1 Jordbruksforhandlingene 2005 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 13. mai

1.1 Innledning

Partene viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Sem-erklæringen og Stortingets behandling av de seneste jordbruksoppgjørene. Avtalen er basert på premissene i dette grunnlaget. For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av 03.05.05.

1.2 Økonomisk ramme og fordeling

Partene er enige om rammens størrelse, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 1.1.

Utslaget av rammen utgjør vel 7.000 kroner pr. årsverk på årsbasis. Forbedret markedsbalanse vil kunne gi ytterligere inntektsvekst i en del produksjoner.

Fordeling av rammen på målpriser og tilskudd framgår av tabell 1.2.

• I tillegg disponeres 13,9 mill. kroner av ledige midler

• Forskjellen mellom styringspris (3,77 kr/l) og målpris (3,79 kr/l) i inneværende avtale for melk, vil gi en varig inntektseffekt på knapt 31 mill. kroner, med virkning fra 01.07.2005.

Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger, og beregnet utslag på referansebrukene går fram av vedlegg til sluttprotokollen. Partene er videre enige om disponering av ledige midler slik det går fram av punkt 3.

Partene viser til at Budsjettnemnda for jordbrukets materiale viser at jordbruket i perioden 2002–2005 beregnes å få en svakere inntektsutvikling enn lagt til grunn ved fjorårets jordbruksoppgjør. Partene konstaterer at årets ramme innebærer at næringen får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten.

1.3 Disponering av ledige midler

Partene er enige om at ikke disponerte overførte midler fra 2004 til 2005 på 10,5 mill. kroner tilføres post 50.11 LUF.

I tillegg disponeres 3,38 mill. kroner av tilbakebetalte tilskudd til reguleringsanlegg i 2005 til post 70.12 RÅK, som kompensasjon for økte målpriser på melk og kjøtt fra 01.07.2005.

Udisponerte midler i 2005 tilsvarende om lag 40 mill. kroner omdisponeres til post 74.17 og utbetales i juni 2005 som et engangsbeløp tilsvarende 4 kroner pr. dekar for alt tilskuddsberettiget areal i 2004. Minstebeløpet i denne ekstrautbetalingen settes til 100 kroner pr. foretak.

1.4 Næringsmiddelindustrien

Partene er enige om at bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) justeres slik at industriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av økte målpriser.

Partene er enige om at cateringordningen (post 70.13) avvikles f.o.m. 2006. Det vises videre til at matkorntilskuddet legges om, jf. pkt. 5.

1.5 Korn, kraftfôr og mel

Partene er enige om at målprisene for fôrkorn reduseres med 2 øre pr. kg. Partene er videre enige om at prisnedskriving korn reduseres med 2 øre pr. kg. Det er ut fra dette regnet med en uendret råstoffpris på fôrkorn til kraftfôr.

Partene legger til grunn at Tilskudd til matkorn (kap. 1143 post 75) flyttes til kap. 1150 ny post 73.20 med virkning fra 2006. Matkorntilskuddet er i 2005 182 kroner pr. tonn og utgjør 67,4 mill. kroner. Det legges til grunn at tilskuddet videreføres uforandret i 2006.

Partene viser til markedssituasjonen for norsk matkorn og er på dette grunnlag enige om å redusere prisen på mathvete med 7 øre pr. kg. Sammen med et forutsigbart matkorntilskudd legger dette et grunnlag for å sikre konkurransekraften til den melbaserte næringsmiddelindustrien og for å øke utnyttelsen av norsk matkorn. Partene forutsetter at SLF følger opp med prisovervåking i hele verdikjeden for å bidra til at prisendringene kommer fram i hele verdikjeden.

Partene viser til at forbruket av proteinråvarer til kraftfôr har økt kraftig de siste år, og mer enn ønskelig og nødvendig. Partene er enige om at målprisen for proteinråvarer i kraftfôr ikke endres, men at beregningsmetoden for prisutjevningsbeløp på proteinråvarer justeres av SLF på en slik måte at den også tar hensyn til energidelen i proteinråvarer.

Partene er videre enige om at termintillegget avvikles som et offentlig fastsatt tillegg, og at det blir opp til markedsregulator å fastsette en markedsmessig riktig priskurve gjennom sesongen. Som en teknisk tilpasning justeres målprisene tilsvarende gjennomsnittsverdien av termintillegget på henholdsvis matkorn og fôrkorn. Det skal ikke påvirke gjennomsnittskostnaden for kornkjøperne.

