8 Selskapsgjennomgang

Statseierskapsutvalget har gitt en anbefaling om hvordan staten kan dele inn sitt eierskap avhengig av målene med eierskapet. For en nærmere beskrivelse av dette vises det til kapittel 5.2.1, jf. også høringsuttalelsene i kapittel 5.2.4.

Regjeringen deler oppfatningen om at bedre opplysning av målene med det statlige eierskapet vil kunne danne grunnlag for et mer aktivt og verdiøkende eierskap. En kategorisering av eierskap etter formål med eierskapet er et hjelpemiddel i denne sammenheng. Den målkategorisering som statseierskapsutvalget anvender er etter regjeringens oppfatning en hensiktsmessig tilnærmingsmåte til dette.

Slike kategoriseringer har også enkelte begrensninger. Utvalget påpeker at det blant annet ikke må ses statisk på kategoriseringen av selskapene. Det finnes flere eksempler på at selskaper har beveget seg mellom gruppene.

Statlig eierskap sikrer sektorpolitiske og samfunnsmessige mål på flere områder. Selskaper med slike formål vil i tillegg til de sektorpolitiske målsettingene ha bedriftsøkonomiske målsettinger, men graden av kommersiell orientering varierer betydelig. Statskonsult opererer for eksempel i et marked med flere aktører, mens Statnetts virksomhet har naturlig monopolpreg i samfunnsøkonomisk forstand. Det innebærer at det er mest effektivt for samfunnet at Statnett styres etter samfunnsøkonomiske lønnsomhetskriterier. Staten stiller krav til selskapene for å sikre at de sektorpolitiske målene bak eierskapet nås på en mest mulig effektiv måte. For flere av selskapene med betydelig kommersiell virksomhet, settes det krav til avkastning ut fra selskapets risikoprofil.

Selskapsgjennomgangen i kapittel 8 er lagt opp etter den inndelingen som er anbefalt av statseierskapsutvalget. Selskapene inndeles slik:

1. Selskaper med forretningsmessige mål

2. Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor

3. Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

4. Selskaper med sektorpolitiske mål

Terminologien innebærer ikke noen realitetsforskjell i forhold til statseierskapsutvalgets inndeling.

Regjeringen understreker at en inndeling av eierskapet i ulike kategorier basert på målet med statens eierskap er upåvirket av de tverrgående hensyn som er formidlet i kapittel 7.3 (omstillinger, FoU, etikk, arbeidet mot korrupsjon, mv.). En balansert ivaretakelse av disse hensynene skal understøtte den økonomiske utviklingen i selskapene og forventes derfor vektlagt, uavhengig av hvilket mål staten har med eierskapet i det enkelte selskap.

8.1 Selskaper med forretningsmessige mål

8.1.1 Argentum Fondsinvesteringer AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapet skal investere sine midler i private investeringsfond og investeringsselskaper.

Gjennom sin virksomhet skal selskapet:

• Bedre tilgangen til risikovillig kapital og egenkapital for det nyskapende, forskningsbaserte næringslivet.

• Styrke det kompetente, langsiktige eierskapet i næringslivet.

• Styrke konkurranseevnen og fremtidig verdiskapning i norsk næringsliv.

• Utløse nye muligheter innen bransjer og næringsklynger hvor Norge allerede står sterkt.

• Bygge verdifulle nettverk mellom eiere, forvaltere, FoU-miljøer og virksomheter.

Selskapets virksomhet skal drives på forretningsmessige vilkår.

Generelt om selskapets virksomhet

Argentum Fondsinvesteringer AS er et investeringsselskap som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond for aktivt eierskap, såkalte Private Equity-fond. Argentum har hovedkontor i Bergen.

Gjennom aktivt å utvikle forvaltermiljøer for slike fond skal Argentum skape økt konkurransekraft for norsk næringsliv og oppnå høy avkastning på investert kapital. Tilstedeværelsen av slike forvaltermiljøer er en forutsetning for varig tilgang på risikokapital blant annet til det nyskapende forskningsbaserte næringslivet.

Selskapet skal også arbeide for å styrke det kompetente, langsiktige eierskapet i norsk næringsliv og bygge nettverk mellom eiere, forvaltere og FoU-miljøer.

Argentum vil alltid ha minoritetsandeler i de fond selskapet investerer i. I hver enkelt investering, både på fonds- og prosjektnivå, vil det derfor bli tilført mer privat enn statlig kapital. Gjennom fond-i-fond modellen vil Argentum som eier alltid ha armlengdes avstand til de enkelte prosjekter. Dette sikrer privat styringsmessig dominans og at de enkelte prosjektene alltid velges på forretningsmessig grunnlag.

Investeringene til Argentum vil ha en tidshorisont som normalt er mellom sju og ti år. Investerte midler vil da komme tilbake til Argentum og eventuelt være gjenstand for en ny investeringsbeslutning.

Stortinget vedtok ved behandlingen av revidert budsjett 2005 å bevilge 200 millioner kroner i ny egenkapital til Argentum. På ekstraordinær generalforsamling i selskapet 28. juni 2005 ble det vedtatt en forhøyelse av selskapets aksjekapital med tilsvarende beløp.

Pr. 30. juni 2006 hadde Argentum engasjementer i 18 norske og nordiske investeringsfond, se tabell 8.1.

Argentums samlede investeringsforpliktelse i ovennevnte fond beløp seg til 2 473 millioner kroner pr. 31. mars 2006. Av dette var 772 millioner kroner innbetalt til fondene, mens 1 701 millioner kroner var resterende forpliktelse. Etter hvert som fondene foretar investeringer blir resterende forpliktelse innbetalt.

Begrunnelsen for opprettelsen av Argentum i 2001 var at det innenfor egenkapitalmarkedet i Norge fantes områder hvor de private aktørene ikke i tilstrekkelig grad tilførte næringslivet risikovillig, langsiktig kapital og/eller nødvendig kompetanse og nettverk. Spesielt innenfor venturesegmentet av egenkapitalmarkedet ble det vurdert å være behov for en statlig aktør som kunne bedre tilgangen til risikokapital og styrke forvalter- og eiermiljøene.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.2 som viser økonomiske nøkkeltall for Argentum Fondsinvesteringer AS.

Argentums inntekter består av finansinntekter, hvorav renter på kortsiktige finansplasseringer og gevinster ved salg av rentepapirer (sertifikater og obligasjoner) og fondsandeler hittil har vært de viktigste. Renter på finansplasseringer har vist en fallende utvikling som følge av lavere innenlandsk rentenivå og redusert plasseringsvolum etter hvert som selskapet har foretatt investeringer i venturefond. Årsresultatet utgjorde 110 millioner kroner i 2002, 84 millioner kroner i 2003, 20 millioner kroner i 2004 og 456 millioner kroner i 2005.

Argentum inngikk i juli 2005 en avtale med Gjensidige Forsikring om salg av 30 prosent av selskapets investeringsportefølje, bestående av eierandeler i ni fond. Salget innebar at kapital ble frigjort for nye investeringer. I resultatregnskapet for 2005 er det inntektsført en gevinst på 500 millioner kroner ved salg av private equity fondsinvesteringer.

Selskapet har utbetalt utbytte på 135 millioner kroner for regnskapsåret 2003 og 25 millioner kroner for 2004. I 2006 ble det utbetalt et utbytte på 130 millioner kroner fra Argentum for regnskapsåret 2005.

Argentums lønnsomhetsutvikling fremover er helt avhengig av verdiutviklingen i fondene selskapet har plassert sine midler i.

Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at utbyttet fra Argentum Fondsinvesteringer AS settes slik at det ligger i øvre kvartil av selskapets årsresultat etter skatt.

Mål med statens eierskap

Markedet for unoterte aksjer er mindre utviklet i Norge sammenlignet med andre land som Sverige, USA og Storbritannia. Regjeringen vil gjennom eierskapet i Argentum legge til rette for at næringslivet har langsiktig tilgang på eierkapital på markedsmessige vilkår for selskaper i en utviklingsfase. Gjennom fond-i-fond investeringer bidrar Argentum til et godt samspill mellom privat og statlig kapital og til videreutvikling og profesjonalisering av venturekapitalbransjen. Regjeringen vil beholde 100 prosent eierskap i Argentum.

8.1.2 Baneservice AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Selskapet har til formål å tilby tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastruktur og annen virksomhet som står i sammenheng med dette, herunder virksomhet på andre områder hvor selskapets kompetanse og ressurser kan benyttes.

Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av heleide datterselskaper, gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

Generelt om selskapets virksomhet

Baneservice tilbyr entreprenørtjenester innenfor vedlikehold og nyanlegg av jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket. Baneservice tilbyr også jernbanerelaterte tjenester til private sporeiere og til trikk og T-bane. En mindre del av virksomheten omfatter aktivitet i utlandet.

Hovedmarkedet for Baneservice er jernbanen i Norge. Selskapets utfordringer er å vinne anbudskonkurranser som lyses ut av Jernbaneverket, og å finne frem til andre liknende markeder der selskapet kan vinne frem og selge inn sin kompetanse.

Organisasjon

Arbeidet er organisert i regionale enheter:

• Region Øst

• Region Nord/Vest

• Region Utland/Spesialprosjekter

Prosjektstøttefunksjoner som lager, verksted, utleie av maskiner/biler m.v. er samlet i en egen linjeavdeling.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.3 som viser økonomiske nøkkeltall for Baneservice AS.

Selskapet innfridde i sitt første driftsår forventningene til lønnsomhet, prosjektgjennomføring og oppnådd markedsandel. Driftsinntektene var på 372 millioner kroner. Resultatet etter skatt var på 4,6 millioner kroner, mens det var budsjettert med et underskudd på 4,3 millioner kroner. Det gode resultatet skyldes gjennomgående bedre lønnsomhet i prosjektene og mye tilleggsarbeid med gode priser som følge av at sesongen ble forlenget, på grunn av en mild høst og vinter. Baneservice utbetalte 3,5 millioner kroner i utbytte til staten for regnskapsåret 2005.

I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen fra Jernbaneverket bevilget staten 45,6 millioner kroner til restrukturering av selskapet. I første halvår 2005 ble det gjennomført en omorganisering som medførte en reduksjon av den faste bemanningen og endrede arbeidsoppgaver for flere medarbeidere. For øvrig pågår det flere utviklings- og forbedringsprosjekter som skal bidra til at virksomhetens overordnede mål for sikkerhet, kvalitet og lønnsomhet oppnås.

Ved etableringen fikk Baneservice et statslån på 38,3 millioner kroner. Lånet er avdragsfritt og har en varighet på tre år.

Gjeldende utbyttepolitikk for Baneservice AS er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) og innebærer at utbytte beregnes som statens innlånsrente multiplisert med verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 prosent av overskuddet etter skatt.

Mål med statens eierskap

Baneservice AS er etablert som et ledd i arbeidet med å effektivisere jernbanesektoren i Norge. Parallelt med vedtaket om utskillelse av Baneservice fra Jernbaneverket ble det vedtatt en plan for økt konkurranseutsetting av Jernbaneverkets produksjons- og servicetjenester. Høsten 2005 ble konkurranseutsettingen av Jernbaneverkets tjenester stoppet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 – 2006). Regjeringen er svært kritisk til måten konkurranseutsettingen og nedbemanningen i Jernbaneverket ble foretatt på. Både tempoet, fremgangsmåten og det faktum at alle ansatte i Jernbaneverket samtidig fikk tilbud om sluttpakker medførte tap av verdifull kompetanse, større utgifter enn nødvendig for staten og unødvendig usikkerhet for ansatte og aktører rundt Jernbaneverket. Regjeringen mener Jerbaneveket bør videreføres som en integrert virksomhet, der betydelige drifts- og vedlikeholdsoppgaver kan videreføres i egen regi.

Regjeringen mener likevel det er ønskelig å bidra til et velfungerende marked, og formålet med eierskapet er å legge til rette for at Baneservice blir et bedriftsøkonomisk lønnsomt selskap, som opererer i konkurranse med andre aktører. Eierskapet vil bli vurdert i når det er utviklet et vel fungerende marked for disse tjenestene.

8.1.3 Eksportfinans ASA

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive finansieringsvirksomhet

1. for eksportnæringene, bl.a. deres;

   1. eksport av varer og tjenester

   2. etablering og kjøp av produksjonsmidler og bedrifter

   3. investeringer i eksportskapende produksjonsmidler og anlegg

   4. etablering av varelagre i utlandet

   5. innenlandske kontrakter hvor det er kredittkonkurranse fra utlandet

2. i samråd med eller etter oppdrag fra norske myndigheter og

3. gjennom datterselskaper til kommuner og fylkeskommuner.

Generelt om selskapets virksomhet

Eksportfinans ble etablert i 1962 på initiativ fra Finansdepartementet og Bankforeningen. De norske forretningsbankene etablerte Eksportfinans som sitt spesialinstitutt for langsiktig finansiering og eksportkreditter. I 1999 fikk Eksportfinans konsesjon fra norske myndigheter til å kjøpe selskapet Kommunekreditt Norge AS, som nå inngår som en del av konsernet Eksportfinans ASA. Konsernet har som formål å drive finansieringsvirksomhet for eksportnæringene, og gjennom datterselskapet Kommunekreditt Norge AS å yte langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner.

Fra 1978 har Eksportfinans håndtert den offentlige norske ordningen for eksportfinansiering på vegne av myndighetene. Avtalen med Nærings- og handelsdepartementet ble fornyet i 1999. Eksportfinans ASA deltar sammen med Nærings- og handelsdepartementet i det arbeidet som pågår i OECD vedrørende eksportfinansiering.

Selskapet benytter sin gode kredittverdighet til å hente gunstige innlån i de internasjonale kapitalmarkedene. Dette gjør det mulig å tilby konkurransedyktig finansiering til norsk eksportnæring og deres kunder, samt til kommuner, fylkeskommuner og annen kommunal virksomhet.

Organisasjon

Eksportfinans-konsernet består av morselskapet Eksportfinans ASA og det heleide datterselskapet Kommunekreditt Norge AS. Konsernet gjennomførte i 2005 en omstillingsprosess med sikte på å effektivisere driften og bli mer markedsrettet. Omfattende investeringer i nye IT-systemer dannet grunnlaget for å forenkle arbeidsprosessene. Dette medførte blant annet at antall årsverk i konsernet ble redusert i løpet av 2005 ved hjelp av frivillige sluttpakker og førtidspensjon.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.4 som viser økonomiske nøkkeltall for Eksportfinans ASA.

Eksportfinans oppnådde i 2005 et årsresultat på 128 millioner kroner, mot 219 millioner kroner i 2004, 251 millioner kroner i 2003 og 208 millioner kroner i 2002. Resultatnedgangen skyldes hovedsakelig lavere rentemargin på utlån og likviditetsplasseringer. Videre var regnskapet i 2005 belastet med ekstraordinære kostnader knyttet til en intern endringsprosess, med sikte på å effektivisere driften og gjøre organisasjonen mer markedsrettet. Konsernets lønnsomhet er svekket de siste årene. Egenkapitalavkastningen etter skatt utgjorde 5,0 prosent i 2005, mot 8,6 prosent i 2004 og 10 prosent i 2003. Med en god ordresituasjon og en bedre trimmet organisasjon, burde konsernet ha et godt utgangspunkt for å styrke lønnsomheten fremover.

Utbytte i prosent av konsernets resultat etter skatt (utdelingsgraden) har økt i perioden 2002–2005. For 2002 var utdelingsgraden 40 prosent og for 2003 på 80 prosent. For 2004 og 2005 har morselskapet delt ut 90 prosent av konsernets resultat etter skatt.

Kapitaldekningen pr. 31.12.2005 var på 13,1 prosent, som er 4 prosentpoeng lavere enn året før. Kjernekapitaldekningen utgjorde 9,8 prosent. Sammenlignet med andre finansinstitusjoner har Eksportfinans en høy kapitaldekning. Konsernets finansielle soliditet anses å være høy.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Eksportfinans ASA er å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktige vilkår sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter. Stabil nasjonal tilknytning kan være en faktor som påvirker ratingen til selskapet. Et statlig deleierskap bidrar til å opprettholde norsk forankring av et viktig kompetansemiljø, og til at også små og mellomstore bedrifter har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering.

Eksportfinans ASA spiller gjennom sitt datterselskap Kommunekreditt en viktig rolle i forhold til kommunesektoren. Regjeringen er opptatt av at kommunesektoren får gode lånevilkår, slik at lånekostnadene holdes nede. Konkurranse mellom ulike aktører i markedet anses som en viktig faktor for å oppnå målet. Datterselskapet Kommunekreditt er medvirkende til et godt fungerende lånemarked for kommunesektoren.

Staten skal over tid oppnå en tilfredsstillende avkastning på investert kapital i form av utbytte og verdistigning på aksjene. Samtidig er det viktig å sikre at Eksportfinans ASA kan opprettholde en best mulig kredittverdighet. Regjeringen vil beholde dagens eierandel.

8.1.4 Entra Eiendom AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets hovedformål er å dekke statlige behov for lokaler. Selskapet kan eie, kjøpe, selge, drive og forvalte fast eiendom og annen virksomhet som har sammenheng med dette. Selskapet kan også eie aksjer eller andeler i, og delta i andre selskaper som driver virksomhet som nevnt i forrige punktum. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper.

Generelt om selskapets virksomhet

Entra Eiendom har etablert seg som en betydelig kommersiell aktør i det norske eiendomsmarkedet, med hovedvekt på å dekke offentlig sektors behov for kontorlokaler. Entra Eiendoms kjernevirksomhet og kjernekompetanse er knyttet til statlige og andre offentlige leietagere.

Siden oppstarten har selskapet gjennomført flere store og kompliserte prosjekter. Antall kvadratmeter i Entras forvaltning var pr. 30.06.2006 ca. 950 000 m² mot 600 000 m²ved etableringen i 2000. Ved utskillelsen fra Statsbygg leide Entra ut i underkant av 600 000 m² til offentlige leietagere. I dag er det sammenlignbare tallet ca. 800 000 m². Utleie til det offentlige har således økt betydelig siden etableringen, og utgjør to tredjedeler av den totale arealtilveksten.

I forbindelse med opprettelsen av Entra Eiendom AS ble formålet med selskapet, og enkelte føringer for driften, behandlet i St.prp. nr. 84 (1998 – 99), jf. Innst.S. nr. 81 (1999 – 2000). Selskapets hovedformål skulle primært være å dekke statlige behov for lokaler. Stortinget ga også i sin innstilling enkelte andre føringer for Entras virksomhet. Det ble stilt krav om at selskapet ivaretar verneinteressene på en tilfredsstillende måte. Det ble også gitt føringer om at Entra skulle ha et spesielt ansvar for utsmykking av offentlige bygg. Ved spørsmål om (del)privatisering og/eller vesentlige endringer i premissene for selskapsdannelsen, forutsatte Stortinget ny politisk behandling.

Entra Eiendom ble etablert for å skape større fleksibilitet for staten når det gjaldt å dekke behovet for lokaler, ved å ha en leverandør som opererte på ordinære vilkår i et konkurranseutsatt marked. Økt konkurranse og større fleksibilitet når det gjaldt å finansiere og gjennomføre prosjekter skulle komme statlige brukere til gode.

Organisasjon

Entra er organisert i regioner: Region Østlandet, region Sørlandet, region Vestlandet og region Midt-Nord. Regionkontorene er lokalisert i Oslo, Skien, Bergen og Trondheim.

Foruten Entra Eiendom AS består konsernet av Entra Service AS, Universitetsgaten 2 AS, Biskop Gunnerus gate 14 AS (det tidligere Postgirobygget), Instituttveien 24 AS, Entra Kultur 1 AS, Langkaia 1 AS, Kr. Augustsgate 23 AS, Nonnen Utbygging AS, Krambugt 3 AS, Kunnskapsparken Drammen AS, Kristiansand Kunnskapspark Eiendom AS, Kjørbo Parken AS og Optimo AS.

Entra er deleier i selskapene UP Entra AS og Oslo S Utvikling AS. Gjennom eierskapet til 1/3 av aksjene i Oslo S Utvikling AS er Entra med på utviklingen av Bjørvika og området rundt Oslo Sentralbanestasjon.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.5 som viser økonomiske nøkkeltall for Entra Eiendom AS.

Konsernets resultat før skatt i 2005 beløp seg til 230 millioner kroner, mot 187 millioner kroner i 2004 og 26 millioner kroner i 2003. Resultatforbedringen skyldes i all hovedsak økte leieinntekter og lavere rehabiliteringskostnader som følge av ferdigstillelse av flere utviklingsprosjekter. I tillegg har selskapet hatt høyere gevinster fra salg av eiendom. Verdijustert egenkapital var ved utgangen av 2005 på 7 170 millioner kroner, mot 5 907 millioner kroner i 2004 og 4 714 millioner kroner i 2003. Det har ført til at egenkapitalens andel av verdijustert balanse har økt fra 41 prosent i 2003 til 46 prosent. Entra Eiendom utbetalte 120 millioner kroner i utbytte til staten for regnskapsåret 2005.

Utbytteforventningene for regnskapsårene 2006 og 2007 er satt til 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser, dog slik at utbyttet som et minimum hvert år skal tilsvare 2 prosent av verdijustert egenkapital så lenge dette ikke strider mot aksjelovens bestemmelser.

