4 Lovens virkeområde og definisjoner

4.1 Gjeldende rett

Verdipapirfondloven § 1-1 regulerer lovens virkeområde. Verdipapirfondloven regulerer verdipapirfond og forvaltningen av verdipapirfond. Loven får også anvendelse på utenlandske verdipapirfond som markedsføres i Norge, samt utenlandske forvaltningsselskapers adgang til etablering og tjenesteyting i Norge.

Verdipapirfondloven regulerer både det som etter EØS-retten omtales som UCITS-fond, og det som etter norsk rett omtales som nasjonale fond, dvs. verdipapirfond som har unntak fra enkelte av reglene UCITS-direktivet oppstiller. En særskilt gruppe av nasjonale fond som har mer vidtgående unntak fra UCITS-reglene kalles etter norsk rett «spesialfond». I § 1-1 annet ledd er det gitt regler om hvilke bestemmelser i loven som spesialfond er unntatt fra. Dette er nærmere omtalt i punkt 6.11 og det vises til omtalen der.

I verdipapirfondloven § 1-2 er enkelte sentrale begreper i verdipapirfondloven definert. Bl.a. er verdipapirfond definert som «selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til § 4-5 sjette ledd» (dvs. bankinnskudd).

4.2 EØS-rett

UCITS-direktivet regulerer en spesiell type verdipapirfond omtalt som UCITS-fond. UCITS-direktivets virkeområde fremgår av art. 1. Et UCITS-fond gjør kollektive investeringer i omsettelige verdipapirer eller i andre likvide finansielle aktiva av kapital skaffet til veie fra allmennheten. Videre må et UCITS-fond følge prinsipper om risikospredning, og andeler må kunne innløses.

UCITS-direktivet art. 2 inneholder en del definisjoner av begreper i direktivet.

Som det fremgår i punkt 2.2 er det vedtatt et nytt EU-direktiv som regulerer forvaltere av såkalte «alternative fond» (AIFM-direktivet). Dette direktivet vil gi harmoniserte regler for forvaltningen av fond som ikke er UCITS-fond. Direktivet antas å være EØS-relevant. Gjennomføringsfristen for direktivet i EU vil være i juli 2013.

4.3 Arbeidsgruppens forslag

4.3.1 Virkeområde

Arbeidsgruppen foreslår å videreføre verdipapirfondloven § 1-1 første ledd med enkelte språklige endringer.

4.3.2 Definisjoner

Verdipapirfondloven § 1-2 om definisjoner er i hovedsak foreslått videreført.

Arbeidsgruppen viser til gjeldende definisjon av verdipapirfond hvoretter et verdipapirfond bl.a. skal være oppstått ved «kapitalinnskudd» fra en ubestemt krets av personer. Arbeidsgruppen anfører at det på grunnlag av gjeldende definisjon bør være mulig også å tegne andeler gjennom tilføring av finansielle instrumenter. Forutsetningen må imidlertid være at tingsinnskudd ikke påfører fondet kostnader, dvs. de finansielle instrumenter som skytes inn må tilføres fondets portefølje uten at det påløper ekstra kostnader. De finansielle instrumentene må også passe inn i porteføljen. Arbeidsgruppen påpeker at instrumentene må være registrert på fondet før investor tildeles andeler. Instrumentene må kunne verdifastsettes på samme måte som det som gjelder øvrige aktiva. Arbeidsgruppen viser til at i forbindelse med innløsning av andeler, har Finanstilsynet tidligere lagt til grunn at det ikke er et ubetinget krav at innløsningskrav utbetales i kontanter. Gjeldende § 6-9 er tolket slik at andelseier har rett til å få sine andeler innløst i kontanter, men kan velge å motta finansielle instrumenter i stedet for kontanter dersom et forvaltningsselskap tilbyr dette.

Bestemmelsen i gjeldende definisjon av verdipapirfond om at andelseierne ikke hefter overfor kreditorene for fondets forpliktelser, er foreslått videreført i arbeidsgruppens lovforslag § 4-1 der det fremgår at andelseierne ikke er ansvarlige for fondets forpliktelser utover andelsinnskuddet. Det samme gjelder den delen av gjeldende definisjon som fastslår at andelseierne ikke plikter å gjøre ytterligere innskudd i fondet eller i fondets konkursbo.

Arbeidsgruppen foreslår nye definisjoner av UCITS, nasjonale fond, spesialfond og fondsforvaltningsvirksomhet. I definisjonen av betydelig eierandel foreslår arbeidsgruppen å presisere at både direkte og indirekte eierandel skal medregnes ved beregningen.

