6 Muliggjørende teknologier

6.1 Retning

Muliggjørende teknologier er teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet. De gir også grunnlag for mange andre, nye teknologier. Historiske eksempler er trykkekunst, jernbane, dampmaskiner, elektrisitet og moderne masseproduksjon. Land som har vært langt fremme i utvikling, videreutvikling og anvendelse av muliggjørende teknologier, har opplevd sterkere økonomisk vekst enn andre.

Det pågår et internasjonalt kappløp for å utvikle og kommersialisere dagens muliggjørende teknologier, slike som informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi og nanoteknologi. Dette er teknologier som er kunnskapsintensive, det vil si at de er basert på forskning og utvikling, høy kompetanse og raske innovasjonssykluser. Et eksempel på den samfunnsformende effekten av dagens muliggjørende teknologier er hvordan IKT har blitt en grunnleggende infrastruktur i samfunnet og en vanlig del av nordmenns arbeids- og hverdagsliv. Det at de fleste bankfilialer er blitt erstattet av nettbank og mobilbank, har for eksempel ført til lavere kostnader for bankene og gjort det lettere for de fleste kundene å skaffe seg banktjenester.

Vi kan forvente at samfunnet også de neste tiårene vil bli grunnleggende endret av produkter og løsninger som blir skapt ved hjelp av muliggjørende teknologier. Ser vi bakover, er det for eksempel mindre enn 10 år siden de første smarttelefonene med berøringsskjerm kom på markedet. Denne type produkter ble gjort mulige av utviklingen innen skjermteknologi, sensorer, batteriteknologi og programvare. Europakommisjonen ser på de muliggjørende teknologiene som den viktigste driveren for modernisering av europeisk industri og overgangen til et kunnskapsbasert lavutslippssamfunn. Det samme er tilfellet i USA.

Vi må legge til rette for at nysgjerrige forskere kan gjøre kreative eksperimenter som senere viser seg å gi overraskende gjennombrudd. Samarbeid og prosjekter i skjæringsfeltet mellom teknologiske vitenskaper og andre fagområder er en forutsetning for at forskningen skal bli grensesprengende. Det er også en forutsetning for å bruke teknologiske løsninger til å møte samfunnsutfordringer og utvikle næringslivet.

Muliggjørende teknologier er en innsatsfaktor i utviklingen av nye produkter og ny industri. Utviklingen av muliggjørende teknologier bidrar til nye løsninger som kan tas i bruk på de aller fleste samfunnsområder, blant annet matproduksjon, energieffektivitet, samferdsel og bedre helse- og omsorgstjenester. IKT er avgjørende for verdiskaping og effektivitet i privat og offentlig sektor. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av bedre IKT-løsninger er stor. Gjennom avansert bioteknologi kan produkter basert på fornybart biologisk materiale erstatte så godt som alle petroleumsbaserte produkter, inkludert energi. Også nanoteknologi er viktig for å få realisert et lavutslippsamfunn med utstrakt bruk av fornybare energikilder.

Bioteknologi og nanoteknologi har vært prioriterte teknologiområder de siste 10 årene mens IKT har vært prioritert lenger enn det, men ikke høyt nok. Det er bygget opp verdifull grunnleggende kompetanse, kvalitet og kapasitet i forskningssystemet, i høyere utdanning og i næringslivet. Vi har sterke fagmiljøer innenfor flere områder, som for eksempel sikker kommunikasjon, bioraffinering og materialindustri. Teknologiutviklingen går raskt, og Norge, som et høykostland, må delta i forskningsfronten.

Det er sterk konkurranse mellom produsenter i høykostland. OECD mener at vi står overfor en ny industriell revolusjon der bruk av nye teknologier gjør det mulig å fremstille en rekke produkter på helt nye måter gjennom mer avanserte produksjonsprosesser. For å ha norsk industri- og tjenesteproduksjon og norske arbeidsplasser som kan konkurrere i nye markeder, må vi være i stand til å effektivisere produksjonen og redusere kostnader. Når utenlandske konkurrenter produserer mer effektivt og kundetilpasset, øker presset på norske virksomheter for å effektivisere sin egen produksjon.

