7 Informasjon til investorer

7.1 Innledning

UCITS-direktivet legger vekt på beskyttelse av investorer, og dette hensynet ivaretas bl.a. gjennom bestemmelser om informasjon. Nye regler om at det skal utarbeides kortfattet og forståelig nøkkelinformasjon for hvert verdipapirfond, har som formål å gi investorer et tilstrekkelig grunnlag for å ta investeringsbeslutninger. Forvaltningsselskap plikter derfor å sørge for at investorer får tilgang til dokumentet med nøkkelinformasjon før eventuell tegning. Ettersom UCITS-fond kan markedsføres over landegrensene innen EØS-området, er det av betydning at det nå foreligger et harmonisert regelverk som vil gjøre det enklere å sammenligne fond. Nøkkelinformasjonen er ment å bidra til at investorer kjøper andeler i verdipapirfond som er mest mulig egnet for den enkelte. Investorers behov for informasjon er dessuten ivaretatt gjennom forvaltningsselskapers plikt til å offentliggjøre prospekter og vedtekter for verdipapirfond. UCITS-direktivet inneholder ikke et fullharmonisert regelverk for disse dokumentene slik som for nøkkelinformasjon, men angir visse minimumskrav. Prospekt og vedtekter gir mer omfattende og detaljert informasjon om investeringsmandat, kostnader, risiko og avkastning mv. Forvaltningsselskap må forvalte fondene i henhold til de retningslinjer som er angitt i vedtekter og prospekt. I tillegg skal det utarbeides regelmessige rapporter om verdipapirfond slik at investorer kan holde seg orientert om utviklingen i fondene. Regler om informasjon bidrar til at investorer gis et grunnlag for sine investeringsbeslutninger, og antas dessuten å øke tilliten til verdipapirfondsmarkedet generelt.

7.2 Krav til nøkkelinformasjon

7.2.1 Gjeldende rett

I verdipapirfondloven § 7-2 med forskrifter er det gitt bestemmelser om fullstendig og forenklet prospekt. Som det fremgår under punkt 7.2.2, vil bestemmelsene om forenklet prospekt erstattes av nye EØS-regler om nøkkelinformasjon. Dette innebærer at det norske regelverket om forenklet prospekt vil erstattes av regler om nøkkelinformasjon. For en omtale av gjeldende rett vedrørende forenklet prospekt vises til Ot.prp. nr. 68 (2002-2003) kapittel 5.

7.2.2 EØS-rett

De generelle reglene om prospekt videreføres i nytt UCITS-direktiv, se nedenfor under punkt 7.3.2. Tidligere regler om forenklet prospekt erstattes av bestemmelser om et informasjonsdokument omtalt som «Key investor information», omtalt her som nøkkelinformasjon.

Etter direktivet art. 78 skal forvaltningsselskap utarbeide et kort dokument for hvert fond det forvalter som inneholder informasjon om vesentlige egenskaper ved fondet. Dokumentet skal benevnes «Nøkkelinformasjon». Informasjonen skal gjøre det mulig for investor å forstå fondets struktur og risiko slik at investor kan gjøre investeringsbeslutninger på et informert grunnlag. Ifølge direktivets fortale punkt 59 skal kravene til informasjon i nøkkelinformasjon være fullharmoniserte.

Nøkkelinformasjonen skal inneholde:

1. identifisering av fondet

2. kort beskrivelse av investeringsmandat

3. presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning

4. kostnader og tilknyttede gebyrer

5. risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og advarsler om risiko knyttet til investering i fondet

Etter art. 78 (3) siste ledd skal informasjonen være forståelig for investor uten henvisning til andre dokumenter.

Det skal fremgå av nøkkelinformasjonen hvor og hvordan investor kan få utfyllende informasjon, herunder hvor og hvordan investor kostnadsfritt kan be om å få prospekt, årsrapport og halvårsrapport. Det skal også fremgå hvilket språk som er benyttet i nevnte dokumenter.

Nøkkelinformasjonen skal være kortfattet og ha en språklig utforming av ikke-teknisk karakter. Det skal benyttes et felles format, egnet for sammenligning, og informasjonen skal presenteres på en slik måte at det er sannsynlig at den vil bli forstått av ikke-profesjonelle investorer.

Nøkkelinformasjonen skal benyttes i alle EØS-stater der fondet er notifisert for markedsføring, uten endringer eller tillegg, bortsett fra oversettelse.

EU-kommisjonen skal etter art. 78 (7) fastsette nærmere uttømmende regler om krav til innhold i nøkkelinformasjonen. Det skal i tillegg fastsettes krav til informasjonen for følgende særskilte tilfeller:

1. for UCITS som har flere delfond («investment compartments»), herunder hvordan investor kan skifte delfond og kostnader ved slikt skifte

2. for UCITS som har forskjellige andelsklasser, hvilken informasjon som skal gis for de spesifikke andelsklasser

3. for fond i fond strukturer

4. for fond i ett fond strukturer («master-feeder»)

5. for strukturerte, kapitalbeskyttede og andre lignende UCITS

EU-Kommisjonen skal i tillegg fastsette nærmere regler om format og fremstilling i nøkkelinformasjonen.

Etter art. 79 skal nøkkelinformasjonen tjene til å gi informasjon om fondet før inngåelse av kontrakt. Informasjonen skal være korrekt, klar og ikke villedende, og være i samsvar med relevante deler av prospektet.

Ingen skal kunne komme i sivilrettslig ansvar utelukkende på bakgrunn av nøkkelinformasjonen, med mindre informasjonen er villedende, unøyaktig eller inkonsistent i forhold til opplysningene gitt i prospektet. Dette skal fremgå av nøkkelinformasjonen.

Etter art. 80 skal forvaltningsselskap som enten selger UCITS selv eller gjennom en annen part som det er ansvarlig for, gi investorer nøkkelinformasjon i god tid før tegning.

Forvaltningsselskap som ikke selger UCITS direkte, eventuelt gjennom en part det er ansvarlig for, plikter på forespørsel å gi nøkkelinformasjon til produktleverandører og mellommenn som selger eller gir råd til investorer om mulige investeringer i UCITS eller i produkter som tilbyr eksponering mot UCITS.

Mellommenn som selger eller gir råd til investorer om potensielle investeringer i UCITS, plikter å gi nøkkelinformasjon til sine klienter eller potensielle klienter.

Nøkkelinformasjon skal gis vederlagsfritt.

Etter art. 81 kan nøkkelinformasjonen gis på et varig medium eller via en nettside. Investorer har krav på en papirkopi hvis de ønsker det. Det kan ikke tas vederlag for slik kopi. Det stilles i tillegg krav om at en oppdatert versjon av nøkkelinformasjonen skal ligge på forvaltningsselskapets nettside.

Nøkkelinformasjonen skal sendes fondets hjemlandsmyndigheter, jf. art. 82. Det samme gjelder endringer i nøkkelinformasjonen. Vesentlige elementer i nøkkelinformasjonen skal holdes oppdatert.

Kommisjonsforordning (EU) 583/2010 inneholder detaljerte bestemmelser om nøkkelinformasjon både mht. format, presentasjon og innhold samt bestemmelser for enkelte særlige UCITS strukturer. I tillegg fastsetter forordningen bestemmelser om betingelser for å gi nøkkelinformasjon og prospekt på annet varig medium enn papir eller via en nettside. I fortalen til forordningen er det uttalt at ved presentasjon av risiko og kostnader, skal det ved anvendelsen av de aktuelle bestemmelsene i forordningen tas i betraktning det arbeidet som er gjort av CESR mht. å utarbeide beregningsmetoder på de nevnte områder.

7.2.3 Arbeidsgruppens forslag

7.2.3.1 Nøkkelinformasjon

Arbeidsgruppen foreslår i samsvar med direktivet at gjeldende lovbestemmelse om forenklet prospekt oppheves, og at det tas inn en ny bestemmelse om nøkkelinformasjon.

Det er foreslått at nøkkelinformasjon skal gis før investor tegner fondsandeler. Etter direktivet skal informasjonen gis i god tid før investor tegner andeler i det aktuelle fondet. Arbeidsgruppen mener at tidspunktet for slik informasjon må vurderes i forhold til generelle krav til god forretningsskikk.

Informasjonen kan gis ved at den legges ut på forvaltningsselskapets nettside. Investorene skal ha rett til vederlagsfri kopi av informasjonen. Forvaltningsselskap og andre distributører av andeler i verdipapirfond skal gi investor nøkkelinformasjon før tegning. Dersom investor ikke gis kopi av informasjonen før tegning, mener arbeidsgruppen at det må etableres systemer for å verifisere at investor har fått informasjon om hvor vedkommende kan lese nøkkelinformasjonen før vedkommende tegner verdipapirfondsandeler.

Arbeidsgruppen påpeker at det følger av UCITS-direktivet art. 80 (2) at nøkkelinformasjon også skal gis av rådgivere. I denne sammenheng vises det til at etter verdipapirforskriften § 10-13 skal verdipapirforetak gi informasjon om verdipapirfond i samsvar med verdipapirfondlovens krav til forenklet prospekt. Arbeidsgruppen legger til grunn at denne bestemmelsen bør endres, slik at plikten knyttes til nøkkelinformasjon.

Arbeidsgruppen anser det i utgangspunktet for unødvendig å lovfeste direktivets presisering av at ingen skal kunne komme i sivilrettslig ansvar utelukkende på bakgrunn av nøkkelinformasjonen, med mindre informasjonen er villedende, unøyaktig eller inkonsistent i forhold til opplysninger i prospektet. Dette følger av alminnelige erstatningsrettslige regler i Norge. Ettersom direktivet forutsetter at dette skal fremgå av nøkkelinformasjonen, foreslås det likevel en bestemmelse om dette.

I samsvar med direktivet foreslås det en presisering av at nøkkelinformasjon skal sendes tilsynsmyndigheten, og at dette skal gjøres før det innbys til tegning. I tillegg foreslås det at vesentlige endringer sendes tilsynsmyndigheten. Arbeidsgruppen legger til grunn at det ikke skal foretas noen godkjenning av endringer.

Under henvisning til at nøkkelinformasjon skal gis på det offisielle språket i det land fondet markedsføres i, legger arbeidsgruppen til grunn at nøkkelinformasjon for norske fond skal gis på norsk, jf. hovedregelen i lovutkastet § 8-5.

Arbeidsgruppen foreslår at nærmere regler om nøkkelinformasjon fastsettes i forskrift.

