8 Utvalgets forslag til endringer i lov og retningslinjer og Forskrift for Barnesakkyndig kommisjon

8.1 Merknader til de enkelte bestemmelser

Nedenfor presenteres kommentarer til hvert av utvalgets forslag til lovendringer.

8.1.1 Lov om barneverntjenester

Til ny § 2-5

Det foreslås opprettet en Barnesakkyndig kommisjon som skal vurdere og dermed bidra til å sikre kvaliteten på sakkyndiges rapporter som legges til grunn for viktige avgjørelser i en barnevernsak.

Kommisjonen skal vurdere rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av barnevern­tjenesten og sakkyndige oppnevnt av fylkesnemnd og domstoler. Også rapporter utarbeidet av privat engasjert sakkyndige skal forelegges kommisjonen før henholdsvis barneverntjen­esten, fylkesnemnd og domstoler legger dem til grunn for viktige avgjørelser om barnets situasjon og fremtid.

Kommisjonen skal kun vurdere rapporter som er utarbeidet av sakkyndige engasjert eller oppnevnt for å utrede en bestemt sak og som formodes å ha et nøytralt forhold til saken og sakens parter. Utenfor kommisjonens arbeidsområde faller dermed rapporter utarbeidet av personer med spesiell fagkyndighet, f eks en psykolog, ansatt i kommunen eller kommunens barneverntjeneste.

Erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med, faller også utenfor kommisjonens arbeidsområde. Begrunnelsen for dette er at kontrollen med det arbeidet som utføres i slike institusjoner, må skje gjennom de kontroll- og tilsyns­ordninger som gjelder for virksomheten. Avgrensningen innebærer at epikriser, utredninger fra henholdsvis pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, poli­klinikker innenfor psykiatrien og barnevern­institu­sjoner med utredningskompetanse, ikke skal forelegges kommisjonen.

Når kommisjonen har gjort sin vurdering, skal underretning gis til oppdragsgiver og den som har skrevet rapporten.

Utvalget foreslår at kommisjonens medlemmer oppnevnes av Kongen, slik situasjonen er for Den rettsmedisinske kommisjon.

Det foreslås at det gjennom forskrifter gis nærmere regler om hvordan kommisjonen skal arbeide.

Utvalget har ikke tatt stilling til på hvilken måte og i hvilket omfang opplysninger om kommisjonens erfaringer med den enkelte sakkyndiges arbeid skal nedfelles i kommisjonens arkiv/register. Utvalget har dermed heller ikke tatt stilling til om svakt sakkyndig arbeid over tid skal få konsekvenser utover de anmerkninger som gis til oppdrags­giver og rapportskriver i den enkelte sak. Dette kan reise problemstillinger som må avklares i forhold til personregisterloven.

Til § 4-3 nytt fjerde ledd

Gjeldende § 4-3 fjerde ledd legger forutsetningsvis til grunn at barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå for å bedre grunnlaget for barneverntjenestens avgjørelser. Det foreslås nå i nytt fjerde ledd en uttrykkelig bestemmelse om at barnevern­tjenesten kan engasjere sakkyndig.

I barnevernloven ny § 2-5 foreslås opprettet en Barnesakkyndig kommisjon som skal ha som oppgave å bidra til å kvalitetssikre sakkyndiges arbeid. Forslaget forutsetter at sakkyndige som engasjeres av barneverntjenesten for utredningsoppgaver må utferdige en skriftlig rapport som sendes kommisjonen for vurdering. Forslaget i § 4-3 nytt fjerde ledd forutsetter videre at kommi­sjonens vurdering må være barneverntjenesten og rapport­skriveren i hende før barne­vern­tjenesten legger rapporten til grunn for viktige avgjørelser. Hensynet til barnets retts­sikker­het tilsier at det er like viktig å kvalitetssikre rapporter der den sakkyndige tilrår å hen­legge saken, som rapporter som konkluderer med at det bør fremmes sak for fylkes­nemnda med forslag om tvangstiltak etter barnevernloven kapittel 4. Forslaget tar med dette sikte på at sakkyndige rapporter som har som formål å bistå barneverntjenesten med å sikre det faglige grunnlaget for avgjørelser som vil ha stor betydning for barnets situasjon og fremtid, skal sendes inn og vurderes av kommisjonen.