Arbeidsgruppen foreslår i sin delrapport II om ny samleforskrift til verdipapirfondloven en ny definisjon av «varig medium» i tråd med direktivet art. 2 (1) (m). Arbeidsgruppen har inntatt definisjonen av varig medium i forslaget til samleforskrift, men viser samtidig til at definisjonen med fordel kan inntas direkte i loven.

Definisjonene av forvaltningsselskap, depotmottaker og andelseier anser arbeidsgruppen at er unødvendige, og disse foreslås ikke videreført. Gjeldende presisering av at enkelte teknikker ikke anses som omsettelige verdipapirer er tatt ut av arbeidsgruppen som unødvendig.

4.4 Høringsinstansenes merknader

4.4.1 Lovens virkeområde

Justisdepartementet mener det kan være hensiktsmessig at verdipapirfondloven har en hjemmel for Kongen til å fastsette at loven gjelder på Svalbard. Justisdepartementet viser blant annet til at verdipapirhandelloven har en slik bestemmelse.

4.4.2 Definisjoner

Advokatforeningen har kommentert forslaget til definisjon av verdipapirfond. Under henvisning til forslaget fra arbeidsgruppen om at et lukket fond skal kunne være omfattet av verdipapirfondloven, har Advokatforeningen påpekt at det i definisjonen av verdipapirfond bør inntas en presisering om andelseieres rett til løpende innløsning. Etter Advokatforeningens syn vil verdipapirfond med løpende innløsningsrett være omfattet av loven, mens det bør være basert på en frivillig ordning etter søknad om helt lukket fond skal være omfattet av loven. Videre viser Advokatforeningen til at etter UCITS-direktivets definisjon av et UCITS, kreves at andelseierne har innløsningsrett, men at dette ikke er inntatt i gjeldende lovs definisjon av verdipapirfond.

Norske Finansanalytikeres Forening har påpekt at forslaget om at det skal være adgang til kapitalinnskudd i form av andre eiendeler enn kontanter innebærer at det kan oppstå risiko for interessekonflikter. Norske Finansanalytikeres Forening påpeker derfor at omfanget/effekten av slikt kapitalinnskudd må informeres adekvat til andelseierne.

4.5 Departementets vurderinger

4.5.1 Lovens virkeområde

Departementet viser til at Justisdepartementet har anført at det kan være hensiktsmessig dersom det i bestemmelsen om lovens virkeområde inntas en hjemmel for Kongen til å fastsette anvendelsen for Svalbard. Justisdepartementet viser til at verdipapirhandelloven allerede har en slik bestemmelse. Departementet støtter forslaget og har foreslått en forskriftshjemmel i § 1-1 annet ledd tilsvarende den som følger av verdipapirhandelloven.

I lovforslaget § 1-1 første ledd foreslår departementet å videreføre § 1-1 i gjeldende lov med enkelte endringer. Gjeldende bestemmelse om at loven gjelder for utenlandske forvaltningsselskapers adgang til etablering og tjeneseyting i Norge er tatt ut. Utenlanske forvaltningsselskaper og verdipapirfond er regulert i særskilte bestemmelser i lovforslaget. Det vises også til at definisjoner av forvaltningsselskap i lovforslaget § 1-2 omfatter utenlandsk forvaltningsselskap.

4.5.2 Definisjoner

Departementet viser til forslaget fra Advokatforeningen om å innta en presisering i lovens definisjon av verdipapirfond om at andelseierne har løpende rett til innløsning. Under punkt 6.11 fremgår at departementet ikke støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at også verdipapirfond som ikke har innløsningsrett skal kunne anses som verdipapirfond. På denne bakgrunn blir det ikke like sentralt å klargjøre i definisjonen av verdipapirfond at verdipapirfond med «løpende rett til innløsning» er obligatorisk regulert av loven. Når det gjelder spørsmålet om «rett til innløsning» bør tas inn i definisjonen av verdipapirfond, viser departementet for øvrig til at etter UCITS-direktivet er utgangspunktet å regulere hvilke verdipapirfond som har rett til å benytte betegnelsen/merkenavnet UCITS. Dermed er det naturlig at andelseiernes rett til innløsning følger direkte av definisjonen av et UCITS. Verdipapirfondloven regulerer vilkårene for å organisere en kollektiv investering som et verdipapirfond, men fastslår i tillegg at visse kollektive investeringer plikter å være organisert som et verdipapirfond og følge lovens regler, bl.a. om andelseieres innløsningsrett. Departementet vil derfor ikke foreslå å endre definisjonen av verdipapirfond som foreslått av Advokatforeningen

