10 Økonomiske og administrative konsekvenser
10.1 Økonomiske konsekvenser
Regjeringen har som mål at 3 prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling innen 2030. Regjeringen vil øke de offentlige bevilgningene til forskning (FoU-bevilgningene) til de utgjør 1 prosent av BNP. Regjeringen vil øke FoU-bevilgningene utover veksten i BNP hvert år til målet er nådd. Det tas forbehold om kortsiktige svingninger i BNP. Gitt dagens utsikter for fremtidig BNP-vekst, tar regjeringen sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020. Regjeringen vil prioritere de tiltakene som på best mulig måte bygger opp under målene og prioriteringene i langtidsplanen, selv om andre tiltak, isolert sett, kan føre til at enprosentmålet nås tidligere.
Kunnskapsdepartementet anslår at forskningsbevilgningene i statsbudsjettet for 2015 vil være på om lag 30 mrd. kroner, og utgjøre 0,93 prosent av BNP. Dette er en realvekst på 4,2 prosent fra saldert budsjett 2014. Finansdepartementet anslår at provenytapet som følge av Skattefunnordningen er på om lag 2,35 mrd. kroner i 2015. I samsvar med internasjonale retningslinjer inngår ikke provenytapet i anslaget for FoU-bevilgningene.
Avstanden til enprosentmålet vil være på om lag 2,35 milliarder kroner i 2015. Hele eller deler av bevilgningene på om lag 260 poster på statsbudsjettet inngår i FoU-bevilgningene, og det kan være svingninger i FoU-bevilgningene som følge av endringer blant annet i internasjonale kontingenter og inn- og utfasing av investeringsprosjekter. Det er forventet at den samlede kontingenten til EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og EUs syvende rammeprogram vil øke i 2015 og 2016 for deretter å flate ut. Flere store byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren vil bidra til en økning i FoU-bevilgningene i 2015 og 2016, og en nedgang i bevilgningene etter hvert som de ferdigstilles. Særlig gjelder dette byggingen av det isgående forskningsfartøyet RV Kronprins Haakon som skal være ferdig i 2016.
Regjeringen vil trappe opp antallet rekrutteringsstillinger med 500 stillinger i perioden 2015–2018. Kostnaden for tiltaket er anslått til om lag 570 millioner kroner.
Regjeringen vil styrke infrastrukturordningen i Forskningsrådet med 400 millioner kroner.
Regjeringen vil styrke ordninger som bidrar til god deltakelse i Horisont 2020 med 400 millioner kroner.
Forslag om økte bevilgninger til oppfølging av langtidsplanen vil bli fremmet i de årlige statsbudsjettene.
10.2 Administrative konsekvenser
Målene og prioriteringene som regjeringen fremsetter i langtidsplanen, jf. kapittel 1, er konsistente med målbildet i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – Kunnskap gir muligheter, men utdyper målene og innebærer sterkere prioritering av hvilke områder innsatsen styrkes mot. I tillegg går langtidsplanen lenger i å koble prioriteringene for forskning og høyere utdanning sammen. Langtidsplanen er i tråd med trenden i OECD-landene hvor forsknings- og innovasjonspolitikken rettes inn mot noen store samfunnsutfordringer, mot styrket konkurranseevne og mot å styrke fremragende miljøer. Tilnærmingen gjør det nødvendig å se høyere utdanning, forskning og ulike fagdisipliner i sammenheng. Målene i langtidsplanen er også i samsvar med de tre pilarene i Horisont 2020: konkurransedyktig næringsliv, fremragende vitenskap og forskning for å løse samfunnsutfordringene.
Regjeringen forventer at målene og prioriteringene i langtidsplanen på lengre sikt vil føre til en vridning i ressursbruken i retning av prioriteringene. Departementene vil gjennom styringssystemene for Norges forskningsråd, universiteter og høyskoler og andre relevante underliggende virksomheter, følge opp gjennomføringen av langtidsplanen. Målene og prioriteringene i langtidsplanen vil være et viktig grunnlag for de mål og styringsparametere departementet setter for relevante underliggende virksomheter. Målene for Norges forskningsråd vil være i tråd med målene og prioriteringene i langtidsplanen.
Kunnskapsdepartementet har revidert sektormålene for universiteter og høyskoler for 2015 jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet. Universiteter og høyskoler skal innenfor den nasjonale målstrukturen og regjeringens forventninger og prioriteringer, fastsette egne virksomhetsmål tilpasset institusjonens egenart/profil og utvikle egne strategier og planer for å nå målene. Departementet forventer at institusjonene utvikler en profil i tråd med sine styrker og sin egenart og at institusjoner som har grunnlag for det dyrker frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. Resultatene, strategiene og målene til institusjonene er sentrale tema i styringsdialogen mellom departementet og styret for institusjonen.
Regjeringen legger vekt på klare mål, tydelige prioriteringer og enklere rapportering i styringen av underliggende virksomheter. Målene og prioriteringene i langtidsplanen skal ikke innebære økte rapporteringskrav for utdannings- og forskningsinstitusjonene.