7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbruk Pluss

Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samlede strategier har Landbruks- og matdepartementet kalt Landbruk Pluss. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger og styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005). Strategiene skal medvirke til at landbrukspolitikken i større grad legger til rette for å utvikle ny aktivitet og attraktive bosteder og oppvekstvilkår parallelt med strukturendringene i landbruket. Politikken skal både gjøre det mer attraktivt for dem som ønsker å overta gårdsbruk i drift og samtidig gjøre det attraktivt for nye grupper å etablere ny aktivitet. Den skal også tilrettelegge for produsenter som ønsker å legge om til produksjon av mer spesialiserte produkter og tjenester som i større grad henter inntjeningen fra markedet. Dette krever nytenkning innenfor områder som reiseliv, matkultur, skog og trevirke, bioenergi og annen bygdeutvikling.

Hovedstrategiene for arbeidet er forenkling av virkemidler som unødvendig setter begrensninger for næringsutvikling og bosetting, økt satsing på nyskaping gjennom økt bruk av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap. Departementet legger stor vekt på et organisert samarbeid med andre berørte departementer for å bidra til utvikling og for å fjerne flaskehalser. Samtidig er det etablert en samarbeidsavtale med Kommunenes Sentralforbund i arbeidet med desentralisering og delegering på landbruksområdet med vekt på kommunenes rolle.

Som en del av regjeringens plan Innovasjon 2010 har Landbruks- og matdepartementet ansvaret for ett av utviklingsprosjektene; Innlandet 2010. Gjennom dette arbeidet skal en medvirke til et betydelig skifte i utviklingstrenden i innlandet knyttet til nyskaping. Det har en gjort gjennom å legge til rette for et bredt regionalt engasjement, som igjen bidrar til å gjennomføre flere enkeltprosjekt knyttet til bioenergi, landbrukstilknyttet reiseliv, utmark og bioteknologi.

Regjeringen ønsker å se de ulike satsingene i sammenheng. Derfor er det utarbeidet en nasjonal strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket og en sterkere samordning av innsatsen.

7.2 Næringsmiddelindustrien

Næringsmiddelindustriens konkurransekraft er viktig, også for jordbruket. Konkurransesituasjonen er krevende og avhenger av mange forhold. Spesielt relevant for jordbruksoppgjøret er netto råvarekostnader i forhold til EU-markedet som har særlig betydning for RÅK-industrien. Videre ligger tilskudd til råvareprisordningene m.v. på kap. 1150.

Målprisene endres som vist i tabell 6.5. Målprisene på mathvete reduseres med 7 øre pr. kg og fôrkorn med 2 øre pr. kg. Målprisene på storfekjøtt økes med 2 kroner pr. kg, mens målprisene på de øvrige kjøttslag holdes uendret eller økes svakt. Fordi markedssituasjonen er forskjellig for de ulike kjøttslagene, vil også effekten på de faktiske råvareprisene fra 1. juli variere.

Rammebetingelsene for spesielt konkurranseutsatt industri må være forutsigbare. Bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien skal ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Økte verdensmarkedspriser tilsier et redusert behov innenfor ordningen (underpost 70.12) i 2006, mens økte målpriser tilsier et økt behov. Med bakgrunn i dette, er partene enige om å øke bevilgningen til ordningen med 6 mill. kroner.

Samtidig legges det opp til en tilpasning av prisnedskrivningssatsene innenfor RÅK-ordningen til konkurransesituasjonen og videre å vurdere en viss utvidelse av vareomfanget. Tilpasning av satsene for dagens vareomfang til endret konkurransesituasjon vil bli prioritert foran utvidelse av vareomfanget. Myndighetene vil følge utviklingen i konkurransesituasjonen nøye.

Under ordningen for eksportrestitusjon (underpost 70.13) gis det fra og med 2005 bare støtte til spesialmarkeder (oljeinstallasjoner, Svalbard, ambassader m.v.). Catering-ordningen (menyer med norske råvarer til fly i utenriksfart) har blitt redusert i omfang de siste årene og volumene er små. Partene er enige om at ordningen avvikles, og at bevilgningen på underpost 70.13 reduseres fra 11 mill. kroner til 7,5 mill. kroner fra og med 2006.

Matkorntilskuddet legges fra 2006 om til et fast tilskudd over jordbruksavtalen, frakoplet tollinntektene, jf. kap. 7.8.3. Dette vil øke forutsigbarheten for industrien. Det er en oppgave for alle aktører i melmarkedet å bidra aktivt til kostnadsreduksjon. Det forutsettes at målprisreduksjonen på matkorn kommer melbasert næringsmiddelindustri og forbrukerne til gode. Myndighetene vil også på dette området følge prisutviklingen nøye.

7.3 En forbrukerrettet næringspolitikk

Forbrukerretting innebærer å styrke forbrukernes stilling i markedet, og det er ønskelig å skape bedre balanse mellom forbrukerinteresser og næringsinteresser. I en framtidsrettet næringspolitikk vektlegges forbrukerne både som etterspørrere av varer og tjenester i et marked og som premissleverandør i forhold til utviklingen av kollektive goder.

I en forbrukerrettet næringspolitikk må forbrukernes krav og preferanser knyttet til produksjonsforhold og sluttprodukt stå sentralt. Åpen og god informasjon om produkter og produksjonsmetoder er viktig for forbrukernes tillit og for at forbrukerne skal kunne gi signaler om sine preferanser gjennom sine valg. Informasjon, kontroll og merking av produktene gir også forbrukerne trygghet om at valgene er gjort på et reelt grunnlag.

Landbruks- og matdepartementet arbeider systematisk med ulike undersøkelser av ulike målgrupper. Dette utgjør, sammen med en god dialog med forbrukerorganisasjoner, et viktig næringspolitisk beslutningsgrunnlag. Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Barne- og familiedepartementet har utarbeidet en handlingsplan for forbrukerretting av matpolitikken. Den inkluderer tiltak som skal sørge for informasjon om forbrukernes preferanser og kunnskaper og skape fora for dialog. Tiltak i denne handlingsplanen inkluderer bl.a. de matpolitiske forbrukerpanelene, Matportalen og videre forbrukerretting av Mattilsynet.

Landbruks- og matdepartementet har etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000) valgt å differensiere næringssatsingen mellom produksjonen av standardprodukter og produksjonen av mer spesialiserte og bearbeidede produkter. En forbrukerrettet næringspolitikk kan ses i fire hoveddimensjoner:

• Sikre forbrukerne trygge og ernæringsmessig gunstige matvarer av god kvalitet gjennom en sunn produksjon som frambys på en redelig måte. Forbrukerhensyn må ivaretas gjennom politikkutforming, forvaltning og tilsyn, åpenhet og innflytelse (mattrygghet/ernæring).

• Sikre et mangfold og en variasjon i produktspekteret som gjennom kvalitet og pris er tilpasset de ulike kundesegmentene (mangfold).

• Sikre en langsiktig matforsyning (matsikkerhet).

• Akseptable matvarepriser og råvarepriser i et velfungerende marked (pris).

De første to tiltakene ovenfor ligger bare delvis under jordbruksavtalen. Tiltak utenfor avtalen kan imidlertid stille krav til og ha kostnadskonsekvenser for næringen. Det er viktig å se utformingen av virkemidlene under jordbruksavtalen og virkemidlene som ligger utenfor jordbruksavtalen i forhold til målet om å føre en landbruks- og matpolitikk som gir grunnlag for økt verdiskapning og livskvalitet bygget på en bærekraftig forvaltning av ressursene i landbruket og i bygdene.

7.3.1 Trygg mat

Forbrukerne forutsetter at mat som produseres og omsettes i Norge skal være trygg. I denne sammenheng har landbruket, næringsmiddelindustrien og myndighetene en felles overordnet målsetting om produksjon av trygg mat av god kvalitet. For å fylle denne målsettingen er det viktig å opprettholde den gode dyre- og plantehelsa vi har her i landet, samt å ha et etisk forsvarlig dyrehold. Det er et myndighetsansvar å implementere nødvendig regelverk for å ivareta folke-, dyre- og plantehelse, både ved nasjonal produksjon og ved import. Ansvaret for at maten er trygg påligger imidlertid alle aktører i kjeden.

