2 Jordbruksforhandlingene 1998 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

2.1 Priser og tiltak over statsbudsjettet

Partene er enige om de endringer i priser og bevilgninger over statsbudsjettet som framgår av fordelingsskjemaet i vedlegg 1. Fordeling av økningen i melkepris går fram av vedlegg 2.

Summen av varig ramme, engangsutbetalinger og bortfall av investeringsavgift på driftsmidler hovedsakelig til bruk i jord- og skogbruk, vil gi økte inntektsmuligheter i jordbruket på i alt 1425 mill. kroner for avtaleåret 1998-99, og 200 mill. kroner andre halvår 1999 som følge av bortfall av investeringsavgiften, i alt 1625 mill. kroner. Dette fordeler seg med 325 mill. kroner i økte avtalepriser, 675 mill. kroner i økte bevilgninger, 400 mill. kroner i utgiftsreduksjon som følge av bortfall av investeringsavgift og 225 mill. kroner i engangstiltak.

Tilskuddsøkningen disponeres slik at halvparten av de økte priser og bevilgninger gir inntektsvirkning i 1998. Videre forutsettes at 210 mill. kroner av engangstiltakene kommer til utbetaling i 1998. Av de resterende 15 mill. kroner disponeres 9 mill. kroner i 1999 til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og 6 mill. kroner til styrking av Landbrukets utviklingsfond.

2.2 Pris- og markedsregulering i jordbruksavtalen

Partene er enige om at målprisene skal representere de priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå utfra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern. Prisfastsettelsen gjennom avtaleprisene skal være et hovedvirkemiddel for å regulere jordbruksvaremarkedene. Jordbruksorganisasjonene viser til sin ensidige protokoll av 16.5.98.

Ut fra dette legger partene til grunn at det generelle virkemiddelsystem legges opp slik at en unngår permanente overproduksjonsproblemer, og at markedsreguleringen fortrinnsvis blir et virkemiddel i de viktigste produksjonene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk.

Partene er imidlertid inneforstått med at det i situasjoner med overproduksjon kan være behov for mer omfattende tiltak for å tilpasse markedsført varemengde i forhold til avsetningsmulighetene slik at avtaleprisene kan tas ut. Partene er enige om at i slike tilfeller kan jordbruket gjennom markedsreguleringsorganisasjonene med godkjenning og støtte fra Omsetningsrådet iverksette regulerende tiltak. Slike tiltak forutsettes å kunne bli finansiert av omsetningsavgiftsmidler og/eller midler til avsetningstiltak over jordbruksavtalen. Tiltakene forutsettes utformet slik at reguleringen skjer på et så tidlig ledd i produksjonskjeden som mulig og at regulering skjer på billigste måte. Det legges videre til grunn at tiltakene virker konkurransenøytralt mellom samvirkemessige og ikke-samvirkemessige markedsaktører.

2.3 Tidligpensjonsordning for jordbrukere

2.3.1 Ytelser

Tidligpensjonsordningen deles inn i en enbrukerdel på 85.000 kroner og en tobrukerdel på 136.000 kroner.

2.3.2 Inngangskriterier

Det kreves at bruket minst har gitt en avkastning på i størrelsesorden 90.000 kroner i næringsinntekt fra jord- og skogbruk som et gjennomsnitt av siste 5 år før bruker og eventuelt ektefelle går av med tidligpensjon. Dette kravet gjelder både enbrukerdelen og tobrukerdelen. Det innføres en dispensasjonsadgang utfra bestemte kriterier slik at også brukere, som i gjennomsnitt har hatt et lavere inntektsnivå fra bruket, kan oppnå tidligpensjon. Siktemålet med en slik dispensasjonsadgang er å fange opp heltidsbrukere som har hatt et lavt inntektsnivå.

Den som skal løse ut tidligpensjon må ha vært jordbruker i minst 15 år. Ektefelle og eventuelt samboer må, for å utløse tobrukerpensjon, ha bodd og arbeidet på bruket i siste 5 år, jfr for øvrig kravene som er satt til tobrukerdelen nedenfor.

Det kreves at bruket overdras til ny eier som driver eiendommen for egen regning.

Videre krav til enbrukerdelen settes slik:

1. Bruker må ha hatt i størrelsesorden 2/3 av sin samlede inntekt som næringsinntekt i jord- og skogbruk. Med samlet inntekt menes her brukerens næringsinntekt jord- og skogbruk pluss eventuelle lønnsinntekter og innekter fra annen næring. Det innføres en dispensasjonsadgang slik at annen næring som er drevet på eller i tilknytning til bruket, kan legges til næringsinntekt fra jord- og skogbruk.