Mål med statens eierskap

Entra Eiendom hovedformål er å dekke statlige behov for lokaler. Gjennom etableringen av Entra ønsket staten å sikre en mer effektiv utvikling og forvaltning av statens eiendommer som lå i konkurranseutsatte markeder. Så lenge hovedformålet møtes mener regjeringen at det ikke er nødvendig å legge konkrete føringer på hvor stort areal Entra leier ut til andre. Selskapet har sin kjernekompetanse rettet mot offentlig sektor. Statlige kunder vil av den grunn være en høyt prioritert målgruppe for Entra.

Ordinære kontorlokaler utgjør den vesentligste andelen av Entras utleide lokaler (88 prosent). Undervisningslokaler utgjør omlag 10 prosent av arealet som er utleid. Statlig eierskap sikrer avkastning og inntekter for fellesskapet og bidrar til en god industriutvikling i Entra Eiendom.

8.1.5 Flytoget AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive togtrafikk til og fra Oslo Lufthavn og investeringer, finansplasseringer og tjenesteyting i tilknytning til dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Flytoget AS driver høyhastighetstog mellom Asker og Oslo Lufthavn. Pr. i dag disponeres 16 togsett.

Selskapet fraktet i 2005 totalt 4,4 millioner passasjerer mellom Oslo S og Oslo Lufthavn. Dette gir en markedsandel på ca. 31,5 prosent av alle reisende til og fra Oslo Lufthavn.

Flytogets virksomhet er basert på å frakte reisende til og fra Oslo Lufthavn. Av de reisende utgjør ca. 70 prosent forretningsreisende. Selskapets virksomhet er sterkt avhengig av utviklingen innen luftfartsnæringen, men også reisemønsteret til norsk næringsliv. I perioden 2000 – 2003 opplevde luftfartsnæringen den største krisen på mange år. Sammen med at de forretningsreisende reduserte sin reisevirksomhet, førte det til at Flytoget fikk en samlet nedgang i antall passasjerer på vel 7 prosent. I 2004 og 2005 hadde Oslo Lufthavn en vekst på 11,8 og 7,2 prosent, mens Flytoget opplevde en årlig passasjervekst på henholdsvis 7,1 prosent og 6,1 prosent. Økningen skyldes at det er flere reisende, men det viser også at veksten i flytrafikken har vært sterkere i fritidssegmentet enn i forretningssegmentet.

Organisasjon

Selskapet var frem til 1. januar 2003 et datterselskap av NSB. Selskapet har siden dette operert som en selvstendig togoperatør. Statens eierskap er i dag forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet.

Flytoget er organisert i seks enheter. Kommersiell enhet har ansvaret for salg, marked og produkt. Teknisk enhet har ansvaret for vedlikehold, IT og infrastruktur. Service har ansvaret for personalet, operativ ledelse, og at togene kjører. Human Resource enheten har ansvaret for personalfunksjonen og videreutvikling av Flytoget som organisasjon. Økonomienheten har ansvar for resultat- og budsjettoppfølging, likviditetsstyring og finans. Sikkerhetsenheten har det overordnede faglige ansvaret for sikkerheten i selskapet.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.6 som viser økonomiske nøkkeltall for Flytoget AS.

Flytoget har hatt en regnskapsmessig positiv utvikling siden 2002. Selskapet har økt sine driftsinntekter med over 20 prosent de siste fire årene. Hovedårsaken til dette er at flytrafikken i perioden har økt betydelig. Selskapet har i flere år slitt med underskudd. Gjennom bevisst fokus på kostnader har selskapet klart å snu underskudd til overskudd. I 2004 gikk Flytoget AS for første gang med overskudd. Resultat etter skatt i 2005 var 53,9 millioner kroner, mot et underskudd på 72,5 millioner kroner i 2002. Selskapet har frem til nå ikke vært i utbytteposisjon.

Nærings- og handelsdepartementets langsiktige utbytteforventninger fremover er 70 prosent av årsresultatet etter skatt i gjennomsnitt over en periode på tre til fem år.

Mål med statens eierskap.

Oppgaven til Flytoget er å bidra til en høy kollektivandel av reisende til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster. En videre utviking av Flytogets tilbud skal skje innenfor alminnelige forretningsmessige rammer. Regjeringen mener langsiktig statlig eierskap i Flytoget tilrettelegger for en god forretningsmessig utvikling av selskapet og en høy kollektivandel. Eierskapet vil også sikre avkastning og inntekter for fellesskapet. Regjeringen vil ikke legge opp til endringer i eierskapet for Flytoget.

8.1.6 Mesta AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Mesta AS har til formål å tilby tjenester og produkter for utvikling, bygging og vedlikehold og drift av samfunnsinfrastruktur og annen virksomhet som står i sammenheng med dette, herunder virksomhet på andre områder hvor selskapets kompetanse og ressurser kan benyttes. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av heleide datterselskaper eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

Generelt om selskapets virksomhet

Mesta AS ble skilt ut som et statsaksjeselskap fra Statens vegvesen 1. januar 2003. Selskapet er det største norske entreprenørselskapet innen drift og vedlikehold av veg. Selskapet er sammen med Veidekke og NCC et av de aller største i Norge på utbygging og utvikling av veg.

Statens aksjer i Mesta AS ble overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet den 1. juli 2005. I forbindelse med overdragelsen av selskapet ble det gjennomført en økonomisk og juridisk gjennomgang av selskapet. Enkelte forhold ble avdekket i denne gjennomgangen, som er under videre oppfølging av selskapet. Overføringen av selskapet fulgte opp målet om et klarere skille mellom statens rolle som sektormyndighet på vegområdet og som eier av produksjonsvirksomheten i Statens Vegvesen.

Mesta AS har klart å opprettholde markedsandelen sin innen de ulike forretningsområdene i 2005. Selskapet har i 2005 anskaffet nyere anleggsutstyr for betydelige beløp. Maskinparken er oppgradert vesentlig som grunnlag for videre drift og utvikling. Eldre utstyr er i stor grad utrangert eller solgt til utlandet der dette har vært mulig. Mesta har klart å etablere og videreutvikle firmanavnet som et sterkt varemerke i entreprenørbransjen.

Nærings- og handelsdepartementet besvarte i 2005 en rekke spørsmål fra EFTA Surveillance Authority (ESA) knyttet til åpningsbalansen til selskapet og restruktureringsprogrammene.

Organisasjon:

Mesta har virksomhet over hele landet med hoved- og regionkontor på Lysaker og regionkontorer i Bergen og Bodø. Selskapet hadde i 2005 gjennomsnittlig 3 293 ansatte.

Mesta AS har gjennom 2005 arbeidet videre med å reorganisere virksomhetene slik at god effektivitet oppnås. Det gjennomføres ulike kompetanseprogrammer for de tilsatte i selskapet. Større oppdrag er direkte prosjektorganisert i selskapet, mens den ordinære driften har fått mer desentralisert ansvarsstruktur i linjen. Det har vært arbeidet mye med å bedre rapporteringsrutinene i selskapet. Selskapet ble i 2005 ytterligere konkurranseutsatt, og høsten 2006 utløp de siste overgangskontraktene selskapet inngikk med Statens vegvesen i forbindelse med utskillelsen. Mesta vil i tiden fremover fortsatt være et selskap i endring og omstilling. Selskapet opererer i en bransje som er preget av overkapasitet, sterk konkurranse og lav inntjeningsgrad.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.7 som viser økonomiske nøkkeltall for Mesta AS.

Mesta oppnådde i 2005 et positivt resultat for virksomheten som helhet. Driftsinntektene var på 6 076 millioner kroner, mot 5 899 millioner kroner i 2004. Årsresultatet etter skatt ble 216 millioner kroner, mot 217 millioner kroner i 2004. Ved utgangen av året var selskapets totalkapital på 4 643 millioner kroner og andel egenkapital ved utgangen av året var 49 prosent. Mesta utbetalte 76,5 millioner kroner i utbytte til staten for regnskapsåret 2005.

Mesta AS har samlet fått utbetalt 993,6 millioner kroner fra staten som ledd i de statlige finansierte restruktureringsordningene som ble besluttet ved etableringen av selskapet. Regjeringen legger til grunn at kostnadene ved videre restruktureringstiltak vil bli dekket av selskapet, uten statlig medvirkning.

Samferdselsdepartementet la i St.prp. nr. 1 (2004 – 2005) frem en utbyttepolitikk for Mesta AS. I St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) fra Nærings- og handelsdepartementet er det lagt til grunn at det ikke betales utbytte fra Mesta AS for regnskapsåret 2006. Nærings- og handelsdepartementet vil vurdere den langsiktige utbyttepolitikken overfor Mesta etter at selskapets kapitalisering er nærmere gjennomgått, og komme tilbake til dette i et senere fremlegg til Stortinget.

Mål med statens eierskap

Etableringen av Mesta AS innebar et klart organisatorisk skille mellom myndighetsoppgavene til Statens vegvesen og produksjonsvirksomheten. Samtidig ble det åpnet for bredere konkurranse om drift og vedlikehold av vegnettet i Norge. Staten ønsker gjennom sitt eierskap i Mesta AS å bidra til å utvikle selskapet til en effektiv aktør i markedet for vegproduksjon og vedlikehold. Regjeringen anser det ikke som aktuelt med endringer i eierskapet.

8.1.7 SAS AB

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er, direkte eller indirekte, å drive lufttrafikk, først og fremst gjennom konsortieavtalen Scandinavian Airlines System (SAS), annen transport- og reiserelatert virksomhet samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette.

Generelt om selskapets virksomhet

SAS er Skandinavias ledende flyselskap, og har som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa. Konsernet engasjerer seg også i flyrelatert virksomhet forutsatt at dette øker selskapets markedsverdi, direkte eller indirekte.

Morselskapene til SAS ble grunnlagt i årene 1918 (Det Danske Luftfartsselskab A/S), 1924 (AB Aerotransport) og 1927 (Det Norske Luftfartselskap A/S). Disse tre selskapene dannet SAS i 1946 på bakgrunn av en avtale om å fortsette virksomheten i form av et konsortium. Frem til 2001 var SAS Konsortiet eid av de tre morselskapene SAS Norge ASA (2/7), SAS Danmark A/S (2/7) og SAS Sverige AB (3/7).

I 2001 ble eierstrukturen i SAS endret gjennom etablering av en felles aksje. Den danske, norske og svenske staten eier respektive 14,3 prosent, 14,3 prosent og 21,4 prosent av aksjene i SAS AB. De øvrige 50 prosent av aksjene eies av private. Selskapet er børsnotert i Oslo, København og Stockholm.

Konsortialavtalen er en avtale mellom SAS Danmark A/S, SAS Norge AS og SAS Sverige AB. Avtalen er bindende for disse selskapene og for SAS-konsortiet. Den første avtalen ble undertegnet i 1946. Etter de seneste endringer gjelder avtalen frem til 2020, jf. St.meld. nr. 26 (1996 – 1997) Om skandinavisk luftfartspolitikk og forlengelse av SAS-samarbeidet og Innst. S. nr. 175 (1996 – 1997). Spørsmål om endringer eller opphør av konsortialavtalen skal forelegges holdingselskapets generalforsamling og besluttes med 2/3 flertall.

Konsortialavtalen regulerer fordelingen av flyregistreringen mellom de tre skandinaviske landene og oppstiller en fordelingsnorm av forretningsvirksomhetene mellom Sverige, Danmark og Norge. Krav om bedriftsøkonomisk lønnsomhet er overordnet hensynet til å oppnå en rimelig fordeling av virksomhet mellom landene.

Ordningen bestemmelsen sikrer at alle tre land har tilgang til luftfartøy i en beredskapssituasjon. Internasjonal regulær luftfart som omfatter land utenfor EU/EØS-området, bygger tradisjonelt på et sett av bilaterale luftfartsavtaler mellom statene. I disse avtalene reguleres blant annet spørsmål om eierskap og kontroll av flyselskapene («nasjonalitetsklausuler»). De tre skandinaviske landene har en felles luftfartspolitikk og i prinsippet identiske lutftfartsavtaler med tredjeland. Disse avtalene er fremforhandlet i fellesskap. I forhold til motparten har man alltid sikret seg aksept for at det er SAS-konsortiet og ikke de tre morselskapene som flyr rutene, men det er de respektive morselskapene som formelt har vært utpekt av de tre landene for å oppfylle kravet i luftfartsavtalene om skandinavisk eierskap.

SAS konsernets flyvirksomhet ble i 2004 omorganisert etter en desentralisert styringsmodell med selvstendige trafikkselskaper i henholdsvis Norge (SAS Braathens), Sverige (Scandinavian Airlines Sverige) og Danmark (Scandinavian Airlines Danmark). Konsernet gikk over til å rapportere etter ny organisasjonsstruktur fra 1. kvartal 2005.

SAS er, som mange andre flyselskaper, inne i en krevende situasjon. SAS-konsernet har den siste tiden arbeidet med å omstille organisasjonen til endrede markedsbetingelser, herunder sikre god kostnadskontroll og tilpasse produkttilbudet.

Organisasjon

SAS Gruppen omfatter fra og med 1. januar 2006 fire forretningsområder:

• Scandinavian Airline Businesses omfatter de lokale selskapene SAS Braathens, Scandinavian Airlines Danmark, Scandinavian Airlines Sverige og Scandinavian Airlines International. Disse sto for 50,3 prosent av konsernets omsetning i 2005.

• Subsidiary & Affiliated Airlines omfatter Spanair, Widerøe, Blue1 og airBaltic. Disse sto for 19,7 prosent av konsernets omsetning i 2005.

• Airline Support Businesses omfatter SAS Ground Services, Technical Services, Cargo Group og SAS Flight Academy. Disse sto for 22,5 prosent av konsernets omsetning i 2005.

• Hotels inkluderer Rezidor SAS. Dette sto for 7,5 prosent av konsernets omsetning i 2005, og er nylig solgt.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.8 som viser økonomiske nøkkeltall for SAS AB.

Årsresultatet for konsernet for regnskapsåret 2005 var 255 millioner svenske kroner, mot minus 1 765 millioner svenske kroner for 2004. Årets driftsinntekter utgjorde 61 887 millioner svenske kroner, mot 58 093 millioner svenske kroner i 2004. Driftsresultatet før avskrivninger utgjorde for hele året 2 984 millioner svenske kroner, mot 1 779 millioner svenske kroner i 2004. Siden 2002 har SAS Airlines redusert enhetskostnaden med over 30 prosent, justert for valutaeffekter og høyere pris på drivstoff. SAS-konsernets totale eiendeler pr. 31 12. 2005 utgjorde 58 016 millioner svenske kroner, mot 57 801 millioner svenske kroner pr. 31.12.2004. Egenkapitalen ble økt med 1 037 millioner svenske kroner til 12 081 millioner svenske kroner i perioden. Egenkapitalandelen var ved siste årsskiftet 20,8 prosent, mot 19,1 prosent ved utgangen av 2004.

Forrige gang SAS leverte et positivt konsernresultat var i 2000 da overskuddet ble 2,1 milliarder kroner ut fra en omsetning og en kapitalbase på i underkant av 50 milliarder kroner. Egenkapitalandelen var da 35,4 prosent. I 2001 – 2004 leverte konsernet negative resultater. Totalt beløp underskuddene i denne perioden seg til 4,5 milliarder kroner.

Mål med statens eierskap

Staten eier 14,3 prosent av aksjene i SAS. Sammen med den svenske og danske stat utgjør statens eierskap en offentlig eid aksjemajoritet i selskapet. Dette sikrer at strategiske beslutninger skjer i Skandinavia.

Svenske, danske og norske myndigheter har tradisjonelt lagt vekt på å opptre samordnet i forbindelse med viktige eierbeslutninger i selskapet. Det har vært en forståelse mellom de tre lands regjeringer at det må varsles ved planer om eventuelle endringer i de ulike staters eierandeler. Det fremgår av St. meld nr. 26 (1996 – 1997) at de tre statlige eierne var enige om å opprettholde denne forståelsen. Det samme følger av St.prp. nr. 72 (2000 – 2001) hvor det heter at ved eventuelle planer om endringer i eierskap i fremtiden hos en stat, vil de øvrige statlige eierne bli orientert i forkant.

Regjeringen legger til grunn at den norske stat også i fremtiden bør opptre koordinert med den danske og svenske stat i viktige eierbeslutninger i selskapet. Regjeringen har i dag ingen planer om å endre sin eierandel i SAS AB.

8.1.8 Venturefondet AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Selskapets virksomhet/formål er å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig ved å:

1. medvirke til utbygging, modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i hele landet og

2. fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag

gjennom å investere i aksjer og yte ansvarlige lån i ventureselskaper.

Generelt om selskapets virksomhet

Venturefondet har ingen egen drift, men forvalter investeringer i distriktsfond hvor øvrige aksjonærer i stor utstrekning er regionale aktører.

Selskapet er i en avviklingsfase, som startet mens det var eiet av SND Invest. Antall gjenværende investeringer er redusert til to fond med en eierandeler på 37,9 prosent i Trøndelag Vekst AS, og 5 prosent i Sikon Øst ASA.

Fondet er i en god likviditetsmessige stilling og har en meget høy finansiell soliditet. I 2005 satt Trøndelag Vekst AS ned aksjekapitalen med 35 millioner kroner, noe som ga Venturefondet en utbetaling på 13,3 millioner kroner.

Venturefondet tar sikte på å avvikle sine engasjementer, enten ved avvikling av fondene som selskapet har investert i, eller ved salg av eierandeler. Avvikling av fondene innebærer i utgangspunktet at alle porteføljeselskapene i de aktuelle fondene blir solgt over en periode, hvoretter det foretas utbetaling til aksjonærene i fondet. Salg av Venturefondets eierandeler, uten avvikling av fondet, ligger innenfor det mandat styret har for avvikling av selskapet. Styrets viktigste oppgave i denne forbindelse blir på best mulig måte å ivareta statens verdier i salgsprosessen.

Organisasjon

I forbindelse med salget av SND Invest AS ble samtlige aksjer i Venturefondet AS i desember 2003 overført til Nærings- og handelsdepartementet. Selskapet har ingen ansatte, men blir forvaltet av styret.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.9 som viser økonomiske nøkkeltall for Venturefondet AS.

Årsresultatet for 2005 var på 4,4 millioner kroner mot et underskudd på 16,2 millioner kroner i 2004. Det negative resultatet for 2004 skyldes dels realiserte tap ved salg av eiendeler og dels nedskriving av verdiene på gjenværende aksjeposter. Egenkapitalen pr. 31.12.2005 utgjorde 96,2 millioner kroner mot 91,9 millioner kroner i 2004.

Siden målsettingen har vært å avvikle Venturefondet, er det ikke etablert langsiktige utbytteforventninger for selskapet.

Mål med statens eierskap

De hensyn som tidligere lå til grunn for etableringen av Venturefondet AS ivaretas i dag gjennom nye fondsløsninger. Venturefondet har i dag ingen ansatte og begrenset med eiendeler og kapital. Regjeringen vil derfor videreføre den avviklingen av fondet som har pågått de siste 5 årene. Kapitalen vil bli tilbakeført til statskassen så snart engasjementene i fondet er avviklet.

8.2 Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor

8.2.1 Cermaq ASA

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon, fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet, samt annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringen. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper eller gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper.

Generelt om selskapets virksomhet

Cermaq er gjennom sine datterselskap i Mainstream-gruppen verdens nest største produsent av rød oppdrettsfisk. Gjennom EWOS-gruppen er Cermaq en av verdens ledende produsenter av fiskefôr til rød oppdrettsfisk. Cermaq har som visjon å være et internasjonalt ledende selskap innen havbruk, med hovedvekt på bærekraftig produksjon av fiskefôr til, og oppdrett av, rød oppdrettsfisk som ørret, atlantisk laks og coho.

Statkorn Holding AS (nå Cermaq ASA) ble stiftet i 1994 som morselskap for statens virksomheter i korn-, mel- og kraftfôrsektoren, da statens korn- og kraftfôrmonopol opphørte. Statkorn-gruppen skulle ta vare på og videreutvikle de verdier som staten hadde lagt ned i sine virksomheter innenfor korn-, mel- og kraftfôrbransjen under statsmonopolet og bidra til konkurranse i de deregulerte markedene.

I desember 1999 solgte staten 20 prosent av aksjene i Statkorn Holding ASA gjennom et rettet salg basert på auksjon, med sikte på en senere børsintroduksjon. Høsten 2000 vedtok generalforsamlingen i selskapet en rettet emisjon på 1,5 milliarder kroner for å videreutvikle det nye forretningsområdet AQUA.

Cermaq ble introdusert på Oslo Børs i oktober 2005. Statens eierskap etter børsintroduksjonen ble redusert fra 79,38 prosent til 43,54 prosent.

Organisasjon

Mainstream-gruppen er en av de større aktørene i oppdrett av laksefisk. Gruppen produserer atlantisk laks, ørret og coho, og har sine virksomheter i Chile, Canada, Norge og Skottland.