Oppmerksomheten om sykdomsutbruddene på husdyr i Europa har bidratt til å forsterke forbrukertrender. Disse trendene må næringen tilpasse seg og møte offensivt. Framtidas matprodusenter vil møte høye krav til ulike typer kompetanse, ikke minst for å sikre dokumentert trygg produksjon og for å betjene et sammensatt marked.

7.3.2 Kosthold og ernæring

Fokuset på et ernæringsriktig kosthold er økende hos forbrukerne og er en del av utfordringene i matpolitikken. For å nå målet om et riktig sammensatt kosthold, må imidlertid ulike politikkområder ses i sammenheng. Landbruk, omsetningsledd og helsemyndigheter står her overfor en felles utfordring.

I St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge, anbefales det en fordobling av frukt- og grøntforbruket. For å sikre et økt forbruk av norsk frukt, grønnsaker og poteter vil det være viktig å stimulere til satsing på økt mangfold i produktutvalget og verdiskaping både hos primærprodusent og i foredlingsleddene. Likedan vil fokus på kvalitet være avgjørende for økt forbruk.

Skolemelkordningen og støtte til prisnedskriving av råvarer til bruk i undervisning blir finansiert fullt ut av Omsetningsrådet gjennom omsetningsavgiften. Det vil kunne være grunnlag for samarbeid og samspill med tiltak og prosjekter innenfor rammen av Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområder. Omsetningsrådet vil ha ansvar for å vurdere eventuelle prosjekter her.

7.3.3 Matpriser

Partene er enige om å øke målprisene med 260 mill. kroner. Grovt sett er vel en tredjedel av forbrukerprisen knyttet til råvareprisene, og det er bare råvareprisene som omfattes av jordbruksavtalen. Senere ledd i matvarekjeden har derfor også stor betydning for de priser forbrukerne møter.

Fungerende konkurranse i matvaremarkedet og dokumentasjon på utviklingen gjennom prisovervåkingssystemet på mat, er virkemidler offentlige myndigheter fortsatt vil bruke aktivt. Det er behov for kostnadsreduksjon både i primærproduksjon og senere ledd i kjeden fram til forbruker dersom målet om reduserte priser i forhold til nabolandene skal nås.

En betydelig del av norsk matproduksjon møter internasjonal konkurranse som RÅK-varer. Denne industrien skal sikres råvarepriser som sammen med spesifikke virkemidler, bidrar til likeverdige konkurransevilkår. Partene er enige om at bevilgningen til RÅK-ordningen (post 70.12) økes med 6 mill. kroner, slik at industriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av økte målpriser.

7.4 Landbrukets utviklingsfond

Det er utarbeidet en sentral strategi for næringsutvikling kalt «Landbruk – mer enn landbruk». Videre er det på fylkesnivå utarbeidet regionale strategier som konkretiserer arbeidet med næringsutvikling i tilknytning til landbruket. Strategiene vil bli videreutviklet både på nasjonalt og regionalt nivå.

Landbruks- og matdepartementet oppretter nå «Statsrådens kontaktutvalg for næringsutvikling». Dette skal være et rådgivende organ i saker vedrørende næringsutvikling. Landbrukets organisasjoner vil bli representert i forumet. I tillegg skal det opprettes faglige møtearenaer på utvalgte fagområder. Innovasjon Norge får ansvar for opprettelse og drift av disse arenaene. Landbrukets organisasjoner vil også bli representert i disse.

Landbrukets utviklingsfond, økonomisk oversikt

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr. 31.12.2004 en egenkapital på 2 386 mill. kroner. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilsagn var pr. 31.12.2004 1 367,6 mill. kroner. Ansvaret fordelte seg på 1 164,4 mill. kroner innenfor avtalen og 203,2 mill. kroner utenfor avtalen. Av kapitalen var 883 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 504 mill. kroner var i form av utlån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet ut fra departementets gjennomgang.

Tabellen viser en reduksjon i likviditeten med drøyt 170 mill. kroner for 2005. For 2005 tilføres fondet 10,5 mill. kroner i engangsmidler innenfor Jordbruksavtalen. Partene er enige om å tilføre LUF 398,9 mill. kroner i 2006, en økning på 105 mill. kroner fra 2005.

Tabellen viser med dette utgangspunktet en negativ endring i likviditeten med vel 100 mill. kroner for 2006. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike fra prognosene, som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må holdes under oppsyn framover. Bevilgningsnivået for 2006 gjør det ikke mulig å opprettholde den fastsatte innvilgningsrammen på varig basis. Det vil legges opp til å balansere innvilgingsramme og bevilgning over kap. 1149 i budsjettbehandlingen for 2006.

Tabell 7.2. viser innvilgningsramme for LUF i 2004 – 2006. Partene er enige om å øke innvilgingsrammen innenfor avtalen i 2005 med 6 mill. kroner, fordelt med 3 mill. kroner til nedskriving av økologisk korn og 3 mill. kroner til elektronisk overvåking av husdyr.

Videre er partene enige om å øke innvilgningsrammen til LUF innenfor Jordbruksavtalen med 0,9 mill. kroner i 2006. Økningen for 2006 er knyttet til SMIL-ordningen, et seterprosjekt, tiltak mot beiteskader av gås, og utviklingsprogram for geiteholdet.

Det legges opp til en innvilgningsramme for LUF totalt som vist i tabell 7.2. Partene er enige om at avdrag på investeringslån til jordbruket inntektsføres som en del av finansieringen av de ordninger som ligger på jordbruksavtalen. Renteinntektene fordeles forholdsvis mellom kap. 1150 og 1149.

Det bevilges 326 mill. kroner til fylkesvise bygdeutviklingsmidler, herav 85 mill. kroner til et eget investeringsprogram for omstilling og modernisering innen melke- og storfesektoren.

Utlånsrammen for rentestøtte er 700 mill. kroner for 2006. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtteordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 5 pst. For øvrig opprettholdes dagens ordninger for de fylkesvise midlene, og systemendringen som ble innført i 2005 videreføres. Regionale strategier for næringsutvikling ligger til grunn for fordelingen av økonomiske virkemidler i fylkene. Strategiene utarbeides og justeres i samarbeid mellom fylkesmannen (FM), fylkeskommunen (FK), Innovasjon Norge regionalt, næringsorganisasjonene og kommunene. Fylkesmannen har hovedansvaret for utformingen, jf. regionale miljøprogram. Innovasjon Norge regionalt har ansvaret for behandling av bedriftstiltak.

Partene er enige om at det er viktig med gode og fleksible finansieringsordninger rettet mot landbruket, også i distriktene. Med bakgrunn i jordbrukets krav, ble partene enige om at det etableres en risikolåneordning, samt et rentestøttefond, for å finansiere prosjekter i og i tilknytning til primærproduksjon i landbruket. Ordningen vil bli administrert av Innovasjon Norge. Midler til taps- og rentestøttefond kan finansieres løpende fra de fylkesvise BU-midlene.

Budsjettmessig oppfølging og konkretisering av regelverk fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, etter drøfting med avtalepartene. Partene vil løpende vurdere erfaringene med ordningen.

7.5 Næringsutvikling

7.5.1 Tiltak innenfor jordbruksavtalen

Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL)

Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) videreføres i sin nåværende form med en bevilgning på 6 mill. kroner for 2006.

Kvalitetsikring i landbruket (KSL) og Godt Norsk

Forbrukertillit er avgjørende for å sikre markedsandeler for norsk mat i en stadig tøffere konkurranse med utenlandske produkter. Da KSL og Godt Norsk ble etablert på midten av 90-tallet skulle kvalitetsordningen og merkene sammen sikre forbrukertillit til norsk mat.

Det offentlige og merkebrukerne har i løpet av de siste ti årene investert store beløp i å bygge opp Godt Norsk som en generisk merkeordning som fremhever norsk opprinnelse. KSL har derimot ikke blitt tilstrekkelig kommunisert til forbrukerne. Det er behov for et helhetlig kvalitetssikringssystem for norsk matproduksjon som, i tillegg til å være et viktig arbeidsverktøy for næringsaktørene, synliggjør og markedsfører kvalitet og miljøkvalitet på produktene fra produsent frem til forbruker. Det vil også være hensiktsmessig å se kvalitetssikringssystemene i sammenheng med kompetansehevende tiltak og kompetansekrav i dyrehold og på andre områder.