2. Brukers og ektefelles samlede næringsinntekt fra jordbruk og skogbruk må utgjøre minst 50% av bruker og ektefelles samlede inntekter. Med samlede inntekter menes her summen av ektefellenes næringsinntekt fra jord- og skogbruk med tillegg av lønnsinntekter og eventuelle inntekter fra annen næring.

Det er tilstrekkelig at enten kravet i a) eller kravet i b) er oppfylt.

Videre krav til tobrukerdelen settes slik:

1. Bruker og ektefelles samlede næringsinntekt fra jordbruk og skogbruk må utgjøre minst 50% av bruker og ektefelles samlede inntekter, jfr kravet i bokstav b) over.

2. Ektefellen kan ikke ha tjent mer enn i størrelsesorden 80.000 kroner utenom bruket, det vil si summen av lønnsinntekt og annen næringsinntekt som ikke drives på eller i tilknytning til bruket.

Dette negative inntektskravet erstattes med et krav til næringsinntekt fra jord- og skogbruk etter en overgangsperiode som gjør det mulig for ektefellen å tilpasse seg et slikt krav.

2.3.3 Aldersgrenser

Tidligpensjoneringsalderen settes til 62 år. Det er kun brukeren som kan utløse tidligpensjon. Tidligpensjon kan utbetales i inntil 5 år til brukeren fyller 67 år.

Ektefelle som er yngre enn brukeren kan utløse tobrukerdelen av pensjonen dersom ektefellen er minst 60 år når brukeren går over på tidligpensjon.

2.3.4 Avkorting

Utbetaling av tidligpensjon for bruket skal ikke overstige gjennomsnittlig næringsinntekt fra jord og skogbruk siste 5 år ligningen er kjent.

Det bygges inn avkortingsregler i forhold til trygdeytelser fra folketrygden. Det bygges også inn avkortingsregler i forhold til AFP-pensjon. Det skal ikke foretas avkorting i forhold til uttak fra EPES/IPA ordning.

Bruker og eventuell ektefelle kan hver for seg ha inntil 100.000 kroner i lønnsinntekter/inntekter fra annen næring uten at tidligpensjonen avkortes. Eventuelle lønnsinntekter og næringsinntekter utover 100.000 kroner avkortes med 50% ved at tidligpensjonsnivået reduseres i tråd med dette. Eventuelle lønnsinntekter og næringsinntekter i tidligpensjonsperioden vil etter gjeldende regler gi grunnlag for poengopptjening i folketrygden.

2.3.5 Skatt

Bruker og eventuell ektefelle som mottar tidligpensjon betaler trygdeavgift med lav sats, det vil si 3%.

2.3.6 Organisering m.m

Det etableres et styre for ordningen der avtalepartene er representert. Ordningen forvaltes av landbruksforvaltningen. Ordningen vurderes etter en del år.

2.3.7 Finansiering og videre utforming

Ordningen finansieres løpende over jordbruksavtalen og det legges ikke opp til individuelle egenandeler. Ordningen dekkes innenfor jordbruksavtalens ordinære rammer. Utbetalinger over ordningen forutsettes å inngå i grunnlaget for fremtidige jordbruksoppgjør ved at utbetalinger over ordningen inngår i beregningen av bøndenes inntekter og inntektsutvikling.

Det nedsettes en partssammensatt gruppe, som i tråd med de rammer som her er lagt, utformer nærmere regler for ordningen, inkludert regler om fremtidig regulering av ytelsesnivået og regler for forvaltningen av ordningen. En tar sikte på at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar 1999.

Det settes av 40 mill kroner til ordningen innenfor rammen av årets jordbruksavtale.

2.4 Miljøavgifter

Det er utarbeidet forslag til handlingsplan for å redusere helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler for perioden 1998- 2002. Avtalepartene mener at det er mest hensiktsmessig for en god tiltaksgjennomføring at planen forankres i et organisert samarbeid med jordbrukets organisasjoner. Handlingsplanen fastsettes av LD etter drøftingsmøter med jordbruksorganisasjonene sensommeren 1998.

Partene er videre enige om at det bevilges 9 mill kr av engangsbeløp i 1999 til de tiltak som blir vedtatt i handlingsplanen. Prioritering mellom de ulike tiltakene drøftes ved møtet nevnt ovenfor.

Landbruksdepartementet legger til grunn en foreslått omlegging i avgiftssystemet og en gradvis opptrapping av plantevernmiddelavgiften. Fra 1.1.1999 legges det opp til at avgiften økes fra 22 til 45 mill kr.