Datterselskapet EWOS AS er en av verdens største produsenter av fiskefôr til rød oppdrettsfisk. EWOS har i dag fiskefôrfabrikker i Chile, Canada, Skottland og Norge og dekker samtlige av de sentrale oppdrettslandene.

Et viktig datterselskap til EWOS er EWOS Innovation AS som driver med FoU. EWOS Innovation har hovedsete i Dirdal i Rogaland, hvor blant annet en pilotlinje i den marine verdikjede er etablert. Sammen med teststasjonen i Lønningsdal i Hordaland og en FoU-stasjon i Chile, danner dette plattformen for den samlede FoU-virksomheten til konsernet.

I vedtektene står det at selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og i fiskeoppdrettsnæringen. Et av de viktigste satsingsområdene er å kunne erstatte marine råvarer med vegetabilske alternativer, noe som er viktig for oppnå en fortsatt bærekraftig utvikling innen lakseoppdrett. Fiskefôr som øker immunforsvaret til fisken er et annet viktig satsingsområde.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.10 som viser økonomiske nøkkeltall for Cermaq ASA.

Cermaq-konsernet fikk i 2005 et resultat etter skatt på 658 millioner kroner. Dette er det hittil beste resultatet for Cermaq. Forbedringen i driftsresultatet har kommet innen oppdrett. Det er oppdrettsvirksomheten som bidrar til et bedre resultat på grunn av god driftsutvikling og bedre laksepriser i USA og i Europa.

Konsernets driftsinntekter for 2005 utgjorde 5 367 millioner kroner, en økning på 352,5 millioner kroner fra 2004. Inntektene fra Mainstream økte som følge av økt volum og høyere priser på oppdrettsfisk. EWOS har også hatt økning i salgsvolumet sitt, men her gikk inntektene noe ned som følge av lavere priser. Prisnedgangen på fiskefôr skyldes en sterkere konkurranse i dette markedet.

Ved utgangen av 2005 var konsernets balanse på 6 635 millioner kroner, sammenlignet med 5 134 millioner kroner ved utgangen av 2004. Egenkapitalen var på samme tidspunkt på 3 523 millioner kroner. Økningen i bokført egenkapital skyldes det gode resultatet for 2005 og emisjonen som ble gjennomført i forbindelse med børsnoteringen av selskapet. Netto rentebærende gjeld var 1 422 millioner kroner ved utgangen av 2005.

Mål med statens eierskap

Statens formål med sitt eierskap i Cermaq er å forankre et nasjonalt eierskap i en fremtidsrettet havbruksnæring. Stortinget har vedtatt at selskapets hovedkontor skal ligge i Norge, jf. St.prp. nr. 4 for 2000 – 2001, jf. Innst.S. nr. 27 for 2000 – 2001.

Staten som eier har som mål at Cermaq skal være en vesentlig aktør i utviklingen av oppdrettsnæringen i Norge. Regjeringen har ingen planer om å selge aksjer i selskapet.

8.2.2 DnB NOR ASA

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og virksomhet som er forbundet med dette, innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Generelt om selskapets virksomhet

Forvaltingen av statens eierskap i DnB NOR ASA ble overført fra Statens Bankinvesteringsfond til Nærings- og handelsdepartementet våren 2004. Statens Bankinvesteringsfond er avviklet.

DnB NOR konsernet har et landsomfattende nettverk av finanssentre og salgskontorer i Norge. Samlet har DnB NOR konsernet mer enn 2,1 millioner personkunder. 54 prosent av konsernets utlånte midler er til personmarkedet. Av totale boliglån på 332 milliarder kroner er 88 prosent av lånene innenfor 60 prosent av sikkerhetsverdi. For 2,7 prosent av boliglånene er lånebeløpet over 80 prosent av sikkerhetsverdien. I bedriftsmarkedet er de største lånegruppene eiendom (14 prosent av totalt utlån), Internasjonal Shipping (7 prosent) og servicesektoren (7 prosent). DnB NOR har en god vekst i utlån til det norske bedriftsmarkedet og har i 2005 fått ca. 10 000 nye små og mellomstore bedriftskunder. DnB NOR har også omfattende virksomhet innen shipping på verdensbasis. DnB NOR Markets er største aktør på Oslo Børs. God utvikling i aksjemarkedet og innen rådgivning har medført en meget god resultatutvikling de siste årene. Vital Forsikring ASA er Norges største livselskap og forvalter mer enn 200 milliarder kroner. Selskapet er et resultat av det fusjonerte Vital Forsikring ASA og Gjensidige NOR Spareforsikring ASA. Nytt regelverk for livsforsikring vil medføre nye utfordringer og muligheter for Vital. DnB NOR er også en betydelig aktør innen kapitalforvaltning i Norge og Sverige.

Organisasjon

DnB NOR er Norges største finanskonsern og er resultatet av fusjonen mellom DnB Holding og Gjensidige NOR i 2003. Målt i markedsverdi er DnB NOR blant de største finanskonsernene i Norden. Konsernet består av forretningsområdene Bedriftsmarked, Personmarked, DnB NOR Markets, Kapitalforvaltning og Liv og pensjon (Vital). I tillegg til å være Norges ledende innen disse forretningsområdene i Norge definerer DnB NOR også Sverige som sitt hjemmemarked. Det bygges også opp ny virksomhet rundt banken DnB NORD i Baltikum, Polen, Danmark og Finland. DnB NOR satser også på tilstedeværelse i Barentshavregionen og har blant annet kjøpt den Murmanskbaserte banken Monchebank.

Fusjonsprosessen mellom DnB og Gjensidige skal etter planen være fullt ut gjennomført i 2007. DnB NOR ser ut til å nå sine mål med hensyn til å ta ut synergier. Nordlandsbanken, som DnB kjøpte i begynnelsen av 2003, er integrert i konsernet og fungerer med eget merkenavn i Nordland. DnB NOR har også flere andre merkenavn som Postbanken, Vital, Carlson og Cresco.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.11 som viser økonomiske nøkkeltall for DnB NOR ASA.

DnB NOR har hatt god fremgang i resultatene de siste årene. For regnskapsåret 2005 fikk selskapet et resultat etter skatt på 10,1 milliard kroner, mot 7,8 milliarder kroner i 2004. Selskapet har en sterk posisjon i det norske markedet og har nytt godt av den generelt gode utviklingen i norsk økonomi. Som følge av økt konkurranse har DnB NORs marginer på innskudd og utlån blitt redusert de siste årene. Selskapet har imidlertid kompensert for dette med økt utlånsvolum og kostnadsreduksjoner gjennom fusjonen, som har bidratt til en god økonomisk utvikling for selskapet. Kursøkningen på Oslo Børs har også virket positivt med økt handel gjennom DnB NOR Markets og positive resultater fra Vital og egenhandel. DnB NOR utbetalte utbytte på 3,50 kroner per aksje for regnskapsåret 2005, tilsvarende 46 prosent av resultatet per aksje. Staten, som eier 34 prosent av aksjene, mottok 1,59 milliarder kroner i utbytte for regnskapsåret 2005 i 2006, opp fra 1,15 milliarder kroner året før.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i DnB NOR ASA er å sikre at konsernet har hovedkontor i Norge, og at selskapet skal være en partner for norske selskaper innenlands og på eksportmarkedet. Dette gir næringslivet tilgang til et stort norskbasert finanskonsern med høy kompetanse. Regjeringen vil opprettholde eierandelen på 34 prosent i DnB NOR slik Stortinget forutsatte i Innst. S. nr. 212 (2002 – 2003).

8.2.3 Kongsberg Gruppen ASA

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Kongsberg Gruppen ASA er et selskap med formål å drive teknologisk og industriell virksomhet innen maritime, forsvar og tilknyttede områder. Selskapet kan delta i, og eie, andre selskaper.

Generelt om selskapets virksomhet

Kongsberg Gruppen ASA er et internasjonalt teknologikonsern med hovedkontor på Kongsberg og med virksomhet i en rekke land rundt om i verden. Selskapets aksjer er notert på Oslo Børs, og staten har en eierandel på 50 prosent. Private aksjonærer og institusjonelle investorer eier resten av aksjene. Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større og viktigere del virksomhetens forretningsmiljø. 67 prosent av driftsinntektene i 2005 kom fra andre land enn Norge.

Gjennom oppkjøp og organisk vekst har konsernet vokst sterkt også i det sivile markedet, spesielt innen teknologiområder som er beslektet med forsvarsvirksomheten og innen maritim elektronikk.

Forsvarsvirksomheten til Kongsberg Gruppen ASA representerer en videreføring av tidligere aktiviteter ved Kongsberg Våpenfabrikk A/S (KV) og senere Norsk Forsvarsteknologi AS (NFT). Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) ble etablert som et heleid statlig aksjeselskap i 1987 for å videreføre forsvarsdivisjonen i det kriserammede Kongsberg Våpenfabrikk. Et sentralt element i NFTs strategi var å bygge opp tilnærmet like stor sivil som militær produksjonsvirksomhet. Ved en kapitalutvidelse i 1993 reduserte staten sin eierandel i NFT fra 100 prosent til 51,28 prosent, og selskapet ble børsnotert.

Norsk Forsvarsteknologi AS endret i 1995 navn til Kongsberg Gruppen AS. I 1997 ble det gjennomført en kapitalutvidelse samt en rettet emisjon til selskapets ansatte. Statens eierandel ble som følge av dette redusert til 50,001 prosent.

Organisasjon

Kongsbergkonsernet har to hovedforretningsområder, Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace. De viktigste kompetanseområdene i begge forretningsområdene er signalbehandling, kybernetikk, programvareutvikling og systemintegrering.

Forsvarsvirksomheten

Kongsberg Defence & Aerospace er Norges ledende leverandør av høyteknologisk forsvarsmateriell, og er en nisjeleverandør av høyteknologiske produkter internasjonalt. Selskapet fokuserer på produktområdene sjømålsmissiler, kommando- og våpenkontrollsystemer, kommunikasjonsløsninger, dynamiske systemer og overvåkningssystemer.

Selskapet leverer høyteknologiske produkter til landbasert, luftbasert og sjøbasert forsvar. Produktene omfatter blant annet våpenstyringssystemer for pansrede personell kjøretøyer, kommunikasjonsløsninger, missiler og systemer for overvåking av havner og luftrom. Defence & Aerospace sitt største uviklingsprosjekt er nytt sjømålsmissil (NSM), som nå nærmer seg avslutning. Satsingen innen overvåkningssystemer ble styrket gjennom avtale om kjøp av det kanadiske programvareselskapet Gallium Software Inc. i 2005.

Den maritime virksomheten

Kongsberg Maritime er blant verdens ledende selskaper innen avansert maritim elektronikk. Kongsberg Maritime fokuserer på produktområdene dynamiske posisjoneringssystemer, navigasjonssystemer, automasjon, overvåkningssystemer, prosessautomasjon og hydroakustikk.

Dynamiske posisjoneringssystemer har vært et suksessprodukt gjennom flere år. Systemene gjør det mulig å holde et fartøy i samme posisjon under krevende forhold. Kongsberg Gruppen har en ledende posisjon i dette markedet. Innen navigasjon leverer selskapet systemer for navigasjon og identifikasjon av fartøy. Videre leveres systemer for overvåkning og styring av maskin, last og fremdrift, samt for styring og samkjøring av ulike operasjoner på oljeplattformer og produksjonsskip. Innen området hydroakustikk leveres høyteknologiske produkter hvor man bruker lyd i vann til sjøbunnkartlegging, undervannskommunikasjon, posisjonering og overvåking.

I september 2005 solgte Kongsberg Maritime ut sin fritidsbåtaktivitet til det nordiske investeringsfondet Altor. Virksomheten utgjorde hoveddelen av segmentet Yachting & Fishery. Salget medfører en fokusering av konsernets strategi innen maritim virksomhet, som etter salget vil være konsentrert om industrielle anvendelser innenfor segmentene Offshore & Merchant marine.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.12 som viser økonomiske nøkkeltall for Kongsberg Gruppen ASA.

Selskapets omsetning i 2005 var 5,7 milliarder kroner, en liten nedgang fra 2004. Driftsresultatet endte på 360 millioner kroner, mot 221 millioner kroner i 2004. Resultat før skatt ble på 311 millioner kroner, mot 179 millioner kroner i 2004. Ordinært resultat etter skatt for 2005 ble 215 millioner kroner, mot 109 millioner kroner i 2004. Ordinært resultat per aksje ble 7,19 kroner. Selskapet har som nevnt hatt en liten nedgang i driftsinntektene, men fremgang i lønnsomheten. Det er høy ordreinngang innen maritime markeder og våpenstyringssystemer. Netto rentebærende gjeld har i løpet av året blitt redusert fra 1 101 millioner kroner til 323 millioner kroner. Nedgangen skyldes i det vesentlige salget av fritidsbåtvirksomheten høsten 2005. Salget ga en gevinst på 37 millioner kroner. Det ble utbetalt et utbytte på 2,15 kroner per aksje for dette regnskapsåret. Utbyttet er relatert til årsresultat før gevinst fra salg av fritidsbåtvirksomheten. Utbytte er i samsvar med selskapets utbyttepolitikk. Kursen på aksjen har økt og endte på 124 kroner pr. 31.12.2005, opp 25,3 prosent fra forrige årsskifte.

Mål med statens eierskap

Kongsberg Gruppen ASA representerer et viktig og sentralt kompetansemiljø knyttet til avansert maritim elektronikk og forsvarsteknologi. Staten er som største aksjonær opptatt av å videreutvikle norsk kunnskapsindustri, og å sikre en norsk forankring av selskapet med utgangspunkt i miljøet som er bygget opp på Kongsberg. Staten vil gjennom dette sikre og videreutvikle de økonomiske verdiene i konsernet og oppnå avkastning på investert kapital.

Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Kongsberg Gruppen ASA.

8.2.4 Nammo AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapet har til formål å drive utvikling, produksjon og markedsføring av ammunisjonsprodukter, samt opprettelse av, deltagelse i, og samarbeid med, andre selskaper og virksomheter med lignende formål.

Generelt om selskapets virksomhet

Konsernet ble etablert i 1998 ved sammenslåing av ammunisjonsvirksomheten til Raufoss ASA, Svenske Celsius AB (datterselskap til Saab AB) og finske Patria Industries Oyj (skiftet navn til Patria Oyj i 2004). Raufoss ASA eide 45 prosent av aksjene og de øvrige 27,5 prosent hver. Bakgrunnen for etableringen av Nammo AS var et behov for å styrke inntjening og konkurransedyktighet i et marked preget av stagnasjon og overkapasitet både nasjonalt og internasjonalt.

Ved stortingsvedtak den 13. april 2000 ble det bevilget 340 millioner kroner til kjøp av Raufoss ASAs eierandel i Nammo AS, jf. St.prp. nr. 41 for 1999 – 2000 Statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo AS og Innst. S. nr. 154 for 1999 – 2000. Raufoss ASA ønsket å selge aksjene i Nammo for å kunne refinansiere konsernet.

Nammo-konsernet er engasjert i utvikling, produksjon og salg av ammunisjon og tilhørende aktiviteter. Norden er et strategisk hjemmemarked, med relasjoner til den internasjonale industrien. Nammos visjon er å være en kostnadseffektiv og velrenommert forsvarsprodusent innen ammunisjon og missile produkter.

Saab AB ble høsten 2005 enig med Patria Oyj om å selge sin andel i Nammo til Patria. Staten benyttet sin forkjøpsrett etter aksjonæravtalen og kjøpte 5 prosent av aksjene fra Saab AB for 61,8 millioner kroner, jf. St.prp. nr. 25 (2005 – 2006) og Innst. S. nr. 70 (2005 – 2006). Etter transaksjonen har begge eierne hver 50 prosent av aksjene. Løsningen var viktig for å sikre statens fremtidige innflytelse i Nammo. I forbindelse med salget var det nødvendig å revidere deler av den tidligere aksjonæravtalen for å gjenspeile den nye eierstrukturen. De sentrale punktene i avtalen gjelder styresammensetningen, løsningsmekanisme ved eieruenighet og mulighet for salg av aksjer. Transaksjonen ble gjennomført den 3. februar 2006.

Organisasjon

Nammo AS er morselskapet i Nammokonsernet med hovedkontor på Raufoss. Konsernet har 5 heleide datterselskaper: Nammo Raufoss AS, Nammo Sweden AB, Nammo Laqua OY, Nammo Buck GmbH og Nammo Inc. I tillegg eier Nammo 50 prosent i Nammo NAD AS og Løkken Verk.

Med virkning fra 1. juli 2005 kjøpte Nammo AS Bakkelittfabrikken AS, som har 34 ansatte og en omsetning på 30 millioner koner. Bakkelittfabrikken produserer treningsammunisjon for håndvåpen og mellomkaliber våpen.

Nammo har virksomhet i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og USA. Virksomheten er organisert i fire divisjoner.

Finkaliberdivisjonen produserer militær standard fra 5,6 mm til 9 mm NATO-ammunisjon, og ammunisjon til sivil jakt og konkurranseammunisjon.

Mellom- og grovkaliberdivisjonen produserer ammunisjon for våpen fra 12,7 mm opp til 57 mm og artilleriammunisjon. På Raufoss produseres det komponenter for artilleri og til M72 raketter.

Rakettmotordivisjonen produserer rakettmotorer og deltar i produksjonsprogrammer som Penguin, ESSM, Bamse, IRIS-T, NSM og Ariane 5.

Demilitariseringsdivisjonen demonterer, destruerer, og gjenvinner gammel og ukurant ammunisjon på en miljøvennlig måte. Nammo har demilitariseringsvirksomhet i Norge, Sverige, Tyskland, USA og Syd Afrika.

Samtlige forretningsområder eksporterer betydelige deler av produksjonen. Hovedmarkedene utenfor de nordiske landene er USA, Canada og andre NATO-land.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.13 som viser økonomiske nøkkeltall for Nammo AS.

Nammo har vist stabil og god utvikling de siste årene til tross for overkapasitet i markedet, reduserte forsvarsbudsjetter, sterk konkurranse og strukturendringer av både nasjonal og internasjonal forsvarsindustri. Siden 2001 har eksportandelen økt fra rundt 50 prosent til 60 prosent. Resultat etter skatt har økt fra 39 millioner kroner i 2001 til 184 millioner kroner i 2005. Dette skyldes hovedsakelig at Nammo har redusert sine kostnader, samtidig som omsetningen har økt moderat.

Egenkapitalsituasjonen i selskapet er god, og fra og med 2004 har selskapet ikke hatt rentebærende gjeld. Resultat etter skatt var 184 millioner kroner for 2005, mot 111 millioner kroner i 2004. Sammenlignet med 2004 har resultatene i 2005 forbedret seg for alle forretningsområdene. Spesielt har det vært positiv utvikling for finkaliberdivisjonen. Dette skyldes delvis en stor kontrakt til det svenske forsvaret. Også mellom- og grovkaliberdivisjonen går med solid overskudd. Nammo betalte ut utbytte for første gang for regnskapsåret 2003 med 20 millioner kroner. For regnskapsåret 2004 betalte selskapet 30 millioner kroner i utbytte. Nammo betalte ut 92 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2005, hvorav staten mottok 46 millioner kroner. Det tilsvarer et utbyttenivået på 50 prosent i samsvar med aksjonæravtalen.

Nammo har hatt en god verdiutvikling siden staten kjøpte Raufoss ASAs aksjer i 2000. Den gang ble selskapet verdsatt til 755 millioner kroner. I forbindelse med Saabs salg av sine aksjer i 2006 ble selskapet verdsatt til 1 236 millioner kroner. Det er en økning på 64 prosent. Inklusiv utbetalt utbytte gir den en gjennomsnittlig årlig avkastning på om lag 10 prosent.

Mål med statens eierskap

Nammo er en sentral norsk forsvarsbedrift og en viktig aktør knyttet til kompetansemiljøet på Raufoss. I fremtiden vil Nammo møte store utfordringer i en europeisk forsvarsindustri hvor det skjer mange sammenslåinger. Regjeringen legger vekt på et langsiktig eierskap som kan bidra til å understøtte en god industriell utvikling i konsernet og å opprettholde hovedkontorfunksjoner og øvrig virksomhet på Raufoss.

Regjeringen vil på denne bakgrunn beholde dagens eierandel i Nammo.

8.2.5 Norsk Hydro ASA

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive industri, handel og transport, og å nyttiggjøre energi og råstofforekomster, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltagelse i eller i samarbeid med andre foretagender.

Generelt om selskapets virksomhet

Norsk Hydro ASA er et ledende energi- og aluminiumsselskap notert på Oslo Børs. Energi i form av vannkraft, olje og naturgass har vært grunnlaget for Hydros vekst og representerer fellesnevneren for selskapets virksomhet. I 1951 utvidet selskapet virksomheten med produksjon av lettmetallet magnesium og plastråstoffet polyvinylklorid (PVC) og i 1967 med aluminium. Videre var Hydro med fra den første konsesjonstildelingen da olje- og gassletingen begynte på norsk sokkel i Nordsjøen i 1965. Hydros interesser i olje- og gassfunnene som ble gjort i Ekofisk-feltet i 1969 og Friggfeltet i 1971 la grunnlaget for konsernets utvikling som olje- og gassprodusent. Som operatør for store offshoreprosjekter har konsernet utviklet en betydelig olje- og gassvirksomhet og høy teknologisk kompetanse. Hydro er i tillegg en betydelig produsent av vannkraft. Selskapet har også virksomhet innen transport og handel av energi over hele Europa.

Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971. Overtakelsen av aksjemajoriteten ble spesielt begrunnet ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige eierinteresser er spredt på et stort antall private aksjonærer i Norge, Europa og USA. Etter at staten i mange år hadde 51 prosent av aksjene i selskapet ble andelen redusert til 43,82 prosent i 1999. Dette var en følge av en kapitalutvidelse som Hydro foretok som ledd i å overta Saga Petroleum ASA. Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 1999, jf. St.prp. nr. 81 (1998 – 99) og Innst.S. nr. 234 (1998 – 99). I 2004 skilte Norsk Hydro ASA ut mineralgjødselvirksomheten i et eget børsnotert selskap. Selskapet fikk navnet Yara International ASA og ble notert på Oslo Børs 25. mars 2004. Statens eierandel i Norsk Hydro ASA ble ikke endret som følge av utskillelsen av Yara.

Hydro er godt posisjonert som en betydelig produsent av gass til det kontinentale marked. Hydros olje- og gassproduksjon i og utenfor Norge passerte 563 000 fat oljeekvivalenter i 2005. Gjennom oppkjøpet av VAW i 2002 ble Norsk Hydro ASA Europas største og verdens tredje største produsent av aluminium. I 2004 ferdigstilte Norsk Hydro ASA utbyggingen av aluminiumverket i Sunndal med en produksjonskapasitet på 360 000 tonn basert på Hydros egenutviklede teknologi.

Organisasjon

Olje- og energivirksomheten

Hydro Olje og Energi består av fem divisjoner. Hydro utforskning og produksjon Norge er den største av divisjonene og omfatter all leting og produksjon av olje og gass. De andre divisjonene er Hydro utforsking og produksjon internasjonalt, Hydro Energi, Hydro Oljemarkedsføring og Hydro teknologi og prosjekter.

Aluminiumsvirksomheten

Aluminium ble med virkning fra februar 2006 delt inn i to selvstendige virksomhetsområder. Hydro Aluminium Metal er ansvarlig for oppstrømsvirksomheten. Virksomhetsområdet består av to divisjoner som er Primary Metal og Metal Products. Det andre virksomhetsområdet, Hydro Aluminium Products, er ansvarlig for nedstrømsvirksomheten. Virksomhetsområdet består av divisjonene Rolled Products, Extrusion og Automotive.

Andre virksomheter

Virksomheter som er definert utenfor Hydros to kjerneområder Aluminium og Olje & Energi omfatter Hydro Other Businesses og skadeforsikringsselskapet Industriforsikring. I Hydro Other Businesses inngår Hydro Polymers (en av Europas ledende produsenter av plastmaterialet polyvinylklorid (PVC) og mellomproduktet vinylkloridmonomer (VCM), samt lut), Hydro IS Partner, Hydro Production Partner, Hydro Industri- og næringsparker og Shared Services.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.14 som viser økonomiske nøkkeltall for Norsk Hydro ASA.

Hydro oppnådde i 2005 et overskudd på 15,2 milliarder kroner. Til sammenligning var resultatet i 2002 8,6 milliarder kroner. Selskapets sterkt bedrede resultat reflekterer i all hovedsak økte råvarepriser på olje, gass og primæraluminium. Hydros totale driftinntekter ble på 174 milliarder kroner i 2005, opp fra 153 milliarder kroner i 2004. Til sammenligning var driftsinntektene i 2003 133 milliarder kroner (justert for utskillelsen av Yara). Hydro utbetalte 22 kroner i utbytte per aksje for regnskapsåret 2005, som gir en samlet utbytteutbetaling på 5,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer en utbytteandel på 36 prosent.

Mål med statens eierskap

Norsk Hydro ASA er Norges største industriselskap og en sentral aktør innenfor norsk olje- og gassutvinning. Regjeringen mener staten bør ha en høy eierandel i Norsk Hydro ASA for å sikre industriell kompetanse, videreforedling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.

Da aksjeandelen ble redusert til 43,82 prosent i 1999 i forbindelse med Hydros oppkjøp av Saga, ble regjeringen gitt fullmakt til å kjøpe seg tilbake til en eierandel på 51 prosent i Norsk Hydro ASA. Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 1999, jf. St.prp. nr. 81 og Innst.S. nr. 234 for 1998 – 99.

Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Norsk Hydro ASA.

8.2.6 Statoil ASA

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Statoil ASA har til formål selv, eller gjennom deltakelse i eller sammen med andre selskaper å drive undersøkelse etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter, samt annen virksomhet.

Generelt om selskapets virksomhet

Statoil ASA er et integrert olje- og gasselskap med 25 600 ansatte og virksomhet i 32 land. Statoil ASA er operatør for 60 prosent av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og den internasjonale produksjonen er økende. Statoil er en av verdens største oljeselgere og en betydelig selger av naturgass i det europeiske markedet. Statoil har også betydelig industriell virksomhet.

Organisasjon

Statoil inndeler sin virksomhet i fem forretningsområder. Forretningsområdet Undersøkelse og produksjon – Norge har ansvar for Statoils virksomhet på norsk sokkel.

Forretningsområdet Internasjonal undersøkelse og produksjon er ansvarlig for Statoils letevirksomhet, utbygginger og produksjon av olje og gass utenfor norsk sokkel. Forretningsområdet Naturgass har ansvar for transport, prosessering og markedsføring av Statoils egen gass fra norsk sokkel til Europa. Statoil markedsfører også den norske stats gass.

Konsernets samlede virksomhet innenfor oljetransport, videreforedling, råoljesalg, produktsalg og detaljhandel er samlet under forretningsområdet Foredling og markedsføring. Forretningsområdet har ansvar for salg og foredling av Statoils og den norske stats råolje, samt salg av våtgass, raffinerte produkter og naturgass i Norden.

Forretningsområdet Teknologi og prosjekter har ansvar for Statoils teknologikompetanse, utvikling og forskning og for planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Forretningsområdet er blant annet ansvarlig for kommersialisering av teknologi og industrielle rettigheter.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.15 som viser økonomiske nøkkeltall for Statoil ASA.

Statoil ASA har vist stabil og god regnskapsmessig utvikling de siste årene. Selskapets årsoverskudd har vært økende siden børsintroduksjonen av selskapet i 2001. Netto resultat for 2005 var på 32 milliarder kroner, en økning på 29 prosent sammenliknet med resultatet i 2004. Avkastning på sysselsatt kapital i 2005 var 27,6 prosent, sammenlignet med 23,5 prosent året før. Økningen skyldes i hovedsak høyere olje- og gasspriser, og økt produksjon.

Høy olje- og gassproduksjon er en viktig bidragsyter til høyere resultatet i 2005 enn 2004. Statoils olje- og gassproduksjon i 2005 var 1 169 000 fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag. Dette er 63 000 fat o.e. mer per dag enn i 2004. Høyere gassproduksjon og økt produksjon fra den internasjonale virksomheten bidro til den høyeste produksjonen noensinne.

Statoils ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i norske kroner per aksje. Statoil har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45 – 50 prosent av konsernets årsoverskudd i henhold til US GAAP. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45 – 50 prosent, avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet.

Statoil utbetalte 8,20 kroner i utbytte per aksje for regnskapsåret 2005 hvorav 4,60 kroner var ekstraordinært. Dette gir en samlet utbyttebetaling på 17,7 mrd. kroner som tilsvarer en utbytteandel på 55 prosent.

Felles eierskapsstrategi og avsetningsordningen

Olje- og energidepartementet utøver sitt eierskap basert på en felles eierskapsstrategi for Petoro AS, SDØE og Statoil ASA som én økonomisk enhet. Petoro ivaretar SDØE-porteføljen på vegne av staten. Gjennom en egen instruks, vedtatt på Statoil ASAs generalforsamling 25. mai 2001, er Statoil ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum sammen med sin egen. Petoro overvåker at Statoils avsetning er i tråd med avsetningsinstruksen. Statoil ASA er i vedtekter og instruks pålagt å legge vekt på statens samlede eierinteresser i Statoil ASA og SDØE hva gjelder avsetning av Statoil ASAs og statens olje og gass. Ansvaret for eieroppfølging av Statoil ASA, SDØE og Petoro må i henhold til denne ordningen tilligge ett og samme departement.

Mål med statens eierskap

Statoil ASA ble opprettet som et helstatlig oljeselskap i 1972. I 2001 ble det besluttet å gjennomføre en bredere omorganisering av det statlige eierskapet til olje- og gassforekomstene på norsk sokkel, og det ble besluttet at Statoil ASA skulle delprivatiseres og børsnoteres i Oslo og New York.

Regjeringen mener staten bør ha en høy eierandel i Statoil ASA for å sikre industriell kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. I tillegg krever avsetningsordningen at staten er majoritetseier i Statoil ASA.

Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Statoil ASA.

8.2.7 Telenor ASA

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Selskapets virksomhet er å drive telekommunikasjonsvirksomhet og annen virksomhet som har sammenheng med dette. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

Generelt om selskapets virksomhet

Telenor ASA er Norges største telekommunikasjonsselskap. Telenors virksomhet er basert på formidling av tale, informasjon, kunnskap og underholdning til sluttbrukere gjennom et bredt spekter av moderne kommunikasjonstjenester. Tjenestene baserer seg både på trådløse kommunikasjonsplattformer som mobil-, satellitt- og kringkastingsnett, og faste plattformer, som telefoni, Internett og kabelnett.

Telenors strategi er å opprettholde selskapets ledende posisjon i Norge og Norden, og samtidig utvikle lønnsomme internasjonale mobilselskap i vekstområder.

Telenors omsetning har vokst kraftig siden omdannelsen til aksjeselskap i 1994. Konsernets driftsinntekter beløp seg i 2005 til 68,9 milliarder kroner, en økning på 50 prosent i forhold til 2001. Selskapet opplever for tiden en underliggende vekst i driftsinntektene på over 10 prosent årlig. Det er ventet i markedet at selskapet ved utgangen av 2006 skal ha en årlig omsetning på nærmere 90 milliarder kroner. Over halvparten av selskapets inntekter kom i 2005 fra virksomhet utenfor Norge. Selskapet har eierandeler i internasjonale mobilselskap som pr. 31.12.2005 til sammen hadde 82 millioner abonnenter.

Ved børsintroduksjonen av selskapet 4. desember 2000 ble aksjen notert til 42 kroner, tilsvarende en markedsverdi av egenkapitalen på 75,7 milliarder kroner. Selskapet er børsnotert i Norge og USA. Siden 2001 har aksjen utviklet seg meget positivt, selv om aksjen i 2002 og 2003 var notert så lavt som til en kurs på rundt 22 kroner. Etter dette har kursen utviklet seg jevnt oppover. Aksjekursen var pr. 31.12.2005 66,25 kroner. Det gir en markedsverdi på 113 milliarder kroner. Etter årsskiftet har aksjekursen fortsatt steget og var pr. 1. oktober 2006 notert til 84 kroner. Staten solgte seg ned fra en eierandel på 77,6 prosent til 53,96 prosent gjennom to nedsalg i 2003 og 2004. Dette ga staten salgsinntekter på ca. 16,5 milliarder kroner.

Organisasjon

Telenors organisasjon er bygd opp rundt konsernets kjernevirksomhet som består av de tre forretningsområdene Mobilvirksomheter, Fixed, og Broadcast.

Mobilvirksomheter er Telenors primære fokusområde for fremtidig vekst. Videre utvikling av mobilporteføljen er av avgjørende betydning for Telenors posisjon som en internasjonal aktør i telemarkedet. Telenors strategi med sin internasjonale mobilportefølje har vært å søke kontroll på eiersiden og konsolidere disse selskapene i regnskapet. Telenor har eierinteresser i 13 mobilselskap i Europa og Asia. Disse er Telenor Mobil (Norge), Telenor Mobile Sweden (Sverige), Sonofon (Danmark), Pannon GSM (Ungarn), ProMonte (Montenegro), ONE (Østerrike), Vimpelcom (Russland), Kyivstar (Ukraina), Telenor Pakistan, GrameenPhone (Bangladesh), DTAC (Thailand), og Digi (Malaysia).

Fixed er Telenors virksomhetsområde for utvikling, drift og leveranse av kommunikasjonsløsninger basert på fastnett. Telenor har sin fastnettvirksomhet i all vesentlighet i Norge. I 2005 og 2006 har Telenor kjøpt opp bredbåndsaktører i Sverige og Danmark for å sikre seg posisjonen som den største bredbåndsleverandøren i Skandinavia. Telenors strategi har frem til i fjor vært å styrke selskapets sterke posisjon i Norge. Med oppkjøpene i Danmark og Sverige i 2005 og 2006 styrker dette selskapets tilstedeværelse i Norden.

Virksomhetsområdet Broadcast er engasjert i hele verdikjeden for TV fra innhold via transmisjon (formidling av signaler) til distribusjon (abonnement). Telenors strategi er å videreutvikle Broadcast som den ledende TV-distributøren i Norden.

I tillegg til de tre forretningsområdene har Telenor virksomhet som omfatter Telenor Cinclus, EDB Business Partner, Telenor R&D, Telenor Venture, New Business og Eiendom.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.16 som viser økonomiske nøkkeltall for Telenor ASA.

Telenor har økt sine driftsinntekter fra 48,8 milliarder kroner i 2002 til 68,9 milliarder kroner i 2005. Selskapets inntjening har vært stabilt økende med en økning av driftsresultatet før av- og nedskrivninger (justert EBITDA) fra 14,5 milliarder kroner i 2002 til 24,1 milliarder kroner i 2005. Konsernets lønnsomhet har økt i perioden og kan sies å ligge på et nivå som står i forhold til den forretningsmessige og finansielle risikoen. Selskapet har siden 2002 økt årlig utbytte fra 45 øre per aksje til 2 kroner per aksje for regnskapsåret 2005. For regnskapsåret 2005 mottok staten 1,84 milliarder kroner i utbytte fra Telenor.

Mål med statens eierskap

Telenor opererer i et globalt marked for teletjenester. Statens hovedmål med eierskapet er å bidra til en god langsiktig industriell utvikling av selskapet. Telenor er et sentralt selskap for videre utvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Regjeringen er opptatt av at selskapet teknologisk og industrielt videreutvikler seg i Norge. Regjeringen ønsker å sikre en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorsfunksjonene blir liggende i Norge.

Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Telenor ASA.

8.2.8 Yara International ASA

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive industri, handel og transport samt drive annen virksomhet med tilknytning til disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltagelse i eller i samarbeid med andre foretak.

Generelt om selskapets virksomhet

Yara er et norskbasert internasjonalt rettet kjemikonsern som i hovedsak fokuserer på produksjon, omsetning og distribusjon av nitrogenkjemikalier til ulike anvendelser. Produktenes viktigste anvendelse er til mineralgjødsel, men industrielle anvendelser er også viktige kjerneområder og bidrar til å stabilisere inntjeningen i volatile og globale markeder.

Yara International ASA ble skilt ut fra Norsk Hydro ASA og børsnotert den 25. mars 2004. Til grunn for beslutningen om å fisjonere Norsk Hydro ASA lå en vurdering av at aksjonærene ville ha fordel av at Yara fikk direkte tilgang til kapitalmarkedene og derigjennom bedre muligheter til vekst både organisk og gjennom den pågående omstruktureringen innen gjødselsindustrien. 80 prosent av Yaras aksjer ble utdelt til Norsk Hydro ASAs aksjonærer og 20 prosent ble solgt til andre investorer i forbindelse med børsintroduksjonen. St.prp. nr. 33 (2003 – 2004) omtaler utskillelsen og børsnotering av Yara International, jf. Innst.S. nr. 97 (2003 – 2004).

Organisasjon

Yaras samlede virksomhet er organisert i tre divisjoner. Oppstrømsdivisjonen omfatter hovedproduksjonsanleggene for omdanning av naturgass til ammoniakk og nitrater som deretter videreforedles til fullgjødsel (NPK) og andre typer av mineralgjødsel.

Nedstrømsdivisjonen omfatter det globale system for salg, markedsføring og distribusjon av mineralgjødsel til verdensmarkedet. Nedstrømsdivisjonen gjennomfører også salg av tredje parts vare under egne merkenavn. Nedstrømsdivisjonen inkluderer også mindre produksjonsanlegg for oppgradering av nitrater til ulike spesialgjødselprodukter som genererer høyere pris i markedet.

Industridivisjonen gjennomfører markedsføring og salg av nitrogenbaserte kjemikalier og gasser til industrianvendelser samt ulike miljøområder. Industridivisjonen oppgraderer urea og andre nitrater til industrielle mellomprodukter.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.17 som viser økonomiske nøkkeltall for Yara International ASA.

Yara fikk et svakere resultat i 2005 enn året før. Resultat etter skatt og minoritetsinteresser var 3,2 milliarder kroner i 2005, sammenlignet med 3,8 milliarder kroner i 2004. Selskapet opplevde gode gjødselpriser, men på den annen side økte også prisene på de viktigste innsatsfaktorene. Yara måtte regnskapsføre valutatap i 2005 som følge av en sterkere dollarkurs. Yaras driftsinntekter økte med 7,7 prosent til 46,5 milliarder kroner i 2005. Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) var på 6,6 milliarder kroner i 2005, sammenlignet med 6,1 milliarder kroner i 2004.

Selskapet betalte 2,35 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2005, og staten mottok 268 millioner kroner i utbytte fra Yara for regnskapsåret 2005.

Mål med statens eierskap

Innenfor sitt marked er Yara International verdensledende. Virksomheten representerer en viktig industri i Norge og regjeringen legger vekt på å opprettholde hovedkontorfunksjoner, produksjon og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Regjeringen vil opprettholde dagens eierandel i Yara International.

8.3 Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

8.3.1 BaneTele AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets virksomhet er direkte eller indirekte å etablere og drive infrastruktur for transport av teletjenester, både fast og trådløs, samt levering av teletjenester og dertil naturlig tilhørende virksomhet.

Generelt om selskapets virksomhet

BaneTele disponerer et landsomfattende fibernett med høy kapasitet og kvalitet, og er en sentral aktør i det norske bredbåndsmarkedet. BaneTele leverer tjenester innenfor områdene transportkapasitet, internettrafikk og datakommunikasjon til bedriftsmarkedet i Norge. En rekke bredbåndsselskaper benytter BaneTeles stamnett.

BaneTeles nett er 12 500 km langt og knytter sammen over 70 byer og tettsteder fra Tromsø i nord til Farsund i sør. Nettet eies i hovedsak av Jernbaneverket og kraftselskaper. BaneTele har gjennom avtaler rett til å disponere ledig kapasitet og står for den kommersielle utnyttelsen av nettet. Gjennom avtaler med eierne bak Bredbåndsalliansen har BaneTele også tilgang til et regionalt distribusjons- og aksessnett i viktige regioner for fremføring av sin trafikk. Det er vedtatt å etablere en felles teknologisk standard i nettene som BaneTele har tilgang til.

BaneTele er den eneste nasjonale bredbåndsaktøren som skiller mellom nett og tjenester. Det gir både samarbeidende operatører og kunder frihet til selv å velge leverandører av innhold og tjenester.

BaneTele er inne i en betydelig omstillingsperiode. Markedet er preget av høy konkurranse og prispress, og mange nyetableringer, konsolideringer og tiltak for markedsposisjonering. BaneTele ble tilført 120 millioner kroner i egenkapital etter et enstemmig vedtak i Stortinget 1. mars 2005 ved behandling av St.prp. nr. 35 (2004 – 2005), jf. Innst. S. nr. 108 (2004 – 2005). Gjennom en rettet emisjon mot Bredbåndsalliansen ble BaneTele 16. november 2006 tilført 625 millioner kroner i ny egenkapital. Emisjonen innebar at Bredbåndsalliansen fikk en eierandel på 50 prosent i BaneTele mot at statens andel ble redusert tilsvarende. Stortinget vedtok de nødvendige fullmakter til dette 19. oktober 2006 ved behandlingen av St.prp. nr. 74 (2005 – 2006) jf. Innst.S. nr. 6 (2006 – 2007).

Integrasjonen med Bredbåndsalliansen vil styrke BaneTeles rolle som tjenesteleverandør til nasjonale og regionale kunder i bedriftsmarkedet. BaneTele skal være nasjonal transportleverandør for eierne og vil gjennom dette få styrket omsetning og inntjening i takt med at kraftselskapene utvider sin aktivitet i bredbåndsmarkedet.

Organisasjon

BaneTeles hovedkontor ligger i Oslo. BaneTele har også lokal forankring gjennom representanter i hver landsdel. BaneTele skal ivareta samordningsfunksjoner mellom eierne av Bredbåndsalliansen.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.18 som viser økonomiske nøkkeltall for BaneTele AS.

