6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

Avtalen er basert på de samme prinsippene som de foregående tre års avtaler. Premissene er trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og matproduksjonog Stortingets behandling av denne jf. Innst. S. nr. 167 (1999–2000), Regjeringens Sem-erklæring og Stortingets behandling av inneværende jordbruksavtale, Innst. S. nr. 260 (2003–2004), jf. kap. 2.

Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) dokumenterer en svakere inntektsutvikling enn i materialet som lå til grunn for avtalen i 2004. Reviderte arbeidsforbrukstall fra Statistisk sentralbyrå har i år gitt grunnlag for lavere prognosert økning i arbeidsproduktiviteten enn lagt til grunn de siste årene. Arbeidsproduktiviteten øker likevel sterkere enn foregående tiår. Høyere gjeldsvolum understreker betydningen av en politikk som bidrar til lav rente. Videre dokumenterer grunnlagsmaterialet betydningen av at råvaremarkedene er i balanse. Overproduksjonssituasjonen som igjen har oppstått i flere sektorer, gir både store samfunnsøkonomiske tap og store foretaksøkonomiske tap for de næringsdrivende.

Det har de siste årene blitt gjennomført flere tiltak som har gitt bøndene større frihet og handlingsrom i sin næringsdrift. Disse forbedringene i rammevilkårene vil gi effektivisering og strukturendringer over tid. Det vil gi reduksjon i kostnadene i vareproduksjonen. Det er nødvendig for at jordbruket skal være konkurransedyktig i en framtid med økende handel og internasjonalisering i industri- og handelsleddene.

Jordbruket skal fortsatt være i stand til å produsere fellesgodene samfunnet etterspør. Det er hovedbegrunnelsen for overføringsnivået. Regjeringen mener effektivisering må kombineres med ny næringsutvikling for at målet om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres framover.

6.2 Fornyet satsing på næringsutvikling – Landbruk pluss

Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samlede strategier har Landbruks- og matdepartementet kalt Landbruk Pluss. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger og styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005). Strategiene skal medvirke til at landbrukspolitikken i større grad legger til rette for å utvikle ny aktivitet og attraktive bosteder og oppvekstvilkår parallelt med strukturendringene i landbruket.

Politikken skal både gjøre det mer attraktivt for dem som ønsker å overta gårdsbruk i drift og samtidig gjøre det attraktivt for nye grupper å etablere ny aktivitet. Den skal også tilrettelegge for produsenter som ønsker å legge om til produksjon av mer spesialiserte produkter og tjenester som i større grad henter inntjeningen fra markedet. Dette krever nytenkning innenfor områder som reiseliv, matkultur, skog og trevirke, bioenergi og annen bygdeutvikling. Det er avgjørende at effektiviseringen i det tradisjonelle landbruket kombineres med ny næringsutvikling for at målet om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres.

Regjeringen ønsker å se de ulike satsingene i sammenheng. Derfor er det utarbeidet en nasjonal strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket og en sterkere samordning av innsatsen. Det er viktig at jordbruksavtalen settes inn i denne hovedtenkingen. Virkemidlene på avtalen må spille sammen med verdiskapingsprogrammene på kap. 1149 og andre virkemidler, slik at de til sammen stimulerer vekst og mangfold med utgangspunkt i landbrukets og bygdenes ressurser. Strategien for næringsutvikling er nærmere omtalt i kap. 4 og kap. 7.

6.3 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kap. 3. Det er betydelige endringer i inntektsutviklingen i Totalkalkylens normaliserte regnskaper, sammenlignet med materialet som lå til grunn for forhandlingene i fjor. Fra 2003 til 2004 ligger hovedforklaringene i at kostnadene økte med over 900 mill. kroner mer enn budsjettert, herunder bl.a. realrentekostnadene, kostnader til oljeprodukter og gjødsel. Delvis har også revisjon av dataserier betydning, spesielt energikostnadene og arbeidsforbruket. Kostnadene er budsjettert til å bli nominelt stabile fra 2004 til 2005. Svakere vekst i 2005 enn lagt til grunn i inneværende avtale kan i stor grad tilskrives overproduksjonssituasjonen.