Plantevernmiddelavgiften inngår, på linje med de øvrige miljøavgiftene, i de kostnadsberegninger Budsjettnemnda for jordbruket foretar. Avtalepartene legger til grunn at det blir kompensert for hele avgiften, og dermed også den forutsatte avgiftsøkningen fra 1998 til 1999. Dette skjer ved tilbakeføring og tydeliggjøring innenfor rammen av jordbruksavtalen f.o.m. 1999.

2.5 Likestilling og rekruttering

1. Mål, strategier, tiltak og resultatindikatorer for likestilling og rekruttering i landbruket vurderes i kommende stortingsmelding om landbrukspolitikken.

2. Det gis et ekstra produksjonstilskudd pr bruk til bønder inntil det året brukeren fyller 35 år. Satsen settes til kr 3000 for menn og kr 4000 for kvinner. Tilskuddet utbetales sammen med, og inngår i, produksjonstilskuddet. Det bevilges 40 mill kroner til ordningen.

3. Satsene for etableringstilskudd ved generasjonsskifte økes til 40% for menn og 60% for kvinner innenfor taket for investeringskostnader på 300.000 kroner. Retningslinjene for ordningen justeres slik at kvinnelige brukere prioriteres. Forskriften endres slik at også mindre utvidelser og modernisering omfattes. Det kan også gis støtte til istandsetting av gjerder. 5-årsgrensen som hindrer tilskuddsmottakeren å få ordinært investeringslån til bruksutbygging innenfor en 5-årsperiode fra mottatt etableringstilskudd fjernes. Innenfor rammen til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk under LUF settes det av 40 mill kr til etableringstilskudd ved generasjonsskifte.

4. Det foretas en avkorting av produksjonstilskuddene med kr 20 000 for produsenter over 70 år. Det åpnes for at personer over 70 år kan foreta refusjonsberettiget avløsning.

2.6 Velferdsordningene

1. Alle utbetalinger over velferdsordningene forutsettes å inngå i grunnlaget for fremtidige jordbruksoppgjør ved at utbetalinger over ordningene inngår i beregningen av bøndenes inntekter og inntektsutvikling. Dette følges opp av Budsjettnemnda for jordbruket.

2. Det gjennomføres følgende endringer i ordningen med tilskudd til avløsning ved ferie og fritid:

   • Ordningen legges om slik at brukeren selv søker om refusjon.

   • Satsene pr dyr økes med om lag 13% i gjennomsnitt. Statens kornforretning fastsetter satsene for hver dyregruppe etter samme prinsipp som i statens tilbud kap. 7.2.1 og tabell 8.8.1.

   • Maksimalbeløpet pr bruk økes fra 40.000 kroner til 48.000 kroner

   • Nedre grense for å være berettiget tilskudd økes til 5.000 kroner pr bruk.

   • Antall søknadstidspunkter reduseres til 2 pr år og samordnes med søknad om produksjonstilskudd. Utbetaling gjennomføres så snart som mulig etter søknadsfristene. Areal- og kulturlandskapstilskuddet utbetales i sin helhet i februar.

   • Utbetalte feriepenger og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse skal fortsatt inngå i refusjonsgrunnlaget.

3. Samdrifter tas ut av det ordinære tilskuddet til avløsning ved ferie og fritid. Det etableres et eget tilskudd til samdrifter med samme beregningsgrunnlag og satser som for det ordinære avløsertilskuddet. Ordningen koples ikke til dokumenterte utgifter. Maksimalbeløpet settes til 1,5 ganger maksimalbeløpet for det ordinære avløsertilskuddet. Satsintervallene for antall dyr settes til 1,5 ganger intervallet i det ordinære avløsertilskuddet. Det bevilges 14 mill. kroner til ordningen under øvrige velferdstiltak (post 78.05). Partene legger til grunn at tilskuddene til samdrifter gjennomgås med sikte på å analysere og synliggjøre ulike sider ved tilskuddssystemet for samdrifter og deres økonomiske situasjon sammenlignet med andre bruk.

4. Bevilgingen til administrasjonstilskudd til avløserlag opprettholdes på 34 mill. kroner. Ordningen legges om fra en refusjonsordning til en tilskuddsordning som beskrevet i statens tilbud, kap. 7.2.3. Planteprodusenter som omfattes av ordningen med refusjon av avløserutgifter ved sykdom skal inngå i beregningsgrunnlaget for administrasjonstilskudd til avløserlag.

