8 Hovedtrekkene ved jordbruksoppgjøret i 1998

8.1 Hovedtrekk

I felleserklæringen fra Regjeringen heter det:

«En sentrumsregjering mener norsk landbruk skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde bosettingen på bygdene. Landbruket har dessuten et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. En sentrumsregjering vil føre en landbrukspolitikk som ivaretar disse viktige samfunnshensyn.

Inntektsutviklingen og sosiale forhold vil avgjøre om en kan få rekruttering til næringen som kan sikre et livskraftig landbruk. En sentrumsregjering legger til grunn at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn og at det inntektsgapet som har oppstått i forhold til andre grupper de senere år blir redusert.»

Jordbruksoppgjøret har videre tatt utgangspunkt i retningslinjene og målsettingene for jordbrukspolitikken som i all hovedsak er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling, i stortingsproposisjonene om de årlige jordbruksoppgjørene og de årlige budsjettproposisjoner, samt i Stortingets behandling av disse proposisjonene. Det vises til kapittel 2 for omtale av retningslinjer og målsettinger gitt i disse dokumentene.

Målsettingene for næringspolitikken i jordbruket er i St.prp. nr. 1 (1997-98) oppsummert slik:

• bidra til lavere kostnadsnivå og mer konkurransedyktige råvarepriser og lavere matvarepriser

• sikre miljøvennlig produksjon der også hensynet til kulturlandskapet, kulturminner og biologisk mangfold står sentralt

• bidra til en produksjon som er tilpasset etterspørselen

• sikre næringsutøverne mulighet for inntekter og levekår på lik linje med befolkningen ellers

I Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) uttaler stortingsflertallet:

«Flertallet mener at norsk jordbruk må bygge på et småskala- og miljøvennlig jordbruk, hvor det legges vekt på at de som har sin hovedinntekt fra jordbruket blir tilgodesett. Dessuten må de arbeidsintensive produksjonene i distriktene prioriteres. Rekrutteringen til landbruket må sikres gjennom en styrket satsing på familiebruk og nyetablerere. Den distrikts- og regionale profil skal opprettholdes og videreføres slik at inntektsvilkår og produksjon i distriktene blir sikret. Landbruksbefolkningen må gis mulighet til en inntektsutvikling på lik linje med den øvrige befolkningen.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring er opptatt av å styrke inntektsutviklingen i landbruket. Dette vil være i tråd med intensjonen i årets landbruksoppgjør, og flertallet har ingen innvendinger mot dette.»

Norges topografiske og klimatiske forhold, våre politiske målsettinger om bosetting og aktiv jordbruksdrift over hele landet, samt miljøhensyn, gjør et høyt støttenivå i landbruket nødvendig. Innenfor disse rammene må vi imidlertid hele tiden søke etter bedre og billigere virkemidler i politikken. Ved Stortingets behandling av fjorårets jordbruksoppgjør, ble det gitt tilslutning til dette.

For å sikre at retningslinjene og målsettingene som er satt følges opp, er det fortsatt nødvendig med omstillinger i norsk landbruk. Hovedstrategien er å gjøre landbruket mer konkurransedyktig gjennom kostnadsreduksjoner i alle ledd i matvarekjeden. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Derfor vil konkurransesituasjonen og kostnadsutviklingen i leddene etter primærproduksjonen ha stor betydning for inntektsmulighetene i primærjordbruket og for produkttilbud og servicenivå til forbrukerne. Videre er en desentralisert struktur viktig for å opprettholde arbeidsplasser og økonomisk aktivitet i distriktene.

Forbrukerne setter gjennom sine krav og sine valg rammevilkår for landbruksnæringen. Det legges i tråd med St meld nr 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukertrygghet, vekt på at all mat som omsettes i Norge skal være helsemessig trygg. Regjeringen vil videre stimulere til produksjon og foredling som i større grad utnytter lokale produktvarianter og nisjer i markedet. Det vil bidra til å oppfylle forbrukernes ønske om et bredere produktutvalg også med hensyn på økologisk produserte varer.

