstilles i 1998.

6.5.4 Utfordringer framover

Det vil i tiden framover være behov for å ha et høyt nivå på næringsmiddelrelatert forskning finansiert både med private og offentlige midler. Forskningen må rette seg mot å løse utfordringer i hele verdikjeden knyttet bl.a. til forbrukerkrav, marked og kostnadseffektivitet. I tillegg vil det være behov for videreføring og videreutvikling av programmer og virkemidler som bidrar til kompetanse- og teknologioverføring til næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustriens desentraliserte struktur og betydning for opprettholdelse av arbeidsplasser og økonomisk aktivitet i distriktene bør belyses bedre. Videre vil deltagelse i internasjonale forskningsnettverk være av stor betydning for å utvikle ny kunnskap.