5. Bevilgningen til Landbruksvikarordningen økes med 4 mill. kroner. Grunntilskuddet heves fra 40.000 kroner til 50.000 kroner pr landbruksvikar i hel stilling. Det utformes et utkast til forskrift med utgangspunkt i den skisse som er presentert i statens tilbud kap 7.2.4. Siden planteprodusenter kommer inn under ordningen med refusjon av avløserutgifter ved sykdom vil planteprodusenter fortsatt omfattes av Landbruksvikarordningen, jfr. bokstav f) under. Forslag til ny forskrift sendes på høring i løpet av høsten 1998.

6. Bevilgningen til avløsning ved sykdom økes med 62 mill. kroner. Det gjøres følgende endringer i ordningen:

   • Maksimal dagsats økes til 750 kroner pr dag. Dagsatser for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. settes som følger:

     Husdyrprodusenter:	Veksthusprodusenter:	Forslag ny sats
     Maksimalt tilskudd i ferie-	Veksthusareal, m2	Maksimalt beløp
     og fritidsordningen
     kr 5.000 - 12.000	285 - 714 m2	250
     kr 12.001 - 18.000	715 - 1071 m2	375
     kr 18.001- 24.000	1072 - 1429 m2	500
     kr 24.001- 30.000	1430 - 1786 m2	625
     kr <30.000	<1786 m2	750

     1. Avkortingsreglene i forhold til utbetalte syke- eller fødselspenger endres slik at det ikke foretas avkorting før summen av refusjon og utbetalte syke- eller fødselspenger minst tilsvarer maksimal dagsats i ordningen.

     2. Det innføres et krav til næringsinntekt fra bruket for å bli berettiget til avløserrefusjon ved sykdom med virkning fra år 2001.

     3. Det åpnes for at planteprodusenter og honningprodusenter i perioden 15. april- 1. oktober kan komme inn under ordningen med tilskudd til refusjon av avløserutgifter ved sykdom. Bevilgningen til ordningen økes med 8 mill kroner som følge av dette.

     4. Landbruksdepartementet tar opp med Forsvarsdepartementet muligheten for å fjerne unntaket i forsvarets ordning med næringsbidrag til selvstendig næringsdrivende, slik at også jordbrukere kommer inn under ordningen.

     5. Utbetalte feriepenger og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse skal fortsatt inngå i refusjonsgrunnlaget.

     6. Berettiget refusjonsperiode dersom brukeren dør økes fra 6 til 8 uker. Hver av foreldrene gis videre rett til refusjon i inntil 20 dager pr år (40 dager for enslige foreldre) ved følge av syke barn under 12 år eller funksjonshemma barn under 16 år til behandling på sykehus eller annen institusjon.

     7. Ordningen legges for øvrig om i tråd med forslaget i statens tilbud, kap. 7.2.5.

   • Avløserutvalgene i fylkene og Kontaktgruppa for velferdsordningene legges ned.

   • Bevilgningen til Landbrukshelsen settes til 7,8 mill kroner. Landbrukshelsen evalueres i 1999.

   • Bevilgningen til kursvirksomhet reduseres med 1 mill. kroner, jfr. punkt g). Ordningen legges om fra refusjonsordning til tilskuddsordning. For øvrig legges ordningen om som i statens tilbud kap 7.2.6. Tilskudd til kursvirksomhet for avløsere gjennomgås i fase 2 av forhandlingene.

2.7 Etterutdanning

Partene viser til at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om etter- og videreutdanning i vårsesjonen 1998. Partene vil komme tilbake til en vurdering av behovet for, og mulige etterutdanningstiltak for jordbruket, ved forhandlingene i 1999 med bakgrunn i stortingsmeldingen.

2.8 Melk

1. Melkeproduksjonen reduseres ved at halvparten av innkjøpte kumelkekvoter ved omfordelingen i 1998 ikke selges ut igjen. Regioninndelingen ved kjøp og salg av kumelkekvote endres slik at kvotene først omsettes innenfor hver enkelt kommune. Den samlede tilbakeholdte kvotemengde fordeles mellom kommunene slik at de utgjør en lik prosent av den totale kvotemengden i alle kommunene hvor det selges kvote. Eventuelle overskudd i enkelte kommuner fordeles til kjøpere i kommuner innen samme region hvor ingen har solgt kvoten eller hvor all solgt kvote er inndratt. En vil komme tilbake til en konkretisering av regelverksendringene som følge av dette i fase 2.

2. Produksjonsnivået for geitemelk settes til det prognoserte nivå på 22 mill. liter i 1999. Ved omfordelingen i 1998 selges all innkjøpt kvote ut igjen.

