8 Verdensledende fagmiljøer
8.1 Høyere ambisjoner
Verdensledende fagmiljøer påvirker verden. De oppnår forskningsresultater som gir helt ny innsikt. De utdanner kandidater som blir etterspurt globalt. De skaper innovasjoner som får bred anvendelse. Det finnes fagmiljøer som har fått politikere til å innrette økonomien til hele samfunn på nye måter. Det finnes fagmiljøer som har endret hvordan vi mennesker forstår vår tilværelse og verden rundt oss. Likeledes finnes det fagmiljøer som har utviklet nye teknologier som er så kraftfulle at de har endret livene til milliarder av mennesker over hele verden.
Det norske bidraget til verdens samlede forskningsinnsats er på under én prosent. Man kan derfor spørre om vi skal la være å sammenligne oss med de beste, og overlate den ressurskrevende banebrytende forskningen og innovasjonen til de store landene. Svaret er nei. Det er i Norges egeninteresse å investere i verdensledende miljøer. Dessuten har vi en moralsk forpliktelse til å bidra til å håndtere de globale samfunnsutfordringene. Vår tids store utfordringer kan bare møtes ved å investere i forskning som virkelig påvirker verden. Forskning som gir teknologiske gjennombrudd. Forskningsresultater som fører til at samfunn blir organisert på en smartere måte.
Norge er blant de fremste nasjonene i verden på noen forskningsområder. Marin forskning er ett av dem. Skal vi fortsette å være en av verdens fremste sjømatnasjoner, kan vi ikke bare bygge på forskning som blir gjort i andre land. Vi må bidra til utviklingen og gjennombruddene selv. På mange forskningsområder utgjør imidlertid ikke norske fagmiljøer alene en stor forskjell globalt. Likevel må vi ha verdensledende fagmiljøer på viktige områder for å kunne samarbeide med de beste og hente hjem og utnytte banebrytende forskningsresultater fra verdensledende fagmiljøer i andre land.
Med en defensiv strategi risikerer vi å sakke akterut ved at de beste forskerne og studentene søker seg til spennende miljøer i andre land i stedet for å komme til Norge. Vi risikerer også at vi blir et uinteressant land å samarbeide med. Bare ved å delta på høyt internasjonalt nivå, vil Norge fremstå som en attraktiv samarbeidspartner for forskere og talentfulle studenter og ikke minst for både nasjonalt og globalt næringsliv som bruker stadig mer avansert kunnskap for å konkurrere i globale markeder
Utvikling av klynger, det vil si et samarbeid mellom relaterte bedrifter og institusjoner, er viktig for å styrke innovasjonsevne og konkurransekraft. Et eksempel er den maritime klyngen på Møre. I klyngen kan studenter på alle nivåer dra nytte av et nettverk, noe som igjen bidrar til godt samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon
Evalueringer og rapporter som går gjennom norsk forskning, bekrefter at vi har fremragende miljøer og at kvaliteten i det norske systemet generelt er god. De sier imidlertid også at ambisjonene er for lave, og at vi kunne vært mye bedre. Norge har for få fagmiljøer som virkelig er i verdenstoppen. Norske forskere blir sitert mindre enn forskere fra andre skandinaviske land. Norge har færre forskere som publiserer i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, og færre forskere som er blant de 10 prosent mest siterte forskerne i verden. Norske forskere når ikke opp i European Research Council (ERC) i samme grad som sine nordiske kolleger. Norske universiteter har færre publikasjoner per ansatt, selv om utviklingen har vært god de siste årene. Vi må derfor ha høyere ambisjoner.
Vi har ikke samme mulighet for å sammenligne utdanningskvalitet mellom land, men ulike nasjonale evalueringer viser like fullt at utvikling av kvalitet i norsk høyere utdanning må prioriteres høyere.
8.2 Retning
Verdensledende forskning er dyrt på de fleste fagområder. Både store og små land må derfor spisse innsatsen. Vi må i enda større grad enn tidligere konsentrere oss om å hevde oss på områder der vi er spesielt gode og der vi har spesielt gode forutsetninger.
Norge har satset mye på fremragende kvalitet i forskning og høyere utdanning. Gjennom de siste tiårene har vi fått i stand ordninger som løfter frem fremragende enkeltforskere, fremragende forskningssentra, utdanningssentra og unge talenter. Ordningene har gjort det mulig for forskere som klimaforskeren Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser ved NTNU å bygge opp verdensledende fagmiljøer i Norge, for å nevne to eksempler. Når regjeringen satser på å utvikle flere verdensledende fagmiljøer, er det med en ambisjon om å ta kvalitetssatsingen et skritt videre.
Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for å opprettholde posisjoner og styrke eksisterende bedrifter, og for å legge grunnlaget for fremtidens næringsliv. Næringslivet har behov for å rekruttere og samarbeide med studenter og forskere som har relevant kunnskap helt i den internasjonale kunnskapsfronten. Næringslivet har mange kunnskapsmiljøer som allerede er verdensledende innenfor sine felt. Regjeringens satsing på disse miljøene vil i hovedsak håndteres innenfor langtidsplanens øvrige prioriteringer.
Skal Norge hevde seg på linje med land vi er nødt til å sammenlikne oss med, må vi ha virkemidler som gir de aller beste forskerne ekstra gode muligheter til å skape ny kunnskap, forståelse og teknologi. Vi skal videreutvikle kvalitetsvirkemidler som vi allerede har. Vi skal også utvikle nye virkemidler som tydeligere dyrker fram høye ambisjoner. En større andel av den offentlige finansieringen av institusjoner som utfører forskning og høyere utdanning skal dreies mot toppkvalitet.
Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning som bidrar til at vi får flere verdensledende fagmiljøer i Norge. Dette vil regjeringen oppnå:
at Norge har verdensledende fagmiljøer som bidrar til ny forståelse, bedre konkurransekraft og evne til å møte samfunnsutfordringer
at norske fagmiljøer tiltrekker seg og utvikler de beste talentene
at de beste forskerne og studentene har bygg og infrastruktur i verdensklasse
8.3 Verdensledende fagmiljøer for ny forståelse, bedre konkurransekraft og evne til å møte samfunnsutfordringer
Dagens samfunn krever forskningsbasert kunnskap på stadig flere områder. Samtidig bør ikke forskningen dreies for sterkt mot kortsiktige behov eller låses for sterkt til spesifikke utfordringer og løsninger. Forskning som søker ny forståelse og forskning som søker løsning på praktiske problemer må derfor ses i sammenheng.
Det er ikke mulig å planlegge vitenskaplige gjennombrudd. Ny viten kan oppstå på uventede måter og på områder som det er umulig å forutsi. Derfor er det viktig å satse langsiktig på å utvikle fagmiljøer som ligger godt an til å bli internasjonalt ledende innenfor sine fagområder.
Det er mulig å lage virkemidler som stimulerer til kvalitet og som legger til rette for utvikling av verdensledende fagmiljøer. Men det er opp til de enkelte fagmiljøene og institusjonene å oppfordre til, og støtte, et høyt ambisjonsnivå blant sine ansatte og studenter. Institusjonene må legge til rette for en kvalitetskultur som dyrker frem og tar vare på de beste. Dette kan innebære at institusjonene prioriterer enkelte fagområder og forskere høyere enn andre. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim har for eksempel etablert virkemidlet NTNUs stjerneprogram som er en systematisk satsing på unge eliteforskere.
Det vil samtidig innebære at institusjonene spisser innsatsen sin. Selv ikke de største universitetene og høyskolene kan bli gode på alt. Universitetet i Oslo har for eksempel løftet fram livsvitenskap som en hovedsatsing.
Utvikling av verdensledende fagmiljøer kan også innebære å legge til rette for at nye fagområder kan oppstå gjennom mer tverrfaglig samarbeid. Rekruttering av forskere som allerede er internasjonalt ledende innenfor sine felt, kan være et annet virkemiddel. Det avhenger av en god rekrutteringspraksis ved institusjonene og kan sees i sammenheng med prøveordningen for innstegsstillinger, jf. Innst. 221 L (2013–2014) og Prop. 59 L (2013–2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven.
