4 Klima, miljø og miljøvennlig energi
4.1 Retning
De klima- og miljøendringene som nå skjer, vil få store konsekvenser for natur, samfunn og næringsliv i Norge og globalt. Norge har sluttet seg til målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader sammenlignet med temperaturen før den industrielle revolusjonen mot slutten av syttenhundretallet. For å begrense temperaturøkningen og unngå enda større klimaendringer som ikke kan reverseres, må vi redusere utslippet av klimagasser. Samtidig må vi sørge for en hensiktsmessig tilpasning til et klima i endring.
Regjeringen har en ambisiøs klima-, miljø- og energipolitikk. Regjeringen har blant annet som mål å oppnå en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050, forsterke klimaforliket og satse på miljøteknologi og miljøvennlige energiteknologier. Dette er viktig for å møte klima- og miljøutfordringene, men det gir også norsk næringsliv en god mulighet til å konkurrere i de voksende teknologimarkedene på disse områdene.
Bruk av fossil energi er den største kilden til klimagassutslipp og mange av de klimaendringene som er observert hittil. Samtidig øker verdens energiforbruk kraftig. Dette skyldes blant annet befolkningsvekst, høy økonomisk vekst i folkerike land som Kina og India, og at stadig flere mennesker greier å komme seg ut av fattigdom. For å kunne håndtere fattigdomsproblemet og klimautfordringen parallelt, må økonomien og velstanden øke uten tilsvarende vekst i utslipp fra fossile energikilder. Det innebærer en omstilling til et lavutslippssamfunn med økt produksjon fra fornybare energikilder, der energien blir brukt mer effektivt, og der energiproduksjonen fra fossile energikilder kombineres med effektiv og sikker fangst og lagring av CO2. Omstillingen må gjøres på en miljøvennlig måte. Vi trenger mer kunnskap om hvordan man får til en slik omstilling også når befolkningen øker.
Ifølge FNs klimapanel kan Norge forvente seg et varmere og fuktigere klima med flere tilfeller av ekstrem nedbør. Dette vil blant annet føre til endringer i fiskebestander og forholdene for produksjon av mat på land. Det kan bli utbrudd av nye plante- og dyresykdommer, og det kan komme flere skadegjørere og smittebærere som sprer sykdom mellom dyr og mennesker. Endringene vil også gi mer flom, skred, ras og erosjon, som igjen kan føre til fare for liv og helse og tap av store verdier. Vi kan forvente hyppigere stopp i togtrafikken og flere stengte veier samt flere strømbrudd og feil i mobilnettet. Vi må forstå slike effekter av klimaendringene på en bedre måte hvis samfunnet skal kunne tilpasse seg endringene.
Effektene av klimaendringene på natur og samfunn er i stor grad sektorovergripende, og innsatsen for å skaffe ny innsikt og utvikle nødvendig kompetanse vil bli koordinert i oppfølgingen av langtidsplanen.
Tap av natur har på verdensbasis skjedd i stort omfang i lang tid. Tap av naturmangfold er, ved siden av klimaendringer, den største utfordringen for miljøet og menneskers mulighet til å bruke av det naturen produserer. For å møte denne utfordringen trenger vi bedre forståelse av økosystemene og hvordan vi kan sikre at samfunnsutviklingen skjer innenfor bærekraftige rammer.
Norske forskningsmiljøer og utdanninger er i fronten internasjonalt innenfor flere områder av klima- og miljøforskningen og på viktige områder innenfor miljøvennlig energi. Norge har også et velutviklet næringsliv på mange av de områdene hvor økt innsats i forskning og høyere utdanning har et stort potensial for verdiskaping. For å kunne forstå og håndtere effekter av endringene og møte samfunnets og næringslivets omstillingsbehov på en kostnadseffektiv måte må innsatsen være integrert på tvers av fagdisipliner som natur- og samfunnsvitenskap, teknologi og humaniora.
En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse innenfor klima, miljø og miljøvennlig energi vil bidra til å møte de utfordringene som er beskrevet over. Satsingen må ta utgangspunkt i de prioriteringene og anbefalingene som er omtalt i de nasjonale FoU-strategiene Energi21, Klima21 og Miljø21.
Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning om klima, miljø og miljøvennlig energi for å oppnå:
utvikling av norsk teknologi for verdens klima-, miljø- og energiutfordringer
omstilling til lavutslippssamfunnet
bedre forståelse av klimaendringene og god tilpasning til dem
en miljøtilpasset samfunnsutvikling
Utvikling av norsk teknologi og omstilling til lavutslippssamfunnet vil bli særskilt prioritert.
Boks 4.1 Norske forskere bidrar mye til FNs klimapanel
I 2011 oppnevnte Norges forskningsråd en internasjonal evalueringskomite som så på norsk klimaforskning. Evalueringen viste at norske klimaforskere publiserte mest i verden per innbygger. Forskere over hele verden refererer til norske klimaartikler oftere enn det som er gjennomsnittet for vitenskapelige artikler på klimafeltet. Det viser at norsk klimaforskning har et godt omdømme og at betydningen av norsk klimaforskning er stor internasjonalt. Da FNs klimapanel (IPCC) la frem sin femte rapport høsten 2013, hadde 19 forfattere fra norske fagmiljøer levert mye av grunnlaget. De norske forskerne bidro både til kunnskapen om det klimavitenskapelige grunnlaget, og til kunnskap om virkninger, og tiltak for å håndtere virkningene.
4.2 Norsk teknologi for verdens klima-, miljø- og energiutfordringer
Lovende teknologimarkeder
Norsk teknologi skal bidra til å løse globale utfordringer. Teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet, er en viktig forutsetning for å løse de store klima-, miljø- og energiutfordringene som verden står overfor.
Produkter og løsninger innenfor klima-, miljø- og energiteknologier utgjør i dag et av verdens mest lovende teknologimarkeder. Norge har et sterkt næringsliv, gode fagmiljøer og gode utdanninger innenfor områder som solenergi og materialer, CO2-håndtering, vannkraft, miljøvennlig skipsteknologi, miljøvennlig olje- og gassproduksjon, avfallshåndtering og gjenvinning, miljøovervåking og miljøvennlige bygg. Forskning og høyere utdanning av høy internasjonal kvalitet skal bidra til å utnytte slike fortrinn på de nye teknologimarkedene. Norske miljøer skal være attraktive samarbeidspartnere innenfor den internasjonale klima-, miljø- og energiforskningen. Dette gjelder særlig deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og utviklingen av det europeiske forskningsområdet ERA. Et eksempel er Norges deltakelse i ECCSEL, et norsk initiativ som skal koordinere investering og bruk av forskningsinfrastruktur for fangst og lagring av CO2 i Europa. SINTEF og NTNU leder arbeidet. Oppbyggingen av moderne laboratoriefasiliteter ved NTNU er avgjørende. Oppdaterte laboratorier er også nødvendige for å gjennomføre grunnleggende teknologiforskning, småskalatesting og for å tiltrekke seg toppforskere og de beste studentene fra hele verden.
Kunnskap og kompetanse for gode og rimelige teknologiløsninger
En stor del av omstillingen til lavutslippssamfunnet må skje i tilknytning til produksjon og bruk av energi. Innsatsen må særlig rettes mot energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering. Dette er nødvendig for å tilfredsstille energibehovet hos en økende befolkning. Norge skal være en foregangsnasjon innenfor fornybar energibruk og produksjon av forskjellige typer fornybar energi. Da må vi forsterke kunnskapsgrunnlaget, og vi må utdanne flinke fagfolk som kan ta i bruk kunnskapen og finne gode løsninger. Vi trenger for eksempel ny kunnskap for å forene teknologiske, miljømessige og samfunnsøkonomiske aspekter som kan sikre en bærekraftig vekst i fornybar energiproduksjon. Vi trenger også ny kunnskap for å kunne utvikle bedre og billigere lavutslippsløsninger for transportsektoren. Det er allerede i dag et stort og voksende marked for lavutslippsløsninger.
