3 Hav

3.1 Retning

Norge er en havnasjon. Havet og kysten har preget utviklingen av det norske samfunnet og formet mye av vår identitet. For mange er kysten feriested, arbeidsplass eller hjemsted. Havet har vært vår viktigste transportvei og utgangspunktet for tidlige internasjonale forbindelser. Norsk handel og økonomi er sterkt knyttet til havet, fra skipsbygging til fisk og havbruk, olje og gass. En stor del av norsk verdiskaping kommer fra havet og kontinentalsokkelen. Havbaserte næringer har stor betydning for bosetting, verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Til tross for den store betydningen havet har hatt og har for Norge, vet vi fortsatt lite om havet sammenlignet med vår kunnskap om landjorda. Det er derfor store muligheter i havet som vi ennå ikke kjenner til. I tillegg til naturgitte fortrinn har Norge sterke fagmiljøer og næringer knyttet til havet. Dette er områder som petroleumsvirksomhet, maritime næringer, sjømat, havbruk, fiskeri og høsting og anvendelse av andre levende marine ressurser, avansert havteknologi, fiskeriforvaltning og helhetig havområdeforvalting. Viktige deler av høyere utdanning, for eksempel i teknologi, har vært innrettet mot utnyttelse av ressurser på, i eller under havet. Kunnskap om havet har også vesentlig betydning for vår evne til å forstå og møte klima- og miljøutfordringene globalt og i Norge.

Petroleumsnæringen har gitt oss høy velstand. Veksten har vært avhengig av dyktige fagfolk som har utviklet kunnskapen og teknologien i petroleumsvirksomheten og leverandørnæringene knyttet til den. Vi trenger fortsatt ny kunnskap og teknologi for å kunne utnytte de gjenværende petroleumsressursene på norsk sokkel. Styret for Norges teknologistrategi for petroleum (OG21) gir råd om innretning og satsingsområder for petroleumsforskningen. En revidert strategi vil bli lagt fram i 2016.

Kompetansen i petroleumsnæringen kan også utnyttes i andre næringer og brukes til å bygge opp nye næringer. For eksempel vil ny teknologi og kunnskap for sikrere og mer miljøvennlig produksjon av olje og gass øke konkurransekraften for petroleumssektorens bedrifter, og ha overføringsverdi til andre næringer.

Norge er en ledende maritim nasjon. Globale og teknologiske utviklingstrekk skaper nye maritime muligheter. For å være i forkant av utviklingen er det behov for å utvikle og ta i bruk kunnskap som fremmer innovasjon og legger til rette for nødvendig omstilling.

Norge er også en av verdens største eksportører av sjømat. En økende befolkning i verden gjør at behovet for mat vil bli større. Verden kommer ikke til å ha store nok jordbruksområder i årene som kommer. Det vil gjøre matproduksjon i havet enda viktigere, og vi må ha et godt kunnskapsgrunnlag for fiskeri og bærekraftige fiskeri- og havbruksnæringer.

Vi vet for lite om hvordan summen av forskjellige typer forurensning påvirker livet i havet. Det gjelder ikke minst de faktorene som påvirker nivået av miljøgifter i havet og i sjømaten. Norsk sjømat skal være trygg, og vi må kunne dokumentere at den er det. Vi må vite hvordan vi kan bevare havene som gode produksjonsområder for sunn og trygg mat.

Internasjonalt har Norge en ledende rolle i å utvikle kunnskap for forvaltningen av miljøet i havet og ressursene i havområdene og på kontinentalsokkelen. Dette gjelder særlig i nordområdene. Forvaltningen må foregå i samarbeid med andre land. Havnasjonen Norge har dermed en interesse av å delta i den globale kunnskapsoppbyggingen om havet.

En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene i havet og på kontinentalsokkelen på en bedre måte. Det vil bidra til å bevare havet som en bærekraftig kilde til økonomisk vekst. Det er også nødvendig for å styrke Norges posisjon som en ansvarlig forvalter av havet og en internasjonalt ledende havnasjon. I langtidsplanen prioriterer regjeringen oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning om havet for å oppnå:

• økte verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen

• bedre forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene

• rent hav og sunn og trygg sjømat

3.2 Verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen

Kunnskap og kompetanse for havbaserte næringer

Vi må styrke kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utnytting av havområdene til økt sjømatproduksjon. For å sikre fortsatt lønnsom vekst i verdiskapingen i sjømatnæringene må kjerneområdene innenfor fiskeri og havbruk videreutvikles. Videre utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen må skje i samarbeid med leverandørindustrien og nye marine næringer. Vi trenger mer grunnleggende og anvendt forskning for å finne svar på biologiske, miljømessige, markedsmessige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige spørsmål.

Kompetansen, teknologiutviklingen og næringsutviklingen i petroleumsnæringene er uten sidestykke i Norge. Norge er verdensledende på teknologiutvikling knyttet til utvinning av olje og gass i havet.

