1 Proposisjonens hovedinnhold
Finansdepartementet legger med dette frem forslag til nye bestemmelser og endringer av bestemmelser i en rekke lover på finansmarkedsområdet.
Det foreslås for det første å regulere adgangen til å tilby betalingstjenester i Norge, herunder å etablere en ny type foretak - betalingsforetak, til gjennomføring av EØS-regler som svarer til de offentligrettslige delene av betalingstjenestedirektivet (2007/64/EF) i norsk rett. Formålet med direktivet er å etablere et enhetlig rammeverk for betalingstjenester i EØS-området. Betalingsforetak skal kunne utføre betalingstjenester som nevnt i finansavtaleloven § 11.
Etter lovforslaget vil alle tilbydere av betalingstjenester få lovfestet tilgang til betalingssystemer på objektive og ikke-diskriminerende vilkår, med mindre betalingssystemet er notifisert i henhold til finalitetsdirektivet. I Norge er NICS (Norwegian Interbank Clearing System) notifisert i henhold til direktivet.
Videre foreslås det å lovregulere uformelle verdioverføringssystemer slik som «hawala»-virksomhet og annen pengeoverføringsvirksomhet til land uten en normalt fungerende banksektor. Slik virksomhet skal etter forslaget kunne drives etter enklere regler enn det som gjelder for fullverdige betalingsforetak (bankvirksomhet). Foretak som driver etter slik forenklet tillatelse skal imidlertid underlegges fullt tilsyn, hvitvaskingsreglene samt regnskaps- og revisjonsplikt. Departementet er videre opptatt av at adgangen til å drive etter enklere regler ikke gjøres større enn det behovet tilsier. Etter forslaget kan derfor foretak med begrenset tillatelse kun tilby betalingstjenesten pengeoverføringer («money remittance»), og foretakene kan maksimalt ha en virksomhet som tilsvarer pengeoverføringer på 5 millioner kroner per måned.
Departementet foreslår en innstramming i regelverket for shortsalg. Shortsalg er salg av finansielle instrumenter selger ikke eier. Dersom selger har sikret tilgang til de finansielle instrumentene på leveringstidspunktet, omtales dette som dekket shortsalg. Om selger ikke har sikret seg tilgang, omtales salget som et udekket shortsalg. I 1997 ble det ved endringer i verdipapirhandelloven åpnet for at verdipapirforetak kunne foreta dekket shortsalg. Verdipapirforetak har etter gjeldende rett ikke adgang til å foreta, eller medvirke til, udekket shortsalg.
Departementet foreslår at gjeldende bestemmelser i verdipapirhandelloven om at verdipapirforetak ikke kan foreta eller formidle udekket shortsalg endres til et generelt forbud mot udekket shortsalg. Forslaget innebærer at det også blir forbudt å foreta udekket shortsalg utenom norsk verdipapirforetak, og at forbudet mot udekket shortsalg gjennom verdipapirforetak også rettes mot investor direkte. Manglende oversikt i verdipapirforetakene over kundenes ulike posisjoner i markedene, kan medføre at verdipapirforetakene villedes mht. kundenes virkelige tilgang til instrumenter som selges, og således påføres høy oppgjørsrisiko. Det er etter departementets vurdering ikke ønskelig at foretakene utsettes for denne type risiko. I tillegg kan udekket shortsalg være egnet til å manipulere prisdannelsen på finansielle instrumenter, gjennom kunstig stort tilbud av instrumenter. En plikt til å sikre dekning ved shortsalg, dvs. tilgang til instrumentene på avtaletidspunktet, bør derfor pålegges selger direkte. En slik plikt vil etter departementets vurdering være egnet til å styrke tilliten til verdipapirforetakene og til verdipapirmarkedene som sådan. Det foreslås at uaktsom eller forsettlig overtredelse av forbudet kan sanksjoneres med vinningsavståelse og bøter eller fengsel i inntil 1 år.
Departementet foreslår også at Finanstilsynet får hjemmel for å nedlegge midlertidig forbud mot shortsalg under markedsforhold hvor slike salg kan ha virkninger som er egnet til å forstyrre den finansielle stabilitet eller markedets integritet. I oktober 2008 nedla Kredittilsynet et i praksis midlertidig forbud mot shortsalg av finansaksjer og grunnfondsbevis omsatt på Oslo Børs, da det fastslo at shortsalg i den situasjonen markedet da befant seg i ville være i strid med forbudet mot urimelige forretningsmetoder. I september 2009 vurderte Kredittilsynet at markedsforholdene ikke lenger var til hinder for slikt shortsalg.
Etter departementets syn bidro det i praksis midlertidige forbudet mot shortsalg til å redusere faren for økt ustabilitet i det finansielle systemet. Et svakt rettslig grunnlag taler imidlertid for at Finanstilsynet får særskilt hjemmel for å nedlegge midlertidige forbud mot shortsalg i fremtiden, bl.a. av hensyn til at tiltak som har virkning som forbud, og hvis overtredelse kan medføre sanksjoner, generelt skal være hjemlet i klare lov- eller forskriftsbestemmelser.