Utvikling av miljøteknologi fordrer tett samhandling mellom de som leverer tekniske løsninger, og de som representerer andre sterke næringer med miljøutfordringer. Eksempler på slike næringer kan være havbruksnæringen, der miljøpåvirkninger gir utfordringer som for eksempel lakselus, eller petroleumsnæringen som har utfordringer knyttet til utslipp og kjemikaliebruk.
Boks 4.2 Verdensledende på oljevern, også under vanskelige forhold
Den norske bedriften NorLense har utviklet nytt utstyr for oljevern. Oljevernutstyr har fungert best når oljen befinner seg på vannoverflaten og det har vært moderate værforhold. NorLense har tatt verneutstyret et steg videre og utviklet en oljetrål og en separatorlense som er i stand til å samle opp olje under mer krevende strøm-, vind- og bølgeforhold, også olje som er gått ned i sjøen. Bedriften er verdensledende innen offshore oljelense-systemer og leverer utstyr til oljeindustri og statlige myndigheter over hele verden.
4.3 Omstilling til lavutslippssamfunnet
Regjeringens langsiktige mål for lavutslippssamfunnet vil innebære betydelige omstillinger. Det krever en bedre forståelse av hvordan lavutslippssamfunnet vil se ut, hva som kan bringe oss dit, og hvilke samfunnsmessige utfordringer som ligger i lavutslippsutvikling. Vi trenger bedre forståelse av hvilke samfunnsmessige gevinster og muligheter som ligger i lavutslippsutvikling, og mer innsikt i det økonomiske grunnlaget.
En omstilling mot lavutslippssamfunnet krever en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Utdanningene må innrettes slik at de fagfolkene vi utdanner i Norge, blir pådrivere og sentrale aktører i omstillingen.
Kunnskap om en fremtidsrettet og moderne byutvikling bidrar til at forvaltningen og myndighetene kan planlegge og tilrettelegge byene for klima- og miljøvennlig transport og mer effektiv energibruk.
Ressursutnyttelse, utvikling av miljøteknologi og miljøvennlig energiteknologi og nye produksjonsmetoder i industrien er andre viktige kunnskapsområder. Næringslivet er en nøkkel til omstilling i lavutslippssamfunnet. Vi trenger bedre forståelse av hvordan næringslivet kan fungere som en pådriver i omstillingen. Vi må vite mer om hva som stimulerer omstillingsprosessene, og om samspillet mellom næringsliv, arbeidsliv og myndigheter. De samfunnsmessige konsekvensene av omstillingsprosessen er sentrale i denne sammenhengen.
Innenfor transportsektoren har Norge gode forutsetninger for å foreta en omstilling mot lavutslippssamfunnet. Vi har en verftsindustri som utvikler både elektriske ferger og gassdrevne skip. Elektrifisering i maritim sektor kan utvikles. Norge har en svært høy andel elbiler og er et tidligmarked for slike biler og for teknologi som kan gjøre det enklere å lade bilene og betale for oppladningen. Godstransport står for nær halvparten av klimagassutslippene fra vei, og vi trenger mer kunnskap for teknologiutvikling og overgang fra vei til sjø og bane.
4.4 Bedre forståelse av klimaendringene og god tilpasning til dem
Hva vil det si å tilpasse seg klimaendringene? Hvem er det som må gjøre denne tilpasningen og hvordan? Omfanget avhenger i stor grad av hvor godt vi klarer å redusere utslippene av klimagasser, og hvor rask reduksjonen blir.
Klimaendringene er en av de største internasjonale samfunnsutfordringene verden står overfor i dag og sannsynligvis i lang tid fremover. For å kunne sette i verk målrettede og kostnadseffektive tiltak på tvers av samfunnssektorene må Norge og det internasjonale samfunnet ha forskningsbasert kunnskap om klimaendringene og effektene av disse på lokalt, regionalt og globalt nivå. Vi trenger større innsikt i hvordan klimaendringene vil påvirke økosystemer og ulike næringer, herunder primærnæringene. Skal vi kunne håndtere klimaendringene, må vi utvikle klimarobuste løsninger og materialer for både infrastruktur, bygg, anlegg og omgivelser.