7.2.3.2 Finansportalen

Arbeidsgruppen påpeker at det er viktig for forbrukerne at lettfattelig og sammenlignbar informasjon om ulike spareprodukter, herunder andeler i verdipapirfond, er lett tilgjengelig. Arbeidsgruppen mener derfor at nøkkelinformasjon er egnet for å legges ut på nettstedet til Finansportalen, eventuelt sammen med prospekt. Finansportalen er en informasjonsportal som tilbyr informasjon om finansielle tjenester og produkter til forbrukere. Portalen ble opprettet etter initiativ fra Finanstilsynet, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet, med tilslutning fra Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Finansportalen er fra 1. januar 2010 organisert som en avdeling i Forbrukerrådet.

Finansportalen tilbyr i dag sammenlignbar informasjon om verdipapirfond. Informasjonen er basert på rapporterte opplysninger fra forvaltningsselskapene. Alle opplysninger i portalen er basert på frivillig utlevering av opplysninger fra tilbyderne av produktene. Arbeidsgruppen viser til at det er foreslått en forskriftshjemmel i forsikringsvirksomhetsloven slik at det kan fastsettes regler om skadeforsikringsselskapers plikt til å gi informasjon til informasjonsordning for finansielle tjenester (forskriftshjemmel fastsatt ved lovendring 17. desember 2010 nr. 84 om endringer i forsikringsvirksomhetsloven). Arbeidsgruppen påpeker at pr. i dag fungerer ordningen med frivillig innrapportering fra forvaltningsselskapene, og at det derfor ikke er et umiddelbart behov for forskriftsbestemmelser om rapporteringsplikt på verdipapirfondområdet. Under henvisning til bl.a. den forskriftshjemmel som er foreslått (og senere fastsatt) i forsikringsvirksomhetsloven, foreslår imidlertid arbeidsgruppen en tilsvarende forskriftshjemmel i verdipapirfondloven. Arbeidsgruppen antar at nøkkelinformasjon vil være særlig velegnet til å legges ut på Finansportalen. Prospektopplysninger kan imidlertid også være egnet for slik publisering.

7.2.4 Høringsinstansenes merknader

Forbrukerrådet påpeker at kravet til nøkkelinformasjon er en av de spesielt positive sidene ved arbeidsgruppens forslag med hensyn til forbrukerbeskyttelse. Forbrukerrådet foreslår samtidig at nøkkelinformasjon skal bli et generelt krav som også omfatter andre investeringsprodukter som selges til forbrukere. Det vises til at nøkkelinformasjon kan være egnet for bl.a. eiendomsinvesteringer (eiendomsfond) og strukturerte spareprodukter.

Pensjonskasseforeningen viser til at foreningen ikke har innvendinger mot at gjeldende regler om forenklet prospekt erstattes med nye regler om nøkkelinformasjon. Det vises til at slik informasjon skal være lettfattelig utformet, og at det forventes standardiserte regler for EØS-området.

Det er ingen øvrige høringsinstanser som har hatt konkrete merknader på dette punktet.

7.2.5 Departementets vurdering

7.2.5.1 Generelt

Departementet viser til at forslaget i all hovedsak er utarbeidet på bakgrunn av endringene i EØS-reglene som tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF og med formål å gjennomføre EØS-forpliktelsene. Gjennomføringen vil ha som konsekvens at regelverket om forenklet prospekt oppheves og erstattes av bestemmelser om nøkkelinformasjon.

Departementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag til utforming av lovbestemmelse, men med enkelte mindre endringer herunder språklige justeringer. I tillegg foreslås at hovedpunktene om innhold i nøkkelinformasjon og plikten til å gi nøkkelinformasjon inntas i to ulike bestemmelser. Det vises til lovforslaget § 8-3 og § 8-4.

7.2.5.2 Innhold i nøkkelinformasjon

I § 8-3 første ledd er det presisert at forvaltningsselskap skal utarbeide nøkkelinformasjon for hvert fond det forvalter.

I § 8-3 annet ledd foreslås en opplisting over hva det skal informeres om i nøkkelinformasjonsdokumentet. I forhold til arbeidsgruppens forslag er det i annet ledd nr. 3 presisert at det skal informeres om historisk avkastning eller antatt avkastning. I annet ledd nr. 5 om risikoprofil er det i tillegg presisert at det skal inntas en veiledning og advarsel om risiko knyttet til investering i fondet. Dette foreslås av hensyn til å sikre en fullstendig gjennomføring av direktivet.

Direktivet inneholder enkelte bestemmelser som kan anses som angivelse av formål med nøkkelinformasjon, og generelle bestemmelser om hvordan dokumentet skal utformes. Det følger av direktivet at nøkkelinformasjonen bl.a. skal sette investor i stand til å foreta informerte investeringsbeslutninger. Departementet mener at denne formålsbestemmelsen bør følge av loven.

Enkelte andre bestemmelser i direktivet, herunder at nøkkelinformasjonen skal gjøre det mulig for investor å forstå fondet og risikoen ved produktet som tilbys og at informasjonen skal være utformet slik at det er sannsynlig at en ikke-profesjonell investor kan forstå det, er ikke foreslått presisert i lovteksten. Det samme gjelder bestemmelser om at nøkkelinformasjon skal skrives på et ikke-teknisk språk og være korrekt og ikke villedende. Det vises til at Kommisjonsforordning (EU) 583/2010 fastsetter detaljerte krav til både innhold og format i nøkkelinformasjon. Departementet mener derfor at det er unødvendig å oppstille krav utover det som fremkommer av Kommisjonsforordningen.

Departementet foreslår en presisering om at vesentlige forhold i nøkkelinformasjonen skal holdes oppdatert, og at en oppdatert versjon av nøkkelinformasjonen skal være tilgjengelig på forvaltningsselskapets nettsted.

7.2.5.3 Plikten til å gi nøkkelinformasjon

Forvaltningsselskap plikter i følge direktivet å gi nøkkelinformasjon til investorer, enten selskapet selger UCITS selv eller gjennom andre. Departementet legger til grunn at en tilknyttet agent opptrer på vegne av forvaltningsselskapet og under selskapets ansvar. Bestemmelsen om tilknyttede agenter er foreslått videreført i lovforslaget § 2-10 der det bl.a. er vist til verdipapirhandellovens bestemmelse om tilknyttede agenter, innbefattet ansvaret for agenter. Departementet legger til grunn at det allerede ut fra dette regelverket vil være en plikt for tilknyttet agent til å gi investorer nøkkelinformasjon. Departementet foreslår at det presiseres også i verdipapirfondlovens bestemmelse om nøkkelinformasjon at den som opptrer på vegne av forvaltningsselskapet, skal gi nøkkelinformasjon. Dette vil omfatte tilknyttede agenter og eventuelt andre som opptrer på forvaltningsselskapets vegne og under deres ansvar.

Arbeidsgruppen har foreslått at nøkkelinformasjonen kan gis ved at det legges ut på forvaltningsselskapets nettside eller annet varig medium. Departementet foreslår en bestemmelse om at nøkkelinformasjon kan gis på et varig medium eller gjennom et nettsted. Det er foreslått en definisjon av «varig medium» i lovforslaget § 1-2 nr. 10. Det vises til omtale av varig medium i kapittel 4. Departementet forstår direktivet slik at informasjon kan gis gjennom et nettsted også dersom dette innebærer at informasjonen ikke gis på et varig medium. Departementet vil imidlertid påpeke at det gjennom Kommisjonsforordning (EU) 583/2010 er fastsatt betingelser for å kunne gi nøkkelinformasjon på varig medium eller via et nettsted. I tillegg til forvaltningsselskapets plikt til å gi nøkkelinformasjon til investorer på et varig medium eller via et nettsted, skal selskapet som nevnt påse at en oppdatert versjon av nøkkelinformasjon er tilgjengelig på selskapets nettsted.

Etter direktivet art. 80 (2) plikter forvaltningsselskap på anmodning å utlevere nøkkelinformasjon til andre som selger eller gir råd til investorer om investeringer i UCITS. Plikten påligger forvaltningsselskap når det ikke selger UCITS direkte evt. gjennom en part det er ansvarlig for. Departementet mener dette kravet retter seg mot forvaltningsselskap som ikke selv selger verdipapirfondsandeler, men som selger sine verdipapirfond gjennom andre.

Arbeidsgruppen har foreslått at det skal følge av verdipapirfondloven at også andre som distribuerer fondsandeler skal gi investorene nøkkelinformasjon. Bortsett fra forvaltningsselskap kan verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og forsikringsselskap etter gjeldende lov § 6-8 selge nyutstedte verdipapirfondsandeler. Etter direktivet kreves det at mellommenn som selger eller gir råd om UCITS, gir nøkkelinformasjon til sine klienter. Departementet foreslår at ordlyden utformes slik at både salg og rådgivning med hensyn til verdipapirfondsandeler forutsetter at investorer blir gitt nøkkelinformasjon. Departementet foreslår at det presiseres i loven at den som i medhold av verdipapirfondloven eller annen lov er gitt rett til å selge eller gi råd vedrørende verdipapirfond, plikter å gi nøkkelinformasjon til klienten. Når det gjelder forslaget til bestemmelse om hvem som kan drive salg og markedsføring av verdipapirfond, vises det til kapittel 8. Når det gjelder merknaden fra Forbrukerrådet om at nøkkelinformasjon bør bli et generelt krav som også omfatter andre investeringsprodukter som selges til forbrukere, legger departementet til grunn at dette spørsmålet vil bli vurdert gjennom EU’s arbeid med «PRIPs». Det vises til punkt 2.2.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at henvisningen i verdipapirforskriften § 10-13 (5) til forenklet prospekt, endres til nøkkelinformasjon. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med at det fastsettes forskrifter til ny verdipapirfondlov.

Arbeidsgruppen foreslår at vesentlige endringer i nøkkelinformasjonen skal sendes Finanstilsynet. I samsvar med direktivets ordlyd, mener departementet at forvaltningsselskapet skal sende enhver endring i nøkkelinformasjonen til Finanstilsynet. Lovforslaget er utformet i tråd med dette. Departementet legger til grunn at det gjennom praksis vil avklares hvilke justeringer og oppdateringer som innebærer en endring av nøkkelinformasjon i direktivets forstand, og som derfor må sendes tilsynsmyndigheten.

7.2.5.4 Finansportalen

Departementet viser til forslaget fra arbeidsgruppen om å innta en forskriftshjemmel i verdipapirfondloven hvoretter departementet kan fastsette regler om forvaltningsselskaps plikt til å gi informasjon til informasjonsordning for finansielle tjenester. Departementet støtter forslaget, og viser til at en lignende forskriftshjemmel er fastsatt ved lov 17. desember 2010 nr. 84 om endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Departementet mener imidlertid at det bør presiseres i lovbestemmelsen § 8-6 at det vil være snakk om en plikt til å gi informasjon om verdipapirfond til en informasjonsordning og ikke en generell informasjonsplikt.