På bakgrunn av overnevnte nedsettes det en arbeidsgruppe som får i oppgave å vurdere alle sider ved en samordning av KSL og Godt Norsk. Det vurderes samtidig om kvalitetssikringssystemene skal ses i sammenheng med kompetansehevende tiltak og kompetansekrav. Arbeidsgruppen settes sammen av representanter for avtalepartene i jordbruksoppgjøret og de berørte institusjoner. Rapport fra gruppen skal foreligge i god tid før jordbruksforhandlingene i 2006.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Det ble ved jordbruksforhandlingene i 2004 enighet om vesentlige endringer i forvaltningen av Bygdeutviklingsmidlene. Forskrift om midler til bygdeutvikling er gjort mer generell og har gitt større regionalt handlingsrom for å møte behov for regionale tilpasninger. Denne omleggingen vil medføre større regionale forskjeller. Den nye modellen er implementert, og 2005 brukes for å vinne erfaringer med denne. Det gjøres derfor ingen endringer i bygdeutviklingsmidlene i 2006, men en videreføring av den modellen det ble enighet om i forhandlingene i 2004. Rammene framgår av tabell 7.2. Det vil bli utarbeidet en ny modell for resultatrapportering som skal gjøre det mulig å se utviklingen i bruken av bygdeutviklingsmidlene i forhold til målene i politikken. Videre vil det bli utarbeidet en ny fordelingsnøkkel for de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene som vil gjøres gjeldende fra og med 2006.

Ekstra satsing på næringsutvikling i forbindelse med setring

Partene er enige om at setring er en viktig del av vår kulturarv, og at det er en viktig del av vårt bilde av innlandet og fjellbygdene i Norge. Seterlandskapet er rikt på spesielle biologiske verdier, og har særegne opplevelseskvaliteter. I reiselivssammenheng vil setring ha stor betydning for landskapskvalitetene til viktige reisemål. I tillegg er setra og setringen en attraksjon i seg selv som reiselivet kan utvikle.

Landbruks- og matdepartementet vil derfor innarbeide satsing på næringsutvikling i forbindelse med setring i næringsutviklingsstrategien «Landbruk – mer enn landbruk» som skal gjennomgås og justeres i løpet av inneværende år. I dette ligger det også at setring gis vekt når fordelingen av BU-midler til fylkene finner sted.

I tillegg er partene enige om et geografisk og tidsavgrenset seterprosjekt som skal stimulere til økt næringsaktivitet i forbindelse med seterdrift/stølsdrift. Dette knytter seg til blant annet produktutvikling og turisme. Prosjektet vil omfatte fylkene Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal.

Mandatet for prosjektet utarbeides av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med avtalepartene. Partene er enige om å øremerke 10 mill. kroner over en fem-årsperiode. Prosjektet skal gi nyttige erfaringer både i forhold til prosess, produkt, markedspotensialet osv. Partene legger derfor stor vekt på prosjektets overføringsverdi. Det er viktig at erfaringer fra prosjektet blir formidlet til øvrige setermiljøer i landet.

Elektronisk overvåking av husdyr

Partene er enige om å bidra med 5 mill. kroner over Jordbruksavtalen til fremme av systemer for elektronisk sporing og overvåking av husdyr. Midlene finansieres over post 50.11 med 3 mill. kroner for 2005 og 2 mill. kroner for 2006. Nærmere retningslinjer for bruk av midlene, og organisering, utarbeides av avtalepartene.

Tiltak for å redusere beiteskader av gjess

Det avsettes midler til skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak for beiteskader forårsaket av trekkende gjess f.o.m. 2006. Dette finansieres med 2 mill. kroner over jordbruksavtalen til tilskudd for friarealer for gjess. Tilskuddet gis som et fast arealtilskudd, og ordningen forvaltes av fylkesmannen. Detaljene utarbeides i samråd med avtalepartene.

Innenfor rammen av budsjettet for 2006 tar Miljøverndepartementet sikte på å avsette 2 mill. kroner til tiltak vedr. forvaltning av artene, forebygging av skader og FoU-tiltak. Dette inkluderer bl.a. registrering og overvåking av bestandene, kartlegging av landingsmønster osv. som grunnlag for utpeking av egnede friområder. Ordningen forvaltes av fylkesmannen.

7.5.2 Øvrige tiltak

Landbruks- og matdepartementet mener det er viktig med et samspill mellom satsingen på bygde- og næringsutvikling innenfor og utenfor jordbruksavtalen. De økonomiske virkemidlene som ikke inngår i jordbruksavtalen må derfor sees i sammenheng med virkemidlene innenfor avtalen. Det vises i den sammenheng til den nasjonale strategien for næringsutvikling «Landbruk – mer enn landbruk».

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (LUF)

Det er nødvendig å styrke konkurranseevnen og bedre lønnsomheten for primærprodusenten og resten av den landbruksbaserte verdikjeden. Landbruks- og matdepartementet vil drive en aktiv politikk for å fremme nyskaping og kommersialisering. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er en del av en samlet strategi for å legge til rette for produkt- og tjenesteproduksjon basert på landbruket sitt samlede ressursgrunnlag. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon ble startet opp i 2001. Programmet skal legge til rette for økt markedsbasert matproduksjon som omfatter hele verdikjeden, fra primærproduksjon fram til forbruker.

Programmet er ti-årig og det er derfor et kontinuerlig behov for å utvikle det med hensyn til nye utfordringer som matprodusenter står overfor. Strategier og satsingsområder i Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon vil bli koordinert med den nasjonale strategien for næringsutvikling. Det betyr blant annet økt fokus på differensiering, spesialprodukter, markedskompetanse og salgstilgang. Ved støtte til prosjekter skal det legges vekt på markedsforståelse og evne til langsiktig gjennomføring.

Sommeren 2005 vil Innovasjon Norge (IN) legge fram resultater fra programmet, en rapportering som i større grad synliggjør programmets måloppnåelse.

Tilskudd til markedsorientert produktutvikling vil ikke opprettholdes i sin opprinnelige form da SPIN AS er avviklet. Tilskuddsordningen vil bli innlemmet i Verdiskapingsprogrammet, og tilpasset INs forvaltningsmodell. Dette innebærer blant annet at distriktskontorene til IN behandler søknader og innvilger støtte til bedrifter.

IN har etablert et tettere samarbeid med Norges forskningsråd (NF) for sikre god koordinering mellom aktiviteter knyttet til Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og Matprogrammet til NF.

Merkeordningene (LUF)

Tilskudd til Matmerk, herunder merkeordningene Godt Norsk, Spesialitet og Beskyttede betegnelser, inngår i Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Merkeordningen Beskyttede Betegnelser eies av Landbruks- og matdepartementet og forvaltes av Matmerk. Merkeordningene Godt Norsk og Spesialitet eies av Matmerk og finansieres delvis av Landbruks- og matdepartementet. Merkeordningen Beskyttede betegnelser er regulert i Forskrift for beskyttede betegnelser som trådte i kraft 05.07.2002. En viktig faktor for opprettelsen av den norske merkeordningen har vært de positive erfaringene EU-landene har med tilsvarende merkeordninger. Erfaringene derfra viser at opprinnelsesmerking som kombinerer kriterier for geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg, har ført til økt omsetning og økt lønnsomhet både hos primærprodusentene og næringsmiddelprodusentene. Det er stor interesse for ordningen blant produsenter, og mange produsenter har søkt, eller arbeider med søknad. Økologisk Tjukkmjølk fra Røros ble lansert i februar 2004, Ringerikserter fikk Beskyttet opprinnelsesbetegnelse sommeren 2004, og det forventes at fem produkter oppnår beskyttelse i løpet av sommeren 2005.

På budsjettet for 2005 har Landbruks- og matdepartementet økt tilskuddet fra 11,5 mill. kroner i 2004 til 14 mill. kroner. Dette for å gi Matmerk en pådriverrolle i forhold til videreutvikling av merkeordningen og til å arbeide for kommersialisering av produkter med merkeordningen Beskyttede betegnelser eller Spesialitet.

