2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april. Statens tilbud ble lagt fram 3. mai. Den 13. mai ble Statens forhandlingsutvalg og Jordbrukets forhandlingsutvalg enige om jordbruksavtale for 2005–2006. Hovedtrekkene i avtalen er beskrevet i kap. 6.

2.1 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 25. april fram et felles krav om økte inntektsmuligheter med en ramme på 1065 mill. kroner. Kravet var fordelt med 805 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150 og 260 mill. kroner i målprisøkninger. Kravet var basert på kronemessig lik utvikling med andre grupper fra 2005 til 2006. Til grunn for kravet lå også at jordbruket krevde ekstra inntektsmuligheter som lavinntektsgruppe på 210 mill. kroner og at 80 pst. av økt arbeidsproduktivitet skulle beholdes i jordbruket. De foreslo også enkelte endringer i skattesystemet utenfor avtalen. Strukturprofilen i budsjettstøtten ble foreslått forsterket (ekstratilskudd til de minste enhetene/første enhetene i alle foretak). I tillegg foreslo jordbruket enkelte nye tilskuddsordninger bl.a. for å styrke grasproduksjoner med svakest økonomi.

I fordelingen av kravet hadde jordbruket prioritert virkemidler som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Samtidig krevde de en styrking av velferdsordningene. Storfekjøttproduksjonen og saueholdet var prioritert, både økonomisk og i virkemiddelutformingen. Jordbruket krevde videre konkrete og målrettede tiltak for å legge forholdene til rette for næringsutvikling basert på gårdens ressurser.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 3. mai. Tilbudet hadde en samlet ramme på 100 mill. kroner, fordelt med 100 mill. kroner i økte målpriser og uendret bevilgningsnivå på kap. 1150 i 2006. Inkludert krav om forbedret økonomisk tilpasning i jordbruket og omsetningsledd, la tilbudet grunnlag for en økning i jordbruksinntektene om lag som for andre grupper (3 prosent).

Tilbudets fordelingsprofil var basert på prinsippene i Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000) og Sem-erklæringen, med en viss omfordeling i retning noe større foretak. Videre var det lagt stor vekt på å bedre kapitalsituasjonen i Landbrukets utviklingsfond, og på å styrke infrastrukturtiltak og virkemidlene på regionalt og kommunalt nivå.

Tilbudet hadde videre forslag om reformer av markedsordningene for egg og kylling og heving av maksimal kvote for enkeltforetak i melkeproduksjonen. Målprisene for matkorn ble foreslått redusert og tilnærmet fôrkornprisene over noen år, samtidig som matkorntilskuddet ble lagt om til et fast tilskudd for å bidra til mer forutsigbarhet for næringsmiddelindustrien. Det omfattende miljøarbeidet og arbeidet med økologisk jordbruk ble foreslått videreført. Tilbudet innebar en viss styrking av distriktstilskudd.

2.3 Det videre forløp av forhandlingene

I møte mellom partene 6. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Det ble startet formelle sonderinger fra mandag 9. mai. Statens forhandlingsutvalg la fram en sonderingsskisse til sluttløsning torsdag 12. mai. I plenumsmøte 13. mai konstaterte statens forhandlingsleder at det var oppnådd enighet om ny jordbruksavtale. Sluttprotokoll fra forhandlingene følger som trykt vedlegg. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent avtalen. Avtaleteksten følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.