Det er store bevegelser i inntektene fra år til år. Derfor må inntektsutviklingen i jordbruket vurderes over mer enn ett år. Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig økning i inntektene pr. årsverk på om lag 8 pst. for perioden 2002 til 2004, inkl. verdien av jordbruksfradraget. Det er om lag som utviklingen for andre grupper. For 2005 er det budsjettert med en inntektsreduksjon på 2 pst. pr. årsverk. For perioden 2002 til 2005 viser dermed grunnlagsmaterialet en inntektsøkning på om lag 6 pst. inkl. verdien av jordbruksfradraget. Det er en klart svakere utvikling enn fjorårets avtale var basert på. Tilsvarende for andre grupper vil være om lag 12 pst., avhengig av resultatet for 2005. Mye av inntektssvikten i forhold til andre grupper i perioden kan likevel forklares med overproduksjon.

Forhandlingene gjelder for kalenderåret etter forhandlingsåret. Det betyr at det må gjøres en rekke usikre forutsetninger og prognoser, og det går to år før det foreligger et foreløpig regnskap. Det må derfor generelt påregnes avvik fra forutsetningene.

Budsjettnemndas materiale viser at arealbruken er stabil, eller svakt synkende, etter en periode med økning, særlig i eng og beitearealer. Produksjonsvolumene er stabile eller svakt økende, og det er en viss reduksjon i kostnadsvolumene, ekskl. renter. Etter revisjon av arbeidsforbruksserien etter 2000, viser BFJs tall fortsatt at antall årsverk reduseres prosentvis noe mer enn tidligere. Fortsatte strukturelle forbedringer er nødvendig for å redusere småskalaulempene og legge til rette for konkurransedyktige råvarepriser som, sammen med andre målrettede virkemidler, legger grunnlag for en konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Forbedringer i kostnadsutviklingen i omsetningsorganisasjonene og i de videre omsetningsledd har også stor betydning både for industriens konkurransekraft og for utbetalingsprisene til råvareprodusentene.

Markedsbalansen har de siste årene vært god. Fra 2004 gir igjen overproduksjon jordbruket betydelige inntektstap. BFJ har anslått brutto pristap til opp mot 600 mill. kroner i 2005. Overproduksjon er jordbrukets økonomiske ansvar. Med balanserte råvaremarkeder ville budsjettert inntektsutvikling til 2005 vært vesentlig bedre. Jordbruksavtalen har derfor i seg selv ikke vært til hinder for en utvikling fra 2002 til 2005 om lag som for andre grupper. Høyere inntekt pr. jordbruksbedrift ville også ha gitt bedre utnytting av jordbruksfradraget.

I tillegg ligger det betydelige muligheter i ny næringsutvikling, med grunnlag i landbrukseiendommenes ressurser, som faller utenfor avgrensingen av Totalkalkylen for jordbruket, og i spesialmarkeder, lokale varianter m.v. Det registreres økende aktivitet på disse områdene. Aktiviteten gir betydelige og økende inntekter, slik Jordbrukets forhandlingsutvalg også registrerer i kravet. Statistikken på dette området kan imidlertid forbedres.

Jordbruksfradraget

Skatt er ikke forhandlingsgjenstand i jordbruksoppgjøret. Innføringen av jordbruksfradraget i 2000, og gradvis utvidelse til 2003, har imidlertid vært lagt til grunn for to jordbruksavtaler, som en betydelig del av rammene. De fleste regnskap og inntektsberegninger gjøres opp på nivået før skatt. Avtalepartene er enige om at ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket etter 1999 er det nødvendig å ta hensyn til verdien av jordbruksfradraget, omregnet til inntektsverdi før skatt. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet inntektsverdien av jordbruksfradraget som vist i tabell 6.1. Utnyttingsgraden av fradraget har vært stabil de siste årene og det ligger et betydelig inntektspotensial i å øke utnyttingsgraden av fradraget.

6.4 Rammen

6.4.1 Oppbygging av rammen

Moderate inntektsoppgjør skal bidra til å bringe lønns- og kostnadsutviklingen mer på linje med våre handelspartnere. Statistikken viser også at lønnsveksten i Norge er på vei ned. Det er videre nødvendig med en stram budsjettpolitikk bl.a. for å bedre rammebetingelsene for konkurranseutsatt næringsvirksomhet. BFJ har beregnet jordbrukets samlede næringsgjeld til om lag 29 mrd. kroner i 2005. Derfor har også jordbruket betydelig nytte av en økonomisk politikk som bidrar til et lavt rentenivå.