3. Administrasjonsavgiften for de som kjøper melkekvote settes til 200 kroner.

4. Partene er enige om at det skal gjennomføres en konsulentutredning for å vurdere mulighetene for geitemelkproduksjonen. Utredningen skal omfatte tiltak for å bedre lønnsomheten i omsetningen av geitemelk og geitemelkprodukter og lokal foredling og omsetning. Det nedsettes en referansegruppe for prosjektet med representanter for avtalepartene, geitemelkprodusentene og foredlings- og omsetningsledd. Konsulentutredningen dekkes over jordbruksavtalen og legges fram før oppgjøret i 1999.

5. Geitemelktilskuddet i prisutjevningsordningen legges om til grunntilskudd som foreslått i statens tilbud, kap. 7.3.2.

6. Det gis adgang til dispensasjon fra 5-årsregelen for sovende kvoter i særskilte tilfeller, etter søknad. En vil komme tilbake til nærmere utforming av regelverket ved regelverksdrøftingen høsten 1998.

7. Det settes ikke av melkekvoter til økologisk produksjon, eller til omlegging til melkeproduksjon i rovdyrutsatte områder.

8. Det gjennomføres ikke endringer i regelverket for kvoteordningen ved kjøp av tilleggsjord.

9. Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en totalgjennomgang av soneinndelingen for distriktstilskuddet for kjøtt og melk med sikte på å etablere varige sonegrenser.

10. Fordeling av melkeprisuttak er vist i vedlegg 2.

2.9 Korn og kraftfôr

1. Det gjennomføres endringer i markedsordningen for korn, basert på Korngruppas forslag, som beskrevet i statens tilbud, kap. 7.4.1.

2. Det innføres fra kornsesongen 1998/99 en egenandel for mellomfrakt av korn på Østlandet på 21 km og 20 kr/tonn, jfr. Korngruppas forslag (avsnitt 5.5.9 punkt 1).

3. Korngruppas forslag om innføring av fraktsatser for mellomfrakt som gir mindre enn 100% kostnadsdekning, innføring av sonesatser og like fraktsatser uavhengig av transportmåte (avsnitt 5.5.9 punkt 2, 3 og 4) vurderes nærmere med sikte på gjennomføring fra kornsesongen 1999/2000.

2.10 Kjøtt og egg

1. Forskrift om produksjonstilskudd husdyr endres slik at antall høner ved forrige telletidspunkt kan føres opp ved opphold mellom to innsett på telletidspunktet, dersom det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner.

2. Det innføres distriktstilskudd for egg i Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet med unntak av Rogaland. Satsen settes til 20 øre pr kg i alle soner.

2.11 Grøntsektoren og poteter

1. Omsetningsrådet får ansvar for å gjennomgå den nye situasjonen for markedsreguleringen i potet- og grøntsektoren og ta stilling til hvordan markedsreguleringen heretter skal administreres innenfor gjeldende lov- og avtalebestemmelser.

2. Markedsordningen for poteter legges om som beskrevet i statens tilbud, kap 7.6.2. Kvalitetstilskuddet på produsentleddet avvikles fra kommende avtaleperiode og produsentøkonomien kompenseres med økt arealtillegg og økt avtalepris (jfr. fordelingsskjema).

3. Tilknytning av den avtalte økning i målpris for poteter på 13 øre pr kilo til ny representantvare, noteringspris og normalpriskurve foretas i fase 2 på grunnlag av den utredning som er skissert i statens tilbud kap. 7.6.2.

4. Som vedtatt i jordbruksoppgjøret i 1996 fullføres omleggingen av distrikts- og kvalitetstilskudd for frilandsgrønnsaker til arealtilskudd. Dette gir en bevilgningsreduksjon på post 73.07 på 3 mill. kroner.

5. Frakttilskudd frukt avvikles og bevilgningen på 1,7 mill. kroner overføres til distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt.

6. Bevilgningen til den midlertidige ordningen med frakttilskudd for konservesblomkål reduseres med 0,3 mill kroner som overføres til distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønnsaker.

7. Erstatningsordningen for tap på grunn av plantesykdommer legges inn under Fondet for katastrofeordningen som beskrevet i statens tilbud, kap. 8.2.2.

2.12 Kvalitets- og salgsfremmende tiltak

1. Det gjennomføres følgende bevilgningsendringer:

5 mill. kroner av bevilgningsøkningen til Konkurransestrategier for norsk mat er en overføring fra kap. 1140, post 78. De resterende 3 mill kr av bevilgningsøkningen til Konkurransestrategier for norsk mat fordeles slik:

1. Det legges ikke opp til trekk i produksjonstilskuddet for brukere som ikke dokumenterer sin produksjon gjennom KSL-deltagelse.