For å møte forbrukerkrav og målsettingene om et bærekraftig landbruk må landbrukspolitikken bygge på et helhetlig perspektiv med miljøhensyn integrert i alle deler. Det legges vekt på å fremme bærekraftige produksjonsmåter og miljømerking av produkter. Miljøhensyn i landbruket medfører også omfattende, og til dels også kostnadskrevende tilpasninger i produksjonen, og ulike tiltak på sektoren. Samtidig er miljøforsvarlig produksjon sentralt for å ta vare på produksjonsgrunnlaget. En synliggjøring av disse forholdene synes nødvendig.

Det legges fra myndighetenes side stor vekt på at utformingen av landbrukspolitikken må skje i et nært samarbeid med næringen selv. Dette samarbeidet stimulerer til medansvar og aktiv medvirkning som er nødvendig for å møte utfordringene i framtida.

Inntekt og levekår

Materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at jordbruket har hatt en klart svakere inntektsutvikling enn andre yrkesgrupper etter 1990. Materialet viser at inntektene økte med 200 kr pr årsverk (0,2 %) fra 1996 til 1997. Videre viser materialet en inntektsøkning fra 1997-98, før årets oppgjør, på 3100 kr pr. årsverk (2,5 %).

I St prp nr 8 er det lagt til grunn at materialet over inntekt og inntektsutvikling skal suppleres med et bredt resultatrapporteringssystem som viser utviklingen i landbruket. Et slikt rapporteringssystem har vært under utvikling over en del år og forelagt Stortinget i de årlige proposisjoner om jordbruksoppgjøret. Resultatrapporteringen dekker viktige spørsmål som utviklingen i produksjon, markedssituasjon, arealbruk, investeringer, utvikling i distriktene, i miljømessig sammenheng, sysselsetting, rekruttering, levekår m.v. Dette materialet viser en gjennomgående positiv utvikling på de fleste områder i landbruket. Det er på noen viktige områder nytt materiale og nye vurderinger som foreligger. Materialet for arbeidsforbruket som nå foreligger, viser en reduksjon på vel 21/2 % pr. år etter 1995. Dette er en sterkere reduksjon enn det som ble lagt til grunn ved forhandlingene i fjor. Levekårsundersøkelsene har tydet på at husholdningsinntektene i jordbruket er om lag på linje med den øvrige befolkningen.

Selv om det ut fra offentlig statistikk er vanskelig å konkludere med at rekrutteringen til landbruket er svak, viser materialet fra utvalget som har vurdert rekruttering og likestilling, at utviklingen i næringen ikke fanger opp de omfattende utfordringene næringen står overfor i å sikre en langsiktig rekruttering. Det er stor usikkerhet i næringen etter mange år med omstilling og svak inntektsutvikling. På mange gårdsbruk er det tvil om neste generasjon vil ta over. Ut fra dette er det nødvendig å gjennomføre klare forbedringer i de økonomiske og sosiale forhold. Det har imidlertid vært nødvendig å tilpasse en slik rammeforbedring ved årets oppgjør innenfor en helhetlig økonomisk politikk. Ut fra dette er ramme for årets jordbruksoppgjør økt slik at det gir jordbruket en betydelig inntektsøkning fra 1997 til 1998. Rammen bidrar til å styrke inntektsutviklingen i jordbruket i tråd med Regjeringens felleserklæring og Næringskomiteens Innst. nr. 8 (1997-98), jfr. innledningen til dette kapitlet.