Offentlige strategier (LUF)

Gjennom offentlige strategier satses det på profilerende og salgsfremmende tiltak for norsk mat nasjonalt og internasjonalt. Framover vil dette omfatte presentasjon av norsk mat og matbedrifter på Internationale Grüne Woche i Berlin, samarbeidsprosjektet med Utenriksdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet om mat som Norges-profilering ved statsbesøk ute og hjemme og ved eksportfremmende tiltak. Det gis videre delfinansiering til et samarbeidsprosjekt med RBL om reiseliv som salgskanal for lokal mat (pilot Oppland) og til et samarbeidsprosjekt med DNT om lokal mat på Turistforeningens hytter. Midlene brukes videre til samarbeidet med Norges Kokkemesteres Landsforening og Norsk Kulturråd om stipend til Unge kokker. Videre skal det være en profilering av mat og matkultur som grunnlag for ny næringsutvikling ved Den norske matfestivalen i Ålesund i samarbeid med stiftelsen Ungt Entreprenørskap. Barn og barnehager vil fortsatt være en målgruppe for profileringsaktiviteter, men hovedfokus vil mer ligge på en videreutvikling av samarbeidet med Ungt Entreprenørskap og en utvidelse fra 14 fylker til å omfatte alle fylker. Her er det etablering av ungdomsbedrifter i regi av videregående skoler og kåring av årets beste ungdomsbedrift på matområdet som er hovedaktivitetene.

Sentrale BU-midler (LUF)

Ordningen med sentrale BU-midler utgjør 38 mill. kroner for 2005 og fordeler seg på tiltak innen reiseliv, utmark, forskning og andre prosjekter.

Bioenergi (LUF)

Landbruks- og matdepartementets satsing på bioenergi er videreført gjennom en betydelig økning i bevilgningen til bioenergiprogrammet. Av budsjettet på 23 mill. kroner for 2005, er 5 mill. kroner øremerket til prosjekter vedr. flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Prosjekter i innlandsregionene på Østlandet vil bli gitt prioritet. Når det gjelder bioenergi til stasjonær varme, er det de første månedene i 2005 registrert både en økning i antall søknader og dernest en dreining i søknadene fra forprosjekter og konsulenthjelp til søknader om investeringsstøtte til varmeanlegg. Det betyr at satsingen begynner å gi konkrete resultater i form av arbeidsplasser i landbruket og varmeproduksjon i form av kilowatt.

7.6 Miljøvirkemidler

7.6.1 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble vedtatt i 2004. I det nasjonale miljøprogrammet ble det lagt opp til at det skulle arbeides videre med en regionalisering av miljøkravene knyttet til areal- og kulturlandskapstilskuddet. I ettertid har en erfart at innføringen av tilskuddsordningene under regionale miljøprogram er tidkrevende, og at fylkesmannen må bruke ressurser på at disse ordningene blir godt kjent og at forvaltningen av dem går godt. Regionalisering av miljøkravene knyttet til areal- og kulturlandskapstilskudd vil derfor bli utsatt. Spørsmålet vil bli vurdert nærmere parallelt med erfaringene en får med de regionale miljøprogrammene.

Ett av hovedbudskapene i St.meld. nr. 16 (2004–2005) «Leve med Kulturminner», er å legge til rette for økt verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner og kulturlandskap. Det er foreslått å lage et eget verdiskapingsprogram for å fremme dette formålet. En god kobling mellom landbrukets virkemidler og kulturminneforvaltningens virkemidler på dette feltet vil kunne bidra til en bærekraftig lokalsamfunnsutvikling og styrke næringsgrunnlaget.

Det arbeides med å utvikle felles rammer for et resultatoppfølgingssystem basert på bruk av eksisterende overvåkningssystemer og dataregistre. Dette arbeidet skjer i samarbeid med miljødirektoratene og aktuelle fagmiljø innen kart og geodata. Resultatoppfølgingssystemet vil etter hvert gå inn som en del av det nasjonale miljøprogrammet, og det vil gi bedre grunnlag for vurderinger av virkningen av de ulike virkemidlene på miljøområdet.

7.6.2 Regionale miljøprogram

I jordbruksoppgjøret 2003 (St.prp. nr. 70 (2002–2003) ble det bestemt å opprette regionale miljøprogram. I årets oppgjør ble partene enige om at ordningene på underpost 74.18 i det nasjonale miljøprogrammet skulle avvikles i tråd med avtalen fra 2003, og at midlene overføres til regionale miljøprogram (underpost 74.19). Dette gjelder Tilskudd til fôr i fjellet, Tilskudd til brattlendte bruk, Tilskudd til seterdrift og Tilskudd til endret jordarbeiding. I tillegg kommer driftstilskudd organisert beitebruk som også opphører som egen ordning og blir overført regionale miljøprogram.

Samlet ramme for de regionale programmene blir 340 mill. kroner for søknadsåret 2005 med utbetaling i 2006. Dette er 10 mill. kroner mindre enn avtalen fra 2003. Endringen kommer av at et par ordninger blir holdt utenfor miljøprogrammet på grunn av forvaltingmessige årsaker.

Alle fylkene har sine regionale miljøprogram klare. De regionale miljøprogrammene kan likevel prioritere tiltak på en del nye områder framover, jf. omtale av produsentretta støtte til bevaringsverdige husdyrraser, kap. 7.12.1.

Finansieringsmodell

Rammene for de sentrale ordningene (underpost 74.18) som opphører utgjør 173,9 mill. kroner. I tillegg kommer 8,6 mill. kroner fra tilskuddsdelen på Organisert beitebruk over LUF, samt bevilgningen på 56,1 mill. kroner over underpost 74.19 til prøvefylkene Hordaland og Hedmark. Til sammen utgjør dette 238,6 mill. kroner.

For å komme opp i en samlet ramme på 340 mill. kroner er det for 2006 et ytterligere finansieringsbehov tilsvarende 101,4 mill. kroner. Dette er fulgt opp gjennom den samlede fordeling av rammen, jf. kap 8 og fordelingsskjemaet vedlagt sluttprotokollen.

Fordelingen av midlene mellom fylkene gjøres i samsvar med det forslag partene var enige om i jordbruksoppgjøret 2003, jf. tabell 7.3.

7.6.3 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Landbruks- og matdepartementet vedtok handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004–2008) 16. februar 2004.

Det er nedsatt er arbeidsgruppe for oppfølging av handlingsplanen hvor avtalepartene deltar. Arbeidsgruppa foreslår 12,5 mill. kroner for 2006 til underpost 77.15. I tillegg anbefaler arbeidsgruppa at det avsettes 3 mill. kroner til forskning på dette området over underpost 77.13. Arbeidsgruppens forslag om reduksjon i rammen i forhold til 2005 på 1,5 mill. kroner, skyldes bortfall av ordningen med tilskudd til funksjonstesting fra og med 2006 og at arbeidsgruppen mener at øvrig behov for midler til tiltak vedrørende funksjonstesting bør kunne belastes brukerne av tjenestene og Mattilsynets budsjett.

Partene er enige om å følge arbeidsgruppas forslag og avsetter 15,5 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen. Av dette skal det avsettes midler til veiledning i biologisk bekjempelse i veksthus og 3 mill. kroner til forskning.

7.6.4 Andre sentrale miljøvirkemiddel

Informasjons- og utviklingstiltak er en samlepost for flere tiltak. Av posten på 13,5 mill. kroner i 2005 går 8,5 mill. kroner til fylkene og 5,0 mill. kroner forvaltes sentralt av Statens landbruksforvaltning. Det er fortsatt behov for informasjonsarbeid på miljøområdet knyttet til ordningene under de kommunale midlene og de regionale miljøprogrammene. Det avsettes 12 mill. kroner til denne ordningen for 2006.

Ordningen spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) forvaltes fra 2004 av kommunene. Det rapporteres om stor interesse for ordningen, og at arbeidet i kommunene er med å øke interessen for miljøverdiene i jordbruket lokalt.

Partene er enige om ordningens viktighet i forhold til tiltak relatert til bevaring av det biologiske mangfoldet og landskapsmessige kvalitetene i kulturlandskapet og til bevaring av verneverdige bygninger i landbruket. Det er videre viktig at investeringsmidlene til organisert beitebruk under SMIL-ordningen i størst mulig grad ses i sammenheng med øvrige virkemidler.

Partene er enige om å øke bevilgningen fra 115 mill. kroner i 2005 til 130 mill. kroner for 2005.