I tredje punktum er det gjort uttrykkelig unntak fra kravet om at kommisjonens vurdering av den sakkyndiges rapport må foreligge før det fattes vedtak om tiltak. Unntaket gjelder i akuttsituasjoner som beskrevet i barnevernloven §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Det forekommer at den sakkyndige avdekker alvorlige forhold som krever umiddelbare tiltak. Barnevern­tjenesten vil ha både rett og plikt til å gripe inn i slike situasjoner med tiltak, også om nødvendig i form av tvangsvedtak om plassering utenfor hjemmet.

Forslaget innebærer at rapporten fra den sakkyndiges hånd må være ferdig i noe tid før barneverntjenesten kan legge den til grunn for sine veivalg videre i saken. Det forutsettes imidlertid at kommisjonens kapasitet for vurdering av rapportene må være så stor at ord­ningen ikke blir et forsinkende element.

8.1.2 Lov om sosiale tjenester

Til § 9-6 annet ledd

I gjeldende § 9-6 annet ledd første punktum er lederen av fylkesnemnda gitt anledning til å tilkalle sak­kyndige utenfor det utvalget av sakkyndige som tjenestegjør som medlemmer av fylkes­nemnda. Det er i bestemmelsen videre presisert at en tilkalt sakkyndig ikke skal delta i avgjørelsen.

Utvalget foreslår at ordlyden i annet ledd første punktum endres slik at lederen av fylkes­nemnda gis anledning til å oppnevne sakkyndige. Fylkesnemnda er i likhet med domstolene et avgjørelsesorgan med et nøytralt forhold til sakens parter. Det foreslås derfor at ordlyden harmoniseres med ordlyden i den nye tvisteloven, jf kapittel 25.

I barnevernloven § 2-5 er foreslått opprettet en Barnesakkyndig kommisjon som skal ha som oppgave å bidra til å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid i barnevernsaker. Forslaget bygger på den forutsetning at sakkyndige som har påtatt seg utredningsoppdrag for barneverntjenesten, utferdiger en skriftlig rapport. Det følger av barnevernloven § 4-3 fjerde ledd at slike rapporter skal sendes kommisjonen for vurdering. Sosialtjenesteloven § 9-6 annet ledd bestemmer at rapport utarbeidet av sakkyndige oppnevnt av fylkesnemnda på samme måte skal vurderes av kommisjonen. Det framgår uttrykkelig av bestemmelsen at kommi­sjonens vurdering skal foreligge før rapporten kan legges til grunn for ved­tak i saken.

I siste punktum er tatt inn en bestemmelse om at partsengasjerte sakkyndiges rapport også skal vurderes av kommisjonen før den legges til grunn for vedtak. Dette vil først og fremst dreie seg om rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av barneverntjenesten, men også rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av private parter omfattes av bestemmelsen.

8.1.3 Utkast til ny lov om fylkesnemndene

Til § 14 annet ledd bokstav e

Etter denne bestemmelsen skal nemndleder etter at begjæring om tiltak er kommet inn til nemnda umiddelbart vurdere og treffe avgjørelse om den videre behandling, blant annet knyttet til behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige undersøkelse. I alminnelig språkbruk vil en undersøkelse bestå i å avdekke fakta, mens en utredning også vil inneholde en vurderingsdel. Det foreslås derfor at begrepet undersøkelse erstattes med utredning.

Til § 14 nytt åttende ledd

I barnevernloven § 2-5 er foreslått opprettet en Barnesakkyndig kommisjon som skal ha som oppgave å bidra til å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid i barnevernsaker. Forslaget bygger på den forutsetning at sakkyndige som har påtatt seg utredningsoppdrag for barneverntjenesten, utferdiger en skriftlig rapport. Det følger av barnevernloven § 4-3 fjerde ledd at slike rapporter skal sendes kommisjonen for vurdering. Lov om fylkesnemndene § 14, åttende ledd bestemmer at rapport utarbeidet av sakkyndige oppnevnt av fylkesnemndene på samme måte skal vurderes av kommisjonen. Det framgår uttrykkelig av bestemmelsen at kommi­sjonens vurdering skal foreligge før rapporten kan legges til grunn for ved­tak i saken.