Regjeringen vil understreke at det er klare forskjeller mellom lønnsoppgjør og jordbruksoppgjøret. Gjennom jordbruksoppgjøret fastsettes rammevilkårene for landbruket som gir næringen inntektsmuligheter. Det er en rekke forhold utenfor avtalen som er med å avgjøre hvilken inntektsutvikling jordbruket oppnår. Det er viktig å styrke bøndenes rolle som selvstendige næringsdrivende med økt vekt på utformingen av de generelle og langsiktige rammevilkår for næringens utvikling. Som selvstendige næringsdrivende har bøndene selv ansvar for å utnytte ressursene og utvikle bruket slik at inntektsmulighetene kan realiseres. Aktive og velutdannede bønder som makter å utvikle produksjonen, styre kostnader og sikre en god utnytting av arbeidskraften er en forutsetning for at næringen skal kunne følge med i utviklingen framover. Det vises også til at det fortsatt må legges til grunn en økt effektivitet i bruken av bevilgningene over statsbudsjettet bl.a. for å øke inntektsvirkningen over tid.

Rammen for oppgjøret

Summen av varig ramme, engangsutbetalinger og bortfall av investeringsavgift på driftsmidler hovedsakelig til bruk i jord- og skogbruk, vil gi økte inntektsmuligheter i jordbruket på i alt 1.425 mill. kroner for avtaleåret 1998-99, og 200 mill. kroner i tillegg i andre halvår 1999 som følge av bortfall av investeringsavgiften, i alt 1.625 mill. kroner. Dette fordeler seg med 325 mill. kroner i økte avtalepriser, 675 mill. kroner i økte bevilgninger, 400 mill. kroner i utgiftsreduksjon som følge av bortfall av investeringsavgift og 225 mill. kroner i engangstiltak.

Tilskuddsøkningen disponeres slik at halvparten av de økte priser og bevilgninger gir inntektsvirkning i 1998. Videre forutsettes at 210 mill. kroner av engangstiltakene kommer til utbetaling i 1998. Av de resterende 15 mill. kroner disponeres 9 mill. kroner til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og 6 mill. kroner til styrking av Landbrukets utviklingsfond i 1999.

Den inngåtte avtalen forutsettes å gi økte inntektsmuligheter for jordbruket på 11600 kroner pr. årsverk for 1997-98. Ved vurderingen av virkningen av rammen er det vesentlig at det ikke legges for ensidig vekt på virkningen for kalenderåret 1998. Deler av oppgjøret vil først gi økte inntektsmuligheter fra 1999. Samlet bidrar den inngåtte avtalen til varig heving av inntektsmulighetene i jordbruket med i underkant av 17.000 kroner.

Fordelingen innebærer at pristilskuddene reduseres med knapt 30 mill. kroner, direkte tilskudd økes med 274,6 mill. kroner og velferdsordningene økes med 245,5 mill. kroner, jfr. kap. 8.2.

Fjerning av investeringsavgiften i jord- og skogbruk

Det er en målsetning i landbrukspolitikken å redusere kostnadene i jordbruket. Som en del av den inngåtte avtalen, vil Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å fjerne investeringsavgiften i jord- og skogbruk i St prp nr 1 for budsjettterminen 1999. En fjerning av investeringsavgiften for jord- og skogbruket vil ha en provenyeffekt på om lag 400 mill kroner på årsbasis. Utgiftene i jordbruket vil reduseres tilsvarende. Rammen ved årets oppgjør er basert på dette.

Regjeringen vil fremme forslag om at fritaket gjøres gjeldene for anskaffelser foretatt etter 1.1.99. Dette vil få utslag på Statsbudsjettet først for år 2000.

Etter dagens regelverk er det fritak for enkelte oppregnede anskaffelser i jordbruket. Andre anskaffelser belastes med 7 % investeringsavgift. I budsjettproposisjonen vil det bli foreslått at alle anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruket skal fritas. Det konkrete forslaget vil innebære endringer av Stortingsvedtaket om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. for budsjetterminen 1999. Av hensyn til avgrensingen for jordbrukere med gårdsskog og som kan ha kombinerte anskaffelser innen jord- og skogbruk, er det hensiktsmessig med en lik investeringsavgiftsberegning innen disse næringene. Det vil derfor bli foreslått tilsvarende fritak for skogbruket som for jordbruket.

Importvernet og forholdet til WTO

Importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen. Importvernet for landbruksvarer er omtalt i kapittel 7.