1.6 Melk

Partene er enige om at maksimal kumelkkvote for andre foretak enn samdrifter økes til 400.000 liter. Tilsvarende økes maksimal geitmelkkvote til 200.000 liter. Avstandsgrensen for samdrifter i melkeproduksjon økes fra 12 til 17 km.

Partene legger til grunn at de satser for tilskudd og avgifter i prisutjevningsordningen som skal fastsettes fra 01.07.2005, baseres på det forslag til satser som Statens landbruksforvaltning har sendt på høring. Det er over underpost 70.12 Tilskudd til Råvareprisordningen avsatt midler til å kompensere for målprisøkningen på melk.

Fra 2006 fastsettes et normert egenkapitalavkastningskrav til Tine sin industrielle melkebaserte virksomhet (Tine Industri). Nærmere bestemmelser om prinsipper for beregning og nivå på kapitalavkastningskravet, samt oppfølging ovenfor Tine fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Dersom Tine Industri ikke oppfyller det fastsatte kapitalavkastningskravet, kan Statens landbruksforvaltning sette ned styringsprisen på melk i avtaleåret, eller avtalepartene reduserer styringsprisen for kommende avtaleår, tilsvarende mindreuttaket av kapitalavkastning.

1.7 Markedsregulering

Markedsreguleringssystemene er en grunnleggende del av virkemidlene i jordbrukspolitikken, bl.a. for å bidra til stabile priser og markedstilgang for større og mindre produsenter geografisk spredt over hele landet. Partene er enige om at markedsreguleringssystemene for sektorene storfe, sau, svin, melk og korn er avgjørende for gjennomføringen av landbrukspolitikken, og at markedsordningen for egg videreføres.

Etter en helhetsvurdering er partene enige om at fjørfekjøtt tas ut av reguleringssystemet når det gjelder avsetningstiltak. Fellesfinansierte faglige tiltak og opplysningsvirksomhet opprettholdes. Priors rolle som markedsregulator for fjørekjøtt avvikles. Målprisen erstattes med en referansepris, som fastsettes av avtalepartene, som grunnlag for den videre administrering av tollvernet. Endringen gjennomføres fra 01.01.2007 for å gi aktørene tilstrekkelig tid til gjennomføringen.

1.8 Landbrukets utviklingsfond

Tabell 1.3 viser innvilgingsramme for LUF for perioden 2004–2006. Innvilgingsrammen til LUF innenfor jordbruksavtalen øker til 549 mill. kroner i 2006. Økningen er knyttet til SMIL-ordningen, et seterprosjekt, tiltak mot beiteskader av gås, elektronisk sporing av husdyr og utviklingsprogram for geiteholdet.

Overordnede føringer for bruk av bygdeutviklingsmidlene

Omleggingen av bygdeutviklingsmidlene som det ble enighet om i jordbruksoppgjøret 2004 videreføres.

Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling «Landbruk – mer enn landbruk» skal gjennomgås og justeres høsten 2005, og vil danne utgangspunkt for endringer i de fylkesvise strategiene for næringsutvikling. Det skal legges vekt på at investeringsprosjektene skjer innenfor realistiske markedsmessige rammer. Følgende element skal tas inn i revidert strategi; bruk som har behov for å oppgradere eksisterende produksjonskapasitet og foreta tilpassinger til nye krav om hold av husdyr skal likestilles ved tildeling av midler. Ved gjennomgangen av strategien vil bl.a. jordbrukets organisasjoner bli involvert.

Faglagene i jordbruket vil bli representert i Statsrådens kontaktutvalg for næringsutvikling og i de faglige arenaene i Innovasjon Norge.

Rentestøtteordningen

Partene er enige om en videreføring av rammen for rentestøtteordningen for 2006 på 700 mill. kroner.

Ekstra satsing på næringsutvikling i forbindelse med setring

Partene er enige om at setring er en viktig del av vår kulturarv, og at setra og setring har et stort potensial i reiselivsammenheng.

Landbruks- og matdepartementet vil derfor innarbeide satsing på næringsutvikling i forbindelse med setring i næringsutviklingsstrategien (Landbruk – mer enn landbruk) som skal gjennomgås og justeres i løpet av inneværende år. I dette ligger det også at setring gis vekt når fordelingen av BU-midler til fylkene finner sted.

I tillegg er partene enige om et geografisk og tidsavgrenset seterprosjektsom skal stimulere til økt næringsaktivitet i forbindelse med seterdrift/stølsdrift. Dette knytter seg til blant annet produktutvikling og turisme. Prosjektet foreslås å omfatte Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal.