De muliggjørende teknologiområdene har sprunget ut av flere grunnleggende fagretninger som matematikk, naturvitenskap og teknologi. Utvikling av muliggjørende teknologier krever imidlertid også perspektiver fra humanistisk, samfunnsvitenskapelig og juridisk forskning. Dette er nødvendig for å forstå hvordan teknologiområdene og de som skal ta dem i bruk, spiller sammen og påvirker hverandre. Det er for eksempel flere viktige problemstillinger knyttet til hvordan teknologiene kan endre samfunnet vårt på måter som utfordrer oss etisk, sosialt og politisk, og som har konsekvenser for samfunnssikkerheten. Historisk har omstillingene knyttet til muliggjørende teknologier utfordret eksisterende maktforhold og hatt til dels betydelige sosiale omkostninger. Skal muliggjørende teknologier bidra til å fremme innovasjon og møte samfunnsutfordringer, må forskning på avanserte teknologier og systemer kombineres med forskning på for eksempel institusjoner og organisasjoner, regulering og politikk, kommunikasjon og interaksjon i hjemmet og samfunnet.

Muliggjørende teknologier skal bygge opp under de øvrige prioriteringene i langtidsplanen og bidra til å nå målene om økt konkurransekraft, løse samfunnsutfordringer og å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Regjeringens vil trappe opp innsatsen på de muliggjørende teknologiene. Satsingen vil bli rettet mot:

• bioteknologi og nanoteknologi

• informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

• avanserte produksjonsprosesser

6.2 Bioteknologi og nanoteknologi

For å sikre godt samspill mellom aktører og bedre utnyttelse av samlede ressurser er det utviklet nasjonale FoU-strategier for bioteknologi og nanoteknologi. Disse gir et oppdatert bilde av status og muligheter, peker på utfordringer og behov og gir retning for videre utvikling av teknologiområdene i Norge. Strategiene er godt mottatt og brukes aktivt både av de som finansierer offentlig forskning og de som utfører forskingen. Med utgangspunkt i strategiene skal Norge bruke bioteknologiens muligheter på en ansvarlig måte for å styrke verdiskaping og helse og ivareta miljøet. Dette skal gjøres gjennom sektorovergripende forskning, utvikling av kompetanse og samarbeid. Bioteknologi er viktig for utviklingen av marin sektor, landbruk, helse og industri. Fremtidig innsats må tilpasses de ulike behovene og særtrekkene innenfor hver sektor. Nanoteknologi skal gi et vesentlig bidrag til norsk næringsutvikling og samfunnsnytte, under forutsetning av at den utvikles på en ansvarlig måte. Innefor dette teknologiområdet er det både behov for en videre satsing på grunnleggende kunnskapsutvikling og en sterkere satsing på innovasjon og kommersialisering. Vi trenger også økt kunnskap om mulige uønskede effekter av nanoteknologi på mennesker, miljø og samfunn.

De nasjonale strategiene for bioteknologi og nanoteknologi danner det faglige grunnlaget for innrettingen av videre satsinger innenfor disse områdene. Opptrappingen skal rettes inn slik at Norge kan utnytte de investeringene som allerede er gjort, og styrke ressursinnsatsen på de områdene hvor det er behov for det.

Den kunnskapsoppbyggingen som er gjort på bioteknologi og nanoteknologi, skal videreutvikles. Det er fortsatt behov for å bygge opp grunnleggende og tverrfaglig kompetanse. Dette behovet vil vedvare i overskuelig fremtid. I tillegg er det nå viktig å legge til rette for at potensialet for innovasjon og næringsutvikling i tidligere investeringer kan realiseres. I Norge er det et stort, uforløst potensial for bioteknologisk innovasjon og næringsutvikling innenfor både helse, matproduksjon og prosessindustri. Nanoteknologi og avanserte materialer vil få stor betydning for innovasjon og verdiskaping på områder som energi, mat, helse og medisin, IKT og elektronikk og forbrukerprodukter. Det er behov for å ta i bruk kompetansen som er bygget opp for å utnytte den kunnskapen som finnes i Norge og utlandet. For å få til dette trenger vi tettere samarbeid mellom næringslivet og fagmiljøene. For å fremme en ansvarlig teknologiutvikling er det behov for å integrere forskning om etiske, juridiske, miljømessige og samfunnsmessige aspekter i teknologisatsingene. For å sikre bredde og kritisk forskning på anvendelsen av teknologiene er det behov for grunnleggende humanistisk, samfunnsfaglig og juridisk forskning.