7.7 Økologisk landbruk

Andelene av den økologiske kjøtt- og melkeproduksjonen som kommer ut til forbrukerne som økologisk merket vare er fortsatt alt for lav. Trolig er den langsomme utviklingen i markedet en viktig del av forklaringen på at omleggingstakten er noe lavere enn ønsket. Det anses fremdeles som viktig med langsiktig og stabil satsing innenfor målperioden. Det er videre nødvendig med en balansert innsats rettet både mot produksjon og marked. Den viktigste oppgaven i 2006 må likevel være å legge til rette for en bedre markedsutvikling både gjennom et omfattende utviklingsarbeid og gjennom organisert samarbeid med aktørene i bransjen. Det legges stor vekt på å øke markedsarbeidet rettet mot økologisk kjøtt.

Avsetningen til økologisk jordbruk videreføres med 125,7 mill. kroner, jf. tabell 7.5. I tillegg settes det av 3 mill. kroner i 2005, som et engangstiltak, til nedskriving av overskuddet av økologisk korn. Det understrekes at produksjon av økologisk korn framover må styres av markedsaktørene gjennom kontraktdyrking og markedsrettet prising av det økologiske kornet.

Det legges noe mindre vekt på å stimulere til utvikling av økologisk produksjon, og mer vekt på å utvikle markedet i 2006.

7.7.1 Revidering av handlingsplanen

Rådet for økologisk landbruksproduksjon (RØ) vil i løpet av 2005 komme med forslag til revidert handlingsplan for økologisk landbruksproduksjon for perioden 2006–2009. Følgende strategier ligger til grunn for arbeidet. (Strategiene er likeverdige og er ikke satt opp i prioritert rekkefølge):

• Stimulere markedet for økologiske produkter som grunnlag for økt produksjon.

• Stimulere til kvalitets- og produktutvikling, inklusiv primærproduksjon, av nasjonale basisvarer og regionalproduserte varer.

• Øke kunnskap om økologisk landbruk og økologiske produkter.

• Stimulere aktører i verdikjeden med vilje og forutsetninger til å utvikle rasjonell og lønnsom vareflyt.

• Identifisere og kartlegge samfunnsgoder fra økologisk produksjon.

Partene støtter Rådet for økologisk landbruk sine forslag til strategier for handlingsplanperioden 2006–2009.

7.7.2 Omleggings-, areal- og husdyrtilskudd

Det legges vekt på stabilitet og langsiktighet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. Bevilgningen holdes uendret.

7.7.3 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Det avsettes 38 mill. kroner til utviklingstiltak. På sentralt nivå må arbeid med markedsutvikling være hovedprioritet også for 2006. Sammen med oppfølging av allerede igangsatte prosjekter vil det spesielt legges opp til en fortsatt satsing på ordningen med helkjedeavtaler.

Det er behov for målrettet generisk markedsinformasjon om økologisk produksjon. Opplysningskontorene anmodes om å utarbeide og gjennomføre dette.

Fylkesmennene har det siste året fått et vesentlig større ansvar både for miljøarbeid og for landbruksrelatert næringsutvikling. Denne omleggingen innebærer at fylkene har tilegnet seg større kompetanse på disse områdene, og har fått en økt bevissthet knyttet til både strategi- og utviklingsarbeid. Fylkesmennene har også egne handlingsplaner for utvikling av økologisk jordbruk. Partene er enige om å prioritere utviklingsmidler til fylkesmannen noe sterkere enn tidligere.

7.7.4 Forskning

Det er fortsatt behov for forskning knyttet til økologisk produksjon, bl.a. for å dokumentere det økologiske jordbrukets samfunnsmessige effekter. Norges forskningsråd deltar i et europeisk nettverk, CORE organic, som skal samordne pågående forskning (felles database), og også utlyse midler til internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor økologisk landbruk. Forskningsmidler over jordbruksavtalen bør ses i sammenheng med denne satsingen. 8 mill. kroner av forskningsmidlene over jordbruksavtalen øremerkes forskning innen økologisk jordbruk

7.8 Korn, kraftfôr og mel

7.8.1 Markedssituasjonen

For avtaleåret 2004/2005 ble målprisene for fôrkorn redusert med 5 øre pr. kg og for matkorn med 8 øre pr. kg. Til og med mars 2005 (kornsesongen 2004/2005) viser rapportene til Statens landbruksforvaltning at produsentene har oppnådd en pris på matkorn og fôrkorn som ligger henholdsvis 8,42 øre pr. kg og 5,81 øre pr. kg lavere enn tilsvarende pris på samme tidspunkt i foregående kornsesong.

I de fleste årene fram til og med sesongen 2002/2003, har matmelbransjen benyttet all den norske mathveten. For kornsesongen 2003/2004 ble det et betydelig overskudd av matkorn, ca. 90 000 tonn, som ble nedskrevet til fôrhvete ved bruk av omsetningsavgiftsmidler. Også for inneværende kornsesong, 2004/2005, har det vært overskudd av matkorn, ca. 95 000 tonn. Av dette er ca. 60 000 tonn omdisponert til fôr, mens resten trolig vil bli overlagret til neste kornsesong.

7.8.2 Opplegget for kornsesongen 2005/2006

Avtalen innebærer en reduksjon i målprisene for fôrkorn med 2 øre pr. kg. Videre reduseres satsen for prisnedskriving korn med 2 øre pr. kg. Det er ut fra dette regnet med en uendret råstoffpris på fôrkorn til kraftfôr. Målprisen for oljevekster holdes uforandret.

Under henvisning til markedssituasjonen for norsk matkorn, reduseres prisen på matkorn med 7 øre pr. kg. Lavere priser på matkorn vil være viktig for å styrke konkurransekraften til den melbaserte næringsmiddelindustrien. Det har vært overskudd av mathvete de to siste kornsesongene. Det er fortsatt god økonomi å dyrke matkorn i forhold til fôrkorn. Samtidig har Norge større prisforskjell på matkorn og fôrkorn enn verden omkring. Regjeringen mener prisforskjellen mellom matkorn og fôrkorn bør reduseres over noen år.

I årets avtale er det foretatt en 5 øre større prisreduksjon på mathvete enn på fôrkorn. Dette vil også bidra til å redusere kostnadene ved omdisponering av et eventuelt overskudd av mathvete til fôrhvete, og legge til rette for større omsetning av norsk matkorn. Sammen med et forutsigbart matkorntilskudd, jf. kap. 7.8.3, legger dette et grunnlag for å sikre konkurransekraften til den melbaserte næringsmiddelindustrien og for å øke utnyttelsen av norsk matkorn. Det forutsettes at Statens landbruksforvaltning følger opp med prisovervåkning i hele verdikjeden for å bidra til at prisendringen kommer fram i hele verdikjeden.

Det gis pristillegg (termintillegg) for korn som skal dekke lagringskostnadene for produsent. I henhold til jordbruksavtalen beregner og fastsetter Statens landbruksforvaltning termintillegget som markedsregulator skal utbetale til produsent. Statens landbruksforvaltning tar hensyn til termintillegg når den norske engrosprisen beregnes ved administrering av tollsatser for import av korn og andre karbohydratråvarer til kraftfôr. Ut fra hensynet til å forenkle virkemiddelbruken og ut fra markedsmessige hensyn, er termintillegget gjennom årets avtale avviklet som et offentlig fastsatt tillegg. Det blir fra og med kornsesongen 2005/2006 opp til markedsregulator å fastsette en markedsmessig riktig priskurve gjennom sesongen. Som en teknisk tilpasning justeres målprisene tilsvarende gjennomsnittsverdien av termintillegget på henholdsvis matkorn og fôrkorn.

Forbruket av proteinråvarer til kraftfôr har økt kraftig de siste årene, og mer enn ønskelig og nødvendig. Avtalen innebærer at målprisen for proteinvarer i kraftfôr ikke endres, men at beregningsmetoden for prisutjevningsbeløp på proteinråvarer justeres av Statens landbruksforvaltning på en slik måte at den også tar hensyn til energidelen i proteinråvarer.

7.8.3 Matkorntilskuddet

Ved de to foregående års jordbruksoppgjør, og også i årets oppgjør, har det blitt satt spesielt søkelys på konkurransesituasjonen for den melbaserte næringsmiddelindustrien. I denne sammenheng har det bl.a. vært viktig å få undersøkt om prisreduksjonene til produsent har blitt brakt videre i verdikjeden. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for foreta prisovervåkning i hele verdikjeden for korn/matmel. Prisbildet er sammensatt og krevende å undersøke, men i følge undersøkelsene Statens landbruksforvaltning har foretatt, ser det ut til at reduksjonen i matkornpris i foregående jordbruksoppgjør er videreført inn på mølle. Dette har imidlertid ikke gitt den ønskede reduksjon i melpris. Dette har bl.a. sammenheng med at matkorntilskuddet har blitt redusert de siste årene, fra 433 kroner pr. tonn i 2002 til 182 kroner pr. tonn i 2005.