Både norske og internasjonale diskusjoner om høy kvalitet i forskning fremhever ofte de åpne, konkurransebaserte arenaene som sentrale virkemidler for å stimulere til fremragende forskning. Slike virkemidler sørger for at ressursene går til prosjekter som er kvalitetssikret gjennom internasjonale faglige evalueringer. Regjeringen vil fortsette å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen. Ordninger som Fri prosjektstøtte i Norges forskningsråd er godt egnet for å gi forskere og fagmiljøer støtte til fremragende forskningsprosjekter som kan bidra til at fagmiljøet utvikler seg til å bli verdensledende. Det europeiske forskningsrådet, ERC, er en annen konkurransearena hvor kvaliteten på prosjektforslaget er det viktigste kriteriet for å få støtte. Tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet har dessuten en størrelse og prestisje som gjør at de kan bidra til å løfte fagmiljøer opp i verdenstoppen. Slike ordninger må innrettes på en slik måte at de bidrar til nyskaping og dristighet, og får frem dyktige forskertalenter. Det er i denne sammenhengen særlig viktig at virkemidlene åpner for prosjekter fra fagområder eller kombinasjoner av fagområder som kan være utradisjonelle, men som kan bidra med perspektiver som bidrar til nyskaping. Det er også viktig at prosjektfinansieringen spiller sammen med mer helhetlige satsinger ved institusjonene slik at ikke fagmiljøene stykkes opp av for mange relativt små prosjekter. Det innebærer at universiteter og høyskoler i større grad enn i dag må utpeke og prioritere sine beste og mest lovende forskere og fagmiljøer.
Det er god dokumentasjon på at konkurransebaserte virkemidler som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for fremragende utdanning (SFU) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har hatt god effekt på kvaliteten. Disse ordningene forblir viktige i den videre satsingen på fremragende miljøer, men det vil være behov for å videreutvikle ordningene blant annet for å støtte opp under arbeidet for å få flere fremragende fagmiljøer som også er verdensledende på sine felt. Kunnskapsdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd blant annet se på innrettingen av SFF-ordningen før kommende utlysningsrunde.
Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å drive med verdensledende forskning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å stimulere til institusjonsbasert og langsiktig internasjonalt samarbeid. Mulighetene vi har gjennom det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020, skal utnyttes bedre. Regjeringen trapper derfor opp bevilgningene til stimuleringsvirkemidler for norsk deltakelse i Horisont 2020, jf. omtale i kapittel 2.
Samtidig som langtidsplanen prioriterer deltakelse EUs forskingssamarbeid høyt, er det avgjørende å styrke samarbeidet med fagmiljøer viktige land utenfor EU. Prioriterte land inkluderer både etablerte kunnskapsnasjoner som USA og Japan som har fremragende fagmiljøer på en rekke prioriterte områder, og land som Kina, India og Brasil som sammen står for en større del av verdens kunnskapsproduksjon. Et systematisk og langsiktig samarbeid med fremragende fagmiljøer i disse landene er et viktig supplement til deltakelsen i Horisont 2020 i arbeidet med å fremme utvikling av flere verdensledende fagmiljøer i Norge.
I tillegg til de åpne, konkurransebaserte ordningene vil regjeringen også vurdere virkemidler som premierer de miljøene som viser tydelige resultater, som lykkes i å hente midler fra eksterne ordninger, og som publiserer og siteres mye. Dette kan både gjøres gjennom nasjonale ordninger, og innenfor de enkelte institusjonene og instituttene. Dette innebærer at institusjonene må gi de fagmiljøene som lykkes, ekstra gode vilkår.
For å lykkes med å skape verdier og møte samfunnsutfordringer trenger vi universiteter og høyskoler som utvikler tverrfaglig kompetanse. Institusjonene må fjerne barrierer og dyrke samarbeidet mellom dagens fagområder på en slik måte at fagene styrkes, ikke svekkes. Internasjonalt samarbeid og tverrfaglige tilnærminger er nødvendig for å finne løsninger som kan møte fremtidens samfunnsutfordringer, for å styrke Norges konkurransekraft og for å bidra til velferdsutvikling
8.4 Norske fagmiljøer skal trekke til seg og utvikle de beste talentene
En konsekvens av de høye ambisjonene om å styrke konkurransekraften og møte samfunnsutfordringene, er at Norge må ha tilsvarende høye ambisjoner om å utdanne fremragende fagfolk og forskere som kan bidra til at Norge faktisk når målene. Regjeringen vil derfor at Norge skal være et av de landene som verdens mest talentfulle studenter og forskere ønsker å dra til.
Norske næringsklynger, som for eksempel Blue Maritime, er store globale næringslivsaktører. Blue Maritime-klyngen har over 200 medlemsbedrifter og har fått status som Global Centre of Expertise. Klyngen bygger og utruster noen av verdens mest avanserte fartøy. Det å tiltrekke seg talenter og utvikle riktig kompetanse er viktig for suksessen til en næringsklynge. Samtidig som Blue Maritime ligger i næringslivets toppdivisjon, samarbeider de tett med høyskoler og universiteter om forskning og utdanning. Blue Maritime har vist stort engasjement i utvikling av nye og ressurskrevende studier som er tilpasset klyngens behov.
