2 Oppnevning, mandat og arbeid

2.1 Oppnevning og mandat

Barne- og familiedepartementet nedsatte 9. september 2005 et utvalg med oppgave å utrede sider ved sakkyndiges rolle i barnevernet. Utvalget fikk følgende mandat:

«De sakkyndiges arbeid i barnevernsaker er i dag kvalitetssikret på ulike måter. I regi av Barne- og familiedepartementet er det bl.a. etablert et eget opplæringsprogram for barnefaglige sakkyndige som går over flere år. I tillegg er fylkesnemnda og domstolene i barnevernsaker satt med fagkyndige medlemmer/meddommere. Dette innebærer at den samlede fylkesnemnda/domstolen har kompetanse til å ta stilling til om de sakkyndige utredningene er utarbeidet på forsvarlig måte og holder god kvalitet.

Utvalget skal utrede om det i tillegg bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernsaker. Utvalget skal utrede hvilke oppgaver kontrollorganet bør ha og skal foreslå et uttømmende mandat for kontrollorganets arbeid. Utvalget skal videre komme med forslag til hvordan kontrollorganet skal sammensettes, organiseres og administreres.

Utvalget skal utrede de administrative, juridiske og økonomiske konsekvensene av forslaget. Herunder skal utredes konsekvensene for saksbehandlingstiden i fylkesnemnd/domstol. Utvalgets utredning skal foreligge 1. mars 2006.»

I forståelse med Barne- og likestillingsdepartementet har utvalget fortsatt sitt arbeid utover fristen til 27. mars 2006

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

Psykolog Espen Walstad og seniorrådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet Wenche Hellerud har vært sekretærer for utvalget.

Utvalget har vært administrativt forankret i Barne- og likestillingsdepartementet.

2.3 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt 12 møter i perioden 25. oktober 2005 til 23. mars 2006.

Utvalget har gjennom fem høringsmøter innhentet erfaringer og synspunkter fra fagpersoner og fagmiljøer i barneverntjenesten, forskning og fra Den rettsmedisinske kommisjon, relevant for utvalgets mandat.

Følgende personer har deltatt i høringsmøter med utvalget:

Randi Rosenqvist leder for Den rettsmedisinske kommisjon

Tor Langbach, tingrettsdommer Trondheim tingrett

Ann Tove Storholmen, barnevernleder Inderøy kommune

Vivi-Lill Holter, barnevernleder Bærum kommune

Dina Huuse, barnevernleder Søndre Land kommune

Odd Hugo Palmer, advokat Trondheim

Mette Sund Sjøvold, sjefpsykolog Aline Poliklinikk, Oslo

Turid Vogt Grinde, forsker emerita, NOVA

Svein Mossige, forsker, NOVA

Medlemmene i utvalget har også deltatt i et høringsmøte i regi av Graverutvalget 1 hvor tema var: Hva er særlige utfordringer knyttet til sakkyndigrollen og bruk av sakkyndige? Hvordan utformes gode mandat til sakkyndige? Kvalitetssikring og kontroll av medisinske sakkyndigerklæringer.

Utvalget har foretatt en undersøkelse vedrørende bruken av sakkyndige i landets fylkesnemnder, tingretter og lagmannsretter. I tillegg har utvalgets sekretær Espen Walstad hatt et telefonintervju med Nina Berg, leder for Fagetisk råd i Norsk Psykologforening. Utvalget har mottatt skriftlig kommentar vedrørende oppnevning og sammensetning fra advokat Sverre Kvilhaug, Knarvik, og ellers mottatt noen henvendelser fra privatpersoner som har ønsket å bidra med erfaringer fra egne saker.

Utvalget har videre gjennomgått relevant litteratur om sakkyndigrollen og kvalitetssikring. Dokumentoversikt er vedlagt.

2.4 Tolkning og avgrensing av mandat

Utvalget forstår mandatet som konkret og i liten grad flertydig. Mandatet oppfattes slik at utvalget skal vurdere om, og i tilfelle hvordan, det skal etableres et eget organ for kvalitetsvurdering av sakkyndiges rapporter. Det dreier seg om rapporter utarbeidet av fagpersoner med kvalifikasjoner utover det rent barnevernfaglige og som dermed også har kvalifikasjoner utover det som normalt finnes i barneverntjenesten. Utvalget legger til grunn at mandatet omfatter sakkyndiges rapporter der oppdragsgiver er så vel barneverntjenesten som fylkesnemnda på forvaltningsnivå, og domstolene. For å konkludere om det er behov for et særskilt kontrollorgan, må utvalget vurdere de eksisterende tiltaks kvalitet og tilstrekkelighet.

Mandatet oppfattes videre slik at kvalitetsvurderingen skal skje før den sakkyndiges rapport legges til grunn for vurdering av om det skal settes inn tiltak etter barnevernloven kapittel 4, og eventuelt hvilke tiltak som skal settes inn. Hos barneverntjenesten vil spørsmålet være om saken skal henlegges, om det skal fattes vedtak om hjelpetiltak eller om det skal fremmes sak for fylkesnemnda om tvangstiltak. For fylkesnemnd og domstoler vil spørsmålet være om det skal fattes tvangstiltak, og eventuelt i hvilket omfang.

Erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som omfattes av andre offentlige kontroll- og tilsynsordninger, faller etter utvalgets oppfatning ikke inn under mandatet. Slike mer generelle kvalitetsspørsmål av erklæringer gitt av helsepersonell antas imidlertid å bli drøftet av Graverutvalget.

Det opplagte formålet med en ordning der et eget organ skal ha som oppgave å kvalitets­vurdere sakkyndiges rapporter, vil være å sikre kvalitet. Ordningen vil dermed ha en rettssikkerhetsmessig funksjon i saker der slike rapporter legges til grunn.