2 Postbankens rolle og virksomhet

2.1 Historikk

Postbanken bygger videre på de bank- og betalingstjenestene som Postverket har drevet gjennom Norges Postsparebank og Postgiro. Postgiro ble etablert i 1943 som en integrert del av Postverket. Norges Postsparebank fulgte i 1950. Postsparebanken avla separat regnskap og hadde et eget styre med ansvar for bankvirksomheten.

Postsparebankens begrunnelse lå først og fremst i at banken skulle bidra til å fremme sparing og til å gjøre banktjenester lett tilgjengelig for folk flest gjennom Postverkets ekspedisjonsnett. Virksomheten var underlagt politisk styring av rente og volum.

I løpet av 1980-årene ble Postsparebanken gradvis gitt en friere stilling når det gjaldt adgangen til å bestemme rentevilkårene. Utlånsveksten forble imidlertid direkte regulert frem til 1993 og overskuddslikviditeten ble investert i statspapirer. Staten garanterte for innskuddene.

I 1992 ble Norges Postsparebank skilt ut fra Postverket som eget særlovselskap under navnet Norges Postbank, regulert ved lov 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank. Særlovsformen som i 1992 ble valgt for Norges Postbank hadde sin bakgrunn i behovet for å lovregulere enkelte forhold som den gang var spesielle for Postbanken i forhold til forretnings- og sparebankene. Dette gjaldt bl.a. behovet for å regulere forholdet mellom Postverket, som forvalter av statens eierinteresser i banken, og departementet som overordnet ansvarlig eier.

Postbanken ble etablert i 1995 gjennom en sammenslutning mellom Norges Postbank og Postgiro. I forbindelse med omdanning av forvaltningsbedriften Postverket til særlovselskap, ble eierskapet til Postbanken pr. 1. desember 1996 overført til Samferdselsdepartementet.

Ved etableringen av Norges Postbank i 1992, og ved den senere fusjonen mellom Norges Postbank og Postgiro til Postbanken, ble det lagt til grunn at banken i sin ordinære virksomhet skal være likestilt med forretnings- og sparebankene. I tråd med dette er bl.a. tidligere restriksjoner mht. bankens adgang til å oppta ansvarlig lån blitt opphevet. Stortinget har videre ved sin behandling av St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 252 (1997-98) gitt Postbanken en generell adgang til å søke tillatelse til å kjøpe finansinstitusjoner og låneporteføljer på linje med andre banker.

Postbanken drives i dag på forretningsmessige vilkår og er i det alt vesentligste likestilt med forretnings- og sparebankene. Omdanning av Postbanken til aksjeselskap vil innebære at banken også organisatorisk vil bli mer likestilt med de øvrige bankene, jf. Regjeringens fremlegg i St.prp. nr. 61 (1998-99)/Ot.prp. nr. 53 (1998-99) vedrørende forslag om omdanning av Postbanken til aksjeselskap.

Forutsetningene for å drive bank- og betalingsvirksomhet, teknologisk og markedsmessig, er i dag svært forskjellige fra hva de var på 1950-tallet. Ikke minst har tele- og informasjonsteknologien skapt nye valgmuligheter når det gjelder å betjene kundene, og kundene setter krav til å ha tilgang på slike tjenester. Endringene i Postbankens rammebetingelser de senere årene har i lys av utviklingen vært viktige for å sikre Postbanken som et konkurransedyktig alternativ til forretnings- og sparebankene. Endringene i rammevilkår har også åpnet for nye muligheter mht. å inngå ulike typer strategiske allianser gjennom samarbeid med andre banker og finansinstitusjoner.

2.2 Postbankens virksomhet og hovedutfordringer

Grunnlaget for Postbankens virksomhet er å sikre et reelt bankalternativ for personkunder og små og mellomstore bedrifter i hele landet. I tillegg til ordinær bankvirksomhet rettet mot person- og bedriftskunder, er betalingsformidling en hovedvirksomhet. Banken har som formål å bidra til å fremme sparing, kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet.

Postbanken er Norges fjerde største bank målt i forvaltningskapital. Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 1998 på om lag 70 mrd. kroner. Banken har 1,5 millioner aktive innskuddskunder, og er landets største innskuddsbank for personkunder. Postens ekspedisjonsnett er samtidig Postbankens filialnett. Postbanken har i tillegg egne kundesentra og salgskontorer flere steder i landet.

Postbanken hadde ved utgangen av 1998 to heleide datterselskaper: Postbanken Verdipapirfond AS (etablert i 1995) og Postbanken Eiendomsmegling AS (etablert i 1997). Konsernet hadde ved utgangen av 1998 i alt 1614 ansatte.

27. april 1999 fikk Postbanken BA tillatelse til å etablere finanskonsern med livsforsikring. Postbanken har ikke tatt stilling til om de ønsker å benytte tillatelsen.

Uroen i finansmarkedet har sterkt påvirket Postbankens resultat i 1998. Postbankens resultat etter skatt utgjorde i 1998 72 mill. kroner mot 350 mill. kroner i 1997.

Postbankens samlede inntekter var i 1998 3.012 mill. kroner. Bankens inntekter i 1997 var 3.466 mill. kroner. Pr. 1. kvartal 1999 var bankens samlede inntekter 1.011 mill. kroner, en oppgang på 209 mill. kroner fra tilsvarende periode i 1998.

For en nærmere presentasjon av Postbanken vises til prospektet for den foreslåtte fusjonen, jf. særskilt vedlegg, kap. 8. Det vises for øvrig til den redegjørelse som er gitt om Postbankens rolle og virksomhet i St.prp. nr. 61 (1998-99) Om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap, jf. kap. 2.1.

Postbankens hovedutfordringer er særlig knyttet til følgende forhold:

• Postbankens kostnader utgjør en høyere andel av driftsinntektene enn for gjennomsnittet av forretnings- og sparebanker. Dette har bl.a. sammenheng med Postbankens stilling som en tung aktør innenfor betalingsformidling, som er en virksomhet som drives med lavere marginer enn bankdriften for øvrig. Bl.a. er det knyttet høye kostnader til utvikling og drift av teknisk avanserte løsninger. Det høye kostnads-/inntektsforholdet må også ses i sammenheng med at Postbanken er en innskuddsbank for småsparere, og at utlånsvirksomheten i stor grad er konsentrert om lavrisiko boliglån hvor marginene er lavere enn i de fleste andre utlånssegmenter.

• En forholdsvis stor del av Postbankens risiko er knyttet til plasseringer i penge- og verdipapirmarkedet. Banken ser det som en hovedutfordring å endre balansesammensetningen for å få en sunnere økonomisk struktur.

Postbanken har vurdert ulike alternativer for å løse de særskilte utfordringer banken står overfor mht. kostnadseffektivisering og balansestruktur. En fusjon med DnB, basert på den foreliggende fusjonsplanen, anses fra styrets side som en god løsning for Postbanken. Styret har i denne sammenheng lagt vekt på at man ønsker å videreføre et landsdekkende tilbud av banktjenester for folk flest, og å opprettholde en effektiv betalingstjeneste.