7.3 Opplysninger i prospekt og vedtekter og oversendelse til tilsynsmyndigheten

I dette kapittelet omhandles kun hvilket innhold prospekt og vedtekter skal ha. I tillegg omtales oversendelse av disse dokumentene til tilsynsmyndigheten. Hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for investorer, er tatt opp i punkt 7.4. Vedtektsendringer er særskilt tatt opp i punkt 6.5.

7.3.1 Gjeldende rett

7.3.1.1 Prospekt

I tillegg til nøkkelinformasjon som er omtalt i punkt 7.2 skal forvaltningsselskapet utarbeide prospekt. Etter verdipapirfondloven § 7-2 skal prospekt for verdipapirfond inneholde «den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved investering i fondet». Det er dessuten presisert at det skal inneholde «en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil». I tillegg skal prospektet minst inneholde følgende opplysninger:

• «1. de rettigheter og forpliktelser verdipapirfondsandelen representerer, jf. lovens § 3-1

• 2. verdipapirfondets vedtekter

• 3. verdipapirfondets revisor

• 4. en kort redegjørelse for de skatteregler som gjelder for verdipapirfondet og andelseierne

• 5. særskilt angivelse av eventuelle vedtektsfestede bestemmelser om utdeling av midler fra fondet til frivillige organisasjoner

• 6. opplysninger som etter § 7-3 skal gis i prospekt

• 7. opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen»

Utfyllende regler om innholdet i prospekt er gitt i forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond. I prospektforskriften § 3 punkt 2.2 fremgår at det i prospektet skal inntas opplysninger om verdipapirfondets vedtekter.

Tilleggskrav for spesialfond, fond med særskilt plasseringsstrategi og lukkede fond omtales i punkt 6.11.

Etter gjeldende rett er det ikke et krav at prospekt godkjennes av tilsynsmyndigheten, slik det kreves for verdipapirfonds vedtekter. Det er heller ikke noe krav om innsending av prospekter til tilsynsmyndigheten.

Når det gjelder hvordan prospekt skal gjøres tilgjengelig for investorer, vises det til punkt 7.4.

7.3.1.2 Vedtekter

Et verdipapirfonds vedtekter må godkjennes av tilsynsmyndigheten for at et forvaltningsselskap skal kunne etablere et verdipapirfond. Bakgrunnen for at krav til hva vedtekter skal inneholde omtales i dette kapittelet og ikke under punkt 6.2 om etablering av verdipapirfond, er at det foreslås endringer i gjeldende lovbestemmelse om hva vedtekter skal inneholde. Det foreslås bl.a. at enkelte gjeldende krav til opplysninger i vedtekter flyttes til prospekt. I denne sammenheng er det nødvendig å se bestemmelsene om innhold i prospekt og vedtekter i sammenheng.

Et verdipapirfonds vedtekter skal etter verdipapirfondloven § 3-3 første ledd angi:

• «1. verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn,

• 2. depotmottakers navn,

• 3. hvorledes registreringen av andelseierne skal foregå, dersom andelsbevis ikke skal utstedes til alle andelseiere,

• 4. retningslinjer for plassering av verdipapirfonds midler, herunder hvorvidt midler kan plasseres i utenlandske verdipapirer, opsjoner eller terminer, og om og i så fall hvordan fondets midler i henhold til samtykke kan fravike lovens alminnelige plasseringsbestemmelser,

• 5. hvorvidt det skal utdeles utbytte, prinsippene for utbyttedelingen, og om det skal være adgang til utdeling av salgsgevinster,

• 6. grunnlaget for beregningen av verdien av andelen,

• 7. grunnlaget for beregning av det tillegg til od det fradrag i verdien av andelen som kan fastsettes ved salg og innløsning av andeler,

• 8. grunnlaget for beregningen av den godtgjørelse som forvaltningsselskapet og depotmottakeren kan belaste verdipapirfondet,

• 9. om forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse fra andelseierne, og i så fall hvordan denne godtgjørelsen skal beregnes og fordeles mellom andelseierne,

• 10. hvorledes andeler skal selges og innløses,

• 11. når og hvorledes salgs- og innløsningskurser på andeler skal kunngjøres,

• 12. hvorledes rapporter, årsregnskap og årsberetning for fondet skal kunngjøres dersom de ikke skal sendes andelseierne,

• 13. reglene for andelseiernes valg av styremedlemmer i forvaltningsselskapet, jf. § 2-6 annet og tredje ledd,

• 14. regler for eventuell utdeling av midler fra fondet til frivillige organisasjoner, jf. 4-10 første ledd nr. 4, herunder opplysninger om hvem som skal tilgodeses ved utdelingen, hvor stor andel av fondets midler som skal deles ut til andre enn andelseierne, hvordan størrelsen på utdelingen skal beregnes, samt hvilken betydning slik utdeling vil ha for beregningen av den løpende innløsningsverdi på andelene,

• 15. om fondet kan låne ut finansielle instrumenter, jf. § 4-12,

• 16. formkrav som skal følges ved innløsning av andeler i fondet, herunder overfor hvem innløsningskrav kan fremsettes med rettslig bindende virkning, jf. § 6-9 annet ledd,

• 17. innenfor hvilket tidspunkt på dagen innløsningskrav må ha kommet inn til forvaltningsselskapet for å få samme dags innløsningskurs,

• 18. om fondet skal motta kapitalinnskudd fra allmennheten eller om det er begrensninger mht. hvem som kan tegne andeler i fondet og i så fall nærmere bestemmelser om begrensningen,

• 19. eventuell tidsbegrensning av adgangen til å utstede eller innløse andeler.»

Krav for spesialfond, verdipapirfond med særskilt plasseringsstrategi, begrenset krets av innskytere og lukkede verdipapirfond, jf. nr. 4, nr. 18 og nr. 19 omtales nærmere i punkt 6.11.

7.3.2 EØS-rett

7.3.2.1 Prospekter

Direktivet viderefører det tidligere direktivets bestemmelser om innhold i prospekt.

Det følger innledningsvis av art. 69 (1) at prospekter skal inneholde den informasjonen som er nødvendig for at investorer kan foreta en informert bedømmelse av investeringen som er forelagt dem, og spesielt den tilknyttede risiko. Prospektet skal inneholde en tydelig og forståelig forklaring om fondets risikoprofil.

Etter direktivet art. 69 (2), skal det gis opplysninger om fondet som minst er i samsvar med skjema A i vedlegg 1 til direktivet, med mindre opplysningene allerede fremgår av vedtektene som skal være vedlagt prospektet, jf. art. 71 (1). Etter art. 71 (2) er det imidlertid ikke et ubetinget krav at vedtekter er vedlagt prospektet dersom investor informeres om at vedkommende på anmodning vil bli tilsendt vedtektene eller blir informert om hvor vedtektene vil være tilgjengelige.

I tillegg til opplistingen i skjema A vedlegg 1 med hensyn til hva prospekter minst skal inneholde, er det enkelte andre bestemmelser i direktivet som oppstiller særskilte krav til opplysninger i prospekt, herunder art. 70. Prospektet skal bl.a. inneholde særskilte opplysninger dersom et fond investerer i derivater. Videre skal det etter art. 75 (3) fremgå av prospektet på hvilken måte årsrapporten og delårsrapporter er tilgjengelig for investor.

Det følger av art. 72 at vesentlige forhold i prospektet skal holdes oppdatert.

Det følger av art. 74 at prospekt og endringer i dette skal sendes myndigheten i fondets hjemland. Direktivet stiller ikke krav til godkjenning av prospekt slik som det kreves for vedtekter, jf. nærmere omtale i kapittel 6. Prospekt skal også på anmodning sendes myndigheten i forvaltningsselskapets hjemland (dvs. dersom fond og forvaltningsselskap er etablert i hvert sitt land).

Etter art. 19 (3) (h) skal prospekter utarbeides etter regler i det land et UCITS er etablert. Dette innebærer at dersom et utenlandsk forvaltningsselskap godkjennes som forvalter av norsk fond, skal prospekt utarbeides etter norske regler. Det vises til omtale av grenseoverskridende virksomhet i punkt 5.5.

7.3.2.2 Vedtekter

UCITS-direktivet inneholder ikke noen samlet angivelse av hva verdipapirfonds vedtekter skal inneholde, slik som for prospekter. Det er spredte bestemmelser som regulerer hva vedtektene skal inneholde. Kravene kan innholdsmessig deles i tre kategorier:

1. bestemmelser som skal fremkomme av vedtektene

2. bestemmelser som skal fremkomme enten i lov eller vedtekter

3. bestemmelser som i utgangspunktet skal fremkomme i prospekt, men som eventuelt kan fremgå av vedtekter dersom vedtekter er vedlagt prospektet.

Nedenfor følger en oversikt over hvilke bestemmelser som faller i den enkelte kategori, med henvisning til relevant artikkel i direktivet.

Bestemmelser som skal fremkomme av vedtektene:

• Adgangen til å plassere i bankinnskudd (som investering og ikke som likviditetsreserve) skal fremkomme av vedtektene (fortalen pkt. 41).

• Et UCITS-fond («fond A») kan plassere sine midler i andre verdipapirfondsandeler. Det er en forutsetning at det fondet som det skal plasseres midler i («fond B»), ikke plasserer mer enn 10 prosent av sine eiendeler i andre verdipapirfondsandeler. Denne begrensningen skal fremkomme i vedtektene til fond B (art. 50 (1) (e) (iv)).

• Et UCITS-fond kan plassere midler i derivater, og det følger av direktivet hva som kan være underliggende til et derivat, dvs. hva derivatet kan gjelde. Derivatet kan for eksempel gi rett til å kjøpe en aksje til en avtalt kurs, eller det underliggende kan gjelde en finansiell indeks, rente eller valuta. Det skal angis i vedtektene hva et fonds midler kan plasseres i (investeringsområde). Etter UCITS-direktivet må det underliggende til derivater være omfattet av det som er angitt som investeringsområdet i vedtektene (art. 50 (1) (g) (i)).

• Det må angis i vedtektene dersom fondet skal være et fond som etterligner sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks (art. 53).

• Dersom et fond skal plassere mer enn 35 prosent av sine eiendeler i omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som er utstedt eller garantert av samme stat mv. skal det oppgis i vedtektene hvilke stater mv som er aktuelle (art. 54 (2)).

Bestemmelser som skal fremkomme enten i lov eller vedtekter

• Betingelser for bytte av forvaltningsselskap og depotmottaker samt regler for å beskytte andelseiere ved slikt bytte (art. 26).

• Angivelse av hvilke markedsplasser utenfor EØS som tillates mht. fondets plassering i omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter. Markedsplassen kan alternativt godkjennes av myndighetene dersom den aktuelle markedsplassen verken fremkommer av lov eller vedtekter (art. 50 (1) (c)).