Departementet viser til at det følger av gjeldende lov § 1-2 første ledd nr. 1 at et verdipapirfond er en selvstendig formuesmasse oppstått ved «kapitalinnskudd». Departementet er enig i det arbeidsgruppen anfører om at det bør være mulig å gjøre innskudd i verdipapirfond i form av finansielle instrumenter og ikke bare i kontanter. Det er heller ikke forutsatt direkte i UCITS-direktivet at kapitalinnskudd må bestå av kontanter. Departementet mener at «kapitalinnskudd» i prinsippet også kan omfatte annet enn penger, og foreslår derfor ingen lovendring. Forutsetningen for at kapitalinnskudd skal kunne gjøres i form av finansielle instrumenter, må være at dette kan organiseres på en betryggende måte. Departementet viser til det arbeidsgruppen har påpekt om at innskuddet bl.a. ikke må påføre fondet kostnader. Videre viser departementet til det Norske Finansanalytikeres Forening har påpekt om at dette må informeres adekvat til andelseierne. Departementet legger til grunn at opplysninger i prospekt om prosedyrer for tegning av andeler vil omfatte dette.

I motsetning til arbeidsgruppen, mener departementet at § 1-2 bør inneholde en definisjon av forvaltningsselskap. Departementet foreslår at forvaltningsselskap defineres som selskap med tillatelse etter § 2-1 eller tilsvarende utenlandsk selskap. Selskap med tillatelse etter § 2-1 vil si et norsk forvaltningsselskap. I den grad verdipapirfondloven regulerer et utenlandsk forvaltningsselskap, fremgår dette enten direkte av de enkelte bestemmelser, eller det er angitt hvilke bestemmelser i loven som vil gjelde for utenlandsk forvaltningsselskap. For øvrig er departementet enig i arbeidsgruppens forslag om at det ikke er nødvendig å videreføre gjeldende definisjoner av depotmottaker og andelseier. Departementet støtter også forslaget om ikke å videreføre presiseringen om at «teknikker og instrumenter som omhandlet i § 4-5 niende ledd er ikke å anse som omsettelige verdipapirer». Slike teknikker vil bl.a. kunne omfatte utlån av finansielle instrumenter. Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF inneholder bl.a. nærmere vilkår for at UCITS-fond kan benytte teknikker for en effektiv porteføljeforvaltning. Departementet vil vurdere hvorvidt forskriftsregulering er nødvendig for disse bestemmelsene.

Som det fremgår under punkt 5.2.5.1 foreslår departementet en ny definisjon av «verdipapirfondsforvaltning». Det vises til omtalen i nevnte punkt.

I tråd med direktivet art. 2 (1) (m) foreslår departementet en definisjon av «varig medium». Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om å innta definisjonen i loven, og viser til lovforslaget § 1-2 første ledd nr. 10. Etter direktivet kan prospekt og nøkkelinformasjon gis investor på et varig medium. Direktivets bestemmelser der «varig medium» inngår, er foreslått gjennomført i lovforslaget § 8-2 Prospekt og § 8-4 Plikt til å gi nøkkelinformasjon. Etter den foreslåtte definisjonen er det et vilkår at informasjon er adressert personlig til en investor for at en innretning skal kunne regnes som et varig medium. Videre må informasjonen kunne lagres og være tilgjengelig for investor uforandret i et tidsrom som er tilstrekkelig for informasjonens formål. Det kan legges til grunn at informasjon på papir regnes som varig medium, men også andre innretninger kan være et varig medium dersom vilkårene i definisjonen er oppfylt. Departementet antar at dersom informasjon gis i for eksempel en pdf-fil som sendes investor som vedlegg i en e-post, vil dette kunne regnes som et varig medium. Dersom investor får tilsendt en CD med relevant informasjon som filer på CD’en, vil dette også kunne regnes som et varig medium. Oversendelse av en lenke til et nettsted, vil i utgangspunktet ikke være et varig medium, fordi informasjonen ikke kan lagres uforandret for en fremtidig periode. Departementet antar imidlertid at vilkåret om lagring og uforandret reproduksjon av informasjon vil kunne være ivaretatt ved at investor mottar en e-post med lenke til informasjon på forvaltningsselskapets nettside forutsatt at samme lenke kan brukes senere, dvs. at informasjonen blir liggende uendret på det aktuelle nettstedet. Opplysningene skal ikke kunne endres av forvaltningsselskapet. Det vises her til dom i sak E-4/09 Interconsult Anstalt mot der Finanzmarktaufsicht i EFTA-domstolen der spørsmålet om et nettsted kan utgjøre varig medium er drøftet. Begrepet «varig medium» brukes i flere sammenhenger i det utfyllende regelverket til UCITS-direktivet. Det vises til Kommisjonsdirektiv 2010/42/EU art. 7 (fusjoner) og art. 29 (fond i ett fond), samt Kommisjonsforordning (EU) 583/2010 art. 38 (prospekter og nøkkelinformasjon). I det utfyllende regelverket er det fastsatt nærmere vilkår for å kunne gi informasjon på et annet varig medium enn papir.