Som grunnlag for rammen har avtalepartene lagt til grunn prognoser og vurderinger som vist i tabell 6.2.

Det er lagt til grunn anslag på volumendringer i kostnadene med bakgrunn i BFJs indekser fra Totalkalkylen for jordbruket. Økt prisvekst fra 2004 til 2005 er som anslått i SSBs framskriving i økonomiske analyser. Tilsvarende gjelder for rentenivået, som i sum gir en anslått reduksjon i realrenta på 0,4 prosentenheter. For arbeidsforbruket er BFJs anslag benyttet. Som anslag for lønnsveksten er 3 pst. benyttet. I tillegg er det lagt inn 250 mill. kroner som nivåheving. I sum gir dette en ramme på 450 mill. kroner. Denne rammen gir bl.a. grunnlag for at jordbruket kan beholde en vesentlig andel av produktivitetsgevinsten. Fordeling av rammen på målpriser og tilskudd framgår av tabell 6.3.

Utslaget av rammen utgjør vel 7 000 kroner pr. årsverk på årsbasis. Det tilsvarer en inntektsvekst på om lag 5 pst. pr. årsverk. Forbedret markedsbalanse vil kunne gi ytterligere inntektsvekst i en del produksjoner.

I tillegg disponeres 13,9 mill. kroner av ledige midler. Videre utgjør forskjellen mellom styringspris (3,77 kr/l) og målpris (3,79 kr/l) for melk i inneværende avtale, en varig inntektseffekt på knapt 31 mill. kroner, med virkning fra 01.07.2005. Totalt fordeles dermed 495 mill. kroner, jf. beregnede inntektsutslag på referansebrukene, tabell 6.6. Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går fram av vedlegg til sluttprotokollen.

Ledige midler

Ledige midler består av ikke disponerte overførte midler fra 2004 til 2005 på 10,5 mill. kroner, som tilføres post 50.11 LUF. I tillegg disponeres 3,38 mill. kroner av tilbakebetalte tilskudd til reguleringsanlegg i 2005 til post 70.12 RÅK, som kompensasjon for økte målpriser på melk og kjøtt fra 01.07.2005.

Satsene for produksjonstilskuddene ble i februar 2005 redusert for å tilpasse utbetalingen til bevilgningen. Nyere prognoser for forbruk i 2005 viser at reduserte satser også i juniutbetalingen vil gi et underforbruk på om lag 40 mill. kroner. Avtalen innebærer at udisponerte midler i 2005 tilsvarende om lag 40 mill. kroner omdisponeres til post 74.17 og utbetales i juni 2005 som et engangsbeløp tilsvarende 4 kroner pr. dekar for alt tilskuddsberettiget areal i 2004.

6.4.2 Næringsmiddelindustrien

Konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien avhenger av mange forhold. Spesielt relevant for jordbruksoppgjøret er netto råvarekostnader i forhold til EU-markedet og råvareprisordningene. Avtalepartene har lagt vekt på at næringsmiddelindustriens konkurranseevne ikke skal svekkes som følge av avtalen.

Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien skal ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Med grunnlag i økte verdensmarkedspriser har partene lagt til grunn at bevilgningen til prisnedskriving (post 70.12) økes med 6 mill. kroner. Bevilgningen gir rom for en viss utvidelse av vareomfanget, tar hensyn til økte målpriser og tilpasning av satser innenfor ordningen.

Avtalen innebærer at Catering-ordningen avvikles fra 2006. Bevilgningen på post 70.13 reduseres fra 11 mill. kroner til 7,5 mill. kroner.

Målprisene på matkorn reduseres med 7 øre pr. kg. Regjeringen mener prisforskjellen mellom matkorn og fôrkorn bør reduseres over noen år. Matkorntilskuddet legges fra 2006 om til et fast tilskudd pr. kg innenfor den fastsatte bevilgning. Dette vil øke forutsigbarheten for industrien. Statens landbruksforvaltning skal følge opp med prisovervåking i hele verdikjeden.

6.5 Internasjonale forhold

Internasjonale forhold legger i økende grad føringer for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken, jf. kap. 5. Det følger både av bilateralt og multilateralt avtaleverk, herunder forhandlinger med EU, men også utviklingen i internasjonale markeder. Norsk matvaresektor blir i økende grad konkurranseutsatt og importen er økende. Spesielt vil en ny WTO-avtale, slik de ulike forslag nå ligger, kunne få stor betydning for utformingen av landbrukspolitikken framover. Det vil kunne gjelde både tilskuddsordningene i nivå og innretning og markedsordningene. Regjeringen mener gradvise tilpasninger i tide vil være et viktig bidrag til at det norske landbruket i fremtiden skal kunne oppfylle sine samfunnsoppgaver.

AMS (gul støtte) i hht. WTO-avtalen vil øke med i underkant av 200 mill. kroner som følge av endringene i målpriser og tilskudd. Avvikling av målpris og markedsregulering for kylling vil imidlertid redusere Norges AMS med om lag 800 mill. kroner. Blå støtte endres minimalt.

6.6 Miljø

Fra og med 2005 er de regionale miljøprogram godkjent og etablert i alle fylker. Rapportering tyder på stor aktivitet og at økt målretting og differensiering av miljøarbeidet oppnås. I avtalen er rammen for regionale miljøprogram satt til 340 mill. kroner. Arbeidet med innføringen har vært tidkrevende i fylkene. Regionalisering av miljøkravene for areal- og kulturlandskapstilskudd i det nasjonale miljøprogrammet utsettes.

Kommunale virkemidler

Det er stor aktivitet lokalt og SMIL-ordningen er meget viktig for å løse lokalt prioriterte tiltak. Rammen for kommunale midler forutsettes utvidet fra 115 mill. kroner til 130 mill. kroner for 2006.

6.7 Næringsutvikling og Landbrukets utviklingsfond

Det er utarbeidet en nasjonal strategi for næringsutvikling for 2005; Landbruk – mer enn landbruk. Videre er det på fylkesnivå utarbeidet regionale strategier som konkretiserer arbeidet. Landbrukets organisasjoner vil bli representert i Statsrådens kontaktutvalg for næringsutvikling. Det er stor aktivitet lokalt og investeringsbehovet i næringen er stort. Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling er viktig for et framtidsrettet, effektivt og attraktivt jordbruk. Innvilgningsrammen til LUF opprettholdes på om lag samme nivå i 2006. Av hensyn til kapitalsituasjonen i fondet er bevilgningen økt med 105 mill. kroner. I tillegg tilføres fondet 10,5 mill. kroner av ledige midler. Det settes av midler til et prosjekt for næringsutvikling i forbindelse med setring og etableres en ordning med risikolån.

6.8 Strukturpolitikken

Det er de siste årene gjennomført flere tiltak for å øke handlingsrommet for produsentene. Disse tiltakene vil ha effekt i flere år framover. Maksimal kumelkkvote for andre foretak enn samdrifter økes fra 375 000 til 400 000 liter. Tilsvarende økes maksimal geitmelkkvote fra 187 500 til 200 000 liter. Avstandsgrensen for samdrifter i melkeproduksjonen økes fra 12 til 17 km.

Fordelingsprofil

Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000) og Sem-erklæringen. Det er noe mindre kanalisering av midler mot bruk der produksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting enn det som har vært tilfellet de siste årene. Den geografiske differensieringen opprettholdes. Det vil være viktig å ha oppmerksomhet på utviklingen i den distriktsvise produksjonsfordeling og arealbruk framover, spesielt utviklingen på Vestlandet og i fjell- og dalbygdene. Det vises for øvrig til vedlagte fordelingsskjema.

6.9 Andre hovedpunkter

Markedsregulering og kjøtt

Partene understreker i sluttprotokollen markedsreguleringssystemenes betydning i gjennomføringen av landbrukspolitikken, bl.a. for å bidra til stabile priser og markedstilgang for større og mindre produsenter over hele landet.

Etter en helhetsvurdering, bl.a. med grunnlag i begrensede reguleringsmuligheter, økende vertikal integrering, lavt antall produsenter, kort produksjonssyklus m.v. tas fjørfekjøtt ut av reguleringssystemet når det gjelder avsetningstiltak. Fellesfinansierte faglig tiltak opprettholdes. Priors rolle som markedsregulator avvikles. Målprisen erstattes med en referansepris som grunnlag for den videre administrering av tollvernet. Endringen gjennomføres fra 01.01.2007 for å gi aktørene tilstrekkelig tid til gjennomføringen. Markedsreguleringen for egg opprettholdes.