Mandatet for prosjektet utarbeides av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med avtalepartene. Partene er enige om å øremerke 10,0 mill. kroner over en 5 års periode. Prosjektet skal gi nyttige erfaringer både i forhold til prosess, produkt, markedspotensialet osv. Partene legger derfor stor vekt på prosjektets overføringsverdi. Det er viktig at erfaringer fra prosjektet blir formidlet til øvrige setermiljøer i landet.

Risikolånordning

Partene er enige om at det er viktig med gode og fleksible finansieringsordninger rettet mot landbruket, også i distriktene. På denne bakgrunn er partene enige om at det bør etableres en risikolåneordning, samt et rentestøttefond, for å finansiere prosjekter i og i tilknytning til primærproduksjon i landbruket. Ordningen bør administreres av Innovasjon Norge.

Midler til taps- og rentestøttefond kan finansieres løpende fra de fylkesvise BU-midlene.

Budsjettmessig oppfølging og konkretisering av regelverk fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, etter drøfting med avtalepartene. Partene vil løpende vurdere erfaringene med ordningen.

Nedskriving økologisk korn

Overskuddet av økologisk korn nedskrives med 3,0 mill. kroner, jf. pkt. 9.

Elektronisk overvåking av husdyr

Partene er enige om å bidra med 5 mill. kroner over Jordbruksavtalen til fremme av systemer for elektronisk sporing og overvåking av husdyr. Midlene finansieres over post 50.11 med 3 mill. kroner for 2005 og 2 mill. kroner for 2006. Nærmere retningslinjer for bruk av midlene, og organisering, utarbeides av avtalepartene.

Tiltak for å redusere beiteskader av gjess

Det avsettes midler til skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak for beiteskader forårsaket av trekkende gjess f.o.m. 2006. Dette finansieres med 2 mill. kroner over jordbruksavtalen til tilskudd for friarealer for gjess. Tilskuddet gis som et fast arealtilskudd, og ordningen forvaltes av fylkesmannen. Detaljene utarbeides i samråd med avtalepartene.

Innenfor rammen av budsjettet for 2006 tar Miljøverndepartementet sikte på å avsette 2 mill. kroner til tiltak vedr. forvaltning av artene, forebygging av skader og FoU-tiltak. Dette inkluderer bl.a. registrering og overvåking av bestandene, kartlegging av landingsmønster osv. som grunnlag for utpeking av egnede friområder. Ordningen forvaltes av fylkesmannen.

1.9 Økologisk landbruk

Partene er enige om at bevilgningen for 2006 videreføres på samme nivå som for 2005. Samlet avsetning til økologisk jordbruk blir etter dette på 125,7 mill. kroner. Partene er enig om at hovedfokus for 2006 må være å legge til rette for en bedre markedsutvikling gjennom utviklingsprosjekter og organisert samarbeid med aktørene i bransjen. Det legges stor vekt på å øke markedsarbeidet rettet mot økologisk kjøtt.

Det er videre enighet om, som et engangstiltak, å avsette 3 mill. kroner i 2005 til nedskriving av overskuddet av økologisk korn. Partene understreker at dette er et engangstiltak og at produksjonen av økologisk korn framover må styres av markedsaktørene gjennom kontraktsdyrking og markedsrettet prising av det økologiske kornet.

Partene legger fortsatt vekt på stabilitet og langsiktighet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. Det er enighet om å videreføre bevilgningen uendret.

Partene viser til at det er et ønske om å gjennomføre målrettet generisk markedsinformasjon om økologisk produksjon. Partene anmoder opplysningskontorene om å utarbeide og gjennomføre slik informasjon.

Partene er enige om at det avsettes 38 mill. kroner til utviklingstiltak. Midlene må ikke spres på for mange prosjekter og allerede igangsatte prosjekter må prioriteres. Det legges hovedvekt på markedsarbeid, herunder fortsatt satsing på ordningen med helkjedeavtaler. Midler til fylkesmannen prioriteres noe sterkere enn i dag.

Partene er enige om å øremerke 8 mill. kroner til forskning innen økologisk landbruk.

Partene støtter Rådet for økologisk landbruk sine forslag til strategier for handlingsplansperioden 2006–2009.

1.10 Miljøvirkemidler

Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram er et godt grunnlag for å redusere forurensing og styrke de positive miljøeffektene fra jordbruket. Partene er enige om at bevilgningen til informasjon og utviklingstiltak til de regionale miljøprogrammene ikke overføres LUF, da denne ordningen ikke passer inn i systemet med rettighetsbaserte ordninger. Partene er videre enige om å avsette 340 mill. kroner til regionale miljøprogram for 2005 med utbetaling 2006, jf. vedlegg 3.