Matkorntilskuddet, som med virkning fra 2004 ble flyttet ut av jordbruksavtalen, er en teknisk tilbakeføring av tollinntektene fratrukket kostnadene med prisnedskriving av norsk matkorn. Årets avtale innebærer at matkorntilskuddet fra og med 2006 omgjøres til et fast tilskudd over jordbruksavtalen, frakoblet tollinntektene. Dette vil bidra til å sikre at den avtalte reduksjonen i matkornpris får effekter videre utover i verdikjeden og øke forutsigbarheten til den melbaserte næringsmiddelindustrien. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til de budsjettekniske konsekvensene av denne omleggingen i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

7.9 Virkemiddelbruken i melkesektoren

7.9.1 Kvoteordningen for melk

Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert meierileveransen i 2005 til 1 520 mill. liter kumelk og 19,9 mill. liter geitmelk. I tillegg er det prognosert med en produksjon til lokal foredling på henholdsvis 0,3 mill. liter kumelk og 0,9 mill. liter geitmelk.

Kumelkkvotene har vært uendret i 2004 og 2005, og er altså på samme nivå som i 2003. Geitmelkkvotene ble derimot økt med 2 pst. i 2004 i forhold til 2003, mens de er uendret for 2005.

I jordbruksavtalen 2005 ble det foretatt en harmoniseringen i rammevilkårene for samdrifter og enkeltpersonsforetak i melkeproduksjonen. Som et ytterligere ledd i harmoniseringen av rammevilkårene for disse driftsformene, er partene enige om å heve taket for beregnet kvote etter kvotekjøp fra 375 00 liter til 400 000 liter for enkeltpersonsforetak med kumelkproduksjon. Videre heves taket fra 187 500 liter til 200 00 liter for enkeltpersonsforetak med geitmelkproduksjon.

Ved etablering av samdrift er det i dag krav om sammenhengende melkeleveranse i 24 måneder før etablering. Det er ønskelig å øke fleksibiliteten i kvoteordningen. Partene er derfor enige om å åpne for at foretak som har hatt sammenhengende leveranse i 24 måneder, kan en ha et opphold i melkeproduksjonen på inntil 12 måneder før etablering av samdrift.

Når det gjelder avstandsgrensen for landbrukseiendommene som inngår i en samdrift og samdriftens driftssenter på 12 km, er partene enige om å heve den til 17 km. På denne måten gis det større muligheter med hensyn til valg av samarbeidspartner for de som ønsker å inngå samdrift.

I utredningen fra den partssammensatte arbeidsgruppen om aktivitetskrav for medlemmer av samdrifter i melkeproduksjonen heter det at: «Ut fra en samlet vurdering av de hensyn som lå til grunn for aktivitetskravet, manglende kontrollerbarhet og senere endringer i forutsetningen, anbefaler arbeidsgruppa ikke at et aktivitetskrav reetableres.» Partene sluttet seg til denne konklusjonen.

7.9.2 Harmonisering mellom foretakstyper

Som et ledd i harmoniseringen mellom foretakstyper i jordbruksavtalen 2004, mottar samdrifter etablert etter 01.07.2004 ikke ekstra driftstilskudd. Samtidig ble det ekstra driftstilskuddet redusert for samdrifter etablert før 01.07.2004. Partene er enige om å videreføre denne nedtrappingen i ekstra driftstilskudd for samdrifter.

Det vises for øvrig til harmonisering av kvotetak for enkeltpersonsforetak i forhold til kvotetak for samdriftsforetak, jf. kap 7.9.1.

7.9.3 Prisutjevningsordningen for melk

Statens landbruksforvaltning har hatt på høring forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode. Satsene fastsettes av Statens landbruksforvaltning etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtalepartene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Det er enighet om at avgifter og tilskudd for de ulike grupper av meierivarer som skal fastsettes fra 01.07.2005, baseres på forslaget fra Statens landbruksforvaltning, og at økningen i målpris på 3 øre pr. liter dermed fordeles likt i forhold til de ulike gruppene. Over underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisordningen, er det avsatt midler som kompenserer konkurranseutsatt bearbeidende industri for målprisøkningen på melk.

Konkurransemessig oppfølging

Markedsordningen for melk ble reformert fra 01.01.2004. Dette skjedde ved at det bl.a. ble fastsatt en og samme målpris for melk uavhengig av melkens anvendelse. Det ble innført et administrativt og regnskapsmessig skille i Tine BA som etablerte Tine Råvare. Tine Råvare skal sikre at alle aktører som kjøper melk til videre foredling, både Tines egen industri og andre, skal få tilgang til denne råvaren på åpne og like vilkår, her under lik pris. At dette skillet faktisk fungerer etter hensikten blir overvåket av Statens landbruksforvaltning og med utgangspunkt i et eget avtaleverk mellom Statens landbruksforvaltning og Tine BA. Videre ble systemet for fastsetting av satser i prisutjevningsordningen, som tidligere var variable over relativt korte perioder, endret slik at avgifter og tilskudd for de ulike grupper av meierivarer ble faste størrelser som etter forutsetningen skulle gjelde for hele avtaleåret. Etterkontrollen og etterregningen i forhold til disse satsene i prisutjevningsordningen har likevel blitt videreført til og med 2005.

Fra 01.01.2006 vil Konkurransetilsynet overvåke meierisektoren ut fra konkurranselovens bestemmelser, om nødvendig med etterkontroll. I løpet av 2006 skal det også gjennomføres evalueringer både av om de gjennomførte utvidelser av markedsregulators forsyningsplikt for melk har gitt en positiv konkurransemessig effekt, og av at det etablerte skillet mellom råvaredelen og industridelen i Tine BA fungerer slik som forutsatt.

Som et ytterligere konkurransepolitisk virkemiddel, innføres det fra 01.01.2006 et normert egenkapitalavkastningskrav i Tines videreforedling av meierivarer. Kapitalavkastningskravet fastsettes på alle produktkategorier. Kravet fastsettes i egen forskrift av landbruksmyndighetene. Nærmere bestemmelser om prinsipper for beregning og nivå på kapitalavkastningskravet, samt oppfølging ovenfor TINE fastsettes av Landbruks- og matdepartementet.

Avkastningskravet er formelt forankret i den nå inngåtte jordbruksavtalens prisbestemmelser for melk. Dersom Tine Industri ikke oppfyller det fastsatte kapitalavkastningskravet, kan Statens landbruksforvaltning sette ned styringsprisen på melk i avtaleåret, eller avtalepartene redusere styringsprisen for kommende avtaleår, tilsvarende mindreuttaket av kapitalavkastning. Sanksjonen ved en lavere kapitalavkastning enn forutsatt i Tines industri vil altså være redusert pris for melk som råvare, som i neste omgang vil kunne gi rom for en avkastning på kapital slik som forutsatt.

Fra og med 2005 er tilskudd til Rørosmeieriet finansiert over tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk (post 50.11 Tilskudd til LUF). For 2005 er det bevilget 1 mill. kroner til dette tiltaket. For 2006 avsettes 0,5 mill. kroner til dette tiltaket. Som tidligere forutsatt vil støtten til Rørosmeieriet bli avviklet f.o.m. 2007.

7.10 Kjøtt

7.10.1 Markedsregulering for fjørfekjøtt

Markedsreguleringssystemene er en grunnleggende del av virkemidlene i jordbrukspolitikken, bl.a. for å bidra til stabile priser og markedstilgang for større og mindre produsenter geografisk spredt over hele landet. I protokollen fra forhandlingene er partene enige om at markedsreguleringssystemene for sektorene storfe, sau, svin, melk og korn er avgjørende for gjennomføringen av landbrukspolitikken, og at markedsordningen for egg videreføres.

For kyllingproduksjon er det et relativt begrenset antall produsenter som har et dyretall av større omfang. I januar 2005 var det 500 produsenter med slaktekylling. Produksjonen har en kort produksjonssyklus, normalt kun 4–5 uker, som gjør det mulig å foreta produksjonsplanlegging ut fra en tilpasning til det innenlandske forbruket.