En fortsatt kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene på norsk sokkel krever ytterligere satsing på forskning, utvikling og kompetanse. Petroleumsnæringene har særlig behov for mer grunnleggende kunnskap om havbunn og undergrunn og for testing av ny teknologi under realistiske betingelser. Næringen trenger også ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet i mer utsatte områder.

Ny teknologi og utstyr som kan bidra til en mer miljøvennlig produksjon av olje og gass, øker konkurransekraften for sektorens bedrifter og kan ha overføringsverdi til andre energiområder. En del av de bedriftene som i dag opererer i olje- og gassvirksomheten, driver allerede med FoU-virksomhet og forretningsutvikling innenfor havbasert energiproduksjon. Vi trenger imidlertid mer kunnskap om miljøvennlig energiproduksjon til havs.

Norsk maritim industri er internasjonalt ledende og har konkurransedyktige bedrifter innenfor hele bredden av maritim sektor. Tilgangen på flinke fagfolk er avgjørende for å opprettholde og utvikle maritim konkurranse- og verdiskapingsevne. Dessuten er det behov for kunnskap om miljøvennlig og sikker sjøtransport som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Økt aktivitet i nordområdene krever økt kunnskap om maritime operasjoner i krevende forhold i Arktis. Regjeringen arbeider med en helhetig strategi om vekst og økt verdiskaping i maritim næring. Strategien legges frem våren 2015. Strategien vil beskrive næringens kompetansebehov og hvordan regjeringen vil bidra til å møte dette samt styrke den maritime utdanningen.

Kunnskaps- og kompetansebehovene er i noen grad særskilte for den enkelte næring, men det er også felles utfordringer og potensial for samarbeid og kunnskapsoverføringer på tvers av næringene. I oppfølgingen av langtidsplanen må det tas hensyn til dette og legges til rette for tverrfaglige satsinger som ser miljø- og klimaeffekter i sammenheng med samfunnsspørsmål. Det er behov for å involvere aktører på tvers av offentlig og private sektor og for internasjonalt samarbeid.

Uutnyttede naturressurser

På kontinentalsokkelen og i havet er det fortsatt store naturressurser som ikke utnyttes. Dette er biologiske råstoffer, gener fra marine organismer og mineralforekomster som vi ikke kjenner godt nok. Slike naturressurser kan bli kilde til nye næringer, men vi trenger mer kunnskap og kompetanse for å kunne utnytte dem.

Forskningsresultater, blant annet innenfor ernæring, bioteknologi og prosessteknologi, har åpnet nye muligheter for avansert industriell utnytting av marine råvarer. Dette gjelder for eksempel tang og andre alger til dyrefôr, fornybar energi og spesialiserte produkter for nærings- og legemiddelindustrien. Mer forskning er nødvendig for å utnytte marine råvarer enda bedre.

Bare om lag halvparten av norske olje- og gassressurser er produsert. En stor del av de antatte ressursene omfatter forekomster som ennå ikke er funnet. For å kunne påvise og utnytte disse ressursene er det nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på området.

Olje- og gassnæringen har sterke fagmiljøer og bedrifter innenfor undervanns- og dypvannsteknologi. Disse kompetansemiljøene gir også muligheter for utvikling av teknologi til leting, undersøkelse og kanskje fremtidig utvinning av mineralforekomster på havbunnen.

Sterke norske fagmiljøer i den internasjonale kunnskapsutviklingen

De havbaserte næringene er kjennetegnet ved at de har sterke forskningsmiljøer og utdanninger, og et velfungerende næringsliv med en velutviklet leverandørnæring. På flere områder utgjør norsk forskning en høy andel av den globale forskningen og kunnskapsutviklingen på området. Dette er blant annet tilfelle for marin forskning i polarområdene.

Sterke norske fagmiljøer innenfor havrelaterte temaer kan vinne mye på å dra nytte av kunnskapsoverføringer på tvers av fag, sektorer og næringer, inkludert samfunnsvitenskap og humaniora. Det er viktig å legge til rette for utvikling av tette koblinger mellom utdanningsinstitusjonene, forskningsmiljøene og næringslivet, og for at Norge plasserer seg i det internasjonale toppsjiktet av havrelaterte fagmiljøer. Tette koblinger mellom næringene og utdanningene er også viktig for å vurdere fremtidige kapasitetsbehov og for å sikre relevans i utdanningene.

Marine og maritime forskningstemaer har ikke egne forskningsprogrammer i Horisont 2020, men disse temaene er integrert i andre programmer, som for eksempel mat, transport, miljø og klima. For å styrke det europeiske samarbeidet også på myndighetsnivå har Norge vært med på å etablere et fellesprogram for forskning på hav – JPI Oceans. Målet med dette programmet er å få til en bedre koordinering av de forskningsmidler som går gjennom de ulike landene til marin og maritim forskning, og legge til rette for bærekraftig vekst gjennom å utvikle felles strategier. I tillegg til omfattende forskningssamarbeid innenfor Europa er det et betydelig marint og maritim samarbeid med asiatiske land og Nord-Amerika.