• Det er tillatt for UCITS-fond å plassere midler i nyutstedte omsettelige verdipapirer også før disse omsettes på børs eller et regulert marked. Forutsetningen er at det ifølge utstedelsesvilkårene vil bli søkt om opptak på børs eller annet regulert marked, og at den aktuelle markedsplassen fremkommer av lov eller fondets vedtekter. Markedsplassen kan alternativt godkjennes av myndighetene dersom den aktuelle markedsplassen verken fremkommer av lov eller vedtekter (art. 50 (1) (d) (i)).

• Angivelse av hvilken godtgjørelse forvalter er berettiget til, hvilke kostnader fondet skal bære, samt metode for beregning av godtgjørelsen (art. 90).

I tillegg mener departementet at også følgende bestemmelser må forstås på tilsvarende måte, dvs. at bestemmelser om følgende skal fremkomme enten i lov eller vedtekter:

• Bestemmelser om midlertidig suspensjon av innløsningsretten. (art. 84 (2) (a))

• Regler for verdsettelse av eiendeler og beregning av andelsverdi. (art. 85)

• Bestemmelser om utdeling eller reinvestering av inntekter til et UCITS. (art. 86)

Bestemmelser som i utgangspunktet skal fremkomme i prospekt, men som eventuelt kan fremgå av vedtekter dersom vedtekter er vedlagt prospektet.

Den tredje kategorien gjelder opplysninger som er angitt i skjema A i vedlegg I til direktivet. Det følger av direktivet art. 69 (2) at dette er informasjon som i utgangspunktet skal fremgå av prospekt, men som eventuelt kan fremkomme i vedtekter dersom vedtekter er vedlagt prospektet.

7.3.3 Arbeidsgruppens forslag

7.3.3.1 Generelt

Arbeidsgruppen viser til at bestemmelser om krav til opplysninger i vedtekter ble innført ved verdipapirfondloven av 1981, og at det ikke synes å være foretatt noen gjennomgang av disse bestemmelsene da det ble innført regler om prospekt i forbindelse med tilpasningen til EØS-avtalen i 1993. Dette tilsier etter arbeidsgruppens syn et behov for å foreta en gjennomgang av hvilken informasjon som skal fremgå av hhv. vedtekter og prospekt.

Arbeidsgruppen mener at vedtekter fortsatt bør være sentralt fordi vedtektene identifiserer fondet, utgjør en viktig del av andelseiernes kontrakt med forvaltningsselskapet og representerer et styringsdokument i forvaltningsselskapenes forvaltning. Overholdelse av vedtektsbestemmelser vil også være sentralt for depotmottakers rolle og i Finanstilsynets tilsyn med forvaltningsselskapenes virksomhet. Arbeidsgruppen mener at endringer av sentrale elementer i verdipapirfondsproduktet bare bør kunne foretas etter de særskilte prosedyrene for vedtektsendringer som arbeidsgruppen foreslår.

Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i at prospektet (i tillegg til nøkkelinformasjonen) er den primære informasjonskilde for investorene. Det legges til grunn at vedtektene fortsatt skal være del av prospektet. Det foreslås imidlertid at enkelte av de opplysningene som i dag fremgår av vedtektene kan tas inn som krav til opplysninger i prospekt, og dermed kan endres av forvaltningsselskapet uten den mer omfattende prosedyren for vedtektsendringer. Dette gjelder opplysninger om forhold som ikke kan sies å identifisere fondet og fondets viktigste egenskaper.

7.3.3.2 Prospekt

Arbeidsgruppen foreslår en videreføring av det generelle krav til prospekter. Prospektet skal inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet med investering i fondet. Det skal også inneholde en lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil.

De mer detaljerte kravene til opplysninger i prospekt foreslås samlet i forskrift. Arbeidsgruppen påpeker at det er behov for en opprydding i bestemmelser som etter gjeldende regler fremgår både av lov og forskrift.

Det foreslås at enkelte opplysninger som etter gjeldende lov kreves i vedtekter, flyttes fra vedtekter til prospekt, se punkt 7.3.3.3. Etter arbeidsgruppens forslag skal krav til hvilke opplysninger som skal fremgå i prospekt, reguleres i forskrift. Utover dette legger arbeidsgruppen til grunn at forslaget til endringer i bestemmelsene om opplysninger i prospekt ikke vil medføre realitetsendringer.

Prospektforskriften har i dag en bestemmelse om styrets ansvar for prospekt og krav til erklæring om at opplysningene er i samsvar med de faktiske forhold og at det ikke forekommer utelatelser. Arbeidsgruppen anser en slik bestemmelse som såpass sentral at den bør fremgå av loven.

I samsvar med UCITS-direktivet foreslås det at prospekt og endringer i prospekt skal sendes Finanstilsynet. Det legges til grunn at dokumentene ikke vil kontrolleres av tilsynet, men at de vil oppbevares for eventuell senere bruk i det alminnelige tilsynet med forvaltningsselskapene.

7.3.3.3 Vedtekter

Arbeidsgruppen viser til at de mest sentrale elementene i verdipapirfondsproduktet er investeringsmandat, kostnader som belastes fondet eller andelseierne og retten til innløsning. Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at bestemmelser om disse elementene skal fremgå av vedtektene.

Det foreslås en videreføring av bestemmelsen om at vedtektene skal inneholde opplysninger om retningslinjer for plassering av fondets midler, men bestemmelsen er foreslått generelt utformet. Gjeldende krav om å opplyse i vedtektene om hvorvidt det kan plasseres i bl.a. utenlandske verdipapirer og derivater foreslås derimot ikke videreført.

Det foreslås også en videreføring av bestemmelsene om at vedtektene skal angi hvilke kostnader som skal dekkes av fondet og hvordan disse beregnes.

Vedtektene bør etter arbeidsgruppens vurdering, som i dag, inneholde prinsipper for utbytteutdeling og utdeling av salgsgevinster, samt regler for eventuell utdeling fra fondet til frivillige organisasjoner.

Arbeidsgruppen mener at vedtektene fortsatt skal opplyse om når fondet er åpent for tegning og innløsning. Det foreslås også en videreføring av at vedtektene skal angi tegnings- og innløsningsgebyr. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid at nærmere prosedyrer for innløsning, herunder hvem som kan motta innløsningskrav og når innløsningskrav må være mottatt for å få neste innløsningskurs, skal fremgå av prospektet.

Det foreslås at depotmottakers navn (firma), som i dag fremgår av vedtektene, ikke lenger behøver fremgå av vedtekter, men utelukkende av prospektet. Direktivets krav om godkjenning ved skifte av depotmottaker foreslås gjennomført i egen lovbestemmelse.

Arbeidsgruppen mener at det ikke er behov for opplysninger i vedtektene om hvordan rapporter og årsregnskap kunngjøres dersom de ikke sendes andelseierne, men at det inntas slike opplysninger i prospekt og nøkkelinformasjon.

Arbeidsgruppen foreslår for øvrig en del språklige endringer i kravene til opplysninger i vedtekter, som følge av de materielle endringene som foreslås i verdipapirfondloven for øvrig. Dette gjelder bl.a. bestemmelser om andelseierbevis.

7.3.4 Høringsinstansenes merknader

Samtlige høringsinstanser som har kommentert arbeidsgruppens forslag er positive til at det foretas en gjennomgang av hvilke opplysninger som skal fremgå av henholdsvis prospekt og vedtekter. Advokatforeningen, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Norges Bank, Forbrukerrådet, Norske Finansanalytikeres Forening, Pensjonskasseforeningen, Verdipapirfondenes forening og Finanstilsynet har kommentert dette punktet og slutter seg til den foreslåtte fordelingen av opplysninger i verdipapirfonds vedtekter og prospekt.

Advokatforeningen viser til at regler av mer prosessuell enn materiell art ikke behøver inntas i vedtektene. Lignende synspunkt fremholdes av Pensjonskasseforeningen som viser til at sentrale egenskaper ved et fond bør fremgå av fondets vedtekter. Norske Finansanalytikeres Forening påpeker at forslaget vil kunne gi en tilsiktet fleksibilitet samtidig som hensynet til investorbeskyttelse blir ivaretatt. Norske Finansanalytikeres Forening mener dessuten at vedtektene fortsatt må inneholde minimumsinformasjon om verdipapirfondets risikoprofil. Finanstilsynet viser til at det som utgangspunkt ikke bør kreves umiddelbare endringer i eksisterende fonds vedtekter, men at det vil være behov for overgangsordninger.

7.3.5 Departementets vurdering

7.3.5.1 Prospekter

Direktivets bestemmelser om prospekter innebærer ikke en fullharmonisering av krav til prospekters innhold, slik som for nøkkelinformasjon. Direktivet fastsetter imidlertid minstekrav til hva prospekter skal inneholde.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at de generelle kravene til prospekt videreføres i loven, men at de mer detaljerte kravene til opplysninger samles i forskrift. Det vises til lovforslaget § 8-2. Som det fremgår under punkt 7.3.5.2 slutter departementet seg til arbeidsgruppens forslag om at enkelte gjeldende krav til opplysninger i vedtekter kan fremgå av prospekt, og at disse opplysningskravene også reguleres i forskrift. De nærmere vurderinger med hensyn til opplysningskravene vil foretas i det etterfølgende forskriftsarbeidet.

Det følger av gjeldende prospektforskrift at et fonds vedtekter skal inngå i den delen av et prospekt som omhandler opplysninger om verdipapirfondet. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at det presiseres i loven at vedtekter for et fond skal inngå i prospektet, og departementet slutter seg til dette. Departementet mener dette bør utformes som et krav om at et verdipapirfonds vedtekter skal vedlegges prospektet. Det vises til lovforslaget § 8-2.

Etter direktivet kreves det ikke at vedtekter vedlegges prospektet dersom investor informeres om at vedtekter vil bli tilsendt på anmodning, eller at investor blir informert om hvor vedtektene er tilgjengelige. Departementet oppfatter direktivet slik at det er adgang til å fastsette i nasjonale regler at vedtekter ikke behøver vedlegges prospektet, forutsatt at de nevnte vilkårene følges. Departementet mener, i likhet med arbeidsgruppen, at vedtekter fortsatt bør inngå som del av et prospekt, og er derfor av den oppfatning at det ikke bør åpnes for unntak fra dette kravet. Videre skal det etter direktivet gis opplysninger om fondet som minst er i samsvar med skjema A i vedlegg 1 til direktivet, med mindre opplysningene allerede fremgår av vedtektene. Departementet legger til grunn at denne bestemmelsen ikke skal forstås slik at forvaltningsselskapene selv skal kunne avgjøre hvilke opplysninger som skal kunne inntas i hhv. prospekt eller vedtekter.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at bestemmelsen i prospektforskriften om styrets ansvar og at det i prospektet skal inntas en erklæring fra styret vedrørende opplysningene, skal fremgå av loven. Departementet er enig i arbeidsgruppens vurdering av at bestemmelsen er sentral, og at den derfor bør fremgå av loven.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at prospektet skal sendes Finanstilsynet, og at dette gjøres før det innbys til tegning. Som det fremgår under punkt 6.2 om etablering av verdipapirfond, er det ikke et krav at prospekt oversendes allerede på søknadstidspunktet. I samsvar med direktivet mener departementet det bør presiseres at det er prospekt for verdipapirfond etablert her i landet som skal sendes Finanstilsynet. Direktivet synes å legge opp til at informasjon om enhver endring i prospektet skal sendes myndighetene, jf. art. 74. Departementet foreslår ut fra dette at lovens ordlyd ikke skal begrenses til å gjelde innsending av vesentlige endringer, slik arbeidsgruppen foreslår. Departementet legger til grunn at det gjennom praksis vil avklares hvilke justeringer og oppdateringer i prospekt som innebærer en endring av prospektet i direktivets forstand og som derfor må sendes tilsynsmyndigheten.

