7 Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv

7.1 Retning

Regjeringen vil styrke konkurransekraften i næringslivet og har en ambisjon om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Derfor satser regjeringen på næringsrettet forskning og innovasjon, og vil med langtidsplanen legge grunnlaget for et mer kunnskapsintensivt næringsliv med stor evne til omstilling og verdiskaping.

Velstanden i Norge er høy etter 150 år med økonomisk vekst. Veksten i velstand skyldes blant annet at vi bruker arbeidskraft og produksjonsmidler på en effektiv måte og at vi lykkes med produktive og mindre arbeidsintensive næringer. Vi har stabile samfunnsforhold, og vi har utnyttet våre naturgitte fortrinn. Høy yrkesdeltakelse, høy grad av tillit og samarbeid i arbeidslivet, effektive nasjonale markeder og åpenhet mot internasjonale markeder har bidratt til gode rammebetingelser for næringslivet. Samtidig er lønnsnivået i Norge høyt. Det gir særlige utfordringer i arbeidsintensive næringer. Mer effektiv organisering og høyere arbeidsproduktivitet kan til en viss grad kompensere for dette.

For å opprettholde den høye levestandarden over tid, må Norge, som andre høykostland, konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv. Det er avgjørende både for omstilling i eksisterende næringer og som et grunnlag for nye næringer.

Norsk økonomi har en relativt høy og tiltagende grad av spesialisering. Dette betyr at få sektorer bidrar til en stor andel av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er ikke uvanlig i et lite land. Små land må utnytte sine naturgitte og samfunnsmessige fortrinn for å få brukt ressursene på en effektiv måte. For sterk spesialisering i økonomien kan imidlertid skape sårbarhet for konjunktursvingninger.

Norsk økonomi påvirkes av store samfunnsendringer. Næringslivet må være forberedt på overgangen til lavutslippssamfunnet. Fremvoksende økonomier utfordrer landene som har dominert produksjonen av kunnskapsintensive og innovasjonsdrevne varer og tjenester med høy inntjening. En aldrende befolkning vil gi store utfordringer for tilgang på arbeidskraft og vil føre til endringer i samfunnets etterspørsel etter varer og tjenester. På lang sikt vil også petroleumsaktivitetene på norsk sokkel reduseres, for eksempel som følge av redusert ressurstilgang, teknologiske gjennombrudd innen alternative energikilder, produkter basert på fornybar biologisk materiale eller endrede rammebetingelser for klimagassutslipp. En reduksjon vil ikke bare få konsekvenser for petroleumsinntektene, men også næringsvirksomheten knyttet til drift og utvikling i hele den petroleumsrelaterte delen av næringslivet. For å motvirke sårbarheten i norsk økonomi er det viktig at vi legger til rette for fornyelse og omstilling mot enda mer kunnskapsintensiv næringsvirksomhet.

Næringslivet utfører nesten halvparten av all forskning og utvikling i Norge, og det meste finansieres av bedriftene selv. Investeringene i forskning og utvikling i norsk næringsliv utgjør en lavere andel av den løpende verdiskapingen enn gjennomsnittet for OECD-landene. Mye av dette kan forklares med næringsstrukturen i Norge, selv om Norge også ligger under OECD-gjennomsnittet når det korrigeres for næringsstrukturen. Norsk næringsliv består av en høy andel næringer som investerer relativt lite i forskning og utvikling i forhold til verdiskapingen. I tillegg har Norge forholdsvis få store bedrifter, som normalt står for de største investeringene. Det er likevel ikke godt nok at det i et høykostland som Norge investeres mindre enn gjennomsnittet i forskning og utvikling i næringslivet.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning som kan bidra til et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Regjeringen vil oppnå:

• mobilisering for mer forskning og utvikling og høy kompetanse i bredden av norsk næringsliv

• mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning

• næringsutvikling basert på samfunnsutfordringene

7.2 Mobilisering for mer forskning og utvikling og høy kompetanse i bredden av norsk næringsliv

Regjeringen vil legge til rette for et næringsliv som tar i bruk den nyeste kunnskapen som finnes og som utvikler ny kunnskap gjennom forskning, utviklingsarbeid og samarbeid med kunnskapsmiljøer. Det gjelder både næringer som allerede investerer betydelig i forskning og utviklingsarbeid, næringer som tradisjonelt investerer lite, og nytt næringsliv.

Virksomheter må nødvendigvis selv vurdere hvilke investeringer de skal gjøre i forskning og utviklingsarbeid. For samfunnet kan den samlede forskningsinnsatsen i næringslivet likevel være for lav. Forklaringen er blant annet at samfunnet som helhet ofte tjener betydelig mer på slike investeringer enn hva den enkelte bedrift gjør. Derfor vil regjeringen legge til rette for at offentlige investeringer skal få næringslivet til å investere mer i forskning.

Offentlige ordninger stimulerer til næringslivets investeringer i forskning og utvikling på flere måter. Terskelen for å investere kan gjøres lavere gjennom skattelettelser, som for eksempel Skattefunn-ordningen. Det offentlige utvikler også ordninger som stimulerer direkte til forskning i næringslivet og som også bidrar til samarbeid med forskningsinstitusjoner. Dette gjelder for eksempel programmer i Norges forskningsråd og Horisont 2020.

Det største bidraget til forskningsbasert kunnskap får næringslivet gjennom strømmen av nyutdannede med kompetanse basert på oppdatert forskning. Noen av disse går videre med forskerkarrierer, men de fleste går rett inn i yrker innenfor sine fagområder og profesjoner. Fremtidens næringsliv formes til dels av hvor mange som velger å ta høyere utdanning, hva de lærer og hvordan de bygger videre på kompetansen senere. Gode og relevante studieløp og arenaer for kontinuerlig kompetanseutvikling må utvikles i tettere dialog og samarbeid med næringslivet. Det gjelder særlig for den høyt spesialiserte delen av næringslivet. Det offentlige bidrar også til næringslivets evne til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap gjennom rekruttering til forskerutdanningene og gjennom ordningen med næringslivs-ph.d. Regjeringen vil derfor opprette 500 nye rekrutteringsstillinger særlig rettet mot behovene næringslivet har for personer med doktorgrad innenfor matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag, jf. kapittel 2.

Det offentlige finansierer også fagmiljøer som holder så høy kvalitet og relevans at det i seg selv påvirker næringslivet til å investere i forskning for å få tilgang til kunnskap som gir globale konkurransefortrinn. Ordningen med sentre for fremragende forskning (SFF) er et slikt virkemiddel.

Regjeringen vil styrke generelle næringsrettede ordninger for å få hele bredden av næringslivet til å forske mer og for at forskningen skal omsettes til næringsutvikling. Mange bedrifter har liten erfaring med forskning og utvikling, og har behov for veiledning om hvordan de skal bruke regionale, nasjonale og internasjonale ordninger. Søknadsprosessene skal være enkle og lite byråkratiske.

Det offentlige handlet i 2012 for om lag 408 milliarder kroner, noe som utgjorde 14 prosent av bruttonasjonalproduktet. Potensialet for å bruke offentlige anskaffelser til å mobilisere næringslivet til mer forskning og innovasjon er stort. En offentlig sektor som etterspør kunnskapsintensive varer, tjenester og løsninger, og som samarbeider med næringslivet, kan være en viktig pådriver for økt forskning og innovasjon. Videreutvikling av ordningene for offentlige innkjøp er et virkningsfullt verktøy for å fremme økt FoU i næringslivet.

7.3 Mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning

Etablert næringsliv investerer gjerne i forskning og utvikling ut fra behov for å forbedre egne produkter og prosesser. Når det offentlige skal bidra til å fornye dagens næringsstruktur, er det derfor ikke tilstrekkelig å stimulere til egendefinert FoU-virksomhet. Selv om ny næringsvirksomhet ofte bygger på eksisterende virksomhet, er det viktig å legge til rette for nysgjerrighetsdrevet og potensielt mer nyskapende forskning og innovasjon som kan danne grunnlaget for fremveksten av helt ny næringsvirksomhet enten det er innenfor etablerte eller nye næringer. Gjennombruddsforskning og teknologiske nyvinninger kan omsettes til ny næringsvirksomhet.

Det er behov for fleksible ordninger som kan løfte frem nye og kunnskapsintensive næringsområder. Dette kan skje i samspill mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer, eller som støtte til områder med særskilte omstillingsutfordringer. Forskningsinstituttenes evne til å utvikle strategisk og langsiktig kunnskap skal styrkes. Regjeringen ønsker å benytte instituttenes kompetanse til å styrke rekrutteringen av personer med doktorgrad, særlig til MNT-fag, jf. kapittel 2.

Regjeringen vil legge til rette for forskningsbaserte nyetableringer og for kommersialisering av offentlige forskningsresultater. Kommersialisering av forskningsresultater som spinner ut fra de offentlige kunnskapsmiljøene, er tettere knyttet til den akademiske forskningsfronten og i noe mindre grad initiert av kunnskapsbehovene i etablert næringsliv. Det gjør at omstillingen som de forskningsbaserte ideene bidrar med kan være original og fornyende, men samtidig støte på utfordringer i form av manglende kompetanse til å utnytte ideene kommersielt. Nyetableringer som spinner ut av eksisterende bedrifter kan møte det motsatte problemet med betydelig kompetanse på kommersialisering, men med mindre nyskapende ideer.

Det å utvikle ny næringsvirksomhet handler derfor ikke bare om å utvikle ny kunnskap, men om å kombinere kunnskap og kompetanse som befinner seg på ulike steder. Ordninger for samspill og kunnskapsdeling mellom næringsliv, akademia og investormiljøer er viktige. Det samme gjelder kommersialiseringsapparatet og inkubatorordninger som bidrar til kommersialisering, godt samarbeid og til å fjerne flaskehalser i verdikjeden fra kunnskapsutvikling til markedet.

Mange innsatsfaktorer er nødvendige for å lykkes, men er ofte ikke tilgjengelige på samme tid eller sted. De som forvalter de offentlige ordningene for å styrke forskning, innovasjon og næringsutvikling – slike som Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Selskapet for industrivekst (SIVA), er organisert med separate ansvarsområder som til sammen dekker mye av behovet. Disse organene må videreutvikle muligheten for koordinert og sammenhengende satsing på prioriterte områder.

7.4 Næringsutvikling basert på samfunnsutfordringene

Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv er viktig for å møte mange av de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Norsk næringsliv har, med utgangspunkt i eksisterende kompetanse og naturgitte fortrinn, gode forutsetninger for å utvikle produkter og teknologi som kan bidra til å løse problemer knyttet til klima, miljø, energi, helse, sikkerhet og beredskap, matsikkerhet, befolkningsvekst og endringer i befolkningens aldersfordeling. Utfordringene er komplekse, krever medvirkning fra mange bidragsytere og en bedre kobling mellom næringsutvikling, samfunnsutfordringer, forskningsinnsats og kompetanseutvikling. Samfunnsutfordringene gir næringslivet muligheter til å utvikle ny og fremtidsrettet virksomhet. De bedriftene som utnytter de nye mulighetene og skaffer seg et konkurransefortrinn, er bedre rustet til å møte fremtidige omstillingsutfordringer.

Klima-og miljøutfordringer skaper nye markeder, og miljø- og klimateknologi regnes som et av verdens mest lovende teknologimarkeder. Her har Norge gode muligheter, jf. kapittel 4 om klima, miljø og miljøvennlig energi. Norge har også gode muligheter til å lykkes innenfor bioøkonomien hvor for eksempel produkter basert på fornybart biologisk materiale kan redusere utslippene av klimagasser og utvikle ny næringsvirksomhet, jf. kapittel 6 om muliggjørende teknologier.

Bruksområdene for råstoffer fra skogbruket er mange. En målrettet innsats i forskning og utviklingsarbeid vil bidra til at skognæringen kan ta ut sitt potensial for industriell vekst innenfor bioøkonomien. Regjeringen har derfor invitert til arbeidet med Skog22 som vil bli en bred og samlende strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling i de skogbaserte verdikjedene.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med næringsutvikling innenfor universell utforming, velferdsteknologi og helse og omsorg. Helse- og omsorgssektoren er enhetlig og godt organisert, det er godt samarbeid mellom forskningsmiljøene ved universitetene og universitetssykehusene og i økende grad mellom helseforetakene og kommunene.