Storfekjøttproduksjonen prioriteres innenfor rammen for å bidra til at norsk produksjon over tid i økende grad skal kunne dekke etterspørselen, slik flertallet i Næringskomiteen bemerket ved behandlingen av fjorårets avtale. Det er også viktig mht. bruk av grasarealene, kulturlandskap og beiting.

Økologisk landbruk

Satsingen på økologisk jordbruk videreføres innenfor et samlet bevilgningsnivå på om lag 126 mill. kroner. Omlagt areal er nå knapt 4 pst. av totalarealet, men resultatrapporteringen viser at utviklingen på markedssiden fortsatt ikke er tilfredsstillende. Det legges opp til en effektiv bruk av prosjektmidlene, med vekt på markedstiltak og samspill med de store markedsaktørene. Partene anmoder i avtalen opplysningskontorene i landbruket om å utarbeide og gjennomføre målrettet generisk markedsinformasjon. Det avsettes 3 mill. kroner til nedskriving av overskudd av økologisk korn i 2005, som et engangstiltak.

Korn, kraftfôr og mel

Det har vært overskudd av norsk matkorn to år på rad og sektoren møter i økende grad markedsoverskudd som en problemstilling. Regjeringen mener prisforskjellen mellom matkorn og fôrkorn bør reduseres over noen år. Målprisene på matkorn reduseres med 7 øre pr. kg og fôrkorn med 2 øre pr. kg. Prisnedskrivingen til norsk korn reduseres med 2 øre pr. kg.

Matkorntilskuddet vil bli lagt om til et fast tilskudd, frakoblet tollinntektene. Det vil øke forutsigbarheten for aktørene. Termintillegget avvikles og målprisene blir teknisk tilpasset dette. Beregningsmetoden for prisutjevningsbeløp på proteinråvarer justeres av Statens landbruksforvaltning på en slik måte at den også tar hensyn til energidelen i proteinråvarer. I sum skal disse endringene i markedsordningen legge til rette for bedre markedstilpasning og større forutsigbarhet.

KSL-Godt Norsk

I sluttprotokollen sier avtalepartene at de ser behov for et helhetlig kvalitetssikringssystem for norsk matproduksjon og at det er hensiktsmessig å se kvalitetssikringssystemene i sammenheng med kompetansehevende tiltak og kompetansekrav i dyrehold og på andre områder. Avtalepartene er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å vurdere alle sider ved en samordning av KSL og Godt Norsk. Det vurderes samtidig om kvalitetssystemene skal ses i sammenheng med kompetansehevende tiltak og kompetansekrav. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppa avklares nærmere mellom avtalepartene.

Forenkling, målretting og effektivisering av virkemiddelbruken

Oppsummert innebærer avtalen tiltak for forenkling og målretting:

• Markedsordningen for kylling reformeres.

• Regionale miljøprogram vil øke måloppnåelsen i miljøarbeidet.

• Lokaldemokratiet og kommunenes ansvar og muligheter utvides noe.

• Catering-ordningen avvikles.

• Termintillegget til korn avvikles, målprisene tilpasses teknisk.

• Administrasjonstilskudd til avløserlag og landbruksvikarvirksomhet samordnes.

• Nytt og forenklet system for overvåking av konkurransen i markedet for meierivarer.

• Vurdering av alle sider ved en samordning av KSL og Godt Norsk.

• Driftstilskuddet til ammekyr utvides.

6.10 Fordeling på priser og tiltak

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.4.

Bevilgningspostene over kap. 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.5. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av protokollen som følger proposisjonen som vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

Utslag på referansebrukene

Budsjettnemnda for jordbrukets sekretariat har beregnet utslaget av avtalen på referansebrukene, som er basert på NILFs driftsgranskinger. Verdien av jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før avtale.

Tabell 6.6 viser utelukkende det isolerte utslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, eksklusive endret effekt av jordbruksfradraget. Beregningene gir ikke noe anslag på inntektsutviklingen i forhold til året før, hvor også volum- og kostnadsendringer vil ha betydning. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale er ikke regnet fram til 2006.

Økningen i midler til regionale miljøprogram er lagt inn med gjennomsnittsvirkning pr. dekar i de ulike fylkene. I tillegg til målprisendringene er forskjellen i inneværende avtale mellom styringspris og målpris på melk (2 øre/l) lagt til i utslagene for bruk med melkeproduksjon. Forbedring av markedsbalansen i flere sektorer vil kunne gi vesentlige forbedringer i resultatet for flere av referansebrukene.