Etter direktivet plikter et forvaltningsselskap å sende inn prospekt når selskapets hjemlandsmyndighet ber om det, jf. art. 74. For norske forhold vil det si at Finanstilsynet kan be om å få tilsendt prospekt utarbeidet for verdpapirfond som et norsk forvaltningsselskap har etablert i en annen EØS-stat. Departementet legger til grunn at Finanstilsynet etter lovforslaget § 11-3 og Finanstilsynsloven § 3, vil kunne be om å få tilsendt prospekt og at dette ikke er nødvendig å lovfeste særskilt.

Det er ikke et krav etter direktivet at prospekt eller endringer i prospektet skal godkjennes av tilsynsmyndigheten. Departementet slutter seg til det arbeidsgruppen påpeker om at det ikke er forutsatt at prospekter og endringer i disse skal kontrolleres av tilsynsmyndigheten ved innsending, men at dokumentene vil oppbevares for eventuell senere bruk i det alminnelige tilsynet med verdipapirfond og deres forvaltningsselskap. Direktivets bestemmelse om at alle endringer skal rapporteres kan synes overflødig ettersom tilsynsmyndigheten alltid vil ha tilgang til prospekt hos forvaltningsselskap. Bestemmelsen sikrer uansett tilgang til løpende versjoner av prospektet.

Direktivet har ikke bestemmelser om hvordan innsending til myndighetene skal skje. Departementet mener heller ikke det er behov for en egen bestemmelse om dette, og antar at det mest praktiske er at prospekt sendes elektronisk.

Når det gjelder hvordan prospekter skal gjøres tilgjengelig for investorer, vises det til punkt 7.4.

7.3.5.2 Vedtekter

Departementet slutter seg til det arbeidsgruppen påpeker om at det er et behov for å foreta en gjennomgang av hvilken informasjon som skal fremgå av vedtekter og hva som eventuelt kan overføres til prospekt. En slik gjennomgang er naturlig både av hensyn til den nye prosessen som foreslås for vedtektsendringer, men også sett hen til at den generelle bestemmelsen om opplysninger i vedtekter, bortsett fra enkelte tillegg, har stått uendret siden gjeldende lovs vedtakelse i 1981. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot at det foretas en gjennomgang av fordelingen med hensyn til hvilke opplysninger som skal fremgå av hhv. vedtekter og prospekt.

Ved vurderingen av hva som skal fremgå av et verdipapirfonds vedtekter er det sentralt at vedtekter skal identifisere fondet og fondets viktigste egenskaper. Vedtektene inngår i andelseiers kontrakt med forvaltningsselskapet og er sentralt som styringsdokument i forvaltningsselskapenes forvaltning. Disse hensynene bør også være bestemmende for hvilke opplysninger som bør inntas i vedtektene og som er av en slik art at endringer bare bør kunne foretas etter de særskilte prosedyrer for vedtektsendringer som er omtalt i punkt 6.5.

Under henvisning til ovennevnte synspunkter og at vedtekter er sentralt for investorer, forvaltningsselskap, depotmottaker og tilsynsmyndigheten, mener departementet at krav til innhold i vedtekter, som etter gjeldende rett, hovedsakelig bør fremgå i lov.

Departementet slutter seg til det arbeidsgruppen viser til om at de mest sentrale elementer i vedtektene er investeringsmandat, kostnader og retten til innløsning. I likhet med arbeidsgruppen, mener departementet derfor at enkelte opplysninger som etter gjeldende bestemmelse skal gis i vedtekter, heller skal fremgå av prospektet. Dette gjelder opplysninger om forhold som ikke kan sies å identifisere fondet og fondets viktigste egenskaper.

I vurderingen av hvilke opplysninger som skal fremgå av vedtekter, må utgangspunktet være hvilke krav som følger av direktivet. Direktivet viderefører tidligere direktivs bestemmelser om innhold i vedtekter. Innholdskravene fremstår som mindre oversiktlige enn for prospekt, men må som et minimum inneholde de bestemmelser som direktivet fastsetter at skal reguleres av vedtekter. I tillegg er det enkelte forhold som, etter direktivet, kan reguleres enten i lov eller vedtekter. Departementet mener at direktivet ikke er til hinder for at det etter nasjonale regler kan fastsettes at også bestemmelser om andre forhold skal inngå i vedtekter. Departementet forstår art. 69 (2) slik at det er en viss frihet for nasjonale myndigheter til å bestemme hva som skal fremkomme i vedtekter og hva som skal inntas i prospekt. Hensynene som er nevnt over mht. hvilke opplysninger som bør følge av vedtekter, får først og fremst betydning der det ikke er et ubetinget krav etter direktivet om å innta opplysningene i vedtektene. I det følgende gjøres det rede for departementets vurdering av hvilke opplysninger som bør fremgå av vedtektene.

Opplysninger som etter direktivet skal fremgå av vedtekter

Det følger av direktivets fortale punkt 41 at fondets eventuelle adgang til å plassere i bankinnskudd (som investering og ikke som likviditetsreserve) skal fremkomme av vedtektene. På bakgrunn av at dette ikke fremkommer direkte i selve direktivet, mener departementet det ikke er påkrevet med noen ytterligere presisering enn det som er foreslått videreført om at det skal opplyses om regler for plassering av verdipapirfondets midler. Det vises til lovforslaget § 4-4.

Etter direktivet art. 50 (1) (e) (iv) er det en forutsetning for et verdipapirfonds plassering i andre fondsandeler (både UCITS og non-UCITS) at det følger av det andre fondets vedtekter at ikke mer enn 10 prosent av dette fondets midler kan plasseres i andre verdipapirfondsandeler. Departementet viser til at 10- prosents regelen allerede følger av de alminnelige plasseringsbestemmelsene for verdipapirfond, men uten at det fremgår uttrykkelig at begrensningen skal følge av vedtektene til det fondet det plasseres i. Departementet foreslår en presisering om dette i lovforslaget § 6-2 første ledd.

For at et fond skal kunne plassere midler i derivater, skal derivatets underliggende i hht. art. 50 (1) (g) (i) omfattes av fondets investeringsområde slik dette er angitt i fondets vedtekter. Departementet forstår denne bestemmelsen slik at det må fremgå av vedtektene hva som er fondets investeringsområde, herunder hva som kan være underliggende til derivater. I prinsippet vil dette være dekket av forslaget om at vedtekter skal angi regler for plassering av verdipapirfondets midler. For at det ikke skal være noen tvil om at plassering i derivater forutsetter at vedtektenes angivelse av investeringsområde også tar høyde for derivaters underliggende, mener departementet det vil være klargjørende med en presisering, men at dette bør vurderes i forskrift. Departementet mener det er mest hensiktsmessig at de konkrete kravene samles i forskrift, men at det fremgår i den generelle lovbestemmelsen om vedtekter at det gjelder særlige krav ved derivater, se lovforslaget § 4-4 annet ledd.

Det må angis i vedtektene dersom fondet skal være et fond som etterligner sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks (art 53). Dette er allerede gjennomført i gjeldende rett og foreslått videreført i lovforslaget § 6-8 første ledd nr. 1.

Dersom et fond skal plassere mer enn 35 prosent av sine eiendeler i omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som er utstedt eller garantert av samme stat mv. skal det oppgis i vedtektene hvilke stater mv. som er aktuelle (art. 54 (2)). Bestemmelsen foreslås gjennomført i lovforslaget § 6-7 tredje ledd nr. 1. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen under punkt 6.9.5.1.

Alle de her nevnte direktivbestemmelsene om opplysninger som skal følge av vedtekter, er knyttet til et fonds plassering av midler. Selv om direktivet kun nevner særskilte omstendigheter vedrørende plassering, legger departementet til grunn at direktivet må forstås slik at det skal opplyses generelt om hvilke retningslinjer for plassering som gjelder. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å videreføre kravet om at vedtektene skal opplyse om hvilke regler som gjelder for plassering av et verdipapirfonds midler. Departementet mener, i likhet med arbeidsgruppen, at det ikke er nødvendig å videreføre gjeldende krav om å opplyse hvorvidt midler kan plasseres i utenlandske verdipapirer, opsjoner eller terminer. Dette faller inn under bestemmelsen om at vedtektene skal angi regler for plassering av verdipapirfondets midler.

Norske Finansanalytikeres Forening viser i sin høringsuttalelse til at vedtektene fortsatt bør inneholde minimumsinformasjon om verdipapirfondets risikoprofil. Det følger av standardvedtekter for verdipapirfond inntatt i Finanstilsynets rundskriv 15/2007 at det skal gis slik opplysning. Gjennom de nye kravene til nøkkelinformasjon skal det inntas opplysninger om risikoprofil i nøkkelinformasjonen. Kommisjonsdirektiv 2010/43/EU (gjennomføringsdirektiv) fastsetter detaljerte utfyllende bestemmelser om hvordan risikoprofil skal angis. Det følger bl.a. av gjennomføringsdirektivet at det skal angis en indikator for risiko. Hvilken risikoprofil et verdipapirfond har, må anses som en sentral egenskap ved et fond. Departementet mener det bør opplyses om risikoprofil i vedtektene, og foreslår derfor en slik presisering.

Direktivets bestemmelser som skal fremkomme enten i lov eller vedtekter

Etter art. 26 skal lov eller vedtekter angi vilkår for bytte av forvaltningsselskap og depotmottaker samt regler for å beskytte andelseiere ved slikt bytte. Departementet mener det ikke er naturlig at vedtekter skal opplyse om vilkårene for verken bytte av forvaltningsselskap eller depotmottaker. Det samme gjelder regler for å beskytte andelseiere ved bytte. Departementet viser til høringsuttalelsen fra Advokatforeningen mht. å skille mellom regler av prosessuell og materiell karakter, som departementet, som et utgangspunkt, slutter seg til. Det vises til lovforslaget § 4-2 og § 10-1. Som det fremgår nedenfor under punktet om Øvrige opplysninger i vedtekter, foreslår departementet dessuten at depotmottakers navn ikke behøver fremgå av vedtektene, men bare i prospektet.

