1 Innledning og sammendrag

Regjeringen legger til grunn at staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom sitt eierskap ønsker staten å bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Denne stortingsmeldingen omhandler selskaper som helt eller delvis eies direkte av departementene. I meldingen klargjøres regjeringens mål med statens eierskap i det enkelte selskap. Dette vil danne et bedre grunnlag for et aktivt eierskap. Det vil også lette styrenes strategiske arbeid ved at det klargjør forventninger og mål staten har som eier.

Staten skal med sitt eierskap bidra til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling. Dette krever en aktiv eierskapspolitikk hvor det formuleres forventninger til styrene om å ha høye ambisjoner. Regjeringen vil stille krav til avkastning og utbytte som bygger opp under selskapenes langsiktige mål. Eierskapet skal utøves innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper.

Regjeringen vil vurdere sine eierandeler i det enkelte selskap med utgangspunkt i et aktivt eierskap og samfunnets behov. Regjeringen tar sikte på at statens eierskap i norsk næringsliv skal ligge på om lag samme nivå som i dag. I tråd med dette varsles det i Stortingsmeldingen at regjeringen vil foreslå at Stortinget trekker tilbake fullmakter gitt i tidligere stortingsperioder til å redusere statens eierandeler gjennom salg av aksjer.

Regjeringen har langsiktige mål for statens eierskap. Dette innebærer at hensyn til miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling må tas med i styrenes vurderinger for å understøtte en langsiktig utvikling. Dersom et heleid selskap pålegges å gjennomføre investeringer eller annen virksomhet som styret ikke finner forretningsmessig forsvarlig, legges det til grunn at selskapene skal kompenseres gjennom egne bevilgninger.

Det er et mål for regjeringen å legge til rette for videreforedling av norske råvarer innenlands når det er økonomisk grunnlag for det. Virksomheter som er sentrale i samspillet med forsknings- og innovasjonsmiljøer må videreutvikles i Norge. Dette er viktig for å opprettholde og styrke næringsklynger og verdikjeder.

Regjeringen vil legge stor vekt på å vurdere styrenes arbeid på en god og systematisk måte, og på å sette sammen kompetente styrer som kan ivareta aksjonærenes mål.

Regjeringen har lagt frem forslag om endringer i allmennaksjeloven som gir mulighet for større aksjonærinnflytelse og innsyn i forbindelse med lederlønnsfastsettelsen enn tidligere, blant annet i forbindelse med bruk av aksjeopsjoner. Forskning om aksjebaserte godtgjørelser gir liten støtte for at opsjonsordninger er nødvendige i den type selskaper som staten normalt er aksjonær i. Regjeringen legger opp til at staten stemmer nei dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper som omfattes av denne meldingen. I tillegg forventer regjeringen at styrene setter tak for hvor mye en eventuell insentivpakke kan bli verdt i forhold til fast lønn. Dette er et viktig virkemiddel for å få kontroll med lederlønnsutviklingen.

Regjeringen ønsker å styrke kunnskapen om og bidra til økt åpenhet om det statlige eierskapet. Nærings- og handelsdepartementet vil derfor utarbeide et nytt årlig dokument som gir offentlig uttrykk for regjeringens eierpolitikk slik den er kommunisert til Stortinget, og innenfor de rammer Stortinget har fastlagt. Dokumentet, som vil bli samordnet med Statens eierberetning, vil gjengi statens holdninger på områder som eierstyring og selskapsledelse, FoU, etikk, likestilling, miljøhensyn, lederlønn, krav til effektiv drift, kapitalavkastning, rapportering mv. Regjeringen vil bygge videre på dagens organisering av eierskapsforvaltningen.

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria erklæringen føre en forutsigbar utbyttepolitikk, og omtaler i denne meldingen statens langsiktige utbytteforventninger for de heleide selskapene. Det legges ikke opp til å endre eksisterende regelverk for utbyttefastsettelse i de heleide selskapene.

Regjeringen vil foreslå å opprette et eget statlig fond for marine næringer. Regjeringen vil videre utrede behovet for og eventuelt utformingen av statlige fond for å bidra til bedre tilgang på kapital på områder der det avdekkes særlige behov. En vurdering av behovet for økt statlig engasjement innenfor såkornfond vil inngå i dette. Det vil bli tatt initiativ til en gjennomgang av gründerfinansieringen og vurdering av opprettelse av en gründerbank. I tillegg vil regjeringen prioritere tiltak som bidrar til økt kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer.

I kapittel 2 i denne meldingen gis det en oversikt over omfang og utvikling av det forretningsmessige eierskapet de siste årene. Kapittel 3 viser hvordan eierskapsforvaltningen er innrettet, herunder hvordan rollefordeling og rettsregler gir rammer for eierskapet. Her er også sentrale eierstyringsprinsipper som regjeringen legger vekt på i eierutøvelsen gjengitt. Kapittel 4 gir en kort omtale av eierforvaltningen i enkelte andre OECD-land. Statseierskapsutvalget avga sin utredning den 16. mars 2004. Utvalget ga en rekke anbefalinger og vurderinger knyttet til det statlige eierskapet. Disse er gjengitt i kapittel 5 sammen med tilhørende sentrale høringsuttalelser. Kapittel 6 gir enkelte vurderinger av kapitaltilgangen i Norge. Regjeringens politikk for et aktivt og langsiktig eierskap fremgår av kapittel 7. Det gis her vurderinger knyttet til blant annet eierstyring og samfunnsansvar, mål med eierskapet og organiseringen. Statseierskapsutvalgets vurderinger og anbefalinger er behandlet fortløpende. I kapittel 8 gjennomgås de kommersielle delene innen statens direkte eierskap. I tillegg er de største og viktigste sektorpolitiske selskapene omtalt. Til slutt i kapittel 9 redegjøres det for fremleggets administrative og økonomiske konsekvenser.

For en nærmere omtale av statens eierskap gjennom Statens pensjonsfond, som forvaltes av Norges Bank og Folketrygdfondet, vises det til St.meld. nr 1 (2006 – 2007).