2.13 Miljøvirkemidler

1. Det avsettes 87,8 mill kroner til Særskilte kulturlandskapstilskudd (STILK). STILK-midlene fordeles slik:

STILK midlene utvides til å omfatte verneverdig kulturmark i utmark. Fylkesmannen gis fullmakt til å bestemme hvor stor andel av midlene som bør benyttes til kulturmark og om skjøtselskontraktene skal omfatte en arealtilskuddsdel. 30-40 % av midlene kan benyttes til bygningstiltak. Det legges opp til drøftingsmøter med jordbrukets organisasjoner for å drøfte strategien knyttet til bruken av STILK-midlene høsten 1998.

1. I tillegg bevilges 5 mill. kroner til ordningen med miljørettet omlegging i kornområder. Det foretas en evaluering av ordningen i 1999.

2. Det avsettes 125 mill kr. til Tilskudd til endret jordarbeiding. Av midlene avsettes 12 mill kr til områdetiltak og 8 mill til; storskalaforsøk, prosjekt lett høstharving, utarbeidelse av erosjonskart og informasjon. Satsen for tilskudd til fangvekster heves fra 80 til 100 kroner pr dekar og satsene for grasdekte vannveier økes fra 200 til 300 kroner pr dekar.

3. Tilskuddet til seterdrift økes med 1000 kroner pr bruk.

4. Det innføres et krav i AK-tilskuddet om avsetning av minimum 2 meter kantsone mot kanaler og vassdrag.

2.14 Økologisk landbruk

1. Bevilgningen til økologisk landbruk økes med 16,7 mill kroner til 66,7 mill kroner. Bevilgningen fordeles som følger:

1. Grønngjødsling i økologisk landbruk gis arealtilskudd som grovfôr. Urter defineres som grønnsaker og gis arealtilskudd.

2. Det legges ikke til grunn at tilskudd til nye søkere innenfor ordningen skal være betinget av at søkeren har gjennomført kurs.

3. Kontroll av økologisk jordbruk flyttes til statsbudsjettet kap. 1110 og 7,9 mill kroner til dette arbeidet flyttes ut av jordbruksavtalen. Det foretas samtidig en gjennomgang av kontrollordningen.

4. Tilskudd til organisasjonene fordeles i fase 2.

2.15 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

1. Bevilgningen til LUF økes med 64,7 mill kroner til 580 mill kroner i kommende avtaleperiode. I tillegg tilføres LUF 6,0 mill kroner i engangsmidler i 1999. Innvilgningsrammene for de ulike postene fastsettes slik:

1. Det etableres en landsomfattende ordning med tilskudd til grøfting innenfor rammen av BU-forskriften, med en sats på 800 kroner pr dekar.

2. BU-midlene fordeles med 57 mill. kroner til sentrale tiltak, og 595 mill. kroner på fylkesvise tiltak. Fordelingen av sentrale BU-midler skjer i fase 2.

3. De kommunale BU-midlene avvikles f.o.m. 1.1.1999. Inntil 13 mill. kroner av midlene til fylkesvise utviklingstiltak øremerkes prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling. Fylker med en stor andel landbruksavhengige kommuner prioriteres. Det legges til grunn at inntil 10% av de fylkesvise BU-midlene nyttes til lokalsamfunnstiltak for eller med ungdom. Det forutsettes at slike prosjekter samfinansieres med andre, for eksempel kommunale-, fylkeskommunale eller SND-midler. Det etableres et permanent opplegg for resultatrapportering av BU-midlene.

4. Energiøkonomiserende tiltak i veksthus er overført til BU:tradisjonelt jordbruk.

5. 75%-regelen avvikles.

6. Taket for maksimalt investeringslån økes med 50.000 kroner.

7. Fordeling av midlene til miljø og ressursvern skjer i fase 2.

2.16 Andre saker

1. Det settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe som utreder nærmere mer produksjonsuavhengige virkemidler som kan supplere tilskuddsordningene som betales ut pr dyr og areal.

2. Bevilgningen til forsøksringer og forskning økes med 6 mill. kroner, 2 mill kr til forsøksringer og 4 mill kroner til forskning. I fase 2 av forhandlingene fastsettes tidsplan og prinsipper for gjennomgang av regelverket for forsøksringene. Prioritering av forskningsområder drøftes også i fase 2.