Som nevnt under punkt 6.9 kan UCITS-fond plassere midler i omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som er notert på børs eller som omsettes på et annet regulert marked i et land utenfor EØS-området. Dette forutsetter at den aktuelle markedsplassen fremkommer av lov eller fondets vedtekter. Tilsvarende skal den aktuelle markedsplass fremkomme av lov eller fondets vedtekter dersom det er snakk om nyutstedte omsettelige verdipapirer der det foreligger en forpliktelse til å søke om opptak på børs eller regulert marked, jf. UCITS-direktivet art. 50 (1) (c) og (d) (i). I begge tilfeller kan markedsplassen alternativt godkjennes av myndighetene dersom den aktuelle markedsplassen verken fremkommer av lov eller vedtekter.

Det følger av gjeldende rett at fondets muligheter til å foreta investeringer på markedsplasser utenfor EØS skal være angitt i verdipapirfondets vedtekter eller være godkjent av tilsynsmyndigheten. Departementet mener det bør videreføres at markedsplasser utenfor EØS skal angis i vedtektene. Det vises til lovforslaget § 6-5. Departementet mener det vil være upraktisk å regulere i lov eller forskrift hvilke markedsplasser som skal kunne benyttes. Etter direktivet skal myndighetene kunne godkjenne markedsplasser som et alternativ til angivelse av markedsplasser i lov eller vedtekter. Så lenge vedtekter og endringer i disse også skal godkjennes, er det vanskelig å se at alternativet om godkjenning vil kunne få noen selvstendig betydning. I likhet med arbeidsgruppen, ser ikke departementet noe behov for å videreføre alternativet om myndighetenes godkjenning av markedsplass. Det følger av gjeldende standardvedtekter for verdipapirfond utarbeidet av Finanstilsynet, inntatt i rundskriv 15/2007, at det skal gis opplysninger om markedsplasser utenfor EØS-området. Departementet ser at det i praksis kan være vanskelig å kreve at navn på de enkelte markedsplasser skal angis i vedtektene. Departementet legger til grunn at den praksis som fremkommer av Finanstilsynets standardvedtekter, kan videreføres.

Artikkel 90 om at det skal angis i lov eller vedtekter hvilken godtgjørelse og hvilke kostnader som et forvaltningsselskap kan belaste fondet, samt metode for beregning av godtgjørelsen, er foreslått videreført som et krav til opplysning i vedtekter. Hvilke kostnader som kan kreves dekket av fondet er i tillegg foreslått presisert. Det vises til lovforslaget § 4-6.

Et UCITS kan etter art. 84 (2) (a) midlertidig suspendere innløsningsretten i samsvar med lov eller vedtekter. Arbeidsgruppen uttaler at det er uklart om direktivet krever regulering i både lov og vedtekter, men mener at den mest nærliggende tolkningen synes å være at loven må åpne for suspensjon, og at vedtektene i tillegg må referere til denne muligheten for at fondet skal kunne benytte den. Departementet viser til at det følger av krav til opplysninger i prospekt, angitt i skjema A vedlegg 1 til direktivet, at prospektet skal opplyse om under hvilke omstendigheter suspensjon av innløsning kan finne sted. Dersom vedtekter er vedlagt prospektet, kreves imidlertid ikke opplysning om suspensjon i prospektet dersom dette fremgår av vedtektene. Departementet legger til grunn at så lenge adgangen til suspensjon fremgår av loven og prospekt, er det ikke nødvendig å kreve at det i tillegg skal opplyses om denne muligheten i vedtektene. Det vises til lovforslaget § 4-12.

Etter art. 85 skal det fastsettes regler i lov eller vedtekter om verdsettelse av fondets eiendeler og beregning av andelsverdi. Arbeidsgruppen mener den nærliggende fortolkningen er at loven må regulere kravene til verdsettelse og beregning av andelsverdi, og at vedtektene i tillegg må gjengi disse. Departementet er i tvil om direktivet krever at bestemmelser om verdsettelse og beregning av andelsverdi må fremgå av vedtekter så lenge dette er regulert i lov. Også på dette punktet viser departementet til at det følger av krav til opplysninger i prospekt, angitt i skjema A vedlegg 1, at prospektet skal opplyse om regler for både verdsettelse av fondets eiendeler og beregning av andelsverdi. Departementet legger til grunn at så lenge de nevnte forhold fremgår av loven og prospektet, er det ikke nødvendig å kreve at vedtektene i tillegg må gjengi disse. Det vises til lovforslaget § 4-8, § 4-9 og § 4-12.

Etter art. 86 skal utdeling eller reinvestering av inntekter til et UCITS foretas i samsvar med lov og fondets vedtekter (art. 86). Departementet forstår direktivet slik at den aktuelle bestemmelsen ikke innebærer et krav til at det skal være bestemmelser om utdeling eller reinvestering av inntekter i vedtektene, men at slik utdeling eller reinvestering skal foretas i hht. lov og i tilfelle av vedtekter. Som det fremgår nedenfor mener departementet at det uansett bør følge av vedtektene hva som gjelder mht. utdeling og reinvesteringer. Etter gjeldende § 3-3 første ledd nr. 5 skal vedtektene angi «hvorvidt det skal utdeles utbytte, prinsippene for utbyttedelingen, og om det skal være adgang til utdeling av salgsgevinster». Selv om det etter gjeldende ordlyd er snakk om utbytte generelt, antar departementet at det som i praksis er aktuelt å utbetale til andelseierne er utbytte som et fond mottar som følge av fondets plasseringer, herunder aksjeutbytte og renter. Dersom et fond imidlertid skulle ønske å utbetale utbytte fra fondet til andelseierne, viser departementet til at det vil være adgang til det etter lovforslaget § 4-7. Departementet foreslår at gjeldende bestemmelse videreføres, men at ordlyden justeres for å klargjøre at det er utdeling og reinvesteringer av utbytte som fondet mottar som følge av fondets plasseringer det i utgangspunktet er snakk om. I tillegg foreslås at det skal fremgå av vedtektene dersom et fond ønsker å utbetale utbytte fra fondet, jf. lovforslaget § 4-4 første ledd nr. 3.

Øvrige opplysninger i vedtekter

I spørsmålet om hvilke øvrige opplysninger som fortsatt bør fremgå av vedtekter og hvilke som bør overføres til prospekt, mener departementet, i likhet med arbeidsgruppen, at det bør legges vekt på hvilke opplysninger som er nødvendige for å identifisere fondet og hva som utgjør slike viktige egenskaper ved fondet at det bør underlegges prosessen for vedtektsendringer ved endring.

I gjeldende regler om hva vedtekter skal inneholde, er forhold knyttet til tegning og innløsning av andeler fordelt på flere bestemmelser. I likhet med arbeidsgruppen, mener departementet at det bør fremgå av vedtekter når et fond er åpent for tegning og innløsning, jf. lovforslaget § 4-4 nr. 7. Det vises til punkt 6.4 om når et fond er åpent for tegning og innløsning. Videre bør vedtektene fortsatt angi tegnings- og innløsningsgebyr (gjeldende lov § 3-3 nr. nr. 7 og lovforslaget § 4-5 nr. 6). For øvrig foreslår departementet, i tråd med arbeidsgruppens forslag, at angivelse av hvordan andeler skal tegnes og innløses, når og hvordan kurser skal kunngjøres, formkrav som skal følges ved innløsning, herunder overfor hvem innløsningskrav kan fremsettes med rettslig bindende virkning og tidspunkt for når innløsningskrav skal være fremsatt for å få samme dags innløsningskurs ikke videreføres som lovbestemte krav til opplysninger i vedtektene, men erstattes av et krav om opplysninger i prospekt og at dette reguleres i forskrift (gjeldende lov § 3-3 nr. 10, 11, 16 og 17).

I likhet med arbeidsgruppen, mener departementet at gjeldende krav om at grunnlaget for beregningen av den godtgjørelse som forvaltningsselskapet kan belaste fondet skal fremgå av vedtektene, bør videreføres, men med enkelte språklige endringer. Ifølge gjeldende bestemmelse skal også grunnlaget for beregning av godtgjørelse til depotmottaker som kan belastes fondet oppgis. Dette er ikke foreslått videreført av arbeidsgruppen idet vederlag til depotmottaker som påløper uavhengig av antallet transaksjoner, foreslås omfattet av forvaltningsgodtgjørelsen. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag.

Departementet slutter seg videre til arbeidsgruppens forslag om at depotmottakers navn ikke behøver fremgå av vedtekter, men bare i prospektet. Dette vil ha som konsekvens at et skifte av depotmottaker ikke blir underlagt den foreslåtte prosessen ved vedtektsendringer, herunder kravet om at andelseiervalgte styremedlemmer stemmer for et skifte av depotmottaker. Departementet legger til grunn at skifte av depotmottaker er et forretningsmessig forhold som forvaltningsselskapet må ta stilling til gjennom sitt styre der andelseiere er representert, men uten at det er behov for å kreve noen særskilt tilslutning fra andelseiere.

Som nevnt, forstår departementet direktivet slik at det kan fastsettes i nasjonale regler at enkelte opplysninger som i utgangspunktet skal fremgå i prospekt i stedet skal kunne fremgå i vedtekter. Arbeidsgruppens forslag innebærer ikke noen overføring av opplysninger fra prospekt til vedtekter. Under henvisning til de hensyn som er anført om at vedtekter bør inneholde opplysninger om det som er nødvendig for å identifisere fondet og dets viktigste egenskaper, foreslår heller ikke departementet at det gjøres noen slik endring.

7.4 Forvaltningsselskapets kommunikasjon med investorer

7.4.1 Gjeldende rett

Årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter for verdipapirfond skal etter verdipapirfondloven § 7-1 sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig kostnadsfritt hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og selgere av andeler. Andelseier og forvaltningsselskap kan skriftlig avtale at andelseier ikke skal motta de nevnte dokumentene.

Årsregnskap og årsberetning skal utarbeides innen fire måneder fra regnskapsårets utgang. Delårsrapport skal utarbeides innen én måned fra rapporteringsperiodens utgang.

Etter verdipapirfondloven § 6-3 annet ledd skal andelseiere periodevis få skriftlig informasjon om sin beholdning av andeler og verdien av den, verdiutviklingen på en andel samt avkastningen for andelseiere i perioden og inneværende år. Departementet har gitt nærmere regler i forskrift 13. august 2003 nr. 1045 om forvaltningsselskapers periodiske rapportering. Forskriften har ikke trådt i kraft. Delårsrapporten fungerer i praksis som en periodisk rapportering også etter verdipapirfondloven § 6-3 annet ledd.