Partene er enige om at det er behov for en grundig rapportering for ordningene under regionale miljøprogram til jordbruksoppgjøret 2006. Resultatene skal sammenstilles og presenteres i egnede miljøtematiske hovedområder.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Partene er enige om å følge arbeidsgruppas forslag og avsetter 15,5 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen. Av dette skal det avsettes midler til veiledning i biologisk bekjempelse i veksthus og 3 mill. kroner til forskning.

Miljøvirkemidler på LUF

Partene er enige om å avsette 12 mill. kroner til ordningen Informasjons- og utviklingstiltak.

Partene er enige om å øke bevilgningen til den kommunale SMIL-ordningen med 15 mill. kroner til 130 mill. kroner.

Partene er enige om at SMIL-ordningen skal gjennomgås til neste års jordbruksoppgjør. I dette ligger det en gjennomgang av erfaringer med forvaltningen av ordningen og en vurdering av resultater som er oppnådd etter 2 års virketid.

1.11 Produksjonstilskudd

1.12 Velferdsordningene

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige om det ved jordbruksoppgjøret skal fastsettes foreløpige satser for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag justere satsene innenfor bevilgningen, tilsvarende bestemmelsene som gjelder for produksjonstilskudd (pkt. 6.1 Jordbruksavtalen).

Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.

Partene er enige om at SLF gjennomgår veiledningen til søkerne av tilskuddet vedrørende adgangen til å søke om flere delutbetalinger, jf. pkt. 6.5.1 i Jordbrukets krav. Partene legger også til grunn at SLF sammen med regional landbruksmyndighet gjennomgår rutinene for saksbehandlingen av ordningen, med sikte på at utbetalingen av tilskuddet gjennomføres så raskt som mulig.

Samordning administrasjonstilskudd til avløserlag og tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

Partene er enige om at administrasjonstilskuddet til avløserlag avvikles fom. 2006, og at 5,5 mill. kroner av midlene som frigjøres gjennom avviklingen av administrasjonstilskuddet brukes til å styrke tilskuddsordningen for landbruksvikarvirksomhet. Dette gjennomføres ved å øke tilskuddssatsen fra 52.500 til om lag 78.750 kroner pr. landbruksvikar.

Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Partene er enige om å øke grensen for arbeidsinntekt ved siden av tidligpensjonsordningen uten å bli avkortet fra 130 000 til 150 000 kroner. Partene er videre enige om å innføre en valgfri ordning om at totalsummen av tidligpensjon for den yngste personen ved tobrukerpensjon, kan deles på antall år fram til fylte 67 år.

1.13 Annet

KSL og Godt Norsk

Avtalepartene konstaterer at forbrukertillit er avgjørende for å sikre markedsandeler for norsk mat i en stadig sterkere konkurranse med utenlandske produkter.

Avtalepartene ser behov for et helhetlig kvalitetssikringssystem for norsk matproduksjon og at det er hensiktsmessig å se kvalitetssikringssystemene i sammenheng med kompetansehevende tiltak og kompetansekrav i dyrehold og på andre områder.

Avtalepartene er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å vurdere alle sider ved en samordning av KSL og Godt Norsk. Det vurderes samtidig om kvalitetssystemene skal ses i sammenheng med kompetansehevende tiltak og kompetansekrav. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppa avklares nærmere mellom avtalepartene.

Forskning

Partene er enige om å drøfte føringer for prioritering av forskningsmidlene høsten 2005.

Oslo 13.05.2005

1A

Utslag av avtalen på referansebrukene

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av rammeendringene på referansebrukene. Beregningen viser utelukkende det isolerte utslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, eksklusive endret effekt av jordbruksfradraget. Beregningene gir ikke noe anslag på inntektsutviklingen i forhold til året før, hvor også volum- og kostnadsendringer vil ha betydning.

Disse beregningene er kvantumsfaste og fanger ikke opp effektene av tilpasninger, verken på inntekts- eller kostnadssiden. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale er ikke regnet fram til 2006. Økningen i midler til regionale miljøprogram er lagt inn med gjennomsnittsvirkning pr dekar i de ulike fylkene. I tillegg til målprisendringene er forskjellen i inneværende avtale mellom styringspris og målpris på melk (2 øre/l) lagt til i utslagene for bruk med melkeproduksjon. Forbedring av markedsbalansen i flere sektorer vil kunne gi vesentlige forbedringer i resultatet for flere av referansebrukene.

1B

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

1C

Fylkesvis fordeling av midler til regionale miljøprogram for 2006