3. Det bevilges 1,5 mill kroner over post 77.01 for å fremme avlsarbeidet innen spesialisert storfekjøttproduksjon.

4. Bevilgningen til avsetningstiltak økes med 1 mill kroner til 66,0 mill kr. Kostnader til kadaverhåndtering kan delfinansieres under avsetningstiltak. Det gjennomføres endringer i tiltakene under posten i tråd med statens tilbud kap. 8.3.1.

5. Under tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m. prioriteres arbeidet med organisert beitebruk. Tiltak for å redusere problemene med romeplanten prioriteres. Det settes av midler til kartlegging av beitemønster for dyr på utmarksbeite.

6. Normeringen for overflatedyrket jord fjernes.

7. Regjeringen vil evaluere GSP-ordningen og MUL-ordningen, for å sikre at den mest mulig kommer utviklingslandene til gode. Kontrollrutinene for MUL-importen vil bli gjennomgått og om nødvendig skjerpet for å sikre at importen reelt sett kommer fra MUL-land.

8. Når det gjelder saker for fase 2 vises det til statens tilbud og jordbrukets krav.

9. På områder som ikke er omtalt i protokollen legges statens tilbud til grunn.

2.17 Finansiering av engangstiltakene i 1998

Engangstiltakene i avtalen finansieres slik:

I tillegg til engangsutbetalinger av frie midler foretas det i 1998 en engangsutbetaling på 280 mill. kroner innenfor varig bevilgningsøkning på ordninger som ordinært kommer til utbetaling i 1999 for å sikre at halvparten av varig økning reelt sett kommer til utbetaling i 1998.

Protokolltilførsel fra Jordbrukets forhandlingsutvalg for jordbruksforhandlingene 16. mai 1998

Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til at Norge fra 01.01.95 har gitt full tollfrihet for alle landbruksvarer, unntatt korn, mel og fôrstoffer, fra de minst utviklede landene (MUL). Ordningen med tollfrihet og tollpreferanser for utviklingsland, GSP-ordningen, er en ensidig, frivillig, norsk ordning som ikke er bundet i WTO.

Importen av storfekjøtt under GSP-ordningen har i stor grad kommet fra Botswana. Namibia har også vært et aktuelt eksportørland, men har så langt hatt vanskeligheter med å oppfylle veterinære krav. Verken Botswana eller Namibia står på FNs liste over MUL-land, men Norge har på ensidig basis valgt å gi disse landene tollpreferanse som MUL-land.

Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at importen av storfekjøtt skjer til omlag halvparten av prisen på norsk kjøtt i markedet. Dette innebærer således en betydelig fortjenestemargin som i all hovedsak tilfaller de norske importører.

Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til at begrunnelsen for tollfrihet er å bidra til utvikling i MUL-land. Lomé-konvensjonen mellom EU og EU-landenes tidligere kolonier gir bestemmelser om markedsadgang for landbruksprodukter. Lomé IV gir en storfekjøttkvote på 52.100 tonn per år, herav 18.916 tonn fra Botswana og 13.000 tonn fra Namibia. Så langt Jordbrukets forhandlingsutvalg er kjent med, har ikke denne kvoten vært oppfylt. Tollfri eksportadgang til Norge har derfor i all hovedsak bare ført til en vridning av Lomé-landenes kjøtteksport, fra EU-land til Norge. Det er derfor vanskelig å se at tiltaket har hatt noen reell bistandseffekt.

På basis av et anslag for MUL-import av storfekjøtt på 3.900 tonn i 1998 er det beregnet et norsk markedsoverskudd på 2.775 tonn. Dette importskapte markedsoverskuddet kan enten eksporteres og/eller søkes avsatt i det norske markedet til reduserte priser. Kostnadene vil beløpe seg til mellom 100 og 170 mill. kr. For de beregningsmessig om lag 10.000 årsverk i norsk storfekjøttproduksjon, utgjør dette en kostnad per årsverk på 10-17.000 kr. I tillegg kommer eventuelle negative krysspriseffekter for andre kjøttslag.

Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til protokoll fra forhandlingsmøte 01.06.82 og St. prp. nr. 2 (1982-83). Etter denne protokollen har jordbruket økonomisk ansvar for eventuell overproduksjon:

«Partene er enige om at de økonomiske konsekvensene av en produksjon utover produksjonsmålets rammer skal ordinært bæres av næringen selv.»

Forhandlingsutvalget viser videre til Sluttprotokollen fra Jordbruksforhandlingene 1995 og St. prp. nr. 61 (1994-95):

«Målprisene er de priser jordbruket reellt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold og det fastsatte importvern.»