I siste punktum er tatt inn en bestemmelse om at partsengasjerte sakkyndiges rapport også skal vurderes av kommisjonen før den legges til grunn for vedtak. Dette vil først og fremst dreie seg om rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av barneverntjenesten, men også rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av private parter omfattes av bestemmelsen.

8.1.4 Tvistemålsloven

Til § 481 nytt femte ledd

I barnevernloven § 2-5 er foreslått opprettet en Barnesakkyndig kommisjon som skal ha som oppgave å bidra til å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid i barnevernsaker. Forslaget bygger på den forutsetning at sakkyndige som har påtatt seg utredningsoppdrag for barneverntjenesten, utferdiger en skriftlig rapport. Det følger av barnevernloven § 4-3 fjerde ledd at slike rapport skal sendes kommisjonen for vurdering. Tvistemålsloven § 481 femte ledd bestemmer at rapport utarbeidet av sakkyndige oppnevnt av retten på samme måte skal vurderes av kommisjonen. Det framgår uttrykkelig av bestemmelsen at kommi­sjonens vurdering skal foreligge før rapporten kan legges til grunn for avgjørelse.

I siste punktum er tatt inn en bestemmelse om at partsengasjerte sakkyndiges rapport også skal vurderes av kommisjonen før den legges til grunn for vedtak. Dette vil først og fremst dreie seg om rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av barneverntjenesten, men også rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av private parter omfattes av bestemmelsen.

8.1.5 Ny tvistelov

Til § 36-5 tredje ledd nytt annet punktum.

I barnevernloven § 2-5 er foreslått opprettet en Barnesakkyndig kommisjon som skal ha som oppgave å bidra til å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid i barnevernsaker. Forslaget bygger på den forutsetning at sakkyndige som har påtatt seg utredningsoppdrag for barneverntjenesten, utferdiger en skriftlig rapport. Det følger av barnevernloven § 4-3 fjerde ledd at sakkyndiges rapport skal sendes kommisjonen for vurdering. Tvisteloven § 36-5 tredje ledd nytt annet punktum bestemmer at rapport utarbeidet av sakkyndige oppnevnt av retten på samme måte skal vurderes av kommisjonen. Det framgår uttrykkelig av bestemmelsen at kommi­sjonens vurdering skal foreligge før rapporten kan legges til grunn for avgjørelse. Det følger av annet punktum at også tilleggrapport som den sakkyndige utarbeider for retten, skal vurderes av kommisjonen før den legges til grunn for avgjørelse. Videre framgår det av annet punktum at det samme gjelder for rapport fra partsengasjerte sakkyndige. Dette vil først og fremst dreie seg om rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av barneverntjenesten, men også rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av private parter omfattes av bestemmelsen.

8.2 Lovendringer

8.2.1 Lov om barneverntjenester

Ny § 2-5 skal lyde:

Det skal være en riksdekkende Barnesakkyndig kommisjon med oppgave å vurdere sakkyndige rapporter. Kommisjonen underretter oppdragsgiver og rapportskriver om sin vurdering. Kommisjonsmedlemmene oppnevnes av Kongen. Kongen fastsetter nærmere regler for kommisjonens arbeidsordning .

§ 4-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. barnevernloven § 2-5. Unntak gjelder for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner som beskrevet i barnevernloven §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Sakkyndig rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Gjeldende § 4-3 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

8.2.2 Lov om sosiale tjenester

§ 9-6 annet ledd skal lyde:

Lederen kan oppnevne sakkyndige utenfor utvalget. De skal ikke delta i avgjørelsen.

Sakkyndig rapport skal før den legges til grunn for vedtak, være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. barnevernloven § 2-5. Det samme gjelder rapport fra partsengasjert sakkyndig.

8.2.3 Utkast til ny lov om fylkesnemndene

§ 14 annet ledd bokstav e skal lyde:

Umiddelbart etter at begjæring om tiltak kommer inn til barne- og sosialnemnda skal nemndleder vurdere og eventuelt treffe avgjørelser om den videre behandling, blant annet knyttet til:

...

e) behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige utredninger .