BaneTeles omsetning utviklet seg positivt gjennom 2004 og 2005, men ikke tilstrekkelig til at virksomheten foreløpig har gitt overskudd og avkastning på egenkapitalen. Omsetningen er økt fra 547 millioner kroner i 2003 til 602 millioner kroner i 2005. Selskapets har imidlertid hatt høy gjeldsgrad og høyt rentenivå på en del av gjelden og årsresultatet etter finansielle poster endte således på minus 24 millioner kroner for 2005, mot minus 45 millioner kroner i 2004. Egenkapitaløkningen i forbindelse med at Bredbåndsalliansen kom inn som deleiere av BaneTele har økt egenkapitalen til vel 750 millioner kroner (pr. 16. november 2006). Selskapet vil etter dette være gjeldfritt. Integrasjonen mot selskapene i Bredbåndsalliansen er i tillegg ventet å øke omsetningen til et gjennomsnitt på 700 millioner kroner for 2007 og 2008, og bidra til bedre resultater.

Mål med statens eierskap

BaneTele AS er en sentral aktør i bredbåndsmarkedet i Norge. Regjeringen har som mål at BaneTeles virksomhet skal videreutvikles og styrkes basert på et nett som er åpent for alle leverandører av bredbåndtjenester på kommersielle vilkår. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Statens eierskap bidrar til å sikre nasjonal kontroll over viktig infrastruktur.

Nettet som BaneTele AS disponerer utgjør en viktig nasjonal infrastruktur og har stor betydning for muligheten til å sikre reell konkurranse i bredbåndsmarkedet. Med en eierandel på 50 prosent og særskilte bestemmelser i aksjonæravtale kan staten påvirke de strategiske valgene til selskapet slik at de er forenlig med dette målet. Regjeringen vil opprettholde dagens eierandel i BaneTele.

8.3.2 Electronic Chart Centre AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Selskapets formål er å bygge opp og drive en offisiell elektronisk sjøkarttjeneste for maritim virksomhet og drive med virksomhet tilknyttet til dette, herunder samarbeide med, delta eller opprette andre virksomheter som har naturlig sammenheng med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Electronic Chart Centre (ECC) har som oppgave å bygge opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste for internasjonal maritim industri. ECC ble etablert som aksjeselskap i 1999 for å inngå som norsk operatør i et felles regionalt senter i Europa med ansvar for blant annet forvaltning, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart. Virksomheten drives etter avtale med Statens Kartverk (Sjøkartverket), og omfatter pr. i dag forvaltning av autoriserte sjøkartdata for navigasjon fra 13 europeiske sjøkartverk gjennom «PRIMAR Stavanger» samarbeidet. I tillegg har ECC i databasen elektroniske kart fra 14 andre land som leveres fra det britiske sjøkartverket. Det mellomstatlige samarbeidet er organisert og ledet av Sjøkartverket, mens ECC har ansvar for daglig drift av landenes felles elektroniske sjøkarttjeneste. Karttjenesten skal fungere som et gjennomgående tilbud av autoriserte digitale sjøkart over landegrensene for å fremme sikkerhet til sjøs.

I tillegg til forvaltning, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart driver ECC virksomhet i tilknytning til dette. Det har blant annet medført at ECC tilbyr de norske losene en ny tjeneste hvor de til enhver tid har oppdaterte kart med seg på bærbare datamaskiner noe som bidrar til økt sjøsikkerhet.

Selskapet har en avtale med Sjøkartverket om leveranse av forvaltning, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart til en fast pris i henhold til egenregiprinsippet.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.19 som viser økonomiske nøkkeltall for ECC AS.

Fra starten og frem til utgangen av 2002 hadde ECC totalt gått med 73,5 millioner kroner i underskudd, og egenkapitalen er nå skrevet ned til 10 millioner kroner. Samarbeidet med det britiske sjøkartverket ble brutt i 2002. For å redde selskapet fra konkurs gikk Sjøkartverket med på en avtale hvor ECC fungerer som en tjenesteleverandør til en fast pris. Etter dette har den økonomiske utviklingen snudd. ECC har i 2004 og 2005 hatt positive resultater på henholdsvis 1,5 millioner kroner og 1,2 millioner kroner. Selskapet betalte for første gang utbytte i 2004 og hadde ingen rentebærende gjeld pr. 31. desember 2005. ECCs økonomiske situasjon må sees i sammenheng med avtalen selskapet har med Sjøkartverket. Kartverket betaler ECC rundt 10 millioner kroner i året for den tjenesten ECC leverer. Utbredelsen av tilgjengelige autoriserte elektroniske sjøkart er avgjørende for markedsutviklingen.

For ECC er Nærings- og handelsdepartementets langsiktige utbytteforventninger 30 prosent av årsresultatet etter skatt. Med langsiktig utbytteforventning menes forventet utbytteandel i gjennomsnitt over en periode på tre til fem år.

Mål med statens eierskap

Hovedmålet med statens eierskap i ECC AS er å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov for sikker navigering gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske sjøkart eiet av sjøkartverkene. ECC AS skal opptre forretningsmessig og bygge opp under Norge som en sjøfartsnasjon ved å bidra til økt sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vil beholde det statlige eierskapet i ECC.

8.3.3 Kommunalbanken AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Kommunalbankens formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.

Generelt om selskapets virksomhet

Kommunalbanken AS ble stiftet 1. november 1999. Selskapet er en videreføring av virksomheten i statsbanken Norges Kommunalbank som ble etablert i 1927. Ved stiftelsen var selskapet heleid av staten, men i 2000 ble 20 prosent av aksjene solgt til Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Kommunalbanken har konsesjon til å drive virksomhet som finansieringsforetak. Selskapet er underlagt det generelle lovverket for finansinstitusjoner og deltar i kredittmarkedet på like vilkår med andre finansieringsforetak. Kommunalbanken er underlagt tilsyn av Kredittilsynet.

I 2004 ble aksjekapitalen i Kommunalbanken økt fra 660 millioner kroner til 681,5 millioner kroner gjennom en rettet emisjon mot bankens to eiere. Bankens egenkapital ble ytterligere styrket i 2005 ved at eierne avsto fra utbytte.

Bakgrunnen for styrkingen av Kommunalbankens egenkapital var hensynet til konkurransen i markedet. Banken har hatt sterk vekst i utlånene de senere årene. Den høye utlånsveksten medførte at banken ville kunne komme i den situasjon at Kredittilsynets krav om kapitaldekning ikke var oppfylt. Dette ville medført at banken måtte redusere utlånsveksten i 2005. Kommunalbanken ville da bare kunne konkurrert om enkelte lån, og det ville blitt vanskeligere for banken å delta i konkurransen om større lån.

Organisasjon

Kommunalbankens kontor er i Oslo. Selskapet har 36 ansatte. Banken er organisert i utlånsavdeling (inkludert enheter for låneadministrasjon og verdipapiroppgjør), finansavdeling (inkludert enhet for likviditetsforvaltning), økonomiavdeling (inkludert enheter for analyse, regnskap og IKT) og markeds- og administrasjonsavdeling.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.20 som viser økonomiske nøkkeltall for Kommunalbanken AS.

De samlede utlån var 76,7 milliarder kroner ved utgangen av 2005. Dette innebærer en utlånsvekst på 10,2 milliarder kroner, eller om lag 15 prosent fra 2004. Regnskapet for 2005 viser en rentenetto på 195,5 millioner kroner, et overskudd på 129,4 millioner kroner før skatt og et resultat etter skatt på 92,7 millioner kroner. Resultatet før skatt tilsvarer en avkastning på egenkapitalen på 14,1 prosent. Etter skatt tilsvarer dette en egenkapitalrentabilitet på 10,1 prosent.

Det utbetales ikke aksjeutbytte for 2005. Hele overskuddet benyttes til å styrke kjernekapitalen.

Banken har oppfylt avkastningskravet hvert år etter omdanningen til aksjeselskap. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet siste fem år er 10 prosent.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Kommunalbanken er å legge til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren, samtidig som selskapet skal gi staten avkastning på innskutt kapital.

Kommunalbanken har den høyest oppnåelige kredittvurdering (AAA-rating). Selskapets kundemasse bidrar i vesentlig grad til bankens gode kredittverdighet. Kommunalbanken har samme utlånsbetingelser til små og mellomstore kommuner som til store kommuner. I dagens lånemarked for kommunesektoren er det konkurranse mellom flere aktører med høy kredittvurdering, og dette bidrar til å gi kommunene gode lånebetingelser. Statens eierskap i Kommunalbanken er medvirkende til et godt fungerende lånemarked.

Regjeringen legger ikke opp til endringer i statens eierskap i selskapet. Spørsmålet om statens eierskap i Kommunalbanken ble tatt opp i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002 – 2003)). Et bredt flertall i kommunalkomiteen ga tilslutning til at det ikke var behov for endringer i statens eierskap (jf. Innst. S. nr. 259 (2002 – 2003)).

8.3.4 NSB AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapet skal drive jernbanetransport og annen transportvirksomhet, samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Virksomheten kan drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper eller gjennom andre selskaper det har eierandeler i eller samarbeider med.

Generelt om selskapets virksomhet

Persontrafikk med tog og buss, samt godstrafikk på jernbane utgjør NSBs hovedvirksomheter. NSB utfører transporttjenester med tog for staten. Avtalen om dette omfatter et spesifisert togtilbud som det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive, men som staten anser det er samfunnsmessig viktig å opprettholde. Inntektene fra staten utgjør om lag 40 prosent av den samlede omsetningen av persontransport med tog.

Spørsmål knyttet til utviklingen av jernbaneinfrastrukturen, regulatoriske spørsmål og omfanget av eller betingelsene for bedriftsøkonomiske ulønnsomme persontogruter, har betydning for selskapets virksomhet. Jernbaneinfrastrukturen er underlagt Jernbaneverkets forvaltningsansvar. Ansvaret for omfanget av og betingelsene for statlig kjøp av persontransporttjenester er underlagt Samferdselsdepartementet som kjøper av persontransporttjenester, mens ansvaret for regulatoriske spørsmål innen jernbanesektoren er underlagt Samferdselsdepartementet som regulatør.

I 2000 opplevde NSB for første gang siden 1990 en trafikknedgang. Fra 2000 til og med 2003 gikk det totale tallet på reisende ned med om lag 12 prosent. Mot slutten av 2003 begynte dette å snu. Den positive utviklingen har fortsatt i 2004 og 2005, og ser også ut til å fortsette i 2006.

NSB har de siste årene prioritert basiskvalitet gjennom arbeid med trafikksikkerhet, punktlighet og regularitet. Selskapet ønsker å utvikle et selskap med tilstrekkelig konkurransekraft i de ulike transportmarkedene i Norden.

Toget er grunnstammen i kollektivtilbudet fra NSB. Selskapets strategi er at tog og buss utvikles i nye markeder og i et samspill når dette gir et bedre tilbud til kundene og rammebetingelsene ligger til rette for lønnsomme løsninger. Det ligger klare fortinn for en persontransportoperatør i å kunne gi markedet et mer helhetlig transporttilbud ved å utnytte ulike transportformer i sammenheng. For å oppnå lønnsomhet videreutvikles godsvirksomheten gjennom allianser og internasjonal satsing på kombinerte transporter.

I henhold til § 10 i vedtektene skal saker som gjelder utsalg av vitale eiendeler og materiell for togdriften på det nasjonale jernbanenettet som ikke omfattes av avtale om statens kjøp av persontransporttjenester, legges frem for samferdselsministeren før styret treffer endelig vedtak i saken.

Styret skal hvert år legge frem for samferdselsministeren en plan for virksomheten med datterselskaper som blant annet omfatter konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, videreutvikling og avvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye, større endringer av tjenestetilbudet og vesentlige investeringer. Videre skal styret legge frem for samferdselsministeren vesentlige endringer i slike planer. Den såkalte § 10-planen fra styret danner annet hvert år grunnlaget for en stortingsmelding om NSBs virksomhet.

Organisasjon

Konsernet NSB er delt inn i flere virksomhetsområder. Morselskapet NSB AS ivaretar konsernfunksjonen og persontogvirksomheten. Bussvirksomheten blir drevet av Nettbuss-konsernet som omfatter persontransport med buss, samt spesialtransporter. Godstogvirksomheten drives av CargoNet-konsernet med datterselskapet CargoNet AB. NSB eier 55 prosent av CargoNet AS. Svenske GreenCargo AB er den andre aksjonæren. Eiendomsvirksomheten består av virksomhetene i ROM-konsernet og NSB Eiendom AS. I støttefunksjonene inngår verksted og vedlikeholdsvirksomheten for tog ved Mantena-konsernet og Trafikkservice AS, samt administrative støttefunksjoner ved Finse Forsikring AS og Arrive AS.

I forbindelse med konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen opprettet NSB datterselskapet NSB Anbud AS. NSB Anbud vant konkurransen og skal trafikkere denne linjen i ti år fra sommeren 2006.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.21 som viser økonomiske nøkkeltall for NSB AS.

Særlovselskapet NSB BA ble 1. juli 2002 omdannet til et aksjeselskap eid av staten ved Samferdselsdepartementet. Ved omdanningen fikk selskapet tilført 500 millioner kroner i egenkapital, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 180 (2001 – 2002). I 2003 fikk NSB tilført 200 millioner kroner i forbindelse med underdekning av selskapets pensjonsordning i Statens pensjonskasse, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr.15/Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002 – 2003).

Konsernet oppnådde i 2002 et årsresultat på 6 millioner kroner som var en forbedring på 39 millioner kroner fra 2001. Driftsresultatet for morselskapet og persontogvirksomheten viste imidlertid et underskudd på 189 millioner kroner.

For 2003 oppnådde konsernet et overskudd på 150 millioner kroner. Hovedårsaken til dette var salget av Flytoget AS til staten. Driftsresultatet var null. For morselskapet og persontogvirksomheten var driftsresultatet på –154 millioner kroner.

2004 representerte et økonomisk vendepunktet for NSB. Resultatene viste forbedringer i persontogtrafikken og en positiv utvikling for konsernets øvrige virksomheter. Konsernets resultat før skatt ble på 170 millioner kroner. Korrigert for gevinsten ved salg av Flytoget i 2003, viste resultatet før skatt i 2004 en forbedring på 299 millioner kroner sammenlignet med 2003.

Konsernets driftsinntekter var i 2005 på 8 629 millioner kroner, mot 8 242 millioner kroner i 2004. Resultatet før skatt var 502 millioner kroner, mot 170 millioner kroner i 2004. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak betydelige forbedringer i persontogvirksomheten som følge av større kostnadseffektivitet og positiv trafikkutvikling, økte volumer (godssiden har hatt en vekst på 30 prosent over to år i antall transporterte enheter) og bedret resultat i den norske delen av godsvirksomheten, bedret drift i bussvirksomheten og økte salgsgevinster i eiendomsvirksomheten. For første gang utbetaler NSB utbytte til staten. Utbyttet for regnskapsåret 2005 er på 246 millioner kroner.

Selv om driftsresultatet for 2005 er betydelig forbedret, er det sammenlignet med fastsatt avkastningskrav fortsatt ikke på et tilfredsstillende nivå. For å forbedre konkurransekraften i markedet har NSB i 2005 fortsatt det systematiske arbeidet med å effektivisere driften.

NSB har gjennomført en omfattende omstilling de siste årene. Omstillingene omfatter også store nyinvesteringer i materiell.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at selskapet og styret kan gjennomføre investeringer som sikrer en langsiktig god utvikling av selskapet og som ivaretar selskapets samfunnsmessige og sektorpolitiske oppgaver. Utbyttepolitikken for selskapet er presentert i St.prp. nr. 1 (2006–2007). En nærmere omtale vil bli gitt i den varslede eiermeldingen.

Mål med statens eierskap

Jernbanen er et prioritert satsingsområde for regjeringen. Et godt kollektivtilbud og overføring av gods fra veg til bane er viktig for å redusere samfunnsmessige problemer knyttet til miljø, knappe areal og trafikksikkerhet. For å sikre toget en sterk posisjon i konkurransen med andre transportmidler, er det viktig at stlaten holder frem med sitt eierskap til NSB-konsernet, særlig fordi NSB pr. i dag er den eneste reelle aktøren som tilbyr persontransporttjenester på hele det norske jernbanenettet.

Jernbanedrift er en virksomhet med relativt høy økonomisk risiko som følge av store faste kostnader. Dette gjør det nødvendig med en eier som har et langsiktig perspektiv på virksomhetens utvikling. Statens eierstrategi overfor NSB skal bidra til at selskapet gir størst mulig verdiskaping over tid. I eieroppfølgingen av NSB har staten spesielt vært opptatt av at de samvirkegevinstene som ligger i det å være et bredt sammensatt transportkonsern skal utnyttes, samtidig som transporten som tilbys er publikumsvennlig og trafikksikker.

NSB skal sikre et publikumsvennlig og trafikksikkert togtilbud. Selskapet skal videre gi staten størst mulig verdiskaping over tid. I tillegg er staten opptatt av at selskapet bidrar til å styrke norsk næringsliv og effektiviteten i norsk økonomi gjennom å utvikle et moderne og effektivt godstransporttilbud. Det legges ikke opp til endringer i eierskapet for NSB AS.

8.3.5 Posten Norge AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Posten skal drive post- og logistikkvirksomhet basert på så vel fysiske som elektroniske løsninger og annen virksomhet som står i direkte sammenheng med dette. Virksomheten kan drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper, eller gjennom andre selskaper det har eierandeler i eller samarbeider med. Selskapet skal utføre samfunnspålagte oppgaver i henhold til lovgivning og konsesjon.

Generelt om virksomheten

Posten driver post- og logistikkvirksomhet og annen virksomhet som står i direkte sammenheng med dette. Gjennom krav i Postens konsesjon gitt med hjemmel i postloven og lov om grunnleggende banktjenester, er Posten pålagt å utføre leveringspliktige posttjenester og tilby grunnleggende banktjenester i hele ekspedisjonsnettet. Innenfor segmentet ekspress formidler Posten blant annet distribusjon av pakker og driver budbiler i Norden. I logistikkmarkedet tilbyr Posten tjenester som formidling av stykkgods, termotransport, spesial- og tungtransport, luft- og sjøtransport, tredjepartslogistikk og containerhåndtering. Datterselskapet ErgoGroup utvikler og leverer blant annet elektroniske tjenester, IKT-driftstjenester og administrative løsninger.

Posten har gjennomført en omfattende omstilling av driften de siste årene. Omstillingene har medført at selskapet til tross for fallende etterspørsel etter de tradisjonelle brev- og banktjenestene, har gode resultater og en sterk resultatutvikling. Inntektsbortfall på grunn av nedgang i tradisjonell brevpost (A- og B-post) vil være en betydelig utfordring i årene som kommer. For de postkontorer som Posten driver selv, er det et underliggende lønnsomhetsproblem på grunn av høy andel faste kostnader og nedgang i volumet for både banktransaksjoner og post. Posten vurderer for tiden nye ekspedisjonsløsninger. I tillegg til rene økonomiske og driftsmessige hensyn, ligger oppfyllelse av myndighetsbestemte krav til tilgjengelighet og tjenester som en premiss i Postens analyse.

Gjennom oppkjøp og sammenslåinger finner det sted en konsolidering i post- og logistikkbransjen i Norden og Europa for øvrig. Posten har blant annet gjennom oppkjøp av virksomheter posisjonert seg innen enkelte nisjer i det nordiske post- og logistikkmarkedet. Post- og banktjenesters andel av konsernets omsetning er følgelig blitt redusert, mens logistikk- og ekspressvirksomheten har økt. Leveringspliktige posttjenester står for om lag 35 prosent av omsetningen.

For å ivareta viktige samfunnsinteresser skal styret i henhold til § 10 i Postens vedtekter forelegge for samferdselsministeren alle saker som antas å være av vesentlig samfunnsmessig og prinsipiell betydning. Styret skal annethvert år som forberedelse til stortingsmeldingen om virksomheten til Posten, legge frem for samferdselsministeren en skriftlig orientering om de overordnede planer for konsernets virksomhet, herunder den økonomiske utviklingen de siste og nærmeste år. Videre skal styret legge frem for samferdselsministeren vesentlige endringer i slike planer som tidligere er forelagt ministeren.

Organisasjon

De fire divisjonene Kommunikasjon, Distribusjonsnett, Konsument og Logistikk er organisert innenfor morselskapet Posten Norge AS, mens divisjonen ErgoGroup er et heleid datterselskap. Divisjonen Kommunikasjon tilbyr brevpost og markedskommunikasjon gjennom fysiske og elektroniske kanaler. Divisjonen Konsument har ansvaret for Postens landsdekkende salgsnett, dvs. postkontorer, Post i butikk og kundeservice. Postens fysiske nettverk (innhenting, sortering og utlevering av brev og pakker) utvikles og drives av divisjonen Distribusjonsnett. Divisjonen Logistikk består av delene logistikk og ekspress og har aktivitet både innenfor morselskapet og flere datterselskaper (Nor-Cargo Holding AS, Johs Lunde, Pan Nordic Logistics AB (50 prosent), Nettlast Hadeland AS, Nettlast AS, Frigoscandia Distribution Hold Co AB, Box Group AS og Box Solutions AS. Posten eier også CityMail Sweden og OptiMail.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.22 som viser økonomiske nøkkeltall for Posten Norge AS.