Et nytt forsknings- og undervisningsbygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi ved Universitetet i Oslo er under planlegging. Nybygget vil legge til rette for utvikling av fagmiljøer innenfor muliggjørende teknologier.

6.3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Stor betydning, for lite forskning

I alle land, og særlig i Norge, er de muliggjørende teknologiene på ulike stadier. IKT er en moden teknologi sammenliknet med bioteknologi og nanoteknologi. Avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi er utbredt og en selvfølge på alle samfunnsområder. Dette gjelder alt fra for eksempel fjernstyring av varmeovnen på hytta til fjernstyring av komplekse oljeinstallasjoner på havbunnen. På IKT-området handler det derfor mye om anvendelser, tilpasninger og brukerdrevet innovasjon. IKT og forsknings- og utviklingsarbeid innenfor IKT er viktig for både næringsliv og offentlig sektor. Den norske IKT-næringen har høy omsetning og høy verdiskaping per ansatt. For næringslivet totalt er hele 45 prosent av de totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid knyttet til IKT. Dette er imidlertid hovedsakelig utviklingsaktiviteter. Mesteparten av forskningsaktivitetene på IKT-området skjer altså i de akademiske fagmiljøene og forskningsinstituttene. Det offentlige har derfor et særskilt ansvar for å utvikle det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for innovasjon og næringsutvikling basert på IKT. God anvendelse av IKT krever samtidig kunnskap om hvordan vi som mennesker og samfunn tar i bruk teknologien.

I 2012 ble det gjennomført evalueringer av den offentlig finansierte IKT-forskningen i Norge og av Norges forskningsråd. Begge evalueringene pekte på at det er behov for å øke de offentlige investeringene i IKT-forskning, særlig sett i forhold til teknologiområdets betydning for å møte sentrale samfunnsutfordringer.

Som for bioteknologi og nanoteknologi er det utviklet en nasjonal FoU-strategi for IKT. Denne danner grunnlaget for innrettingen av videre satsinger. IKT skal utnyttes for å få til mer vekst og verdiskaping i Norge. Fremtidig innsats skal rettes mot IKT-FoU av høy internasjonal kvalitet, næringsutvikling og verdiskaping. I tillegg skal innsatsen rettes mot å møte store samfunnsutfordringer, særlig knyttet til informasjonssikkerhet, offentlig sektor og infrastruktur, og helse og omsorg.

Satsing på grunnleggende forskning og rekruttering

Informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er i stadig endring, og det er spesielt viktig å ha sterke fagmiljøer i grunnleggende IKT-forskning og utdanning. Slik kan vi raskt møte nye utfordringer eller utnytte teknologiske gjennombrudd som måtte skje på området. Den grunnleggende IKT-forskningen må derfor styrkes. Det må også legges til rette for å koble grunnleggende IKT-forskning med sektor- og temabasert IKT-forskning. Det er bare slik samfunnssektorene, for eksempel helse- og omsorgssektoren, kan sikre at forskning om for eksempel e-helse er basert på den nyeste og beste IKT-forskningen.

IKT-forskningen må omfatte både IKT-tung forskning, som for eksempel sensorteknologi, og mer anvendt forskning, for eksempel på verktøy for elektronisk samhandling og kommunikasjon med pasienter og forskning for tjenesteinnovasjon. Det er også behov for IKT-forskning innenfor fagområder hvor IKT inngår som et vesentlig verktøy som for eksempel i forskning på persontilpasset behandling, hvor den medisinske behandlingen blir skreddersydd for den enkelte pasient ut fra blant annet genetiske data. De som skal bruke den nye teknologien må ha riktig kompetanse. Dette gjelder både for de nyutdannede og for dem som har vært ansatt lenge. Det krever at utdanningene er oppdaterte innenfor nye fagområder, særlig innenfor IKT. I tillegg må det finnes god etter- og videreutdanning.

Andelen ansatte med doktorgradskompetanse er lav i den norske IKT-næringen. Antallet stipendiater må derfor økes på IKT-området. Dette er i tråd med analyser og fremskrivinger av behov for rekrutteringsstillinger, jf. kapittel 2 om en forutsigbar opptrapping av innsatsen. Næringslivet har også behov for IKT-utdannede på bachelor- og masternivå.