Nytt åttende ledd skal lyde:

Sakkyndig rapport innhentet i medhold av annet ledd punkt e) skal før den legges til grunn for vedtak være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. barnevernloven § 2-5. Det samme gjelder for rapport fra partsengasjert sakkyndig.

8.2.4 Tvistemålsloven

§ 481 femte ledd skal lyde:

Retten kan nekte å oppnevne sakkyndig når slik oppnevning finnes unødvendig fordi retten settes med fagkyndige meddommere. Dersom retten oppnevner sakkyndig i sak som gjelder overprøving av tvangsvedtak eller lov om barneverntjenester, skal den sakkyndiges rapport før den legges til grunn for rettens avgjørelse, være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. barnevernloven § 2-5. Det samme gjelder rapport fra partsengasjert sakkyndig .

8.2.4.1 Ny tvistelov

§ 36-5 tredje ledd skal lyde:

Innenfor rammene av vedkommende lov skal retten prøve alle sider av saken. Når sakkyndig er oppnevnt i sak som gjelder overprøving av tvangsvedtak etter barnevernloven, kan den sakkyndiges rapport ikke legges til grunn for rettens avgjørelse før den har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf barnevernloven § 2-5. Dette gjelder også tilleggsrapport samt rapport utarbeidet av partsengasjert sakkyndig.

8.3 Forskrift for Barnesakkyndig kommisjon

Utvalget er bedt om å foreslå et uttømmende mandat for kontrollorganets arbeid, og foreslår følgende forskrift for Barnesakkyndig kommisjon:

§ 1. Kommisjonens sammensetning

Medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon oppnevnes av Kongen for to år av gangen. Kongen fastsetter antall medlemmer og oppnevner en leder og nestleder for kommisjonen. Høy barnefaglig og vitenskaplig kompetanse skal vektlegges ved oppnevnelsen .

§ 2. Kommisjonens oppgaver

1. Den barnesakkyndige kommisjon skal gjennomgå innsendte sakkyndige rapporter avgitt til barneverntjeneste, fylkesnemnd eller domstol. Også rapporter innsendt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgås. Rapporten skal ha den sakkyndiges selvdeklarasjon vedlagt.

   Kommisjonen skal nytte retningslinjer for sakkyndig arbeid som underlag for sin vurdering.

   Kommisjonen underretter oppdragsgiver og den som har avgitt rapporten om sin vurdering. Kommisjonen kan også pålegge de sakkyndige å avgi en tilleggsrapport innen en gitt frist.

   Kommisjonens uttalelser legges ved de sakkyndige rapporter i saken.

2. Kommisjonen og kommisjonens sekretariat kan tillegges andre tilgrensede oppgaver.

3. Kommisjonen skal gi Barne- og likestillingsdepartementet en årlig beretning om sin virksomhet.

§ 3. Kommisjonens sekretariat

Kommisjonen skal ha et sekretariat som ansettes av departementet etter at kommisjonens leder er hørt.

§ 4. Kommisjonens saksbehandling

Kommisjonen skal uten opphold behandle de sakene som sendes inn. Hver sak skal behandles av minst to medlemmer. Kommisjonens leder bestemmer hvilke medlemmer som skal behandle den enkelte sak, og hvilken tidsfrist saken skal behandles innenfor. Kommisjonens leder kan også bestemme at en sak skal behandles i felles møte.

Kommisjonens vurdering av de innsendte rapporter og eventuelle dissenser, skal utformes skriftlig.

Når kommisjonens leder eller sekretariatsleder krever det, trer kommisjonen sammen til felles møte.

8.3.1 Merknader til Forskrift for Barnesakkyndig kommisjon

Til § 1 Kommisjonens sammensetning

Det følger av bestemmelsens første punktum at kommisjonens medlemmer skal oppnevnes av Kongen. Med­lemmene foreslås oppnevnt for to år ad gangen. I dette ligger en adgang til reoppnevning uten begrensning. Det vil være viktig at det skapes et fagmiljø rundt kommisjonens arbeid. Dette forutsetter antakelig en viss stabilitet, men også jevnlig fornying blant kommisjonens medlemmer. Det bør derfor skje en utskifting av kommisjonens medlemmer over tid.