Særlovselskapet Posten Norge BA ble 1. juli 2002 omdannet til et aksjeselskap eid av staten ved Samferdselsdepartementet. Ved omdanningen fikk selskapet tilført 1 660 millioner kroner i egenkapital, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 180 (2001 – 2002). Samtidig ble ansvarlig lån til Posten på 400 millioner kroner omdannet til egenkapital. I 2003 fikk Posten tilført 600 millioner kroner i forbindelse med underdekning av selskapets pensjonsordning i Statens pensjonskasse, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 og Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002 – 2003).

Posten har i perioden 2002 – 2005 økt omsetningen med om lag 30 prosent. Det er i hovedsak selskapets ekspress- og logistikkaktivitet som står for denne veksten. Konsernet har i perioden vist en vesentlig forbedring av lønnsomheten i underliggende drift. Resultatforbedringene er særlig knyttet til effektene av omstillingene og effektiviseringene av morselskapet. I 2005 viser foreløpig regnskap et resultat før skatt på 1 424 millioner kroner og en egenkapitalandel på 36,6 prosent.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at selskapet og styret kan gjennomføre investeringer som sikrer en langsiktig god utvikling av selskapet og som ivaretar selskapets samfunnsmessige og sektorpolitiske oppgaver. Utbyttepolitikken for selskapet er presentert i St.prp. nr. 1 (2006–2007). En nærmere omtale vil bli gitt i den varslede eiermeldingen.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Posten er å sikre et landsdekkende tilbud av formidling av leveringspliktige tjenester og at selskapet oppfyller de samfunnspålagte tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Innenfor disse rammene skal selskapet sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Selskapet skal gi et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov til konkurransedyktige priser. Dette bør skje både gjennom videreutvikling av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester som støtter opp under Postens kjernevirksomhet.

Målsettingen på postområdet ivaretas hovedsakelig gjennom sektorspesifikk regulering og ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Posten er gitt enerett på formidling av lukket adressert brevpost innenfor en definert vekt- og prisgrense og er gjennom konsesjonen og lov om grunnleggende banktjenester i Postens ekspedisjonsnett pålagt å tilby leveringspliktige posttjenester og grunnleggende banktjenester i hele landet.

Stortinget opphevet tidligere vedtak om endelig avvikling av eneretten til Posten den 9. juni 2006. Jf. Innst. S. nr. 182 (2005 – 2006), St.prp. nr. 58 (2005 – 2006) og vedtak nr. 396.

8.3.6 Statkraft SF

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf:

Statkraft SFs formål er å eie alle aksjene i Statkraft AS samt å gi lån til Statkraft AS, og å eie kraftverk som leies ut og andeler i selskaper som i utlandet driver energianlegg, handel med energi og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Statkraft AS sitt formål er, selv eller gjennom deltakelse i eller samarbeid med andre selskaper, å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg, forestå fysisk og finansiell energihandel, samt drive virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Statkrafts visjon er å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Statkrafts strategi er, sammen med de regionale partnerne å skape verdier for eiere, kunder og samfunn.

Statkraft-konsernet er Nordens tredje største produsent av elektrisitet, og Europas nest største målt i fornybar energiproduksjon. Konsernet handler med kraft fra kontorer både i Norden og på kontinentet. I Norge drives nett- og sluttbrukervirksomhet gjennom regionale selskaper hvor Statkraft har eierskap.

Statkraft-konsernet har en middelproduksjon på 42 TWh. Dette inkluderer produksjonen i Statkraft Energi, Statkraft Development (vind), Trondheim Energiverk (TEV) og Skagerak Energi. Inkluderes de to regionale selskapene som Statkraft har minoritetsinteresser i, BKK og Agder Energi, korrigert for Statkrafts eierandel i de regionale selskapene har Statkraft en middelproduksjon på om lag 47 TWh (Statkraft-alliansen). Den faktiske produksjonen et bestemt år svinger betydelig. Produksjonen avhenger av tilsig, magasinfylling og strømprisene. Statkraft konsern har 260 000 (alliansen 580 000) nettkunder og 420 000 (alliansen 570 000) strømkunder. Alle disse kundene er i de regionale selskapene. I tillegg eier Statkraft 44,6 prosent av E.ON Sverige (tidligere Sydkraft), et datterselskap av tyske E.ON. Dette er en finansiell investering og Statkraft øver som minoritetsaksjonær begrenset innflytelse over selskapet.

Vannkraftvirksomheten

Den største delen av konsernets kraftproduksjon kommer fra vannkraft. Totalt disponerer Statkraft-konsernet kraft fra 132 vannkraftverk i Norge. I tillegg eier Statkraft 19 kraftverk i Sverige og fire i Finland. Kraftverkene kjennetegnes ved lang levetid, generelt høy reguleringsevne og stor magasinkapasitet. Statkraft er miljøsertifisert i henhold til internasjonale standarder, og selskapet legger en aktiv miljø- og sikkerhetsfilosofi til grunn. Selskapets ansvar for kraftproduksjon og manøvrering i noen av landets viktigste vassdrag har et betydelig fokus i organisasjonen. Selskapet har sterkt fokus på at viktige bedriftsøkonomiske hensyn og samfunnsmessige interesser i forhold til vassdragene, natur, miljø og ferdsel til enhver tid kombineres på en forsvarlig måte.

Vindkraftvirksomheten

Statkraft produserer også elektrisitet basert på vindkraft. Selskapet har vindkraftproduksjon på Smøla, Kjøllefjord og Hitra. Til sammen produserer disse anleggene omlag 750 GWh/år.

Gassvirksomheten

Statkraft har eierandeler i tre gasskraftverk som er under bygging i Tyskland og Norge. I Tyskland bygger Statkraft et gasskraftverk i Herdecke sammen med E-Mark (et regionalt tysk energiselskap) som vil ha en årlig produksjon på 2,4 TWh (400 MW). Statkrafts eierandel er 50 prosent. I Knapsack i Tyskland bygger Statkraft et gasskraftverk med en årlig produksjon på 4 – 5 TWh (800 MW). Dette kraftverket er heleid av Statkraft. For å redusere risikoen er 33 prosent av produksjonen solgt til det nederlandske energiselskapet Essent. Det er inngått langsiktige gassavtaler, og Statkraft har inngått en fastprisavtale med Siemens om bygging av kraftverket til 2007. I Norge har Statkraft og Norsk Hydro ASA, gjennom selskapet Naturkraft AS, hvor de eier 50 prosent hver, satt i gang byggingen av gasskraftverk på Kårstø. Anlegget skal være ferdig i 2007 og samlet produksjon vil være 3,5 TWh (418MW).

Disse moderne gasskraftverkene vil ha lave utslipp av CO₂ sammenlignet med gasskraftverk med eldre teknologi og vil kunne erstatte mer forurensende energikilder.

Organisasjon

Konsernet hadde ved utgangen av 2005 1 995 ansatte, en økning på om lag 100 fra 2004. Økningen skyldes økt antall ansatte i forbindelse med kjøp av kraftverk i Sverige og Finland, byggingen av gasskraftverk i Tyskland og økt satsing på utvikling av ny energi.

Ved omorganiseringen av Statkraft til aksjeselskap i oktober 2004 ble det alt vesentlige av virksomheten i Statkraft SF overført til datterselskapet Statkraft AS og underliggende datterselskaper. Det vises her til St.prp. nr. 53 (2003 – 2004) og Innst. S. nr. 248 (2003 – 2004) Statens eierskap i Statkraft SF, og Ot.prp. nr. 63 (2003 – 2004), Innst.O. nr. 99 (2003 – 2004) og Besl.O. nr. 102 (2003 – 2004) Lov om omorganisering av Statkraft SF. Enkelte eiendeler som av formelle årsaker ikke kunne overføres, er holdt tilbake i Statkraft SF. Dette gjelder kraftverk som er hjemfalt og utleid eller som ved hjemfall vil tilfalle Statkraft SF. Videre er enkelte utenlandsengasjementer holdt tilbake. De gjenværende eierandelene i Statkraft SF skal etter planen overføres til underliggende selskap når det ligger til rette for det. Statkraft SF eier alle aksjene i Statkraft AS. Statkraft AS har fire forretningsområder:

• Produksjon og marked

• Ny Energi

• Regionale selskaper

• Finansielle investeringer

Forretningsområdet produksjon og marked inkluderer blant annet selskapene Statkraft Energi AS (100 prosent), Statkraft Energi Europa AS (100 prosent), Statkraft Suomi Oy (100 prosent), Statkraft Sverige AB (100 prosent) og Naturkraft (50 prosent). Forretningsområdet omfatter virksomheten innenfor produksjon og handel med kraft som tidligere var organisert i selskapet Statkraft SF. Av kraftproduksjonen i 2005 utgjorde industri- og konsesjonskraft solgt til politisk bestemte priser 16,1 TWh eller 41 prosent.

Forretningsområdet Ny energi skal sikre videre vekst i kraftproduksjonen gjennom utvikling og utbygging av miljøvennlig produksjonskapasitet. Forretningsområdet forvalter konsernets vindparker og andre nye fornybare teknologier samt eierinteressene i Småkraft og SN Power. Statkraft-alliansen har gått sammen om å danne et selskap, Småkraft AS (Statkraft eier direkte 20 prosent), for å bygge ut små kraftverk, med installasjon fra 1 – 10 MW, i samarbeid med lokale grunneiere i hele landet. Området har også ansvaret for konsernets innovasjonsaktivitet. Forskings- og utviklingsarbeidet retter seg i hovedsak mot prosjekter innenfor saltkraft, tidevannskraft og hydrogen. I tillegg har forretningsområdet ansvar for å koordinere og følge opp Statkrafts samlede portefølje av innovasjonsaktiviteter.

Forretningsområdet Regionale selskaper har ansvaret for forvaltning og videreutvikling av Statkrafts eierskap i regionale kraftselskaper i Norge. Dette inkluderer Statkrafts eiendeler i Trondheim Energiverk (100 prosent), Skagerak energi (66,6 prosent), BKK (49,9 prosent) og Agder Energi (45,5 prosent). De regionale kraftselskapene driver produksjon og salg av kraft, nett- og sluttbrukervirksomhet samt noe virksomhet innenfor beslektede områder som fjernvarme og bredbånd.

Forretningsområdet finansielle investeringer inkluderer Statkrafts investering på 44,6 prosent i E.ON Sverige (tidligere Sydkraft).

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.23 som viser økonomiske nøkkeltall for Statkraft SF.

Statkraft har hatt en god økonomisk utvikling de siste 4 årene. Dette skyldes at strømprisene har økt som følge av økt etterspørsel på kraft i Norge og Norden og bedre overføringskapasitet til Europa, hvor prisen er høyere enn i Norden. Høye olje-, gass- og kullpriser, samt CO₂ prising har også ført til at i år med mye nedbør, som 2005, holder prisene seg forholdsvis høye. Forbedret overføringskapasitet til Europa medfører også at Statkraft kan utnytte sin store magasinkapasitet ved å produsere på tidspunkter når prisen er høyest (såkalt svingproduksjon). Dette fører til jevnere priser i løpet av et døgn. Det bidrar også til å redusere behovet for svært forurensende kullkraftproduksjon i Europa når etterspørselen er høyest i løpet av dagen. I 2005 oppnådde Statkraft SF konsern et resultat på 5 854 millioner kroner etter skatt og minoritetsinteresser. Resultatet i 2004 var 4 486 millioner kroner. Det gode resultatet i 2005 skyldes en meget høy produksjon i 2005 på 48,5 TWh, samtidig med at prisene har vært gode. Statkraft SF har utbetalt 3 402 millioner kroner i utbytte for 2004, og et utbytte på 4 720 millioner kroner for 2005. Dette utgjør henholdsvis 76 prosent og 81 prosent av konsernresultatet etter skatt og minoritetsinteresser. Konsernets omsetning økte med vel 4 milliarder kroner fra 2004 til i overkant av 15 milliarder kroner. Dette skyldes 14 TWh høyere produksjon i 2005 enn i 2004. Kraftprisene var i snitt 23,5 øre/kWh på Nord Pool, 0,7 øre/kWh lavere enn i 2004.

Staten garanterer for lån som Statkraft har tatt opp før 1. januar 2003, jf. lov 20. desember 2002 nr. 88 om endringer i statsforetaksloven. Statkraft er etter lovendringen underlagt alminnelige kredittvurderinger. Statens garantiansvar er pr. 30. juni 2006 på 18,3 milliarder kroner. Statkraft betaler en garantipremie til staten på de statsgaranterte lånene, som i all hovedsak vil være nedbetalt i 2011.

Våren 2006 fikk Nærings- og handelsdepartementet en investeringsbank til å utføre en verdivurdering av Statkraft. Verdivurderingen anslår verdien av egenkapitalen i konsernet til å være i intervallet 129 – 157 milliarder kroner. Vurderingen bygger på offentlig tilgjengelig informasjon og den engasjerte finansielle rådgiverens vurderinger av utviklingen i sentrale variabelverdier. Verdien av selskapet avhenger i sterk grad av hva strømprisene blir i årene som kommer, hvilken strømpris Statkraft realiserer, fremtidige renter og risikoeksponeringen.

Strategiske rammer

Statkrafts virksomhet skal drives på kommersielt grunnlag og styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbytteforventninger og eventuelt spesifikke eierkrav.

Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv produsent av kraft i Norge. Statkraft skal være ledende i Europa innen miljøvennlig energi og selskapet kan fortsatt delta i industriell utvikling i Norge og Europa. Dette vil bidra til å styrke Norges posisjon som energinasjon. Vesentlige investeringer utenfor Norden skal fortrinnsvis skje i samarbeid med andre. Det vises for øvrig til statsforetakslovens § 23 hvor det heter at: «Før styret treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, skal saken skriftlig forelegges departementet».

Regjeringen forventer at selskapet ligger i front med hensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge og være blant de første som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare energikilder når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Vekst i Norge må skje innenfor de rammer konkurransemyndighetene setter for videre oppkjøp. Regjeringen forventer at Statkrafts styre innenfor en forretningsmessige ramme har høye ambisjoner for selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Norsk prosessindustri har behov for tilgang på kraft til vilkår som tilrettelegger for videreføring av eksisterende virksomhet og nye satsinger. Statkraft skal innenfor EØS-regelverket arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Nærings- og handelsdepartement forutsetter at Statkraft blant annet utviser en høy grad av fleksibilitet ved å sette sammen bilaterale avtaler bestående av flere elementer som produktpris, valuta, indekser, fleksibilitet med hensyn til uttak og energipris (som kan knyttes til prisutviklingen på andre energibærere). Slike markedsmessige sammensatte kontrakter kan gi en risikoavlastning både for industribedriftene og Statkraft.

Utbyttet fra Statkraft vil normalt ligge i øvre kvartil.

Mål med statens eierskap

Eierskapet i Statkraft SF sikrer staten kontroll med vannressursene og naturmiljøet. Videre sikrer statlig eierskap hovedkontorfunksjoner og utvikling av det norske kompetansemiljøet innen energiproduksjon generelt og miljøvennlig energiproduksjon spesielt, herunder også ny fornybar energiproduksjon. På denne måten bidrar statlig eierskap til å bevare og utvikle Norge som industrinasjon.

Statkraft skal innenfor EØS-regelverket arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning.

Statens eierskap i Statkraft sikrer også at avkastning og inntekter fra norsk vannkraft kommer fellesskapet til gode. Statkraft SF skal være 100 prosent statlig eid og selskapet skal eie 100 prosent av Statkraft AS.

8.3.7 Statskonsult AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Statskonsult AS er et statlig selskap som skal fremme god forvaltningsutvikling ved å tilby tjenester som evalueringer, utredninger, rådgivning, kompetanseutvikling og tjenester som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal primært henvende seg til offentlig virksomhet.

Generelt om selskapets virksomhet

Statskonsult AS tilbyr diverse tjenester innen kompetanseutvikling og kursvirksomhet samt bistand- og rådgivningstjenester, evalueringer mv. Selskapets tilbud rettes mot omstilling i offentlig sektor, primært departementer, direktorater og etater. Tjenestene kan knyttes til økt brukerfokus, finansieringsformer, konkurranseeksponering, nye styringsformer, fristilling og omorganisering, etablering, utvikling og forenkling av lover, regelverk og avtaler, utvikling av ledere og medarbeidere, effektivisering, teknologistrategi og virksomhetsarkitektur.

Statskonsult AS ble etablert som aksjeselskap 19. desember 2003 med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2004. Driftsårene 2004 – 2006 er forutsatt å være en omstillingsperiode for å forberede selskapet til endrede rammebetingelser som aksjeselskap. I den sammenheng har selskapet blitt tilført restruktureringsmidler, og selskapet har innen disse rammene redusert antall ansatte fra 145 ved inngangen til 2004 til ca. 65 ansatte ved inngangen til 2005.

Organisasjon

Selskapet er organisert i avdelingene E-forvaltning, Strategi, og Kompetanse.

Kompetanseavdelingens oppgaver er primært knyttet opp til kursvirksomhet og andre tjenester innen kompetanseutviklingstiltak. Firmaet arrangerer årlig mellom 200 og 250 kurs, konferanser, temadager, program eller kompetansenettverk. Målet er å gi ledere og medarbeidere i offentlig sektor et bredt tilbud av åpne og virksomhetsbaserte lederprogrammer, opplæringstiltak og kurs. Statskonsult prioriterer aktiviteter som dekker statlige virksomheters kompetansebehov og som ikke tilbys i markedet.

De to andre avdelingene tilbyr evalueringer og ulike former for rådgivning og bistand innen strategi og analyse, IKT-rådgivning, leder- og medarbeiderutvikling samt kommunikasjon. Videre er selskapet engasjert i internasjonalt arbeid hvor Statskonsult gir råd om utvikling av et godt offentlig styresett, det vil si en effektiv og profesjonell forvaltning under demokratisk kontroll. Bistanden dreier seg om analyser av forvaltningens virkemåte og reformbehov, veiledning og bistand i å gjennomføre omstillingstiltak, samt opplæringstiltak. Forvaltningsmessige utfordringer ved en EU-integrasjon er i dag en sentral del av dette arbeidet.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.24 som viser økonomiske nøkkeltall for Statskonsult AS.

Nøkkeltallene baserer seg dels på tall fra den gangen Statskonsult var et direktorat.

I 2002 hadde Statskonsult inntekter på vel 40 millioner og utgifter på ca. 136 millioner kroner. I 2003 var inntektene 35 millioner kroner og utgiftene 118 millioner kroner. Etter omdanningen har både inntektene og utgiftene falt betydelig. På Statskonsults kostnadsside kan det konstateres at årlige driftskostnader er redusert fra ca. 136 millioner kroner i 2002, til ca. 85 millioner kroner i 2005. Dette viser at selskapet har realisert betydelige kostnadsreduksjoner så langt. Både i 2004 og 2005 fikk selskapet betydelige underskudd, hvorav 25 – 30 prosent av underskuddet var knyttet til omstillingskostnader. Statskonsult har hatt en positiv resultatutvikling fra 2004 til 2005, hvor resultatet for 2005 (eksklusiv restrukturering) viser en forbedring på 6 prosent i forhold til tilsvarende tall for 2004. Resultatforbedringen er oppnådd på en inntektsbase som var 14 prosent lavere i 2005 sammenliknet med 2004.

Mål med statens eierskap

Statskonsult AS er et kompetansesenter for forvaltningspolitikk. Statskonsult, skal under ordinære markeds- og konkurransemessige rammer, tilby tjenester som evalueringer, utredninger, rådgivning, kompetanseutvikling mv. som fremmer god forvaltningsutvikling. Statskonsult har nær tilknytning til det forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet. Regjeringen har startet en samlet gjennomgang av dette apparatet. Statskonsult vil være en av enhetene som vil inngå i en slik helhetlig vurdering.

8.3.8 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) har til formål ved drift eller på annen måte å utnytte selskapets eiendommer og rettigheter på Svalbard. Selskapet kan videre delta i og drive annen virksomhet som står i forbindelse med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS driver kullgruvevirksomhet på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Om lag 95 prosent av produksjonen eksporteres. Gruvevirksomheten foregår i dag i det alt vesentlige i Svea. I tillegg har SNSG en mindre produksjonsdrift i Gruve 7 ved Longyearbyen, hvor om lag 35 prosent av kullet leveres til det lokale energiverket.

Gruvedriften skal drives på et forretningsmessig grunnlag og uavhengig av statlig støtte. Store Norske budsjetterer med et produksjonsvolum i 2006 på ca. 3 millioner tonn kull.

I 2004 fullførte gruveselskapet en ca. 6 km lang transport- og vannlensetunnel fra Svea Nord-gruva og ned til Bragazavågen ved Svea. Omleggingen av den landbaserte kulltransporten har gitt en vesentlig reduksjon i de årlige transportkostnadene, samtidig som den har gunstige virkninger for det lokale naturmiljøet og sikkerheten.

30. juli 2005 brøt det ut brann i hovedstollen i Svea Nord-gruva. Slukningsarbeider ble igangsatt umiddelbart og etter hvert med bistand fra ekstern ekspertise. Det ble foretatt målinger av avgassene fra gruva kontinuerlig siden brannen startet. I september tydet målingene på at brannen var slukket. Deretter gikk røykdykkere inn i gruva for å måle gasser og temperaturer og kartlegge skadeomfanget. Brannen har medført omfattende ødeleggelser av gruveanlegg og utstyr. Etter åtte måneders driftsstans startet Store Norske opp igjen produksjonsdriften i Svea Nord 1. april 2006.