Forskningsbasert kunnskap og kompetanse kan bidra til at kommunene skal kunne kartlegge sin sårbarhet, forebygge risiko og gjennomføre egnede tiltak tilpasset lokale forhold. Norge har bygget opp gode klimaforskningsmiljøer, særlig i klimasystemforskningen, men også innenfor samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Vi trenger også gode fagmiljøer som kan utdanne fagfolk med den kompetansen som kommunene trenger i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene.
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver gir viktige bidrag til forståelsen av hvordan klimaforskningen kan gjøres mer relevant. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning gjør det lettere å forstå hvordan klima- og miljøtiltak kan forvaltes og gjennomføres på en effektiv måte.
Det er også behov for kunnskap om hvilke positive muligheter klimaendringene kan gi, som for eksempel hvorvidt de kan gi økt energiproduksjon fra vannkraft og vindkraft, eller nye arealer til matproduksjon.
Klimaendringene er spesielt fremtredende i polarområdene, og klimaforskningen er derfor en sentral del av både norsk og internasjonal polarforskning. På og rundt Svalbard finnes en rekke forsknings- og overvåkingssystemer for å studere klima- og økosystemendringer, havstrømmer og atmosfære. Det er norske myndigheter som regulerer og gir tillatelse til slik aktivitet, og som legger til rette for at Svalbard kan tiltrekke seg forskere fra hele verden. Norges vertskapsrolle i å koordinere den store, internasjonale deltakelsen i driften og bruken av disse forsknings- og overvåkingssystemene vil bli styrket.
Boks 4.3 Hvor sårbar er din kommune?
Hvor sårbare er innbyggerne i din kommune dersom den rammes av flom, vind, skred eller andre naturhendelser som kan skyldes klimaendringer? Forskere ved NTNU har laget kart som viser både fysisk og sosial sårbarhet i Norge. Stormhendelser forårsaker de største materielle skadene i Norge, etterfulgt av flom. Skred tar flest menneskeliv, men forårsaker totalt sett mindre materiell skade enn storm og flom. Det er store forskjeller på hvor utsatt kommunene er for ulike typer naturskade. Samtidig kan sosiale forhold ha mye å si for hvordan samfunn kan håndtere ekstreme hendelser. Flere studier gjort etter naturkatastrofer viser at alder, kjønn, etnisitet, inntekt og formue har mye å si for den enkeltes evne til å takle og komme seg ut av en krisesituasjon. For eksempel er barn og eldre mindre mobile enn andre, og innvandrere har ofte dårligere økonomi, mindre sosialt nettverk eller språkproblemer. Dette er grupper som gjerne rammes hardt av naturkatastrofer, og kunnskap om slike sosiale forhold kan gjøre kommunene bedre rustet til å utvikle gode beredskapsplaner.
4.5 En miljøtilpasset samfunnsutvikling
De største miljøtruslene globalt er tap av naturmangfold, press på arealene, naturressursene og kulturhistoriske verdier, spredning av fremmede arter, utbrudd av nye plante- og dyresykdommer og flere miljøgifter. Disse utfordringene forverres av klimaendringene. I tillegg gjør de naturen mindre robust mot klimaendringer. Vi trenger bedre forståelse av samspillet mellom klimaendringer og andre miljøpåvirkninger og ny kunnskap om hvordan ulike miljø- og klimatiltak kan understøtte hverandre. Mange av de største utfordringene med klimaendringene knytter seg til tap og endring av natur.
Godt fungerende økosystemer er nødvendige for å kunne møte klimaendringene, og bevaringen av dem er derfor en viktig del av løsningen.
Demografiske endringer og fremvekst av større byer og tettsteder krever et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle en politikk om helhetlig utforming av bo- og industriarealer og miljøvennlige og effektive energi- og transportløsninger.
Vi trenger også ytterligere kunnskap for å begrense forurensning og svinn av mat samt effektiv ressursutnyttelse i hele kjeden fra råvareproduksjon til konsum.