Etter annet punktum skal Kongen fastsette antall medlemmer i kommisjonen og oppnevne en leder. Det foreslås oppnevnt leder og nestleder for å sikre kommisjonens daglige drift. Antall medlemmer må fastsettes ut fra antall sakkyndige rapporter som forventes å bli forelagt kommisjonen per år og hvor mye tid det enkelte kommisjonsmedlem skal stille til disposisjon for oppgaven. Arbeid som kommisjonsmedlem vil normalt måtte være et biverv. Lederen for kommisjonen vil få oppgaver av mer løpende karakter, og vil dermed måtte være tilgjengelig på en annen måte enn kommisjonens øvrige medlemmer. Lederen må forutsettes å følge kommisjonens arbeid nærmest daglig, noe som antakelig forutsetter oppnevning i hel- eller halvdagsstilling. Lederen skal ha oversikt over kommisjonens arbeid og ha det overordnede ansvaret for kvalitetssikringen av de innsendte rapportene.

Tredje punktum inneholder en bestemmelse om at høy barnefaglig og vitenskapelig kompetanse skal vektlegges ved oppnevnelsen. Det må være en forutsetning for en kommisjon med kontrolloppgaver av den art som her foreslås, at medlemmene har høy faglig standard. For at kommisjonen skal kunne nyte den nødvendige tillit, bør medlemmene oppnevnes blant fagkyndige som er engasjert i sakkyndig arbeid og er velansette i fagmiljøet.

Til § 2 Kommisjonens oppgaver

Bokstav a

Det følger av første ledd at Barnesakkyndig kommisjon skal gjennomgå sakkyndige rapporter utarbeidet på oppdrag fra barneverntjeneste, fylkesnemnd og domstoler. Kommisjonen skal dermed på alle nivåer innenfor forvaltning og rettsapparat bidra til å kvalitetssikre sakkyndige rapporter som legges til grunn for vurdering av om det skal settes inn tiltak etter barnevernloven kapittel 4, og i tilfelle hvilke tiltak som skal settes inn.

Det framgår uttrykkelig av første ledd annet punktum at også rapporter utarbeidet av sakkyndige engasjert av private parter, skal gjennomgås av kommisjonen før de kan legges til grunn for avgjørelser som nevnt. Eksempler på sakkyndig arbeid som faller utenfor kommisjonens arbeidsområde er omtalt under kommentarene til barnevernloven § 2-5.

Det forutsettes at den sakkyndige utarbeider sin rapport i to eksemplarer hvorav det ene sendes barnesakkyndig kommisjon. Det vil altså være den sakkyndige selv som skal ha ansvaret for å sørge for at rapporten så snart den foreligger, blir forelagt kommisjonen for vurdering. Det ville lett kunne bli et forsinkende element om dette ansvaret skulle ligge hos oppdragsgiver.

Det er i første ledd tredje punktum tatt inn en bestemmelse om at den sakkyndige rapport skal følges av en selvdeklarasjon. En slik deklarasjon forutsettes å inneholde opplysning om grunnutdanning, videreutdanning, spesialitet og relevant arbeidserfaring. Samtidig skal det i deklarasjonen opplyses om andre sakkyndige oppdrag og eventuelle veilednings- og konsultasjonsoppdrag den sakkyndige har hatt for den aktuelle oppdragsgiver de to siste årene. Videre skal det av deklarasjonen framgå hvor mange oppdrag den sakkyndige i løpet av de to siste årene har hatt som fagkyndig deltaker i det avgjørelsesorgan, fylkesnemnd eller domstol, som skal behandle saken der rapporten skal nyttes. Bestemmelsen har som siktemål å bidra til åpenhet rundt sakkyndiges arbeidsforhold og mulige bindinger til parter og avgjørelsesorganer.