Petroleumsforskningen er heller ikke prioritert i EUs forskningsprogrammer. Dette gjør både nasjonale programmer og bilateralt forskningssamarbeid spesielt viktig for petroleumssektoren. Den petroleumsrettede leverandørindustrien eksporterer stadig mer i et globalt market som er meget konkurranseutsatt. Internasjonalt samarbeid om forskning, teknologiutvikling og høyere utdanning med blant andre Nord-Amerika og Brasil er høyt prioritert.

3.3 Forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene

Økosystemene er avgjørende for verdiskapingen fra havet. Kunnskapen om marine økosystemer og endringene som skjer i dem på grunn av klima- og miljøendringer og annen menneskelig aktivitet, er grunnleggende for all aktivitet og utnyttelse av ressurser, innovasjon og næringsutvikling.

Fremtidig verdiskaping basert på bruk av marine ressurser er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i havet. Vi trenger derfor mer kunnskap og forståelse av økosystemenes funksjon, og hvordan økosystemene påvirkes av klimaendringer, havforsuring og menneskelig aktivitet. Et eksempel er at høyere temperaturer i havet og endringer i havstrømmer kan føre til at fiskebestandene flytter på seg. Dette har allerede ført til at Norge nå må overvåke et havareal som er 50 prosent større enn i 2003 for å følge med på bestandene. Vi trenger mer kunnskap om slike effekter av miljøendringer for å kunne ha et godt grunnlag for god forvaltning også i fremtiden. Vi trenger også mer kunnskap for at fiskeriforvaltningen skal kunne ta hensyn til hvordan klimaendringene påvirker fiskerinæringen.

Norge er et foregangsland på forvaltning av havområdene. Kunnskap om norske havområder er omfattende. Det er et fortrinn vi kan bygge videre på i norsk forskning. Vår erfaring med økosystemstudier i norske farvann har stor overføringsverdi til studier på andre havområder. Slike studier er også en viktig del av norsk engasjement i nordområdene. Tilbaketrekkingen av havisen i Arktis betyr mye for klimaet globalt. Endringer i Arktis vil åpne for at maritime og marine næringer kan etablere seg i områder som hittil har vært utilgjengelige. Satsing på forskning om arktisk klima og arktiske økosystemer vil gi bedre prognoser og grunnlag for næringsutvikling, beredskap og tilpassing til endringene. Det vil gi et grunnlag for å vurdere hvordan norsk og internasjonal forvaltning bør innrettes for å møte disse utfordringene.

Norge har et stort kystområde med miljøverdier og bruksmuligheter i verdensklasse. Næringsaktiviteten i kystområdet øker, men vi trenger mer kunnskap for å utvikle en mer helhetlig, effektiv, økonomisk og økologisk bærekraftig forvaltning av kystområdene. Norge har mange fagmiljøer som jobber med disse problemstillingene, men det er behov for å se disiplinene bedre i sammenheng og heve kunnskapsnivået for en mer helhetlig forvalting av kystområdet.

3.4 Rent hav og sunn og trygg sjømat

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler økt inntak av sjømat for å bedre folkehelsen. Norske og utenlandske forbrukere blir stadig mer miljø- og helsebevisste. Sjømatnasjonen Norge må kunne dokumentere at maten er sunn og trygg å spise.

En langsiktig kunnskapssatsing som skal bidra til rent hav og sunn og trygg sjømat, må gi oss bedre kunnskap om hva som påvirker livet i havet, og hvilke følger dette får for fiskehelse og mennesker. Vi trenger også kunnskap om sjømat og helse. Det er i Norges interesse å delta i den globale forskningen om slike temaer.

For å sikre at fisk og annen sjømat som høstes i havet er trygg mat, er det nødvendig med god kunnskap om nivåene av miljøgifter i sjømaten og hvordan disse påvirker fiskehelse og mennesker. Norsk forvaltning har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i oppdrettsfisk og de aller viktigste kommersielle artene som høstes i våre havområder. Vi har imidlertid mindre kunnskap om andre arter i havet og kystområdet. Innholdet av miljøgifter i fisk varierer mye, og vi trenger mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker nivåene. Tilstedeværelse av flere miljøgifter samtidig, som for eksempel plast, tungmetaller, radioaktive stoffer, miljøgifter og oljekomponenter, kan ha større påvirkning sammen enn hver for seg. Det kommer også stadig nye stoffer som kan vise seg å bli miljøgifter når de havner i det marine miljøet. Dokumentasjon av kilder, forekomster og effekter av miljøgifter er viktig som grunnlag for regulering av miljøgifter internasjonalt.

Ytterligere vekst i oppdrettsnæringen gjør det nødvendig å bruke nye råvarer til å produsere fiskefôr. Vi trenger mer kunnskap om sammenhenger mellom fôr, fiskehelse og trygg og sunn mat.

Det må utdannes kompetent arbeidskraft som gjør næringene i stand til å bruke den kunnskapen og teknologien som blir utviklet for sikre at sjømaten er sunn og trygg.