Utdanninger som kobles tett på klynger, gir den enkelte student svært gode rammer for faglig utvikling. Er klyngen verdensledende, kan også utdanningen bli verdensledende så fremt universitetene og høyskolene utnytter muligheten. Det samme gjelder verdensledende fagmiljøer ved universiteter og høyskoler, sykehus og forskningsinstitutter. Også her gjelder det å utnytte fagmiljøenes styrke og ry til å tiltrekke seg de beste studentene og gi dem verdensledende rammer for faglig utvikling. For å stimulere en slik utvikling, vil det bli utviklet ordninger som premierer fremragende utdanninger.
At norske forskere i økende grad arbeider ved internasjonale forskningsorganisasjoner og laboratorier, er også viktig for å øke kvaliteten på forskningen og utvikle nye forskertalenter. Et eksempel er Det europeiske laboratoriet for molekylærbiologi (EMBL) eller partikkelakseleratoren ved CERN, der norske forskere kan få tilgang til det beste utstyret og kontakt med de ypperste forskerne.
Regjeringen foreslår en målrettet satsing på institusjoner og fagmiljøer som kan dokumentere god kvalitet og dermed har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Et av tiltakene er en satsing på rekruttering av toppforskere. Institusjonene har også et ansvar for å løfte frem sine beste fagfolk.
Europeiske mobilitetsordninger som Erasmus+ og Marie Skłodowska Curie Actions skal brukes. Ordningene skal også bruke flere fagområder. Norske fagmiljøer utnytter ikke i tilstrekkelig grad mulighetene som disse programmene gir til å hente inn internasjonale fagfolk og talentfulle studenter. Heller ikke mulighetene for norske studenter og forskere til å reise ut blir utnyttet godt nok.
8.5 Forskere og studenter skal ha tilgang til bygg og infrastruktur av topp kvalitet
Moderne og hensiktsmessige bygg og det fremste av forskningsinfrastruktur er viktig for å utvikle verdensledende fagmiljøer. Det er også viktig for å være attraktive samarbeidspartnere for næringslivet. Utstyret i seg selv gir mulighet for gjennombruddsforskning. I tillegg tiltrekker disse stedene seg den fremste internasjonale ekspertisen. Norge deltar i det europeiske samarbeidet om forskningsinfrastruktur blant annet for å tiltrekke seg de internasjonale toppforskerne, men også for å gi norske fagfolk tilgang til det beste utstyret som finnes i Europa.
Utdanninger som kan tilby studentene tilgang til topp moderne utstyr kan både være mer relevante for arbeidslivet, og tiltrekke seg de beste talentene. Ordninger som styrker og ruster opp moderne utstyr for studenter og forskere er derfor viktige for å utvikle verdensledende fagmiljøer.
Som beskrevet i kapittel 2.4, prioriterer regjeringen to byggeprosjekter som særlig bidrar til å nå langtidsplanens tre overordnede mål om styrket konkurransekraft og omstillingsevne, møte de store samfunnsutfordringene og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Det ene prosjektet er bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo. Det andre prosjektet er oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim (Ocean Space Centre). Disse prosjektene vil også gi gode vilkår for utviklingen av verdensledende fagmiljøer innenfor de langsiktige prioriteringene muliggjørende teknologier og hav.
Investeringsprosjektet ved Universitetet i Oslo vil legge til rette for utvikling av et verdensledende fagmiljø innenfor livsvitenskap og muliggjørende teknologier gjennom nyskapende og tverrfaglig forskning. Internasjonal samhandling preger forskningen, og i de fleste industrinasjoner skjer det betydelige investeringer innenfor livsvitenskap. Moderne livsvitenskap og bioteknologi vil spille en sentral rolle i å møte store utfordringer som tap av naturmangfold, tilgang til fornybar energi, bærekraftig matproduksjon og forbedret helse for jordens befolkning.
Investering i Marinteknisk senter legger til rette for at Norge skal forbli verdensledende innenfor havromsteknologisk forskning og marin teknologi. De nasjonale forskningslaboratoriene ved Marinteknisk senter i Trondheim er mer enn 30 år gamle, og det er et stort vedlikeholdsetterslep. Laboratoriene tilfredsstiller ikke funksjonskrav som er nødvendig for å møte framtidens utfordringer.