Det er i annet ledd lagt til grunn at Barnesakkyndig kommisjon skal ha som hjelpemiddel i sitt arbeid, Retningslinjer for sakkyndig arbeid. Slike retningslinjer finnes ikke i dag, men utvalget forutsetter at det nedsettes en arbeidsgruppe som utarbeider slike retningslinjer.

I tredje ledd er inntatt bestemmelse om at kommisjonen skal underrette oppdragsgiver og den som har avgitt rapporten om sine vurderinger. Kommisjonen har dermed ikke ansvar for å melde fra til andre som måtte være interessert i å få kjennskap til kommisjonens vurdering av det faglige nivået på et sakkyndig arbeid som er utført. Dog følger det av fjerde ledd at kommisjonens uttalelse skal legges ved de sakkyndige rapporter i saken. Kommisjonens uttalelser vil dermed gjennom saksdokumentene være tilgjengelig for alle sakens parter.

Det følger av tredje ledd annet punktum at kommisjonen kan be den sakkyndige om å avgi en tilleggsrapport innen en gitt frist. På denne måten kan kommisjonen gi den sakkyndige anledning til å rette opp mangler og ufullstendigheter i den rapport som er avgitt.

Bokstav b

Barnesakkyndig kommisjon opprettes med tanke på å kvalitetssikre sakkyndige rapporter på barnevernsområdet. Utvalget ser imidlertid for seg at kommisjonens arbeidsområde kan tenkes utvidet til andre sakstyper som for eksempel barnelovsaker.

Utvalget ser videre for seg muligheten av at kommisjonen og dens sekretariat kan tillegges mer utadrettede oppgaver. Blant annet bør den kunnskap som samles i kommisjonen kunne komme andre til gode gjennom skoleringstiltak. En mulighet er også å gi kommisjonens sekretariat ansvaret for utdanningsprogrammet for sakkyndige. Dersom andre oppgaver legges til kommisjonen, vil det være viktig å ha for øye at kommisjonen ikke må miste identitet som kontrollorgan.

Bokstav c

Denne bestemmelsen pålegger kommisjonen å inngi årlige beretninger om sin virksomhet. Denne beretningen må blant annet inneholde en oversikt over antall saker kommisjonen har fått seg forelagt, og det må redegjøres for saksbehandlingstiden i kommisjonen. Det er også viktig at kommisjonen opplyser om erfaringer som krever forbedringstiltak både i og utenfor kommisjonen da kommisjonens arbeid ikke må bli en forsinkende faktor i de sakene som berøres.

Til § 3 Kommisjonens sekretariat

En kommisjon som skal håndtere et stort antall sakkyndig rapporter årlig, vil være avhengig av bistand fra et sekretariat. Sekretariatet vil i samarbeid med kommisjonens leder ha ansvar for den daglige drift. Klare sekretariatsoppgaver vil være å føre arkiv, utarbeide statistikk, lage utkast til årsberetning og sørge for regnskap og budsjett for virksomheten. Det vil videre være en sekretariatsoppgave å besørge sakkyndige rapporter sendt til kommisjonens medlemmer og også underrette oppdragsgiver og den sakkyndige om kommisjonens vurderinger. Sekretariatet kan også tillegges andre oppgaver, for eksempel føring av liste over sakkyndige.

Det stilles ikke bestemte formelle krav til kvalifikasjoner hos sekretariatsleder og sekretariatets øvrige ansatte. Det må imidlertid legges vekt på evne til selvstendig og effektiv saksbehandling. Det framgår av bestemmelsen at kommisjonens leder skal høres før sekretariat ansettes.

Det foreslås at sekretariatet administrativt legges til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Til § 4 Kommisjonens saksbehandling

Det følger av første ledd første punktum at kommisjonen uten opphold skal behandle de sakene som er sendt inn. Kommisjonens leder skal raskt gå gjennom rapport som er mottatt og fordele den til to av kommisjonens medlemmer som begge, uavhengig av hverandre, skal gjennomgå rapporten. Rapporten skal fordeles til medlemmer som anses vel kvalifisert til å vurdere den faglige kvaliteten på det arbeidet som er gjort hensett til de problemstillinger rapporten omhandler, og som også kan gå gjennom rapporten innen den tid som står til rådighet. Det må forventes at kommisjonen viser smidighet når det gjelder behandlingstid. I noen saker vil tidsnøden være stor, mens situasjonen i andre saker vil være at behandling i barneverntjeneste, fylkesnemnd eller domstol er fastsatt noe fram i tid. Når rapporter fordeles, setter lederen en frist for når kommisjonsmedlemmene må avgi sin vurdering. Denne fristen vil normalt måtte settes til noen få dager, men slik at saker som haster gis prioritet foran saker som ikke haster like mye.