Rammen for oppgjøret, og fordelingen av den, er utformet innenfor våre WTO-forpliktelser. Med de kvantumsforutsetninger som fordelingen er basert på vil AMS (gul støtte) øke med om lag 270 mill. kroner, og blå støtte med om lag 290 mill. kroner på avtaleårsbasis.

Videreutdanningsreformen

En videreutdanningsreform er under forberedelse og utredning. Det vises i denne sammmenheng til brev fra statsministeren til LO og NHO og til den stortingsmelding som Regjeringen vil legge fram for Stortinget i vårsesjonen. Med bakgrunn i denne vil Regjeringen komme tilbake til en vurdering av behovet for, og mulige etterutdanningstiltak for jordbruket, ved forhandlingene i 1999.

Prioriteringer i fordelingen

Regjeringen legger opp til at jordbruksavtalen skal ha en klar distriktsprofil med en gunstig utvikling i inntekter og i framtidige produksjonsmuligheter i distriktene. Prinsippene for kanaliseringspolitikken forutsettes å ligge fast. Ved fordelingen av inntektsrammen, og prioriteringene av de ulike produksjoner, legges de generelle fordelingsprinsipper som er omtalt foran til grunn. Ved utformingen av virkemidlene er det tatt hensyn til at arbeidsmulighetene utenom bruket er størst i sentrale strøk og at de praktiske muligheter for å hente inntekter utenom bruket er vanskeligst for heltidsbonden. Av denne grunn er det lagt vekt på å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling for heltidsbonden, spesielt i melkeproduksjonen. Det foreslås også å forbedre vilkårene for samdrifter.

De økonomiske virkemidlene er i dag differensiert med ekstratillegg for bruk og produksjoner i distriktene og for små driftsenheter/de første areal- og dyreenhetene på hvert bruk. En fortsatt prioritering av småskala-jordbruket med variert bruksstruktur er lagt til grunn for oppgjøret.

Den inngåtte avtalen legger opp til en økning i målprisene på 325 mill. kroner. For den mer konkurranseutsatte næringsmiddelindustri forsterkes derfor råvareprisnedskrivingsordningene.

Det legges til grunn at virkemiddelsystemet videreutvikles og ytterligere tilpasses de krav som økonomireglementet setter. Partene er enige om å gjennomføre forenklinger i virkemidlene på områder som har vært utredet nærmere. Det gjelder velferdsordningene og tilskuddssystemet for utmarksbeiting. Avtalen innebærer videre at en partssammensatt arbeidsgruppe skal foreta en totalgjennomgang av soneinndelingen for distriktstilskuddet for kjøtt og melk, med sikte på å etablere varige sonegrenser.

Produksjonstilleggsystemene med støtte til areal og dyr har nå i mange tilfelle blitt så høye at det er i ferd med å oppstå negative sidevirkninger. Regjeringen legger i samarbeid med jordbruksorganisasjonene derfor opp til at det utredes nærmere mer produksjonsuavhengige virkemidler som kan supplere tilskuddsordningene som betales ut pr. dyr og areal. En slik utredning er også vesentlig for arbeidet med stortingsmeldingen om landbrukspolitikken

Rekruttering og likestilling

Klare forbedringer i rammevilkårene for landbruket er det mest effektive virkemidlet for å bidra til langsiktig rekruttering og likestilling. I tillegg må virkemiddelsystemet bygges ut slik at vilkårene for unge brukere og kvinner forbedres.

Den inngåtte avtalen innebærer en forsterking av velferdsordningene med 245 mill kr. En slik styrking er bl.a. viktig for å gi jordbruket velferdsmuligheter på linje med andre grupper i samfunnet. Dette er særlig høyt prioritert av ungdom. Det er videre foreslått utbygging av tiltak som stimulerer til at ungdom, særlig unge kvinner, går inn i næringen, bl.a. gjennom et eget årlig produksjonstilskudd for bønder under 35 år.