Det er en relativt begrenset grad av salg av kylling fra markedsregulator, Prior Norge, til uavhengige aktører. Markedet er i stor grad delt slik at den enkelte aktør tar et ansvar i forhold til sine leverandører og kunder. De ulike ledd i produksjonen av fjørfekjøtt er i stor grad styrt gjennom en vertikalt integrert drift. Samlet tilbud av norsk kylling til forbruker reguleres dermed i dag i stor grad gjennom produksjonsstyring.

Det er ikke adgang til reguleringseksport. Det viktigste avsetningstiltaket er innfrysing av kjøtt på reguleringslager. Forbrukerne har i dag vesentlig større preferanser for fersk vare enn hva som gjaldt når reguleringssystemet ble etablert. Dette innebærer at markedsreguleringssystemet for fjørfekjøtt i begrenset grad kan håndtere større markedsoverskudd, samt at det er blitt mer problematisk å få avsetning for frossen reguleringsvare. Muligheten for iverksetting av effektive reguleringstiltak er derfor mindre for kylling jamført med andre produksjoner med markedsreguleringssystemer.

Med grunnlag i de overnevnte forhold tas derfor fjørfekjøtt ut av markedsreguleringssystemet når det gjelder avsetningstiltak. Dette innebærer at Priors rolle som markedsregulator avvikles sammen med målpris og regulerende tiltak på tilbudssiden, mens fellesfinansierte faglige tiltak og opplysningsvirksomhet opprettholdes. Målprisen erstattes med en referansepris, som fastsettes av avtalepartene, som grunnlag for den videre administrering av tollvernet. Avviklingen av markedsreguleringen med mottaks- og forsyningsplikt gjennomføres fra 01.01.2007 for å gi aktørene tilstrekkelig tid til gjennomføringen.

Representantvaren for fjørfeslakt knyttet til målprissystemet har vært fersk kylling 750–1.000 gram. Dekningsgraden i markedet for kylling av denne kvaliteten var kun 40,7 pst. i 2004. Fordi det er viktig at representantvaren har en dominerende markedsandel for sin produktsektor, endres representantvaren for fjørfekjøtt til fersk kylling 900–1.200 gram, som hadde en markedsandel på 72,7 pst. i 2004. Det gjennomføres en teknisk justering av referanseprisen for kylling knyttet til omleggingen av representantvaren.

7.10.2 Målprisgrunnlag kjøtt

Prisgrunnlaget for engrosprisnoteringer for hele slakt av storfe-, sau- og svinekjøtt er knyttet til Gilde Norsk Kjøtts anlegg i overskuddsområder. Fra 01.01.2007 vil tre delordninger innen frakttilskuddene for kjøtt bli avviklet. Det vil kun gjenstå en ordning med tilskudd til innfrakt av slakt fra produsent til slakteri. Med omleggingen vil inndelingen i over- og underskuddsområder for slakt falle bort, fordi den er knyttet til mellomfraktordningene. Noteringsgrunnlaget endres derfor til å omfatte enkelte utvalgte anlegg av Norsk Kjøtts slakterier.

7.11 Frukt, grønt og potet

Kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, grønt og potet

Ved jordbruksoppgjøret i 2004 ble det lagt til grunn at det skulle foretas en vurdering av andre mulige finansieringskilder enn jordbruksavtalen til dette arbeidet. På bakgrunn av de vurderinger som er foretatt, er det ikke hensiktmessig å endre finansieringskilden for disse tiltakene i 2006. Avsetningen til kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, grønt og potet videreføres med 10 mill. kroner i 2006.

7.12 Produksjonstilskudd

7.12.1 Tilskudd husdyr

Bruk av husdyrregisteret i tilskuddsforvaltningen

Statens landbruksforvaltning har i samarbeid med Mattilsynet til årets jordbruksoppgjør framlagt rapporten « Vurdering av bruk av Husdyrregisteret – storfe som grunnlag for beregning av tilskudd». Rapporten viser at det må gjennomføres en rekke tiltak for å forbedre og sikre kvaliteten på datagrunnlaget i Husdyrregisteret for storfe før det kan nyttes i tilskuddsforvaltningen. Partene er enige om at det nå ikke er aktuelt å planlegge for bruk av Husdyrregisteret – storfe i tilskuddsforvaltningen.

Tilskudd til villsau/utegangersau

Det gis ikke i dag tilskudd husdyr for villsau/utegangersau. Driftsformen er viktig for å bevare kulturlandskapet i kystområdene. Lyngheiene er av UNESCO ført opp som en prioritert og truet landskapstype. Dette kulturlandskapet trenger vern gjennom aktiv bruk. Villsau/utegangersau er omfattet av forskrift om merking, registrering og rapportering av dyr (merkeforskriften). Det vil derfor være grunnlag for å identifisere alle individer av sauer også fra denne driftsformen. Ut fra den betydningen som villsau/utegangersau har for å bevare kulturlandskapet, åpnes det for at også sau fra denne driftsformen blir berettiget tilskudd husdyr. Driftsformen skal ikke gi grunnlag for beregning av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser

De bevaringsverdige, norske husdyrrasene utgjør i mange tilfeller svært få individer. Bevaringsarbeidet i gjenværende besetninger kan være avgjørende for rasenes eksistens, f.eks. er det bare igjen ca. 100 trøndersau over 1 år og 300 kystgeiter. Av hensyn til bevaring av også disse truede husdyrrasene er det viktig at de eksisterende besetningene kan få økonomisk støtte. Eksisterende tilskuddsordning for bevaringsverdige storferaser videreføres som en nasjonal ordning. I tillegg kan besetninger med bevaringsverdige husdyrraser, også ut over de storferaser som gis støtte over nasjonal ordning, støttes gjennom tilskuddsordningene over de regionale miljøprogrammene.

7.12.2 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Beregning av arealtilskudd

I gjeldende jordbruksavtale heter det i pkt. 5.1:

«Alle foretak skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sone foretakets driftssenter er plassert i. For geografiske differensierte tilskuddsordninger stedfestes som hovedregel foretakets driftssenter ut fra driftsbygningens beliggenhet …»

Bestemmelsene medfører at areal kan få en soneinnplassering som ikke reflekterer det geografiske området arealet ligger i, men lavere eller høyere, avhengig av om foretakets driftssenter er plassert i en høyere eller lavere sone. Et foretak som disponerer areal, enten egne eiendommer eller leid areal, i to tilskuddssoner, gis tilskudd etter hvilken sone driftssenteret er plassert i. Eksempelvis kan et foretak som har egne eller leide kornarealer i sone 1, gis tilskuddsats for sone 3 dersom foretaket har driftssenter i sone 3-område.

Det er nå avdekket flere tilfeller av denne type uønsket tilskuddstilpasning. For å bevare legitimiteten for de arealbaserte tilskuddsordningene er det viktig at tilskuddene gis ut fra den faktiske lokalisering av arealet. Det gjennomføres derfor en omlegging til tilskuddsberegning etter den sonen arealet faktisk ligger i, selv om dette vil medføre en viss økning i administrative kostnader for søkerne og forvaltningen.

Det vil kreve noe tid å legge om systemene for tilskuddsforvaltningen. Statens landbruksforvaltning justerer til søknadsomgangen august 2006 søknads- og beregningsrutinene slik at arealtilskudd beregnes ut fra den sonen arealet faktisk er lokalisert i. Som en midlertidig løsning for søknadsomgangen august 2005 endres Jordbruksavtalens pkt. 5.1 slik at landbruksmyndighetene har mulighet til å fastsette driftssenterets plassering i de tilfeller der valg av driftssenter øker tilskuddsutbetalingen betydelig.

Tilskudd til «restarealer»

Landbruksmyndighet må som hovedregel legge til grunn at alt tilskuddsberettiget areal må høstes eller beites minst én gang i løpet av vekstsesongen. På arealet må det drives planteproduksjon med det som i Jordbruksavtalens pkt. 6.7.2 er fastsatt som tilskuddsberettigede vekster. Ulike typer restareal som etter dette ikke er berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd etter nasjonal ordning, kan være tilskuddsberettiget i de regionale miljøprogram.

7.12.3 Digitale markslagskart

Avtalepartene har tidligere fastsatt at det i en femårsperiode skal avsettes 15 mill. kroner årlig til digital markslagskartlegging (DMK). Dette gjelder perioden 2002–2006. Ved utgangen av femårsperioden 2002–2006 skulle det etter planen være etablert nytt DMK for alt jordbruksareal.