I tilfeller der den ene eller begge kommisjonsmedlemmene mener rapporten på sentrale punkter er mangelfull, der det reises andre vesentlige innvendinger mot rapporten eller kvalitetsvurderingen av andre grunner anses som vanskelig, kan kommisjonens leder tiltre ved behandlingen av rapporten. Initiativ til dette kan komme fra den ene eller begge kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått rapporten og fra lederen selv.

Spesielt vanskelige saker og saker av stor prinsipiell interesse kan etter leders bestemmelse behandles med alle kommisjonsmedlemmene tilstede.

Det er i annet ledd tatt inn bestemmelse om at kommisjonens vurdering av innsendte rapporter skal utformes skriftlig. Noe annet ville for øvrig være upraktisk. Det framgås også uttrykkelig av annet ledd at det må opplyses om eventuelle dissenser.

Etter tredje ledd skal kommisjonen tre sam­men til felles møte når kommisjonens leder eller sekretariatsleder krever det. Bestemmelsen kommer til anvendelse når leder av henholdsvis kommisjonen eller kommisjonens sekretariat ser behov for å behandle i samlet møte spørsmål og problemstillinger som ligger utenfor den enkelte sak. Det vises til første ledd siste punktum som hjemler adgang til felles møte om en sak (det vil si sakkyndig rapport).

8.4 Retningslinjer for saksbehandling i barneverntjenesten

Av utvalgets forslag i kapittel 7 følger her forslag til endringer i Retningslinjer for saksbehandling i barneverntjenesten.

8.4.1 Generell saksforberedelse (kapittel 3)

Tillegg som nytt pkt. 3.1.3:

3.1.3. Bruk av sakkyndige.

Dersom barneverntjenesten finner at det er behov for særlig fagkompetanse for å gjennomføre en forsvarlig undersøkelse, kan det engasjeres sakkyndige til å utrede mer avgrensede eller helhetlige spørsmål knyttet til de saksforholdene som må undersøkes. Slikt engasjement av særlig kvalifiserte fagpersoner skal begrunnes og formuleres skriftlig sammen med mandatet som gis den sakkyndige. Engasjement av sakkyndig skal begrunnes i faglige spørsmål. Også andre særlige grunner kan være gyldige, sammen med fagspørsmålene, for eksempel dersom særlige inhabilitetsforhold eller tillitsproblemer har oppstått. Manglende utredningskapasitet må løses på andre måter enn ved å engasjere sakkyndige.

Barneverntjenesten skal i forkant orientere sakens parter om hvorfor den vil engasjere sakkyndig. Barneverntjenesten må søke å samarbeide om hvem som skal engasjeres som sakkyndig, og foreldre og andre private parter bør nøye informeres om betydningen av å samarbeide med den sakkyndige. Ved uenighet mellom barneverntjenesten og den private part om hvem som skal engasjeres som sakkyndig, skal valg av sakkyndig overlates til fylkesmannen. Det vises til brev av 22.11.05 fra Barne og familiedepartementet til landets kommuner.

Den sakkyndiges mandat skal formuleres slik at det har relevans for de beslutningene som kan være aktuelle i etterkant av undersøkelsen. Avhengig av mandatet, forutsettes at den sakkyndige kontakter og innhenter informasjon fra ulike instanser den som utredes har vært i kontakt med. Mange av de instanser og fagpersoner det er aktuelt å ta kontakt med, vil ha plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten etter barnevernloven § 6-4. En sakkyndig som arbeider på oppdrag fra barneverntjenesten har den samme rett til å kreve opplysninger, som barneverntjenesten selv har. De instanser og fagpersoner som har opplysningsplikt etter § 6-4, plikter således også å samarbeide med den sakkyndige.