Videre foreslår departementet endringer i verdipapirhandellovens regler om meldeplikt. Det foreslås å oppheve kravet om at selskaper notert på regulert marked skal ha meldeplikt for handel med aksjer i samme konsern. Bakgrunnen for forslaget er at det fra flere hold har blitt påpekt at bestemmelsen pålegger de noterte selskapene en uforholdsmessig stor byrde, samtidig som andre bestemmelser ivaretar hensynene bak meldeplikten. Videre foreslås en presisering av primærinnsideres meldeplikt når det gjelder finansielle derivater, slik at det fastsettes uttrykkelig at meldeplikten også gjelder derivater med finansielt oppgjør. Dessuten foreslås at Finanstilsynet skal få hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om meldeplikt. Overtredelsesgebyr er etter departementets oppfatning en effektiv, egnet og forholdsmessig sanksjon for mindre alvorlige overtredelser av reglene om meldeplikt. Det foreslås samtidig at straffebestemmelsen i verdipapirhandelloven endres, slik at straff for brudd på meldepliktbestemmelsene forbeholdes grove eller gjentatte overtredelser. Endringene vil etter departementets oppfatning føre til et mer velegnet og nyansert sanksjonssystem i disse sakene.
Det foreslås videre enkelte mindre endringer i verdipapirhandelloven knyttet til overføring av prospektkontrollen fra Oslo Børs til Finanstilsynet, og en endring av finanstilsynsloven knyttet til finansiering av prospektkontrollen. Forslaget innebærer at Finanstilsynet skal utligne utgifter som ikke dekkes av de løpende gebyrene for prospektkontroll på noterte utstederforetak. Departementet presiserer at gebyrsatsene for prospektkontroll bør være slik at de i størst mulig grad dekker Finanstilsynets faktiske kostnader til prospektkontroll, men med hjemmel for å utligne avgiften over år med varierende aktivitet, og følgelig varierende kostnader for tilsynet. Det foreslås også at Finanstilsynet skal utligne utgifter til regnskapskontroll direkte på utstederforetakene. I dag fakturerer Finanstilsynet regulert marked for slike utgifter, som igjen fakturerer utstederselskapene.
Det foreslås for øvrig å rette opp enkelte inkurier i verdipapirhandelloven og børsloven.
Finansdepartementet foreslår videre endringer i eiendomsmeglingsloven vedrørende avvikling av eiendomsmeglingsvirksomhet. Nærmere bestemt foreslås det å lovfeste Finanstilsynets praksis om å oppnevne en forvalter til å avvikle eiendomsmeglingsoppdragene når et foretak har fått tilbakekalt sin tillatelse til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Det må anses som en viktig del av tilsynet med eiendomsmeglingsvirksomhet at Finanstilsynet medvirker til en forsvarlig avvikling av løpende eiendomshandler ved opphør av eiendomsmeglingsvirksomhet, og lovverket bør gjenspeile dette. Departementet foreslår dessuten at Finanstilsynet ved enkeltvedtak skal kunne tillate at samme person er fagansvarlig for mer enn ett eiendomsmeglingsforetak/én filial. Departementet viser til at en rendyrking av rollen som fagansvarlig i flere tilfeller kan bidra til å øke kvaliteten på eiendomsmeglingstjenestene. Siden mange foretak/filialer er små, særlig i distriktene, vil det ofte være mer hensiktsmessig og bidra til bedre kvalitet, kontroll og rutiner om samme fagansvarlig har ansvar for flere filialer i for eksempel samme kjede. Det foreslås også at enkelte inkurier i eiendomsmeglingsloven i forbindelse med blant annet egenhandel rettes opp.
Det foreslås videre en ny forskriftshjemmel i eiendomsmeglingsloven og i lov om autorisasjon av regnskapsførere. Forskriftshjemmelen åpner for at det kan fastsettes nærmere regler om midlertidig tjenesteyting, og forslås som ledd i gjennomføringen av Direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet).
Departementet foreslår videre en hjemmel i revisorloven til ved forskrift eller enkeltvedtak å innskjerpe revisorers og revisjonsselskapers taushetsplikt når det er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Bestemmelsen er en oppfølgning av revisjonsdirektivets forutsetning om at opplysninger om revisjonsvirksomhet i Norge ikke skal kunne utleveres til tredjelands tilsynsmyndigheter uten at det foreligger en såkalt «adequacy decision» fra EU-kommisjonen.
Norske forsikringsselskap kan i dag benytte kjønn som faktor ved beregning av premie og ytelser i livsforsikring, dersom statistiske og aktuarmessige data viser at risikoen er vesentlig forskjellig for kvinner og menn, slik at kjønn blir en bestemmende faktor ved beregningen av risiko. Kvinner og menn har for eksempel ulik forventet levealder og uførerisiko. Departementet foreslår en presisering i forsikringsvirksomhetsloven slik at det uttrykkelig framgår av loven at forsikringsselskapene i slike tilfeller kan benytte kjønn som faktor ved beregning av premie og ytelser i livsforsikring. Lovforslaget har sammenheng med gjennomføring av direktiv 2004/113/EF om likebehandling av kvinner og menn ved tilgang til varer og tjenester. Det vises til nærmere omtale i kapittel 11.
For ordens skyld presiseres det at Kredittilsynet skiftet navn til Finanstilsynet 21. desember 2009. Når tilsynet har avgitt uttalelser eller foretatt arbeid før tilsynet skiftet navn, benyttes navnet Kredittilsynet. Det gamle navnet forekommer også i sitater fra høringsnotater og høringsuttalelser. For øvrig benyttes navnet Finanstilsynet. Tilsvarende gjelder for finanstilsynsloven, som i høringsnotater og høringssvar er omtalt med det tidligere navnet - kredittilsynsloven.