Tidligpensjonsordning

For bl.a. å lette generasjonsskifter i næringen fremmer Regjeringen gjennom avtalen forslag om å innføre en tidligpensjonsordning i jordbruket fra 1.1.99. Ordningen rettes inn mot brukere som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jord- og skogbruk. Tidligpensjoneringsalderen settes til 62 år. Det legges opp til at også ektefeller som har deltatt aktivt i drifta på bruket, kan bli berettiget til tidligpensjon. Ordningen finansieres løpende innenfor jordbruksavtalens ordinære ramme. I den inngåtte avtalen er det avsatt 40 mill kroner til ordningen i 1999. Varig kostnad anslås til 100-150 mill kroner dersom halvparten av brukerne i den aktuelle aldersgruppen slutter seg til ordningen. De avtalte rammene for ordningen går fram av sluttprotokollen fra forhandlingene, jfr vedlegg 2 punkt 3. Det forutsettes at en partssammensatt arbeidsgruppe utformer nærmere retningslinjer innenfor disse rammene.

Den inngåtte avtalen forutsetter videre at dagens trekk i produksjonstilskudd for pensjonister økes til kr 20.000 for brukere over 70 år.

Produksjonstilpassing og markedsregulering

Det legges opp til at melkeproduksjonen reduseres noe i 1999. Halvparten av de oppkjøpte kumelkekvotene selges ikke ut igjen. Reduksjonen i produksjonen vil øke produsentprisen på melk og frigjøre midler over avtalen. Det forutsettes også endringer i ordningen med kjøp og salg av melkekvoter slik at denne gjennomføres på kommunenivå.

Næringen har adgang til å utforme virkemidler med sikte på å tilpasse produksjonen slik at avtaleprisene kan tas ut. Eventuelle ordninger forutsettes finansiert med omsetningsavgift og på basis av bevilgning til avsetningstiltak. Det har vært sentralt i forhandlingene å fastsette målprisene på et slikt nivå at de kan tas ut i markedet. De nærmere retningslinjer er trukket opp i sluttprotokollen, jfr. vedlegg 2.

Partene er enige om visse endringer i nåværende markedsordning for korn, basert på at statens kjøpeplikt opprettholdes. Kvalitetstillegget i markedsordningen for poteter avvikles og produsentøkonomien kompenseres med økt arealtilskudd og økt avtalepris. Det gjennomføres en vesentlig styrking av kvalitetskontrollen i butikkleddet for å bedre potetkvaliteten.

Landbrukets Utviklingsfond, LUF

Innvilgningsrammen for LUF er i den inngåtte avtalen foreslått økt fra 830 til 900 mill. kroner. Det er lagt til grunn en videreføring av tiltakene for å stimulere til næringsutvikling i tilknytning til jordbruket på samme nivå som i dag. Med utgangspunkt i rekrutteringspolitikken og behovet for å styrke aktiviteten i det tradisjonelle jordbruket legges det opp til en vesentlig styrking av ordningen med etableringstilskudd ved generasjonsskifte og investeringsmidler til driftsbygninger. Rammen for investeringer i tradisjonelt jordbruk er i avtalen økt til 220 mill. kroner. Tilskudd til grøfting er utvidet til å gjelde hele landet, og er økt til 32 mill. kroner.

Økologisk landbruk

I den planlagte stortingsmeldingen om landbrukspolitikken skal det trekkes opp mer langsiktige retningslinjer for økologisk landbruk. I avtalen er de eksisterende ordninger videreført og bevilgningen økt fra 50 til 66,7 mill. kr. Det betyr at bevilgningen dekker behovet pga. stadig flere bruk med økologisk produksjon.

Hovedprioriteringen blir nå lagt på å få den økologiske produksjonen ut i markedet, få den kjent og fram til forbruker som økologisk merkede varer. Det er ikke akseptabelt at mer enn halvparten av den økologiske produksjonen ikke kommer fram til forbruker som økologiske varer.

Det legges til grunn at alle parter, de økologiske produsentene, meieriene, slakteriene, grønnsaks- og fruktgrossistene og matvarekjedene samarbeider om å få denne saken løst. I avtalen er det avsatt 5 mill. kr til en felles markedsstrategi.