Informasjonssikkerhet og personvern

Det siste året har mange norske virksomheter blitt utsatt for store dataangrep. Samtidig har vi for lite forsking om informasjonssikkerhet i Norge. Informasjonssikkerhet er et område hvor det er spesielt viktig at vi har nasjonal kompetanse. Dersom det oppstår en konfliktsituasjon, kan det være problematisk å være avhengig av kompetanse fra andre land.

Stadig flere grunnleggende funksjoner i samfunnssektorer som strøm, vann, helse, samferdsel og finans, forutsetter at elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester virker over alt og til enhver tid. Vi bør ha innenlands kompetanse og forskning på området for å finne de beste løsningene for Norge.

Det er et mål å innføre prinsippet om innebygd personvern i alle samfunnssektorer. En forutsetning for gode IKT-produkter og tjenester er at løsninger som gjør det mulig å ivareta personvernhensyn, blir bygget inn i alle ledd av teknologiutviklingen. Ikke bare den juridiske forskningen, men også IKT-forskningen bør der det er relevant inkludere problemstillinger som dreier seg om hvordan personvernhensyn kan ivaretas.

6.4 Avanserte produksjonsprosesser

For å kunne overleve i den internasjonale konkurransen må norsk industri hele tiden øke kvaliteten på sine produkter uten å øke kostnadene. Norge kan sjelden konkurrere på pris alene. Vi må konkurrere på produktivitet og smarte løsninger.

Flere norske virksomheter har svært automatiserte produksjonsprosesser. For eksempel bruker både møbelindustrien og norske melkebønder mange roboter i produksjonen.

Også en rekke tjenesteleverandører har i stor grad automatisert produksjonen sin. Mens vi før gikk på reisebyrået, fikk flybilletten i posten og betalte med bankgiro, kan vi nå kjøpe flyreisene fra mobiltelefonen hvor som helst og når som helst. Mens vi før sto i kø for å levere selvangivelsen eller flyttemelding, kan vi nå gjøre det fra datamaskinen. Slike avanserte IKT-løsninger på stadig flere områder gjør at vi bruker mindre tid, sparer miljøet og får tjenester som passer oss bedre og blir levert raskere.

For å utvikle de smarte løsningene trenger vi høy kompetanse og mye forsking og utviklingsarbeid. Forskerne og fagfolkene må kunne jobbe på tvers av fagområder slik at de kan trekke på kunnskaper fra teknologiområder som for eksempel bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Nye teknologier kan også oppstå når avansert teknologi fra forskjellige fagområder blir satt sammen for å forbedre en kompleks produksjonsprosess.

Vi må følge med på utviklingen, forstå hvilke krefter som driver den fremover, og hvilken betydning utviklingen kan ha for produksjonen av varer og tjenester i norsk næringsliv og offentlig sektor. Vi må sikre at det utdannes folk med den rette kompetansen for å ta i bruk og utvikle avanserte produksjonsprosesser. Høy IKT-kompetanse er særlig viktig. Vi må skape arenaer og satsinger som stimulerer norske virksomheter til å utvikle avanserte produksjonsprosesser. Vi må styrke beredskapen for å ta i bruk de nyeste teknologiske løsningene i produksjonen enten denne er i industrien, i primærnæringene eller i tjenestenæringene.

Bruken av stadig mer avansert teknologi gjør at en rekke virksomheter i høykostland kan flytte produksjon hjem fra lavkostland. Produksjon hjemme gir bedre kvalitetskontroll, raskere transport til kundene og gjør det lettere å respondere raskt på endringer i etterspørselen. Utvikling av nye produkter er også lettere når man vet i detalj hvordan produktet skal produseres.

Utviklingen av ny produksjonsteknologi, endringer i etterspørselen og ny forståelse for hvor og hvordan man kan og bør produsere, vil endre internasjonale konkurranseforhold. EUs forsknings og innovasjonsprogram Horisont 2020 prioriterer avanserte produksjonsprosesser på linje med bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Forskning og kompetanse innenfor avanserte produksjonsprosesser vil bli prioritert for å øke konkurransekraften og omstillingsevnen i norsk økonomi og trygge norske arbeidsplasser.