Organisasjon

Store Norske er et konsern som består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og de heleide datterselskapene Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS, Store Norske Gull AS. Store Norske Boliger AS er datterselskaper av Store Norske Grubekompani AS. Videre inngår de tilknyttede selskapene Lompensenteret AS (50 prosent), Svea Tankanlegg AS (15 prosent) og Materiallageret AS (32 prosent) i konsernet.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.25 som viser økonomiske nøkkeltall for Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.

Store Norske har foretatt betydelige investeringer i forbindelse med utbygging av Svea Nord-gruva og tilhørende anlegg for transport, lagring og utskipning av kull. Det har også vært gjennomført omfattende investeringer i infrastrukturen i Svea-samfunnet. Investeringene har i stor grad vært finansiert med låneopptak.

Store Norske har hatt en meget god resultatutvikling de senere år. Årsresultatet for konsernet utgjorde 64 millioner kroner i 2002, 65 millioner kroner i 2003 og 219 millioner kroner i 2004. Den positive utviklingen skyldes først og fremst at kullprisene har økt betydelig, samtidig som produksjons- og salgsvolumet er nesten doblet siden 2001. For regnskapsåret 2005 fikk Store Norske et årsresultat på ca. 46 millioner kroner. Resultatnedgangen skyldes brannen i Svea Nord med påfølgende driftsstans og inntektsbortfall Kostnadsnivået til gruveselskapet, målt etter sum kostnader pr. tonn kull, har økt bekymringsfullt de siste årene. I tillegg har brannen i Svea Nord påført selskapet et betydelig økonomisk tap, selv når man tar hensyn til forventet forsikringsoppgjør. Forsikringsoppgjøret er brakt inn for domstolene og det vil derfor ta tid før saken er avgjort. Departementet gjennomgår situasjonen sammen med selskapet, og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse.

Avkastningen til eieren vil komme i form av utbytte. Morselskapet SNSK delte ut et utbytte på 6,5 millioner kroner i 2003 og 7,5 millioner kroner i 2004. I statsbudsjettet for 2005 var det forutsatt et utbytte fra Store Norske på 107 millioner kroner. På bakgrunn av at gruveselskapet er blitt påført et betydelig økonomisk tap som følge av brannen fremmet regjeringen forslag om en nedjustering av utbyttet med 100 millioner kroner i høstens endringsproposisjon, jf. St.prp. nr. 25 (2005 – 2006). Stortinget gav sin tilskutning til dette i desember 2005, jf. Innst. S. nr. 70 (2005 – 2006). SNSK delte ut et utbytte på 7 millioner kroner for regnskapsåret 2005. Store Norske har pådratt seg en høy gjeldsbyrde. Ved utgangen av 2005 hadde konsernet en samlet gjeld på 989 millioner kroner, hvorav 776 millioner var rentebærende. Gjelden omfatter kassekreditt, langsiktig lån og kortsiktig finansiering av forsikringsoppgjøret etter brannen i Svea Nord.

Nærings- og handelsdepartementet legger betydelig vekt på at selskapet i de nærmeste årene styrker sin finansielle soliditet gjennom nedbetaling av gjeld.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital.

Ut fra nasjonale hensyn mener regjeringen at det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonæren i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard.

Regjeringen har et langsiktig perspektiv på statens eierskap og vil ikke redusere statens eierskap.

8.3.9 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål skal være å bedre utnyttelsen av veterinærmedisinsk kunnskap og erfaring ved å tilby forsknings- og utredningsoppdrag, selge sykdomsforebyggende og andre relaterte produkter, formidle og selge veterinærmedisinsk kunnskap og veterinær-medisinske produkter, samt bistå i utvikling og kommersialisering av forskningsbaserte idéer.

Generelt om selskapets virksomhet

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO) er i dag et aksjeselskap eid av staten ved Landbruks- og matdepartementet (51 prosent) og statsforetaket SIVA SF (49 prosent).

VESO er en kunnskapsbedrift med faglig fundament i norske veterinærmedisinske og beslektede miljøer. VESO skal være en aktiv formidler av kompetanse og tjenester for de veterinære forskningsmiljøene og det veterinærmedisinske fagfelt. Selskapet driver i et åpent marked, med tilsvarende krav til forretningsmessig drift som private aktører i dette markedet.

En vesentlig del av virksomheten er knyttet til leveranser til norsk oppdrett og akvakultur. Dette omfatter salg av veterinære vaksiner og relaterte produkter. Bedriften er også verdensledende når det gjelder gjennomføring av kontrollerte smitteforsøk og feltforsøk på fisk. VESO har også samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning i ulike prosjekter innenfor villaksproblematikken.

Organisasjon

Selskapets hovedkontor ligger i Oslo. Hovedoppgaver her er administrasjon og grossistvirksomhet for vaksiner, legemidler og handelsprodukter til husdyr og oppdrettsfisk.

VESO Vikan er lokalisert i Namsos og driver med akvamedisinsk oppdragsforskning mot et internasjonalt oppdragsmarked og drift av forsøksstasjon for smitteforsøk på fisk.

VESO Trondheim driver prosjekter, tiltak og foretar utredninger knyttet til bekjempelsen av sjukdommer hos fisk i oppdrett og villfisk, samt bevaring og forvaltning av ville fiskestammer.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.26 som viser økonomiske nøkkeltall for Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS.

Det svake resultatet i 2004 var forårsaket av svikt i omsetning knyttet til fiskeforsøk. I 2005 har omsetningen knyttet til fiskeforsøksstasjonen blitt betydelig bedret og således bidratt til et positivt resultat. Arbeidet knyttet til villfisk har også vist økonomisk bedring i 2005. Grossistvirksomheten er på samme nivå som tidligere.

Mål med statens eierskap

Hovedmålet med statens eierskap i VESO er at bedriften skal være en aktiv formidler av kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene og det veterinærmedisinske fagfelt. Stortinget har i St. prp. nr. 84 (2000 – 2001) gitt fullmakt til å selge inntil 66 prosent av aksjene i VESO. Høsten 2001 ble 49 prosent av aksjene solgt til SIVA SF. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.

8.4 Selskaper med sektorpolitiske mål

8.4.1 Avinor AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Avinor skal eie, drive og utvikle luftfartsanlegg ved å legge til rette for sikker og effektiv luftfart, yte tjenester innen samme område og annen virksomhet som bygger opp under foretakets hovedvirksomhet, herunder kommersiell utvikling av virksomheten og lufthavnområdene. Virksomheten kan drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper, eller gjennom andre selskaper det har eierandeler i eller samarbeider med.

Selskapet skal utføre samfunnspålagte oppgaver i henhold til lovgivning, konsesjon mv., herunder planlegging og utredning innenfor luftfartssektoren og beredskapsoppgaver.

Generelt om selskapets virksomhet

Selskapets hovedoppgave er planlegging, utbygging og drift av 46 statlige lufthavner, flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart, og tilrettelegging for sikker og effektiv luftfart.

Avinors virksomhet er finansiert gjennom brukerbetaling (luftfartsavgiftene) og kommersielle inntekter. Et mindretall av lufthavnene er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Overskuddet fra de lønnsomme lufthavnene skal finansiere underskuddet ved de ikke-lønnsomme lufthavnene. Staten har i tidligere år bevilget midler som skulle dekke den del av underskuddet ved de regionale lufthavnene som ikke ble dekket ved kryssubsidiering. For 2006 var det ikke behov for å bevilge midler til statlig kjøp av regionale lufthavntjenester. Det er heller ikke lagt opp til en slik bevilgning i 2007.

Avinor står foran store markedsmessige, tekniske og økonomiske utfordringer. For å møte utfordringene, vedtok styret i desember 2003 en omfattende effektiviseringsplan, med siktemål å redusere de årlige driftskostnadene med om lag 400 millioner kroner fra og med 2006, sammenlignet med kostnadsnivået i 2002. Prosjektet innebærer en betydelig reduksjon i antall ansatte, og det er blant annet vedtatt at antall kontrollsentraler skal reduseres fra fire til to. Det er foretatt omfattende investeringer i tiltak for å styrke flysikkerheten og å redusere risiko for terror og sabotasje på lufthavnene. Revisjon av forskrift om utforming av flyplasser innebærer et betydelig investeringsbehov.

I henhold til § 10 i vedtektene skal styret forelegge for samferdselsministeren alle saker som antas å være av vesentlig samfunnsmessig eller prinsipiell betydning, herunder saker om hel- eller delprivatisering av basisvirksomhet.

Styret skal hvert år legge frem for samferdselsministeren en plan for virksomheten med datterselskaper som blant annet omfatter konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, videreutvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye, utvikling i luftfartsavgiftene og investeringsnivå, herunder tilpasning av infrastrukturen til statens kjøp av flyrutetjenester. Videre skal styret forelegge for samferdselsministeren vesentlige endringer i slike planer.

Den såkalte § 10-planen danner annet hvert år grunnlaget for en Stortingsmelding om Avinors virksomhet.

Organisasjon

Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinor Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom AS og Værnes Eiendom AS.

Morselskapet består av følgende divisjoner:

• Divisjon Store lufthavner

• Divisjon Mellomstore lufthavner

• Divisjon Regionale lufthavner

• Flysikringsdivisjonen

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.27 som viser økonomiske nøkkeltall Avivor AS.

Avinor ble etablert som selskap 1. januar 2003. Konsernet oppnådde i 2004 et driftsresultat på 995 millioner kroner, sammenlignet med -346 millioner kroner i 2003. Resultatfremgangen skyldtes i hovedsak økte driftsinntekter, effektivisering, reduksjon i restruktureringsforpliktelsene, samt reduserte merverdiavgiftsavskrivninger.

Avinor-konsernets driftsinntekter var i 2005 på 5 255 millioner kroner, sammenlignet med 5 076 millioner kroner i 2004. Konsernets driftsresultat ble på 811 millioner kroner, sammenlignet med 995 millioner kroner i 2004. Konsernets årsresultat etter skatt ble på 386 millioner kroner, sammenlignet med 463 millioner kroner i 2004. Totale investeringer utgjorde 826 millioner kroner. Avinor utbetalte 26,4 millioner kroner i utbytte til staten for regnskapsåret 2005.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at selskapet og styret kan gjennomføre investeringer som sikrer en langsiktig god utvikling av selskapet og som ivaretar selskapets samfunnsmessige og sektorpolitiske oppgaver. Utbyttepolitikken for selskapet er presentert i St.prp. nr. 1 (2006–2007). En nærmere omtale vil bli gitt i den varslede eiermeldingen.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Avinor AS er å gi publikum sikre, miljøvennlige og gode reisetilbud i alle deler av landet. Dette bør skje både gjennom videreutvikling av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester som støtter opp under lufthavn- og flysikringsvirksomheten. Selskapet skal oppfylle de samfunnspålagte forpliktelsene på en god og kostnadseffektiv måte. Videre skal selskapet gi staten god verdiutvikling over tid. Regjeringen er opptatt av å videreføre det statlige eierskapet i Avinor AS blant annet for å ha kontroll med strategisk viktig infrastruktur og for å sikre en solidarisk overføring av ressurser mellom lufthavner med ulikt inntektspotensial på en effektiv og robust måte.

8.4.2 Bjørnøen AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Bjørnøen AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Bjørnøya og annen virksomhet i forbindelse med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Bjørnøen AS eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Bjørnøen AS ble overtatt av den norske stat i 1932. Selskapet ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS, som også leverer forvaltningstjenester til selskapet. Deler av statstilskuddet til Kings Bay overføres til drift av Bjørnøen.

Det norske meteorologiske institutt ved Værvarslinga for Nord-Norge leier grunn til en meteorologisk stasjon på Bjørnøya. I tillegg har Værvarslinga for Nord-Norge det koordinerende ansvaret for de vitenskapelige aktivitetene på eiendommen de leier på øya.

Bjørnøya naturreservat ble opprettet 16. august 2002. Fredningen omfatter hele øya med unntak av et mindre landareal. Sysselmannen på Svalbard er forvaltningsmyndighet og har oppsynsansvaret i naturreservatet. Forskningsaktivitet på Bjørnøya er økende. Dette er en naturlig følge av økt forvaltning av de nye fredningsbestemmelsene.

Organisasjon

Selskapet har samme styre og adm. direktør som Kings Bay, og har ingen ansatte.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.28 som viser økonomiske nøkkeltall for Bjørnøen AS.

Selskapets driftsinntekter kommer fra utleie av eiendommer og utgjorde 14 864 kroner i 2005, mot 14 687 kroner i 2004. Driftskostnadene som overskyter dette, dekkes av tilskudd overført fra Kings Bay AS, og bevilges over statsbudsjettet. Tilskuddet utgjorde 198 702 kroner i 2005, mot 148 605 kroner i 2004.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Bjørnøen AS er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya som selskapet har hjemmel til. Bjørnøya har en strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom Norges fastland og Svalbard. Et mindre landareal på øya vil kunne ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og andre aktiviteter i nordområdene.

8.4.3 Enova SF

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Enova SFs formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Generelt om selskapets virksomhet

Enova ble opprettet ved kongelig resolusjon av 1. juni 2001 med virkning fra 22. juni 2001. Den kongelige resolusjonen har sin bakgrunn i at Stortinget den 5. april 2001 sluttet seg til regjeringens forslag til ny finansieringsmodell og omorganisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon, jf. Innst. O. nr. 59 (2000 – 2001) og Besl. O. nr. 75 (2000 – 2001). Forslaget ble fremmet i Ot.prp. nr. 35 (2000 – 2001) Om lov om endringar i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energilova). Stiftelsesdokument med vedtekter for Enova ble signert den 22. juni 2001.

Et ledd i Stortingets vedtak av 5. april 2001 er opprettelsen av Energifondet, jf. energiloven med senere endringer §§ 4 – 4 og 7 – 6. OED fastsatte med hjemmel i energiloven den 10. desember 2001 forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Energifondet (forskrift om Energifondet). Vedtekter for Energifondet ble vedtatt av OED den 21. desember 2001.

Enova sitt hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova skal i den forbindelse forestå forvaltningen av midlene fra Energifondet.

Oppdraget med forvaltningen av Energifondet er gitt til Enova gjennom en langsiktig avtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova. Denne avtalen gir en presisering av formålet og de tallfestede målene for virksomheten samt at det settes krav til rapportering av resultater.

For regjeringen er det viktig å sikre en mest mulig effektiv forvaltning av midlene til energiomleggingen. På bakgrunn av dette er det viktig med en klar ansvars- og rollefordeling mellom departementet som oppdragsgiver og Enova som oppdragstaker.

I 2005 hadde Enova også forvaltningsansvar for følgende oppgaver: Tilskudd til infrastruktur for naturgass, EU-programmet Intelligent Energy Europe, IEA-programmet Energy Techonology Data Exchange samt avslutningen av de to støtteordningene; tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger og produksjonsstøtten til vindkraft.

Organisasjon

Enova er lokalisert i Trondheim. Enova er organisert med en markedsavdeling, strategi- og analyseavdeling samt en økonomi- og administrasjonsavdeling. Enova har ingen datterselskaper, men benytter i stor grad kjøp av eksterne tjenester.

Den årlige budsjettrammen for Enova fastsettes av Olje- og energidepartementet og dekkes av Energifondet. Selskapet genererer ikke egne inntekter. Det fastsettes derfor heller ikke utbytte fra Enova.

Enova har inngått samarbeidsavtaler med Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Statnett. Dette er viktig for å sikre en god koordinering av oppgavene som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.29 som viser økonomiske nøkkeltall for Enova SF.

Enova SF er ikke skattepliktig. Ved opprettelsen av Enova SF ble det betalt inn 5 millioner kroner i innskuddskapital i selskapet.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Enova SF er å sikre eierskap til et virkemiddel for å oppnå energipolitiske mål.

Staten skal gjennom å utøve overordnet styring og kontroll av Enova SF sørge for at selskapet på en effektiv måte oppfyller sitt formål.

8.4.4 Gassco AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive transportsystemer for naturgass på og fra norsk kontinentalsokkel, herunder rørledninger og terminaler, enten selv eller gjennom deltakelse i eller sammen med andre selskaper, og virksomhet i tilknytning til dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Gassco AS er operatør for rørledninger og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Gassco er et 100 prosent statlig eiet aksjeselskap, stiftet 14. mai 2001. Gassco holder til på Bygnes i Karmøy kommune. Selskapet hadde 143 ansatte ved utgangen av 2005.

Gassco har ansvar for den helhetlige driften av gasstransportsystemet og for å sikre at transport- og behandlingsanleggene tjener alle produsentene av gass og bidrar til en samlet effektiv utnyttelse av gassressursene. Selskapet har en sentral rolle i videreutviklingen av gasstransportsystemet. Dette består blant annet i å samordne prosesser for videreutvikling av infrastrukturen for transport og behandling av gass fra norsk sokkel. En del av Gasscos oppgave er også å allokere kapasiteten i transportsystemet til skipere av gass.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.30 som viser økonomiske nøkkeltall for Gassco AS.

Gassco er selv ikke eier av transportsystemet. Transportsystemet eies av et interessentskap, bestående av selskaper som er produsenter av gass på norsk sokkel. Eierne av transportsystemet finansierer Gasscos utgifter knyttet til operatørvirksomheten. Gassco kaller inn de nødvendige midlene forskuddsvis. Aktivitetene selskapet utfører anses utøvd på vegne av interessentskapet for deres regning og risiko, og det skjer dermed ingen inntjening i Gassco. Det er ingen kontantstrøm til eller fra staten forbundet med den ordinære driften. Selskaper som ønsker å transportere gass betaler transporttariffer som gir investeringene i transportsystemet en rimelig avkastning.

I henhold til Gasscos vedtekter skal overskudd fra selskapet utbetales til staten som utbytte, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Gassco AS er å ivareta operatøransvaret for transport av all gass fra den norske kontinentalsokkelen. Transport- og behandlingsanleggene skal tjene alle produsenter av gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Den ansvarlige for driften av transportsystemene for gass skal opptre nøytralt i forhold til alle brukerne av transportsystemet. Gassco er opprettet for å ivareta disse hensynene, særlig på bakgrunn av at eierne av transportsystemet også er produsenter av gass og dermed brukere av systemet.

8.4.5 Industritjeneste AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål skal være attføring gjennom avklaring, kvalifisering og arbeidstrening med sikte på formidling til ordinært arbeid og/eller utdanning/sysselsetting av yrkeshemmede som har liten mulighet til å få arbeid i ordinært arbeidsliv. Sysselsettingen skal bidra til at den yrkeshemmede kan få utvikle og bruke sine ressurser på en meningsfylt måte. Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte. Overskudd skal forbli i selskapet og komme virksomheten til gode.

Generelt om selskapets virksomhet:

Industritjeneste AS (ITAS) er en attføringsbedrift som har sin virksomhet innen industri, service og tjenesteytelser, herunder avklarings- og attføringstjenester til Aetat.

Staten eier 53,4 prosent av aksjene, som er forvaltet av Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med henholdsvis 46,1 % og 7,3 %.

Organisasjon

I 2005 ble ITAS tilført 20 midlertidige hjemler innen attføringstiltaket Arbeidsmarkedsbedriften fase 1 og ti midlertidige hjemler innen tiltaket Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). De midlertidige hjemlene er videreført i første halvår 2006.

I ITAS arbeider til enhver tid ca. 140 yrkesvalghemmede på vei til varig jobb i det ordinære arbeidslivet. I 2005 ble det i samarbeid med et eksternt selskap etablert billedrammeverksted i VTA-avdelingen (Varig tilrettelagt arbeid).

Det er i samarbeid med seks attføringsbedrifter i Oslo etablert Fellesportalen Minjobb.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.31 som viser økonomiske nøkkeltall for Industritjeneste AS.

ITAS hadde et resultat på ca. 0,61 millioner kroner i 2004. Dette var en nedgang fra 2003 på ca. 1,1 millioner kroner. Nedgangen skyldes blant annet økning i utgifter til kollektiv pensjonsforsikring. Bedriften hadde dessuten bortfall av hjemler fra Aetat til AMB-tiltak (Attføringsvirksomhet) i fase II.

I 2005 ble årsresultatet et underskudd på 0,854 millioner kroner. Kursavdelingen ble avviklet i 2005. Denne hadde en budsjettert omsetning på over 5 millioner kroner, men resultatet ble kun 1,5 millioner kroner. Inntektsbortfallet er delvis kompensert med økt produktsalg og økt aktivitet innen attføring.

Mål med statens eierskap

Industritjeneste AS ble opprettet som bedrift i 1966 etter initiativ fra Norges Vernesamband. Justisdepartementet overtok aksjene i 1980 da staten overtok ansvaret for Norges Vernesamband og vernelagene. Statens eierskap i Industritjeneste AS er således ikke resultat av en forretningsmessig motivert investering.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 20 (2005 – 2006), jf. Innst. S. nr. 47 (2005 – 2006) og tilknyttet romertallsvedtak III, samtykket Stortinget i at Arbeids- og sosialdepartementet (nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet) og Justisdepartementet kan selge statens aksjer i AS Rehabil, Blindes produkter og Industritjeneste AS.

