3 Gjennomføringen av jordbruksoppgjøret 1998

3.1 Jordbrukets krav

Jordbruksorganisasjonene la 27. april 1998 fram et felles krav med ramme og fordeling.Kravet innebar tillegg i priser og tiltak over statsbudsjettet, delvis bortfall av investeringsavgift, og tilbakeføring av tollinntekter for import av korn til kraftfôr. Jordbruksorganisasjonene opplyste at kravet tilsvarte en inntektsramme på omlag 2.450 mill kroner for avtaleåret 1998-99 og skulle gi en inntektsvekst på 14.700 kroner pr årsverk fra 1997 til 1998.

Rammen fordelte seg med 1.207 mill kroner på økte bevilgninger (herav 187 mill kr i tilbakeførte miljøavgifter) og 800 mill. kroner på økte avtalepriser. Bortfall av investeringsavgift var kalkulert til 200 mill kroner, tilbakeføring av toll på importert kraftfôr 200 mill kroner og omdisponering innenfor rammen 40 mill. kroner. Et annet sentralt element i kravet fra jordbruksorganisasjonene var en tidligpensjonsordning fra fylte 62 år. Kravet innebar videre en del tiltak på miljøsiden, mer midler til investeringer i tradisjonelt jordbruk, endringer i velferdsordningene, samt tiltak for å styrke rekruttering og likestilling i næringen. Det ble foreslått å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede produksjonsreguleringssystem for alle kjøttslag og egg. Jordbrukets forhandlingsutvalg pekte videre på at det er en grunnleggende forutsetning at det innføres et administrativt system som regulerer og avgrenser importen av kjøtt fra MUL-land. De krevde også at det for roser innføres et administrativt system som regulerer og avgrenser importen fra MUL-land.

Kornprisene ble foreslått økt med i gjennomsnitt 9 øre pr kg. Målprisene for kumelk ble foreslått økt tilsvarende 20 øre pr liter og geitemelk med 25 øre pr liter. Videre ble det foreslått økninger i målprisene for kjøtt med kr 0,30 til kr 1,50 pr kg, egg 40 øre, poteter 25 øre og grønnsaker 10%. På budsjettet ble pristilskuddene foreslått redusert med 128 mill. kroner. Direkte tilskudd ble foreslått økt med 1.046 mill. kroner og velferdsordningene med 251 mill. kroner. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterte at kravet lå innenfor WTO-forpliktelsene.

3.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 4. mai 1998.Tilbudet innebar en økning i rammen på 800 mill kroner, fordelt med 150 mill kroner i økte avtalepriser og 650 mill kroner i økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det ble lagt til grunn at om lag halvparten av den varige rammen skulle få inntektsvirkning i 1998. I tillegg til den varige rammen ble det foreslått en engangsutbetaling av frie midler på 100 mill kroner i 1998.

I statens tilbud lå en økning av velferdsordningene med 214 mill kr. Det ble foreslått en utbygging av tiltak som stimulerer til at unge kvinner og ungdom går inn i næringa, bl.a. gjennom et eget produksjonstilskudd for bønder under 35 år. Det ble signalisert at en ville komme tilbake til spørsmålet om en tidligpensjonsordning under forhandlingene.

Videre ble det bl.a. foreslått:

• Halvparten av de omsatte melkekvotene ikke selges ut igjen.

• Endringer i ordningen med kjøp og salg av melkekvoter slik at denne gjennomføres på kommunenivå.

• Visse endringer i nåværende markedsordning for korn, basert på at statens kjøpeplikt opprettholdes.

• Kvalitetstillegget i markedsordningen for poteter ble foreslått avviklet. Innsparte midler ble foreslått utbetalt som arealtilskudd.

• Å styrke bevilgningene til tilskudd og lån til tradisjonelt landbruk over LUF og en vesentlig styrking av ordningen med etableringstilskudd ved generasjonsskifte.

• Tilskuddet til grøfting ble foreslått utvidet til å gjelde hele landet.

• Å øke bevilgningene til økologisk landbruk fra 50 mill kr til 70 mill kr. Det ble lagt vekt på tiltak for å sikre at økologiske produkter når fram til forbrukerne.

• En ny handlingsplan for å redusere bruken av plantevernmidler bl.a. med basis i økte avgifter og spesielle tiltak.

• Det ble lagt til grunn at miljøavgiftene, herunder også den forutsatte avgiftsøkningen, blir tatt hensyn til og dermed også kompensert ved forhandlingene i 1999.

3.3 Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 1998

Norsk Bonde- og Småbrukarlag meddelte i brev av 11. februar 1998 at de ved en eventuell framforhandlet jordbruksavtale, som kan anbefales av deres forhandlingsutvalg, vil gjennomføre uravstemming blant sine medlemmer. Partene ble i møte 31. mars 1998 enige om at materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket offentliggjøres når det oversendes avtalepartene.

Forhandlingene mellom partene ble tatt opp onsdag 6. mai og en gjennomgikk av de viktigste spørsmålene i forhandlingsmøter på grunnlag av krav og tilbud. De viktigste spørsmålene ble deretter gjennomgått i formelle forhandlingsmøter. Den 11.mai la Statens forhandlingsutvalg fram et notat om regjeringens praktisering av importvernet. Partene var enige om å gjennomføre sonderinger i tråd med Hovedavtalen med sikte på å komme fram til en forhandlingsløsning. Under denne prosessen drøftet partene tidligpensjon, ramme, distrikts- og strukturprofilen, miljøvirkemidler, velferdsordninger og andre hovedspørsmål i oppgjøret.

Den 16. mai kom partene fram til en forhandlingsløsning. Hovedtrekkene i den inngåtte avtalen og den nærmere utformingen av landbrukspolitikken er behandlet i henholdsvis kapittel 8, 9 og 10. Referat fra det avsluttende forhandlingsmøtet er gjengitt i vedlegg 1. Sluttprotokollen fra forhandlingene er gjengitt i vedlegg 2.