Erfaringene har vist at det har tatt vesentlig lenger tid å etablere dette kartgrunnlaget enn først antatt. Erfaringene viser at det kan ta opptil 3 år å få etablert nytt kart fra tidspunkt for at behov meldes inn, planlegging starter, finansieringsgrunnlag sikres, avtaler inngås, flyfotografering skjer og til ferdig kartgrunnlag blir gjort tilgjengelig. NIJOS estimerte derfor at det kunne foreligge ferdig DMK for 6,1 mill. daa., som tilsvarer 59 pst. av jordbruksarealet, og digitale flybilder for 90 pst. av jordbruksarealet, ved utgangen av 2006 med de opprinnelige budsjettene.

For å ferdigstille etableringen av nye digitale markslagskart for alt jordbruksareal avsettes det 10 mill. kroner over 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd til DMK for 2006. I tillegg forlenges den særskilte tiltaksperioden for nytt DMK med tre år, slik at perioden omfatter 2002–2009. Det legges til grunn at det også for årene 2007–2009 avsettes 10 mill. kroner til DMK. Etter 2009 skal ikke kostnadene til à jourhold av kartgrunnlaget dekkes over Jordbruksavtalen.

Kostnadene til DMK over jordbruksavtalen utgjør litt over halvparten av kostnadene til à jourføringen av DMK. I det endelige digitale kartet (gårdskart mm.) inngår DMK kun som ett av grunnkartene. Landbrukssektoren bidro i 2004 med ca. 15 pst. av totalkostnadene til flyfotografering og utarbeiding av kart av samlet bidrag fra de såkalte Geovekst-partene.

7.12.4 Andre forhold vedrørende produksjonstilskudd

Satsingen på IKT med ny internett-basert mulighet for søknad om tilskudd bidrar til en mer effektiv tilskuddsforvaltning. Blant annet på dette grunnlag har Statens landbruksforvaltning oppgitt at det er mulig å framskynde tidspunktet for utbetaling av tilskuddet med to uker. Dette gjennomføres med virkning fra og med søknadsomgangen i august 2005.

Vilkåret om at foretak som søker om produksjonstilskudd, må være registrert i Enhetsregisteret allerede på telledato for produksjonstilskuddet justeres. Praksis endres slik at vilkåret må være tilfredsstilt innen søknadsfristens utløp for tilskuddet.

7.13 Velferdsordningene

7.13.1 Samordning administrasjonstilskudd avløserlag og tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

Ved jordbruksoppgjøret 2004 var partene enige om å gjennomføre en samordning av ordningene tilskudd til landbruksvikarvirksomhet og administrasjonstilskudd til avløserlag. Avsetningen til administrasjonstilskuddet er blitt gradvis redusert fra 30 mill. kroner i 1999 til 11 mill. kroner for 2005. Avløserlagenes driftskostnader kan dekkes gjennom økt grad av brukerfinansiering.

Formålet med landbruksvikartjenesten er å bidra til at kommunene ansetter landbruksvikarer for å bedre husdyr- og planteprodusentenes tilgang på avløsere først og fremst ved akutte krisetjenester. Avsetningen av midler til ordningen er for 2005 på 13 mill. kroner. Tilskuddet utgjorde i 2003 ca. 15 pst. av kostnadene med ordningen. De resterende kostnadene blir dekket av kommunen og brukerne av ordningen.

Primærprodusentene må ha tilgang på arbeidshjelp ved akutte kriser. For å bidra til at kommunene kan opprettholde sin landbruksvikartjeneste, økes derfor nåværende tilskuddssats på 52.500 kroner pr. landbruksvikar med 50 prosent til 78.750 kroner. For å styrke landbruksvikarordningen avvikles administrasjonstilskuddet for avløserlag, og landbruksvikarordningen styrkes med 5,5 mill. kroner fra dette tilskuddet.

7.13.2 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Ved jordbruksoppgjøret 2004 ble det vedtatt å avvikle muligheten for å få utbetalt forskudd på tilskuddet. 2006 vil være det første året hvor det bare blir betalt ut sluttoppgjør for det foregående året. På grunn av denne omleggingen skal det heretter fastsettes foreløpige satser for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Dette med grunnlag i de samme prinsipper som gjelder for produksjonstilskuddene.

7.13.3 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Det legges til grunn at Statens landbruksforvaltning vurderer forbedringer i informasjonsmaterialet om tilskuddsordningen. Statens landbruksforvaltning gjennomgår sammen med landbruksforvaltningen rutinene for saksbehandlingen på området, med sikte på raskere utbetaling av tilskuddet.

7.13.4 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Grensen for arbeidsinntekt ved siden av tidligpensjonsordningen uten å bli avkortet på 130 000 kroner økes til 150 000 kroner. Det innføres en valgfri ordning om at totalsummen av tidligpensjon for den yngste personen ved tobrukerpensjon, skal kunne deles på antall år fram til fylte 67 år.

7.14 Andre politikkområder

7.14.1 Erstatning for tap i pålagt oppholdsperiode

I fastsettelsen av ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i 2004, ble erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiode i husdyrproduksjon satt som en engangsutbetaling for tapte produksjonstilskudd i en oppholdsperiode på inntil tre år. Erstatningen beregnes som et engangsbeløp tilsvarende 90 pst. av AK-tilskuddet, tilskudd husdyr og tilskudd til utmarksbeite. I utmåling av erstatningen tas det imidlertid ikke hensyn til at foretak som får pålegg og avbruddserstatning, likevel kan oppnå fullt AK-tilskudd dersom arealet utnyttes i tråd med forskriften, f.eks. gjennom salg av grovfôr eller beiteutleie.

For å unngå dobbel utbetaling av AK-tilskudd, er partene enige om at de som får erstatning for tapte produksjonstilskudd, ikke også kan motta AK-tilskudd for det båndlagte arealet i den perioden det er gitt erstatning for. Dette gjennomføres ved at det aktuelle gårds- og bruksnummer sperres for utbetaling av AK-tilskudd og økologisk arealtilskudd. Dette innebærer videre at tapt økologisk arealtilskudd vil bli inkludert i erstatningsgrunnlaget.

7.14.2 Tilskudd til dyreavl og nedskriving av veterinære reiser

Midler til tilskudd til avlsorganisasjoner videreføres med samme avsetning for 2006. Under samme avsetning gis det tilskudd til Genbanken for fjørfe (0,5 mill. kroner) og tilskudd til avlslag for bevaringsverdige storferaser (0,25 mill. kroner). Disse midlene er fra 2004 kanalisert gjennom Genressursutvalget. Partene er enige om at det i St.prp. 1 for 2006 overføres 0,75 mill. kroner til kap. 1139 post 71 Genressurser, miljø og ressursregistreringer.

Prognosene for nedskriving av veterinære reiser tilsier at en videreføring av gjeldende satser gir et økt behov i 2006 på 2 mill. kroner. Partene er enige om en videreføring av bevilgningen på 38,3 mill. kroner, og at det foretas en justering av regelverket for å tilpasse forbruket til bevilgningen.

7.14.3 Fremavl innenfor hagebruk

I punkt 10 i sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene 2004 heter det:

«3. Planteforedling og oppformering: Partene er enige om at SLFs vurderinger og forslag i rapporten ”Fremavl innen hagebruk, settepoteter og frø. Organisering og finansiering. Vurderinger i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2004” drøftes nærmere mellom avtalepartene og berørte parter høsten 2004, med sikte på å gjøre endringer med virkning fra 01.01.2005. Endringene gjøres innenfor uendret budsjettramme. Partene er videre enige om at det overføres 335 000 kroner til vekstkontroll og sykdomstesting på settepotet fra kap. 1150.77.15.2 (tilskudd til sertifisert settepotetavl) til kap. 1115.»

Landbruks- og matdepartementet konstaterer at slike drøftinger foreløpig ikke er gjennomført. Departementet viser til at tilskuddsordningen til fremavl innen hagebruk har nær sammenheng med organisering og arbeidsdeling innenfor denne virksomheten. Det er departementets vurdering at endringer i tilskuddsordningen først kan gjennomføres når det er funnet en hensiktsmessig og langsiktig løsning for arbeidsdeling, organisering og eierskap.