Jordbrukets forhandlingsutvalg henviser også til Hovedavtalen for jordbruket, § 2-4:

«Partene kan kreve forhandlinger om endringene i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt forandret vesentlig. Partene kan også kreve forhandlinger om tillegg til en løpende jordbruksavtale når uforutsette forhold oppstår.»

Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at det importskapte markedsoverskuddet som følge av MUL-ordningen representerer alvorlige markedsforstyrrelser. Det ensidige norske tiltaket begrenser produksjonsmulighetene for storfekjøtt og vanskeliggjør uttak av målpris i henhold til jordbruksavtalens forutsetninger.

Jordbrukets forhandlingsutvalg kan ikke se at statens opplegg for MUL-ordningen framover representerer en tilfredsstillende løsning i denne sammenheng.

Forhandlingsutvalget viser til den generelle sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen, omtalt i St. prp. nr. 1 (1994-95) Tillegg nr. 9, s. 102:

«Den generelle sikkerhetsmekanismen som gjelder for den norske GSP-ordningen vil bli videreført, jfr St prp nr 122 (1970-71). Denne mekanismen gjør det mulig å iverksette tiltak for å motvirke eller unngå markedsforstyrrelser, herunder ved å innføre begrensninger i importen, dersom GSP-varer «importeres i slike mengder og under slike omstendigheter at de forårsaker eller truer med å forårsake markedsforstyrrelser»».

Forhandlingsutvalget viser videre til Sluttprotokollen fra Jordbruksforhandlingene 1995:

«Videre legges det til grunn at GSP-preferansen og den import som følger er tilpasset slik at det er mulig å holde målprisene omlag på nivå med jordbruksavtalens forutsetninger.»

Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker at Norges forpliktelser under Landbruksavtalen i WTO om minimum markedsadgang blir oppfylt gjennom særskilte kvoter. Forhandlingsutvalget viser i denne sammenheng til St. prp. nr. 61 (1994-95):

«Gjennom WTO-avtalen er Norge forpliktet til å opprette nye tollkvoter for å sikre eksisterende markedsadgang og ny, minimums markedsadgang. Disse kvotene er lagt inn i Norges bindingslister med kvantum og kvotetollsats. Når det gjelder kvotene for å sikre eksisterende markedsadgang, er tollsatsene innenfor disse kvotene satt lik den generelle nedtrappede tollsatsen utenfor kvote etter seks år. Det betyr at når Norge iverksetter den nedtrappede tollsatsen allerede fra 1.7.95, blir tollsatsen innenfor disse kvotene lik den generelle anvendte tollsatsen. Det er derfor ikke nødvendig å etablere spesielle tollkvoter for eksisterende markedsadgang. Som resultat av WTO-avtalen blir det dermed de nye minimums markedsadgangs kvotene som må iverksettes.»

På denne bakgrunn har Norge en bundet WTO-forpliktelse fra år 2000 om å tillate import av 1.084 tonn storfekjøtt til redusert tollsats.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det må innføres et administrativt system som regulerer og avgrenser MUL-importen.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at et slikt system bør ta utgangspunkt i Norges forpliktelser i henhold til Landbruksavtalen i WTO. Forhandlingsutvalget viser videre til importmuligheter knyttet til administrative tollnedsettelser i henhold til målprissystemet.

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil peke på at WTO-kvotene fordeles etter auksjonsprinsippet og anser at dette sikrer en åpen og likeverdig behandling av alle aktører, jfr. St. prp. nr. 61 (1994-95):

«Dette er en åpen fordelingsmetode som gir like muligheter for alle aktører og hindrer konkurransevridning gjennom at kvotegevinsten inndras til fordel for statskassen.»

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at den norske GSP-ordningen bør utformes i samsvar med FNs definisjon av utviklingsland, og at det bør innføres et offentlig krav om at alt kjøtt blir merket i henhold til opprinnelse.

Oslo den 16. mai 1998

D2.1 Jordbruksavtalen 1998-99, fordeling på priser og tilskudd

Kap. 1150 Post 76.01 Markedsordningen for korn

Post 73.03 Pristilskudd, melk

Post 73.05 Pristilskudd, kjøtt

Post 74.01 Driftstilskudd, melkeproduksjon

Post 74.04 Produksjonstilskudd, husdyr

Post. 74.07 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Engangsutbetalinger i 1998

Engangsmidler i 1999; 9 mill kr til handlingsplan plantevernmidler, og 6 mill kr til LUF.

D2.2 Fordeling av melkepris

Økningen i melkepris på 9,8 øre fordeles slik: