11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Generelt

Forslaget i proposisjonen gjelder i hovedsak gjennomføringen av et nytt, konsolidert UCITS-direktiv, UCITS IV. De nye bestemmelsene i UCITS IV har som siktemål å legge til rette for økt effektivisering i forvaltningen av verdipapirfond. UCITS IV innebærer større fleksibilitet i hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes. Det nye rammeverket legger bedre til rette for utnyttelse av stordriftsfordeler i forvaltningen bl.a. gjennom adgang til å fusjonere fond og gjennom å legge til rette for en struktur med tilførings- og mottakerfond. Adgangen til å kunne etablere verdipapirfond i et annet land enn der forvaltningsselskapet er hjemmehørende, kan innebære nye forretningsmuligheter for selskapene og økt konkurranse i de enkelte markedene for verdipapirfond. Større fleksibilitet mht. opprettelse og forvaltning av verdipapirfond, kan styrke verdipapirfond som investeringsalternativ, og den europeiske verdipapirfondbransjens konkurranseevne.

Endringene i prosedyren for markedsføring av UCITS-fond innen EØS-området vil forenkle og medføre en hurtigere notifikasjonsprosess for forvaltningsselskap og utenlandske verdipapirfond. UCITS IV legger vekt på at investor skal gis forbedret informasjon om verdipapirfondene, særlig gjennom reglene om nøkkelinformasjon (key investor information - KII).

Forslaget i proposisjonen omhandler også endringer i regler som ikke er knyttet direkte til direktivgjennomføringen. Det gjelder bl.a. nye regler for vedtektsendringer i verdipapirfond, herunder nye bestemmelser om andelseiermøte, og regler om at andeler i ett enkelt verdipapirfond kan deles inn i andelsklasser.

11.2 Konsekvenser for forvaltningsselskap

Et verdipapirfond kan bare opprettes og forvaltes av et forvaltningsselskap som har konsesjon. Lovforslaget innebærer nye muligheter for norske forvaltningsselskap mht. hvordan verdipapirfondsforvaltning kan organiseres. Departementet antar at både adgangen til å fusjonere verdipapirfond, etablere mottakerfond med tilføringsfond og opprette verdipapirfond i en annen EØS-stat, vil kunne ha positive effekter for forvaltningsselskap som på sikt kan medføre kostnadsbesparelser og bedre konkurransebetingelser for selskapene. Konsekvensene for norske forvaltningsselskaper avhenger i stor grad av om selskapene vil benytte seg av de nye mulighetene.

Lovforslaget innebærer ikke bare nye muligheter for forvaltningsselskap, men også nye plikter. Det må bl.a. utarbeides nøkkelinformasjon for alle verdipapirfond. Etter gjeldende rett skal forvaltningsselskap utarbeide forenklet prospekt. Departementet antar at de nye bestemmelsene om nøkkelinformasjon på sikt ikke medfører vesentlig andre kostnader enn forenklet prospekt. I en overgangsperiode vil imidlertid det nye regelverket medføre kostnader og merarbeid som følge av at forenklet prospekt ikke lenger kan benyttes.

Det antas at de nye reglene om andelsklasser og gjennomføring av vedtektsendringer vil kunne effektivisere forvaltningen og bedre muligheten for å tilby produkter som etterspørres i markedet. Departementet mener at kravene til organiseringen av andelseiermøte ikke vil medføre vesentlige kostnader for selskapene, idet det legges opp til at slike møter organiseres på en praktisk måte, bl.a. ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

11.3 Konsekvenser for investorer

Departementet mener de nye reglene om nøkkelinformasjon vil bedre investorenes grunnlag for å treffe gode investeringsbeslutninger. Mer hensiktsmessig informasjon kan i tillegg øke investorers interesse for å investere i verdipapirfond. Forenklinger i prosessen for å markedsføre UCITS-fond over landegrensene vil kunne medføre at flere fond blir markedsført. Dette vil igjen gi større valgmuligheter for investorer.

Det må antas at effektivisering av forvaltningen, som man ønsker å oppnå gjennom UCITS IV, vil medføre kostnadsbesparelser som også kan komme investorer til gode. Det er gjennom lovforslaget lagt til rette for en styrking av andelseiernes innflytelse ved at vedtektsendringer forutsetter en viss tilslutning fra andelseiere i et andelseiermøte. Forvaltningsselskap vil overfor andelseierne kunne anbefale endringer i vedtekter som er i andelseiernes interesse. Det er imidlertid vanskelig å anslå om andelseiermøte vil medføre en vesentlig styrking av andelseiernes innflytelse.

11.4 Konsekvenser for myndigheter

Departementet legger til grunn at direktivet ikke vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Lovforslaget innebærer at Finanstilsynet gis visse nye oppgaver i forbindelse med fusjoner, strukturer med tilførings- og mottakerfond og grenseoverskridende virksomhet. Dette vil kunne medføre noe merarbeid for Finanstilsynet, særlig i en overgangsperiode ettersom det foreslås nye måter å organisere og forvalte verdipapirfond på. Finanstilsynet blir bl.a. bundet av fastsatte tidsfrister, som til dels er korte. Lovforslaget omfatter endringer i gjeldende bestemmelse om hva verdipapirfonds vedtekter skal inneholde. Det vil eventuelt kunne fastsettes overgangsordninger slik at både tilsynsmyndigheten og forvaltningsselskapene vil få noe tid til å tilpasse seg det nye regelverket. Den utvidete adgangen for forvaltningsselskap til å drive grenseoverskridende virksomhet, innebærer i større grad tilsyn og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter på tvers av landegrensene innenfor EØS. Det legges til grunn at det merarbeidet som lovforslaget vil kunne medføre for tilsynsmyndigheten, kan utføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Lovforslaget inneholder også flere bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. Myndighetene vil derfor måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler.