1 Sammendrag

Barnevernet skal sikre det enkelte barn grunnleggende livsbetingelser. De undersøkelser som gjøres og de beslutninger som tas i en barnevernsak kan få avgjørende betydning for barns utvikling, livskvalitet og psykiske helse, ofte i et livsperspektiv. De samme beslutningene kan også berøre andre menneskers liv på dyptgripende måter. Det må derfor stilles store krav til det arbeidet som gjøres i slike saker, med vekt på profesjonalitet, faglighet, etikk og rettsikkerhet i alle ledd. Barneverntjenesten og domstoler benytter derfor ofte sakkyndige for å få et godt og barnefaglig informert underlag for de beslutninger som tas.

Barne- og familiedepartementet nedsatte 9. september 2005 et utvalg med mandat å utrede tiltak for å kvalitetssikre den faglige standarden på den enkelte sakkyndige rapport. Utvalget ble bedt om å utrede om det bør opprettes en kommisjon for kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter, og eventuelt foreslå mandat og sammensetning av en slik kommisjon. Utvalget ble også bedt om å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av en slik ordning, herunder spesielt konsekvensene for saksbehandlingstiden i barnevernsaker.

Kapittel 1 og 2 omhandler oppnevning, mandat og utvalgets arbeid , og inneholder et sammendrag av innstillingen.

Kapittel 3 redegjør for bakgrunnen for utvalget . Det er bl.a. vist til konkrete medieomtalte saker på henholdsvis barnevernsområdet, innen justissektoren og medisinsk forskning som har bidratt til å aktualisere behovet for kontroll og kvalitetssikring av det faglige arbeidet som utføres av fagpersoner med stor selvstendighet i yrkesutøvelsen. Utvalget har konstatert at de problemstillinger utvalgets mandat reiser, i stor grad er beslektet med de problemstillingene som gjelder for den rettsmedisinske virksomheten i straffesaker.

Kapittel 4 inneholder en beskrivelse av aktuell bruk av sakkyndige i barnevernsaker . Sakkyndige blir engasjert av den kommunale barneverntjenesten, de oppnevnes i noen grad av fylkesnemnda og av retten. Sakkyndige engasjeres også av private parter, d.v.s. foreldre. Utvalget anslår at det produseres om lag 500 sakkyndigrapporter pr. år. Sakkyndige som benyttes av barneverntjenesten kan også ha tilgrensende roller, for eksempel som medlem av fylkesnemnda for sosiale saker, fagkyndig meddommer for tingretten og lagmannsretten, samt oppdrag med å veilede personale i barneverntjenesten.

Kapittel 5 beskriver eksisterende kvalitetssikringstiltak . De senere år er det etablert et opplæringsprogram for sakkyndige i barne- og familiesaker, en godkjenningsordning og et register over sakkyndige. Til tross for slike generelle kvalitetshevingstiltak, mener utvalget at den faglige kvalitetssikringen av den enkelte sakkyndige rapporten fortsatt er urovekkende svak. Utvalget har ikke grunn til å tro at den faglige standarden på det sakkyndige arbeidet som utføres er gjennomgående dårlig, men for rettssikkerheten i den enkelte sak er situasjonen ikke tilfredsstillende.

Kapittel 6 gir en samlet vurdering avkvalitetsspørsmål ved bruk av sakkyndige i barnevernet. Rollen som sakkyndig er svakt befestet og regulert i lov og forskrift, særlig når det gjelder bruk av sakkyndige på forvaltningsnivå. Utvalget mener at mangelfull regulering gir grunn til å tro at sakkyndige noen ganger nyttes uten at det er saklig grunnlag for det. Blant annet synes bruk av sakkyndige å finne sted for å kompensere for systemsvakheter i barnevernet, som for eksempel varierende fagkompetanse, kapasitetsproblemer, dobbeltrolleproblematikk og andre forhold. Det er også grunn til å tro at mangel på regelverk kan føre til at det utvikler seg bindinger mellom enkelte sakkyndige, oppdragsgivere og beslutningstakere som kan være uheldige. Slike forhold kan undergrave tilliten til at det sakkyndige arbeidet utføres med den integritet som kreves.

Kapittel 7 beskriver utvalgets forslag om opprettelse av enBarnefaglig kommisjon etter modell av Rettspsykiatrisk gruppe under Den rettsmedisinske kommisjon. Alle rapporter som utarbeides etter engasjement og oppnevning av sakkyndige i barnevernsaker foreslås rutinemessig sendt til kommisjonen for vurdering før de benyttes for en endelig avgjørelse både i forvaltning og rett. Utvalget foreslår også at den sakkyndige sammen med sin rapport leverer en standard selvdeklarasjon. Det foreslås utarbeidet egne Retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker som fastsetter grunnkriterier for arbeid og rapportering.

Kapittel 8 omhandler kommentarer og forslag til lovendringer , bl.a. Lov om barneverntjenester, utvalgets forslag til Forskrift for Barnesakkyndig kommisjon og endringer i Retningslinjer for undersøkelser i barnevernet.

Kapittel 9 gir en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser . Utvalget konkluderer bl.a. med at en saksbehandlingstid på maksimalt to uker i Barnesakkyndig kommisjon normalt ikke vil føre til en forsinkelse av saksbehandlingen i barnevernsaker.