Miljøavgifter og miljøtiltak

De viktigste nye tiltak vil være knyttet til handlingsplanen for redusert bruk av plantevernmidler. Det vil her bli etablert en omfattende plan som bl.a. er basert på en vesentlig økning og omlegging av miljøavgiftene. Avgiften forutsettes økt fra 22 mill. kr i 1998 til om lag 45 mill. kr i 1999. Den inngåtte avtalen innebærer at det bevilges 9 mill kr av engangsbeløp i 1999 til de tiltak som blir vedtatt i handlingsplanen. Landbruksdepartementet legger opp til at det gjennomføres drøftingsmøter med jordbruksorganisasjonen før planen fastsettes høsten 1998.

Miljøavgifter for plantevernmidler og kunstgjødsel inngår i de kostnadsberegninger BFJ foretar. I 1998 er dermed 187 mill. kroner kompensert gjennom avtalerammen. Det legges til grunn at det blir kompensert for hele avgiften, og dermed også den forutsatte avgiftsøkningen fra 1998 til 1999. Dette skjer ved tilbakeføring og tydeliggjøring innenfor rammen av jordbruksavtalen f.o.m. 1999.

Miljøtiltakene som del av landbrukspolitikken er blitt styrket og utviklet i det siste tiåret. Disse ordningene er videreført i den inngåtte avtalen. Resultatkontrollsystemet styrkes i et organisert samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

På miljøområdet vil ordningene i økende grad utvikles i helhetlige planer som bl.a. omfatter forurensninger og kulturlandskap. Slike planer skal bidra til økt samordning av bruken av de statlige virkemidler, i første rekke fra Landbruks- og Miljøverndepartementet. De særlige kulturlandskapstiltakene er i avtalen økt fra 86 til 93 mill. kroner.

Miljøhensynet er blitt fulgt opp i de seinere år gjennom stadig flere tilskuddsordninger og et mer detaljert regelverk. Det er gjennomført forenkling i virkemiddelsystemet på de øvrige områdene, mens det har skjedd en økt detaljering på miljøområdet. Helheten i virkemiddelbruken vil bli vurdert nærmere i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.

8.2 Fordeling på priser og tiltak

Avtaleprisene er i den inngåtte avtalen forutsatt økt som vist i tabell 8.2.

I den inngåtte avtalen er kornprisene forutsatt økt med 3 øre pr kg for alle kornslag. Fordeling av melkepris er vist i vedlegg 2.

De detaljerte forslag til endringer i satser og disponering av midler under de ulike poster er gjennomgått og vist i kapittel 10.

8.3 Økonomisk utslag av avtalen

Avtalen gir mulighet for en inntektsutvikling på om lag 11 600 kroner pr årsverk fra 1997 til 1998. Budsjettnemndas sekretariat har beregnet utslaget av foreslåtte pris- og tilskuddsendringer, samt full virkning av investeringsavgiftsbortfall og økning i plantevernmiddelavgiften, for grupper av referansebruk. Utslagene inkluderer også virkning av forenkling av tilskudd til utmarksbeite. Det vises til kap.10.5.3 som gir en samlet omtale av utslaget av avtalen for saueholdet. For alle bruk er det beregnet en gjennomsnittlig virkning av tilskudd til unge bønder på 600 kroner pr bruk (jfr. kap. 9.1).

Ved fastsetting av fordelingsprofilen er det foretatt en helhetsvurdering av utslagene i 1998 og utslagene i avtaleperioden, inkl. virkningen av bortfall av investeringsavgiften og anslått kostnadsøkning i avtaleperioden på 2 %. Kostnadsnivået pr årsverk er klart høyere på de større melkeproduksjonsbruk sammenlignet med mindre melkeproduksjonsbruk og i saueholdet. Fordelingsprofilen er ut fra dette i samsvar med den distrikts- og strukturprofil som er trukket opp for oppgjøret.