Fullstendig prospekt skal etter forespørsel utleveres til andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåelse. Prospektet kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom investor ønsker dette. Prospektet skal for øvrig være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og selgere av andeler.

Etter verdipapirfondloven § 7-5 kan verdipapirfond bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, informasjon og liknende til en andelshaver, dersom andelshaveren uttrykkelig har godtatt dette. Videre følger av bestemmelsen at også en andelshaver som skal gi meldinger m.v. til verdipapirfondet, kan benytte elektronisk kommunikasjon.

Med hjemmel i finanstilsynsloven § 4 skal forvaltningsselskapene sende inn årsregnskap og årsberetning for verdipapirfondene til Finanstilsynet.

Det følger av § 7-4 at opplysninger og informasjon som skal gis til investorer eller myndigheter etter verdipapirfondloven skal gis på norsk, med mindre departementet i forskrift, eller Finanstilsynet ved enkeltvedtak, bestemmer noe annet.

7.4.2 EØS-rett

Etter tidligere direktiv skulle forenklet prospekt (nå nøkkelinformasjon, jf. punkt 7.2) tilbys andelstegnere før tegning. De øvrige dokumentene skulle gis andelstegnere kostnadsfritt på anmodning. I tillegg skulle andelseiere kunne be om å få oversendt års- og halvårsrapporter, også dette kostnadsfritt. Disse dokumentene skulle også være tilgjengelige for allmennheten.

Etter det nye direktivet er det nøkkelinformasjonen som skal gis investorer før tegning. De øvrige dokumentene, dvs. prospekt, års- og halvårsrapporter, skal på anmodning gis investorer kostnadsfritt. Direktivet gir regler om hvordan prospektet kan gis investorer, mens års- og halvårsrapporter skal være tilgjengelig slik det fremgår i prospekt og nøkkelinformasjon. Tidligere bestemmelse om at disse dokumentene også skulle være tilgjengelige for allmennheten, er ikke videreført. Investor skal imidlertid kunne be om kopi av dokumentene.

7.4.2.1 Plikt til å offentliggjøre informasjon

Etter UCITS-direktivet art. 68, som viderefører tilsvarende bestemmelse i tidligere direktiv, skal forvaltningsselskapet offentliggjøre prospekt, en årsrapport og en halvårsrapport for de første seks måneder av regnskapsåret. Årsrapporten skal offentliggjøres innen fire måneder etter utløpet av regnskapsåret. Halvårsrapport skal offentliggjøres innen to måneder etter utløpet av rapporteringsperioden.

Det følger av direktivet art. 74 at års- og halvårsrapporter skal sendes myndigheten i fondets hjemland. Dokumentene skal også på anmodning sendes myndigheten i forvaltningsselskapets hjemland (dvs. dersom fond og forvaltningsselskap er etablert i hvert sitt land).

Det følger av direktivet art. 75 at prospekt og siste årsrapport og halvårsrapport skal gis kostnadsfritt til investorer som etterspør det.

Prospekt kan gis på et varig medium eller gjennom et nettsted. Investor kan kreve vederlagsfri papirkopi av prospektet. Siste årsrapport og halvårsrapport skal være tilgjengelig for investor slik det er angitt i prospektet og nøkkelinformasjonen. Investor kan kreve vederlagsfri papirkopi også av disse dokumentene.

EU-kommisjonen kan etter art. 75 (4) gi nærmere regler om vilkårene for å gi prospekter på et annet varig medium enn papir eller gjennom et nettsted som ikke utgjør et varig medium. Utfyllende bestemmelser er gitt i Kommisjonsforordning (EU) 583/2010.

Artikkel 76 inneholder bestemmelser om offentliggjøring av kurser. Dette er også informasjon til investorer. Det vises til punkt 6.4 om tegning og innløsning.

Etter art. 77 skal alt markedsføringsmateriale kunne identifiseres som sådan. Markedsføringen skal være korrekt, klar og ikke villedende. Informasjon om et UCITS skal ikke være i strid med eller redusere betydningen av informasjonen i prospekt og nøkkelinformasjon. Det skal opplyses at det finnes prospekt, og at nøkkelinformasjon er tilgjengelig. Videre skal det opplyses hvordan og på hvilket språk dokumentene er tilgjengelige for investor.

Direktivet inneholder ikke bestemmelser som tilsvarer den gjeldende bestemmelse i verdipapirfondloven om plikten til å utarbeide periodisk informasjon til andelseiere.

Når det gjelder hvordan nøkkelinformasjon skal gjøres tilgjengelig, vises til punkt 7.2.

7.4.2.2 Språkkrav

Direktivet fastsetter kun på enkelte områder krav til hvilket språk opplysninger og informasjon skal utarbeides på. Dette gjelder særlig i sammenheng med markedsføring av UCITS-fond innen EØS-området (kapittel 8), men også ved bl.a. fusjon av fond (punkt 6.6) og fond i ett fond (punkt 6.10). Det vises til nærmere omtale i de nevnte kapitler. Ved grenseoverskridende verdipapirfondsforvaltning, omtalt i punkt 5.5, følger det av art. 19 (3) at et forvaltningsselskap skal følge «fondsregler» i det land verdipapirfondet er etablert i. Etter art. 19 (3) bokstav h) vil krav til opplysninger og rapportering, herunder prospekter, nøkkelinformasjon og periodiske rapporter, bero på regler i fondets hjemland. Departementet legger til grunn at slike krav også omfatter språkkrav.

7.4.3 Arbeidsgruppens forslag

7.4.3.1 Tilgang til informasjon

Arbeidsgruppen foreslår i hovedsak en videreføring av kravene til innhold i årsregnskap og delårsrapport. I gjeldende § 7-1 annet ledd nr. 1 er det imidlertid bl.a. foreslått at «verdipapirer» endres til «finansielle instrumenter».

Arbeidsgruppen påpeker at gjeldende bestemmelse om at årsregnskap og årsberetning skal utarbeides innen fire måneder fra regnskapsårets utgang, er i samsvar med direktivet. Fristen for utarbeidelse av delårsrapport er imidlertid én måned kortere enn direktivets frist. Arbeidsgruppen foreslår at fristen utvides i samsvar med direktivet. Arbeidsgruppen påpeker at bestemmelsen om at tilsynsmyndigheten kan bestemme at delårsrapport skal avgis minst én gang i kvartalet ikke har vært benyttet, og foreslår derfor ikke å videreføre denne. Det samme gjelder hjemmelen til å stille krav til hyppigere rapportering.

Arbeidsgruppen viser til at bestemmelsene om periodisk informasjon i gjeldende verdipapirfondlov § 6-3 annet ledd og forskrifter fremstår som delvis overlappende med kravene til delårsrapporten. Gjeldende forskriftsbestemmelser som ikke er satt i kraft, foreslås ikke videreført. Arbeidsgruppen mener at krav til periodisk informasjon til andelseierne om deres beholdning bør ses i sammenheng med kravene til nøkkelinformasjon, og viser til at det innen EU vurderes nye harmoniserte regler for informasjon om ulike spareprodukter, (såkalte «Packaged Retail Investment Products» - «PRIPs»). På denne bakgrunn foreslår arbeidsgruppen en bestemmelse i loven som viderefører kravet om at andelseiere periodevis skal få informasjon om sin beholdning av andeler i fondet. Det foreslås at departementet kan gi nærmere regler om slik informasjon. Arbeidsgruppen mener at nærmere regler bør utarbeides når det nevnte arbeid innen EU er avsluttet. I påvente av dette, vil halvårsrapporten sammen med beholdningsoversikter fra verdipapirregisteret etter arbeidsgruppens vurdering oppfylle forvaltningsselskapenes plikter til å gi periodisk informasjon.

Arbeidsgruppen foreslår en videreføring av gjeldende bestemmelser om at prospekt, årsregnskap, årsberetning og halvårsrapport skal være tilgjengelig for allmennheten. Det skal fremgå av nøkkelinformasjonen og prospekt hvordan årsrapport og halvårsrapport er tilgjengelig, og på hvilket språk dokumentene er utformet. Arbeidsgruppen legger til grunn at dokumentene kan gjøres tilgjengelige gjennom forvaltningsselskapets nettside eller på annen måte. Gjeldende bestemmelse om at dokumentene skal være tilgjengelige hos selgere og depotmottaker anses som unødvendig og foreslås opphevet. Dette har sammenheng med at arbeidsgruppen foreslår en videreføring av bestemmelsen om at investorene skal tilbys dokumentene før tegning. Det følger dermed implisitt av dette at selgere som tilbyr tegning må ha dokumentene tilgjengelige.

Det foreslås også en videreføring av bestemmelsen om at andelseiere har rett til vederlagsfri kopi av prospekt, årsregnskap, årsberetning og delårsrapport.

Bestemmelsen om at årsregnskap, årsberetning og halvårsrapport skal sendes alle andelseiere, hvis ikke andelseierne har inngått skriftlig avtale med forvaltningsselskapet om ikke å motta slik informasjon, foreslås opphevet. Arbeidsgruppen mener det bør være tilstrekkelig at andelseierne gis informasjon om tidspunktet for utarbeidelse av nye dokumenter og hvor dokumentene er tilgjengelig. Slik informasjon vil fremgå av prospektet.

Etter forslaget fra arbeidsgruppen vil selgere av verdipapirfondsandeler ha plikt til å gi investor nøkkelinformasjon før tegning. De må i tillegg tilby investor prospekt, siste årsregnskap mv., men arbeidsgruppen viser til at det vil være opp til investor hva vedkommende ønsker å motta. Investor kan dermed velge å forholde seg kun til nøkkelinformasjonen.

Det foreslås at verdipapirfondloven § 7-5 om bruk av elektronisk kommunikasjon oppheves. Elektronisk kommunikasjon er i dag den vanligste kommunikasjonsformen. Med hensyn til investorer som ikke ønsker slik kommunikasjon, og derfor ikke oppgir noen elektronisk adresse, vil forvaltningsselskapet fortsatt måtte benytte ordinær post. Arbeidsgruppen har ikke foreslått bestemmelser som stiller krav til skriftlighet, og det er dermed heller ikke behov for noen presisering av at skriftlighetskrav anses oppfylt ved elektronisk kommunikasjon.

7.4.3.2 Språk

Arbeidsgruppen foreslår en videreføring av gjeldende bestemmelse om at informasjon som hovedregel skal gis på norsk. For norsketablerte fond som bare markedsføres i Norge, vil det følge av forslaget at både nøkkelinformasjon, prospekt (herunder vedtekter), årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter skal utformes på norsk.

Når det gjelder arbeidsgruppens forslag til språkkrav ved markedsføring av utenlandske UCITS, vises det til kapittel 8.

