9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil foreta en grundig vurdering av forretningsmessige vekstplaner, enten det gjelder oppkjøp eller nyinvesteringer, som krever styrking av selskapenes egenkapital. Budsjettmessige konsekvenser av slike saker vil det eventuelt bli redegjort for i stortingsproposisjoner.

Regjeringen ønsker å opprettholde det statlige eierskapet på om lag det samme nivå som i dag. Eventuelle industrielle løsninger for selskapene, herunder omstruktureringsprosesser kan få budsjettmessige konsekvenser dersom staten kjøper eller selger aksjer. Dette vil det i tilfelle bli redegjort for i egne stortingsfremlegg. Fusjoner, fisjoner og kapitalutvidelser uten statlig kjøp eller salg av aksjer vil ikke få budsjettmessige konsekvenser, men slike saker vil i tråd med praksis bli lagt frem for Stortinget dersom det vil innebære en vesentlig endring i statens engasjement.

Statens eierskap utøves i henhold til selskapslovgivningen. Gjennom å bygge på etablerte og allment aksepterte eierstyringsprinsipper er målet at staten skal fremstå som en forutsigbar og tydelig eier. Dette vil kunne bidra positivt i vurderingen av selskapene og deres markedsverdi.

Regjeringens eierskapspolitikk innebærer at de statlige selskapene styres med sikte på god avkastning og god industriell utvikling. Innenfor denne rammen legges det til grunn at selskapene ivaretar hensynet til forventninger på områder som miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling mv. Forventningene på disse områdene understøtter målet om langsiktig verdiskapning og god industriell utvikling. En ytterligere klargjøring av målet med eierskapet i selskapene er viktig for å bidra til at eierskapet blir forvaltet på en bedre og riktigere måte. Det vil blant annet bli lettere å formulere forventninger og vurdere selskapenes prestasjoner. Selskapene vil også på en enklere måte kunne definere hovedoppgavene og vite hva som krever eiers medvirkning.

Klare mål har også et demokratisk aspekt. Dersom staten er presis i hva som er målet med eierskapet, vil det i ettertid være lettere å vurdere om dette har gitt staten effektiv anvendelse av den investerte kapitalen, som alternativt kunne ha vært brukt til andre samfunnsnyttige oppgaver. Videre er kommunikasjon av klare mål viktig for tilliten til staten som eier i kapitalmarkedene.

Gode styrevalg fordrer klare meninger om selskapets finansielle og industrielle utviklingspotensial, styrets innsats og en god oversikt over aktuelle styremedlemmer. Dette krever gode prosedyrer knyttet til styreutvelgelse og et godt opplegg for evaluering av styret.

Regjeringen vil komme nærmere tilbake til de økonomiske konsekvensene av opprettelsen av et marint fond.