Den sakkyndige skal alltid være gitt en tidsramme for sitt arbeid med dato for når rapport skal leveres. Ved inngåelse av kontrakt om oppdraget skal både barneverntjenesten og den sakkyndige tilse at det ikke er særlige bindinger som er egnet til å svekke tilliten til den sakkyndiges uhildethet. Dette er særlig viktig dersom det er inhabilitet som er del av begrunnelsen for bruk av sakkyndige. Den sakkyndige som engasjeres, skal fortrinnsvis være registrert på Barne- og likestillingsdepartementets liste over sakkyndige med kvalifisert videreutdanning, med mindre det er behov for helt spesiell sakkyndig kompetanse.

Den sakkyndige skal levere sin rapport i to eksemplarer. Den ene avgis til oppdragsgiver og den andre sendes samtidig til Barnesakkyndig kommisjon for vurdering. Med begge eksemplarene sender den sakkyndige en selvdeklarasjon om kompetanse og bindingsforhold. Kommisjonens vurdering med eventuelle kommentarer sendes barneverntjenesten og den sakkyndige (Ref. Retningslinjer for Barnesakkyndig kommisjon).

Barneverntjenesten kan bruke den sakkyndige rapporten før vurdering av rapporten er mottatt fra Barnesakkyndig kommisjon. Men rapporten må ikke benyttes som underlag for vedtak, for eksempel om sak skal fremmes eller ikke fremmes for nemndbehandling, før kommisjonens vurdering av rapporten foreligger. Unntak kan gjøres når det foreligger en akuttsituasjon som beskrevet i barnevernloven §§ 4-6, 4-9 eller 4-25.

Om barneverntjenesten på grunnlag av sin samlede undersøkelse finner å fremme sak for fylkesnemnda, skal eventuelle sakkyndige rapporter vedlegges med kommentarer fra Barnesakkyndig kommisjon og de sakkyndiges selvdeklarasjoner. Det forutsettes også at den sakkyndige kan innkalles for muntlig å redegjøre for sin utredning under fylkesnemndas forhandlinger.

8.4.2 Saksbehandlingen i fylkesnemnda (Kapittel 6)

Nytt siste ledd under:

6.5 Fylkesnemndas sammensetning i den enkelte sak

Den sakkyndige som oppnevnes av fylkesnemnda, skal levere sin rapport i to eksemplarer. Det ene avgis til oppdragsgiver, det andre sendes til Barnesakkyndig kommisjon for vurdering. Med begge eksemplarene sender den sakkyndige en selvdeklarasjon om kompetanse og bindingsforhold.. (Ref. Retningslinjer for Barnesakkyndig kommisjon). Fylkesnemnda må ikke nytte rapporten som underlag for sitt vedtak før kommisjonens vurdering foreligger. Det forutsettes også at den sakkyndige muntlig redegjør for sin utredning under fylkesnemndas forhandlinger.

8.4.3 Rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak (Kapittel 10)

Nytt avsnitt (etter første avsnitt på side 48):

Om domstolen finner det nødvendig kan den etter Lov om Tvistemål oppnevne egne sakkyndige for å utrede større eller mindre deler av saksforholdet. Om den sakkyndige som del av sin utredning blir bedt om å levere en rapport, skal den levere slik rapport i to eksemplarer. Det ene avgis til oppdragsgiver, det andre sendes til Barnesakkyndig kommisjon for vurdering. Med begge eksemplarene sender den sakkyndige en selvdeklarasjon om kompetanse og bindingsforhold. (Ref. Retningslinjer for Barnesakkyndig kommisjon.) Kommisjonens vurdering med eventuelle kommentarer, sendes domstolen og den sakkyndige. (Ref. Retningslinjer for Barnesakkyndig kommisjon). Det forutsettes også at den sakkyndige muntlig redegjør for sin utredning overfor domstolen. Domstolen kan også oppnevne sakkyndige til å bistå domstolen under forhandlingene. Slikt overveiende muntlig arbeid faller utenfor Barnesakkyndig kommisjons ansvarsområde.