Arbeidsgruppen antar at det for fond etablert etter norske regler, som henvender seg til norske investorer, fortsatt vil utarbeides prospekt mv. på norsk, uavhengig av om dette er et lovkrav. Dette gjelder både når fondet forvaltes av norsk forvaltningsselskap og forvaltningsselskap fra annen EØS-stat. Ved markedsføring av fondet i annen EØS-stat, vil forvaltningsselskapet måtte benytte vertslandets språk eller engelsk. I tilfeller der fondet i større grad selges i andre EØS-stater enn i Norge kan det være behov for, og forsvarlig, å utarbeide dokumentene på engelsk fremfor å oversette en norsk versjon. Særlig gjelder dette hvis fondet retter seg mot profesjonelle investorer og ikke massemarkedet. Det foreslås på denne bakgrunn at Finansdepartementet i forskrift, eller Finanstilsynet i enkeltvedtak, kan gjøre unntak fra kravet til norsk.

7.4.4 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har hatt særskilte merknader til arbeidsgruppens forslag om kommunikasjon med andelseiere og investorer.

7.4.5 Departementets vurdering

7.4.5.1 Tilgang til informasjon

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at fristen for avgivelse av delårsrapport i samsvar med direktivet endres fra én måned til to måneder. Det vises til lovforslaget § 8-1.

Arbeidsgruppen har foreslått at gjeldende krav om at det skal utarbeides rapport om verdipapirfondet minst hver sjette måned endres til krav om årsrapport og halvårsrapport innen to måneder etter utløpet av rapportperiodene. Dette skal gjelde i tillegg til gjeldende bestemmelse om avgivelse av årsregnskap og årsberetning innen fire måneder fra regnskapsårets utgang, som foreslås videreført. Arbeidsgruppen har ikke kommentert nærmere hvorfor det gjeldende kravet om rapport minst hver sjette måned er endret til krav om halvårsrapport og årsrapport. Etter direktivet art. 69 (3) skal det som i direktivet omtales som en årsrapport, inneholde minst slik informasjon som er nevnt i skjema B i vedlegg I til direktivet. Halvårsrapporten skal inneholde noen av de punkter som er nevnt i det samme skjemaet. Departementet mener det kan skape uklarheter i forhold til direktivets krav dersom norsk forvaltningsselskap skal utarbeide en årsrapport med samme krav til opplysninger som for en halvårsrapport. Direktivet inneholder flere bestemmelser der det henvises til det som i art. 68 (1) (b) omtales som «an annual report» («årsrapport»). Eksempelvis skal fondets årsrapport oversendes vertslandsmyndigheten ved markedsføring av UCITS i annen EØS-stat, jf. art. 93 (2). I andre bestemmelser er det særskilte krav til innhold i årsrapporten, herunder art. 63 (2). Departementet mener det er hensiktsmessig å følge direktivets systematikk slik at forvaltningsselskap skal utarbeide en halvårsrapport og en årsrapport. Departementet foreslår derfor at forvaltningsselskap skal ha plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning innen fire måneder etter utgangen av regnskapsårets utgang og i tillegg en halvårsrapport innen to måneder etter utgangen av rapportperioden. Gjeldende bestemmelse om at årets siste rapport kan avgis innen utgangen av februar måned blir da overflødig, og videreføres ikke.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om ikke å videreføre gjeldende bestemmelse om at tilsynsmyndigheten kan bestemme at rapport skal avgis minst én gang i kvartalet, og viser i den forbindelse til at bestemmelsen ikke har vært benyttet. Tilsvarende gjelder eksisterende forskriftshjemmel for å kunne bestemme hyppigere rapportering.

I tråd med arbeidsgruppens forslag foreslår departementet enkelte språklige endringer mht. innhold i halvårsrapporten.

Arbeidsgruppen har foreslått at plikten til å sende årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter til alle andelseiere, oppheves. Departementet slutter seg til forslaget og viser til den begrunnelse arbeidsgruppen gir.

Direktivet forutsetter at et UCITS skal offentliggjøre (”publish”) årsrapport, delårsrapport og prospekt. Departementet foreslår at gjeldende krav om at forvaltningsselskap skal utarbeide dokumentene endres til et krav om å offentliggjøre dokumentene. Departementet legger til grunn at offentliggjøring innebærer at dokumentene vil være tilgjengelige for allmennheten, og foreslår derfor ikke å videreføre presiseringen om dette slik arbeidsgruppen har foreslått. Det vises til at tidligere direktivbestemmelse om at års- og halvårsrapport skulle være tilgjengelig for allmennheten heller ikke er videreført. Utover bestemmelsene om at investorer kan gis prospekt på et varig medium eller gjennom et nettsted, og at investorer kan be om kopi av dokumentene, må forvaltningsselskapene selv kunne bestemme offentliggjøring.

Direktivets bestemmelse om at siste års- og halvårsrapport skal være tilgjengelig for investor slik det er angitt i prospekt og nøkkelinformasjon, er inntatt i lovforslaget § 8-1 fjerde ledd. I tillegg foreslås en presisering i § 8-3 annet ledd nr. 6 om at det i nøkkelinformasjonen skal opplyses om hvordan års- og halvårsrapport samt prospekt er tilgjengelig. Departementet mener at kravet om at tilsvarende informasjon skal gis i prospekt, bør reguleres i forskrift. Det er foreslått presisert i loven at prospektet kan gis investor på et varig medium eller gjennom et nettsted. «Varig medium» er omtalt i kapittel 4 og foreslått definert i lovforslaget § 1-2 nr. 10.

Departementet har vurdert hvorvidt prospekt, årsregnskap og delårsrapporter skal tilbys investor før kontraktsinngåelse, slik arbeidsgruppen foreslår. I vurderingen bør det tas i betraktning at det, i samsvar med direktivet, innføres detaljerte krav til nøkkelinformasjon som skal gis investor før tegning. Dette dokumentet er ment å skulle gi investor tilstrekkelig informasjon til å foreta informerte investeringsbeslutninger. Spørsmålet er om nøkkelinformasjonen blir mindre synlig sammen med den øvrige informasjonen, og at nøkkelinformasjonen dermed ikke blir gitt slik oppmerksomhet som forutsatt. Dette er forhold som også arbeidsgruppen påpeker. Etter direktivet er det kun nøkkelinformasjonen som skal tilbys investor før tegning, og i nøkkelinformasjonen skal det dessuten opplyses hvor og hvordan den øvrige informasjonen vil være tilgjengelig for investor. Selv om et tilbud til investor om å få dokumentene ikke innebærer annet enn at investor selv kan velge å motta dokumentene, er departementet i tvil om dette vil være en hensiktsmessig ordning. Nøkkelinformasjon er i direktivet gitt en sental rolle, og departementet mener det er viktig at nøkkelinformasjon gis den oppmerksomhet som er forutsatt. Ved vurderingen legger departementet også vekt på forenklingshensyn, og mener at det er tilstrekkelig at nøkkelinformasjonen, som skal tilbys før tegning, inneholder informasjon om hvor og hvordan øvrig informasjon vil være tilgjengelig. Departementet foreslår ut fra dette at det kun er nøkkelinformasjon som skal tilbys investor før tegning, jf. lovforslaget § 8-4 første ledd.

Departementet slutter seg til forslaget om å videreføre bestemmelsen om at andelseiere skal få periodevis informasjon om sin beholdning av andeler i et verdipapirfond, og bestemmelsen om at departementet kan gi nærmere regler om dette. Departementet mener det er hensiktsmessig at andelseiere gis periodevis informasjon om sin beholdning. Periodevis informasjon etter den foreslåtte bestemmelsen forutsetter at det gis nærmere regler i forskrift. Departementet vil ved fastsettelse av forskrifter vurdere hvorvidt bestemmelser som følger av gjeldende forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering kan videreføres. Dette må vurderes bl.a. på bakgrunn av de nye bestemmelsene om nøkkelinformasjon.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om ikke å videreføre gjeldende § 7-5 om bruk av elektronisk kommunikasjon mellom verdipapirfond og andelseier. Elektronisk kommunikasjon er i dag en utbredt kommunikasjonsform. En generell bestemmelse om at elektronisk kommunikasjon er tillatt, anses unødvendig. Departementet legger til grunn at forvaltningsselskap ikke vil benytte elektronisk kommunikasjon med andelseiere som ikke ønsker det. Departementet viser imidlertid til at etter lovforslaget kan prospekt og nøkkelinformasjon gis investor på et varig medium eller gjennom et nettsted. Det er utfyllende bestemmelser om bruk av varig medium og et nettsted i Kommisjonsforordning (EU) 583/2010.

Vedrørende informasjon til investorer i form av offentliggjøring av kurser, vises til punkt 6.4 om tegning og innløsning.

Departementet ser ikke behov for å foreslå en egen lovbestemmelse for å gjennomføre UCITS-direktivet art. 77 om at all markedsføring av UCITS skal være klar og ikke villedende, samt ikke være i strid med informasjonen i prospekt og nøkkelinformasjon. Dersom det viser seg nødvendig å regulere dette nærmere kan det fastsettes bestemmelser med hjemmel i lovforslaget § 9-5.

7.4.5.2 Språk

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å videreføre gjeldende bestmmelse om at informasjon som hovedregel skal gis på norsk. Selv om det er grunn til å tro at informasjon som gjelder norske verdipapirfond vil utarbeides på norsk uten at dette følger uttrykkelig av loven, mener departementet det er hensiktsmessig å fastsette språkkrav i en egen lovbestemmelse, jf. lovforslaget § 8-5. Det vises bl.a. til den adgang utenlandske forvaltningsselskap har til å forvalte norske fond. I denne sammenheng må det antas å ha betydning at krav til språk fastsettes i loven. Utenlandske forvaltningsselskap vil da være pålagt å utarbeide nøkkelinformasjon, prospekt (inkl. vedtekter) og rapporter på norsk.

Departementet legger til grunn at gjeldende § 7-4 om språkkrav i praksis har hatt størst betydning ved markedsføring av utenlandske UCITS-fond i Norge. Det er nå foreslått at bestemmelser om språk følger direkte av den bestemmelsen som regulerer markedsføring av utenlandske UCITS-fond, se lovforslaget § 9-3. Utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, og som søker om tillatelse til markedsføring i Norge, vil imidlertid være omfattet av språkkravene i lovforslaget § 8-5. Det vises for øvrig til særskilte språkkrav i forbindelse med bl.a. fusjon av fond og fond i ett fond.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering om at det etter omstendighetene kan være behov for unntak fra kravet om norsk. Unntaksbestemmelsen foreslås utformet slik at det kan gjøres unntak fra den aktuelle bestemmelsens krav til språk i forskrift eller ved enkeltvedtak, i tråd med arbeidsgruppens forslag.