8.4.6 Kings Bay AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Kings Bay AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til fremme av forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

Generelt om selskapets virksomhet

Kings Bay eier grunnen og det meste av bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen på stedet, inklusive ivaretakelse av miljø og kulturminner.

Driften av infrastrukturen omfatter blant annet beredskap, sjøvertstjenester, flytransport, verkstedstjenester, innkvartering, bespisning, samt vann- og elektrisitetsforsyning. Selskapet er ansvarlig for arealplanleggingen i Ny-Ålesund. Selskapet har bortleid deler av sine anlegg og bygninger til en rekke norske og utenlandske forskningsinstitusjoner, som driver en omfattende virksomhet på stedet. Det er lagt vekt på at selskapet fremstår som en nøytral tilrettelegger av infrastrukturtjenestene for de forskjellige forskningsmiljøene på stedet, slik at både norske og utenlandske interesser ivaretas.

Selskapet yter også i en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved daganløp av større turistskip og andre fartøyer i sommersesongen.

Investeringene som er gjort i Ny-Ålesund de siste årene har resultert i at Ny-Ålesund i dag fremstår som en god og funksjonell base for internasjonal forskning og miljøovervåking. Ny-Ålesund har utviklet seg til å bli en forskningsstasjon med en avansert miljøprofil og et internasjonalt senter for forskning på klima- og miljørelaterte problemstillinger.

Det internasjonale aspektet er en viktig kvalitet ved Ny-Ålesund ved at internasjonale forskere kan møtes og drive forskning i nært samarbeid. Norske, tyske, britiske, italienske, franske, japanske, sørkoreanske og kinesiske forskingsstasjoner har etablert seg permanent i Ny-Ålesund. I tillegg benytter andre norske og utenlandske forskingsinstitusjoner stedet uten å drive permanent forskning. Rundt 20 land har hvert år forskningsprosjekter i området rundt Ny-Ålesund.

I juni 2005 ble det nye arktiske marinlaboratoriet åpnet i Ny-Ålesund. Den internasjonale interessen for marinlaboratoriet er stor, og det er gitt forpliktende leietilsagn for de ti første årene fra en rekke land og institusjoner. Det er en generell oppfatning at globale endringer i klimaet først vil kunne observeres i polarregionene på grunn av endringer i isforholdene og fordeling av varme atlantiske og kalde arktiske vannmasser. Området Kongsfjorden og Krossfjorden, der marinlaboratoriet ligger, er et godt egnet sted for å foreta slik forskning. Marinlaboratoriet er det nordligste i verden og er strategisk plassert på randen av Polhavet. Den fremtidsrettede utformingen gjør at laboratoriet blir funksjonelt for marin eksperimentell forskning på høyt nivå, og laboratoriet er viktig i nasjonale og internasjonale marine forskningsnettverk.

Organisasjon

Selskapets ansatte utfører omlag 25 årsverk.

Det er lagt til grunn at forskningsadministrativ innsikt skal være godt representert i selskapets styre. Kings Bay AS ivaretar forvaltningen av Bjørnøen AS, og de to selskapene har identiske styrer.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.32 som viser økonomiske nøkkeltall for Kings Bay AS.

Resultatregnskapet uten statstilskudd viser et underskudd på 1 734 000 kroner for 2005, mot 955 000 kroner i 2004, og driftsinntekter på 32 millioner kroner, mot 30 millioner kroner i 2004. Selskapet har som mål at resultatet skal gå i balanse. Selskapet mottok 13 millioner kroner i ordinært tilskudd fra staten i 2005. 1 766 454 kroner av dette ble benyttet til å dekke driftsunderskudd. Det negative resultatet for 2005 skyldes hovedsakelig at antall forskerdøgn har gått ned fra 9480 i 2004 til 8535 i 2005, og økte drivstoffkostnader særlig til kraftverket som følge av høyere energikostnader.

I St. prp. nr. 23 (2006 – 2007) foreslår regjeringen å øke aksjekapitalen i Kings Bay AS med 5 millioner kroner for å styrke likviditeten til selskapet.

Kings Bays formål gjør det vanskelig å generere overskudd som kan avsettes til egenkapital. Departementet har derfor vurdert det som uhensiktsmessig å fastsette utbyttepolitikk for selskapet, men stiller i stedet krav til at driften skal gå i balanse.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles som senter for norsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard, jf. St.meld. nr. 50 (1990 – 91) og Innst. S. nr. 105 (1991 – 92). I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999 – 2000) Svalbard ble det understreket at en videre vekst innen forskning må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. I tråd med dette ga Stortinget sin tilslutning til at Ny-Ålesund blir videreutviklet som en grønn forskningsstasjon og forutsatte at Kings Bay sørger for nødvendige tiltak for å redusere miljøpåvirkningen av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum.

8.4.7 Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Kompetansesenterets formål er på forretningsmessig grunnlag å være et kompetanse- og informasjonssenter for helse- og sosialsektoren innen bruk av informasjonsteknologi. Senteret skal fungere som rådgiver for sektorens aktører, så vel myndigheter, forvaltning, som utførende ledd. Senteret skal være leverandøruavhengig.

Generelt om selskapets virksomhet

Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) ble etablert i 1990 på grunnlag av en avtale mellom Kommunenes Sentralforbund, Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten ved daværende Sosialdepartementet. Staten overtok eieransvaret for sykehusene 1.1.2002. Det førte til at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke lenger fant grunn til å være medeier. Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren er i dag eid av Helse- og omsorgsdepartementet (70 prosent), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (10.5 prosent) og Kommunenes sentralforbund (19.5 prosent).

KITH utfører dels oppgaver finansiert av sentral helse- og sosialforvaltning innen standardisering og samordning (begreper, kodeverk, standarder for informasjonsutveksling, informasjonssikkerhet og elektroniske pasientjournalsystemer m.v.) og dels oppdrag for helse- og sosialsektorens ulike aktører (sentrale myndigheter og forvaltning, helseforetak, kommuner mv). KITH deltar i internasjonalt standardiseringsarbeid og internasjonale fagnettverk.

Organisasjon

Selskapet har hovedkontor i Trondheim og et avdelingskontor i Oslo med totalt 30 ansatte. KITHs fagmiljø består av rådgivere med høy kompetanse. Alle faglige medarbeidere har høyere teknologisk eller helsefaglig utdanning.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.33 som viser økonomiske nøkkeltall for KITH AS.

Selskapet er etablert med en aksjekapital på 6 millioner kroner. Selskapet har de fleste år gått med overskudd som er lagt til selskapet egenkapital, slik at denne, som nå er 10,4 millioner kroner, står i forhold til den relativt sterke ekspansjon som har vært i selskapets virksomhetsomfang.

Selskapet hadde i 2005 driftsinntekter på 28,2 millioner kroner, og driftskostnader på 27,7 millioner kroner, som ga et driftsresultat på 514 570 kroner. Samlet overskudd inkludert finansinntekter var 632 576 kroner.

Driftsinntektene og tilhørende virksomhetsomfang har de senere år fordelt seg tilnærmet likt mellom tilskudd til standardiserings- og samordningsoppgaver på den ene side og oppdrag for helse- og sosialsektorens aktører på den annen side.

KITHs inntekter kommer delvis ved at selskapet utøver nasjonale oppgaver på vegne av og finansiert av sentrale myndigheter og dels i rollen som rådgivningsbedrift i form av oppdrag for helsesektorens ulike aktører. Det er ikke fastsatt avkastningskrav for selskapet og det betales ikke ut utbytte.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i KITH da selskapet ble etablert i 1990 var at virksomheten skulle bli et virkemiddel for å nå nasjonale helsepolitiske mål ved hjelp av informasjons – og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Statens eierstrategi for KITH har følgende hovedmål:

• Tilfredsstille helsesektorens behov for enhetlig begrepsapparat og standarder for sikker informasjonsutveksling og behandlingsrettede systemer

• Gi vesentlige bidrag til utvikling av sosialsektoren og pleie- og omsorgssektorens helhetlige IT-engasjement

• Videreutvikle KITH som kundefokusert kompetansebedrift med gjennomføringsevne

Strategien innebærer fokusering på de oppgaver som lå til grunn for etableringen av KITH, både innenfor programfinansieringen fra sentral helse- og sosialforvaltning, og i profilen på oppdragsporteføljen. KITH ivaretar eiernes interesser ved blant annet senterets arbeid i forbindelse med den statlige strategien for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren (S@mspill 2007). Konkret betyr dette oppdrag for regionale helseforetak og helseforetak, både individuelt, og i regi av de regionale helseforetakenes samarbeidsforum (Nasjonal IKT) og for sentral helseforvaltning. Gjennom oppdragsvirksomheten søker KITH å bringe resultatene av standardiseringsarbeidet videre ut, og å stille den kompetanse som er bygget opp til rådighet for helse- og sosialsektorens aktører.

8.4.8 Norsk Eiendomsinformasjon AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive og å videreutvikle Eiendomsregisteret (EDR) og annen virksomhet knyttet til dette. Selskapet skal utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning for å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken.

Generelt om selskapets virksomhet

Selskapet er etablert med sikte på å gi samfunnet sikker adgang til pålitelig informasjon om fast eiendom.

Norsk Eiendomsinformasjon skal på en kostnadseffektiv og sikker måte sørge for drift, forvaltning og utvikling av systemer for tinglysing i fast eiendom og borettsandeler. Selskapet skal på en kostnadseffektiv og sikker måte gjøre pålitelig og relevant eiendomsinformasjon og geografisk informasjon lett tilgjengelig for verdiskaping og bruk.

I henhold til avtaler med Justisdepartementet og Miljøverndepartementet v/Statens kartverk har Norsk Eiendomsinformasjon rett og plikt til å formidle informasjon fra henholdsvis Grunnboken og fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB). På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2002 – 2003) «Norge digitalt» – et felles fundament for verdiskaping, har selskapet overtatt formidling av basis kartinformasjon fra Statens kartverk. Etter Stortingsmeldingen skal Norsk Eiendomsinformasjon være formidlingstjenesten for samarbeidet » Norge digitalt». Data fra Grunnboken og GAB er tilgjengelig online gjennom eiendomsregisteret EDR.

Infoland er selskapets internettportal og markedsplass med funksjoner for formidling av informasjon og data. Infoland har også systemer for telling, autorisasjon og fakturering.

Norsk Eiendomsinformasjon har sammen med sju andre partnere i Europa deltatt i EULIS-prosjektet (European Land Information Service), en del av EU-kommisjonens eContent-program. EULIS er per november 2006 operativt slik at man kan slå direkte opp i eiendomsregistrene i Norge, Sverige, Nederland, England, Wales og Litauen. Flere land har oppgitt at de vil slutte seg til tjenesten i 2007, blant annet Italia.

På oppdrag fra Justisdepartementet har Norsk Eiendomsinformasjon utviklet et helt nytt registreringssystem for tinglysing i fast eiendom. Systemet ble i april 2005 satt i produksjon ved tinglysingsavdelingen hos Statens Kartverk. Systemet er tilrettelagt for bruk av elektroniske dokumenter, og det vil være et viktig grunnlag for formidlingen av informasjon fra Grunnboken. Norsk Eiendomsinformasjon bistår også Justisdepartementet med gjennomføringen av Stortingets beslutning om overføringen av tinglysingen i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk. Parallelt med overføringen konverteres grunnboksdata fra det gamle til det nye registreringssystemet. Overføringen har hittil vært vellykket, og kvaliteten i Grunnboken er opprettholdt på samme nivå som tidligere.

Norsk Eiendomsinformasjon har videre utviklet det nye systemet for tinglysing av rettigheter knyttet til andeler i borettslag i Grunnboken. Systemet ble som planlagt satt i drift 1. juli 2006. Norsk Eiendomsinformasjon har lagt til rette for elektronisk konvertering av data fra boligbyggelagenes registre, som skal være avsluttet i løpet av 2006.

Organisasjon

Selskapet har 58 ansatte ved utgangen av 2005. Disse fordeler seg mellom hovedkontoret i Oslo og avdelingskontorer i Bergen og på Hønefoss. Ledelsen og hovedadministrasjon er plassert i Oslo. Hovedtyngden knyttet til IT-utvikling ligger i Bergen, hvor det er 24 ansatte. Selskapets kartkompetanse har tilholdssted på Hønefoss med ti ansatte.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.34 som viser økonomiske nøkkeltall for Norsk Eiendomsinformasjon AS.

Driftsinntektene har i perioden økt fra 108 millioner i 2002 til 172 millioner i 2005. Samtidig har årsresultatet økt fra 7,5 million kroner til nesten 13 millioner kroner. Økningen skyldes høy aktivitet i eiendomsmarkedet, som gir seg utslag i økt omsetning i EDR og Infoland. I tillegg har selskapet opplevd økt omsetning av kartprodukter.

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbyttet fastsettes til 80 prosent av årsoverskuddet.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Norsk Eiendomsinformasjon AS er å sikre at oppgaver av samfunnsmessig betydning knyttet til drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken ivaretas på en trygg måte.

Grunnboken skal sikre rettigheter som kan knyttes til fast eiendom. Grunnboken bidrar til verdiskaping. Det er derfor viktig at drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken, samt formidling av grunnboksinformasjon, skjer på en så hensiktsmessig og korrekt måte som mulig. Grunnbokens kvalitet og troverdighet må opprettholdes og videreutvikles, også i forbindelse med overføringen av tinglysingen fra domstolene til Statens kartverk, jf. Stortingets vedtak 12. juni 2002 om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune.

Virksomheten til Norsk Eiendomsinformasjon gir samfunnsmessige gevinster ved å sikre private og offentlige brukere god tilgjengelighet til grunnboksopplysninger uten at dette belaster offentlige ressurser.

8.4.9 Norsk Rikskringkasting AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

NRKs formål er å tilby allmennkringkasting for hele Norges befolkning i radio og fjernsyn samt på øvrige medieplattformer.

Generelt om selskapets virksomhet

NRK ble etablert i 1933, og virksomheten var frem til 1950-tallet konsentrert om sendinger på radio. Deretter kom fjernsynet som ble offisielt åpnet i 1960. De senere årene er det utviklet nye interaktive tilbud. NRK var organisert som en statlig forvaltningsbedrift frem til 1988, da selskapet ble omorganisert til stiftelse. Siden 1996 har NRK vært et statlig aksjeselskap.

NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal utgjøre kjernevirksomheten i form av fjernsynskanalene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, P2 og P3. Den skal også omfatte annen redaksjonell virksomhet som tekst-tv, Internett og andre medieplattformer som egner seg til formidling av redaksjonelt innhold. Selskapet kan i tillegg drive kommersiell virksomhet med formål å skape inntekter til allmennkringkastingsvirksomheten, jf. kringkastingsloven § 6 – 4.

I NRKs vedtekter er det fastsatt at generalforsamlingen skal godkjenne saker av viktighet.

Organisasjon

NRK har i dag i overkant av 3 600 ansatte, og er representert over hele landet. I tillegg har NRK korrespondenter på en rekke steder i utlandet.

NRK produserer og distribuerer programmer fra 12 distriktskontorer i tillegg til hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, NRK-senteret på Tyholt i Trondheim og Sámi Radio i Karasjok.

NRK Aktivum AS (Aktivum) ble opprettet i 1997 for å ta seg av NRKs forretningsmessige virksomhet. Det er et heleid datterselskap av Norsk Rikskringkasting AS med omlag 23 ansatte. Aktivum skal skape inntekter gjennom å utvikle og distribuere rettigheter, produkter og tjenester med merkevaren NRK.

NRK eier sammen med TV 2 og Telenor Norges Televisjon AS (NTV), som har fått konsesjon til utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.35 som viser økonomiske nøkkeltall for NRK AS.

Det er et sentralt mål at driftsregnskapet skal gå i balanse. Dette målet har selskapet oppnådd de siste 5 årene.

NRKs totale inntekter var i 2005 i underkant av 3,7 milliarder kroner. Dette er en svak økning fra 3,5 milliarder kroner i 2002. Selskapets inntekter kommer fra kringkastingsavgiften (lisensavgiften), samt fra NRK Aktivum og finansinntekter.

Konsernets egenkapital var ved utgangen av 2005 ca. 1,5 milliarder kroner, hvorav 1 milliard i aksjekapital.

Kringkastingsavgiftens andel av NRKs totale inntekter har de siste årene ligget på ca. 90 prosent, men økte i 2005 til nærmere 95 prosent. Fra 2002 har avgiften økt fra 1 775 kroner til 2 039 kroner for 2006. Dette innebærer en økning på i underkant av 15 prosent. Økningen har de siste årene vært noe større enn vanlig pris- og lønnsvekst, og er begrunnet med særskilte behov for satsinger på ulike områder i NRK. Økningen har særlig vært knyttet til NRKs behov for ekstra investeringsmidler i forbindelse med overgang til ny teknologi.

NRK ble tatt inn i merverdiavgiftssystemet fra 2003, med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 prosent merverdiavgift på lisensavgiften. Denne ble fra 2004 redusert til 6 prosent.

NRKs markedsandeler har de siste årene ligget rundt 60 prosent for radiosendingene og litt i underkant av 45 prosent for fjernsyn.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i NRK er først og fremst å sørge for god allmennkringkasting som kan dekke behov av samfunnsmessig, demokratisk og kulturell karakter. Det er nedfelt i kringkastingsloven kapittel 6 at staten skal eie alle aksjer i NRK AS, og at selskapet har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette.

8.3.10 Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste AS

Selskapsinformasjon:

Formålsparagraf

Selskapet har som formål å drive dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. I samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører skal selskapet drive utviklingsarbeid innenfor sitt formål.

Generelt om selskapets virksomhet

Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) ble etablert i 1971, og var frem til 2002 institusjonelt tilknyttet Norges forskningsråd (NFR). Stortinget samtykket i organiseringen av NSD som et aksjeselskap, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002 – 2003). NSD ble etablert som et aksjeselskap 1. januar 2003. Virksomheten er organisert med utgangspunkt i at NSD har et nasjonalt ansvar for å ivareta sentrale og viktige datatjenester for forskning. NSD arbeider for å sikre forskere og studenter tilgang til data ved å samle inn, bearbeide, arkivere, vedlikeholde og formidle data til forskingsmiljøene. Videre bidrar NSD til internasjonalisering av norsk forskning gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner og prosjekter. Gjennom forpliktende samarbeid i en rekke prosjekter deltar NSD i arbeidet med å bygge opp et europeisk og internasjonalt datagrunnlag for komparative analyser. Dette samarbeidet legger til rette for at norske forskere kan delta i internasjonale forskningsprosjekter, samtidig som data om norske forhold blir tilgjengelig for omverden og Norge kan inkluderes i utenlandske analyser.

Hovedtyngden av NSD sine brukere kommer fra universiteter, høyskoler og instituttsektoren, særlig samfunnsfaglige fagområder. Selskapet betjener i økende grad også andre fagområder, blant annet medisin og helsefag.

NSD eier 50 prosent av NESSTAR Ltd. i England. Den andre eieren er Wivenhoe Technologies som igjen er eid av University of Essex. NESSTAR er et system som gjør det mulig å lokalisere aktuelle data, analysere data og laste ned datasett via Internett.

Den videre organisering av NESSTAR Ltd. har vært vurdert i 2005. NSD har undertegnet en avtale med University of Essex. Selskapet skal avvikles og alle rettigheter er tilbakeført til NSD. University of Essex kan selge produktet til offentlig sektor i Storbritannia og akademia på verdensbasis. NSD mottok i 2005, som en av partnerne i European Social Survey, en europeisk forskningspris (Descartes-prisen). NSD mottok prisen som følge av at selskapet har oppnådd gode resultater gjennom europeisk samarbeid. Prosjektet er et resultat av fremragende forskning.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.36 som viser økonomiske nøkkeltall for NSD AS.

NSD AS hadde et resultat på 2,4 millioner kroner i 2005, mot 4,2 millioner kroner i 2004. Selskapet har en egenkapitalandel på 58 prosent. NSD har tett kontakt med Norges Forskningsråd, som bruker NSD for å ivareta sentrale datatjenester for norsk forskning. NSD skal legge forskningsmessige behov og prioriteringer til grunn for sine satsinger. Norges forskningsråd har finansiert 21 prosent av virksomheten og 47 prosent av totalbevilgningen når prosjektstøtte medregnes. Egne salgsinntekter utgjorde åtte prosent av finansieringen. Resten kommer fra departementene, EU og andre offentlige og private oppdragsgivere. NSD opplever vekst og høyere aktivitet på de fleste områder. Økonomien er god.

NSDs hovedformål er å forbedre mulighetene og arbeidsvilkårene for norsk empirisk forskning som er avhengig av tilgang til data. NSD deler ikke ut utbytte. I tråd med vedtektene overføres eventuelt overskudd tilbake til egenkapitalen, slik at selskapet kan videreutvikle sin aktivitet i henhold til formålet. Ved oppløsning av selskapet skal eventuelt overskudd anvendes i samsvar med selskapets formål eller et tilsvarende formål.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. Selskapet samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører for å drive utviklingsarbeid i tråd med sitt formål. NSD fremstår som en nøytral aktør overfor sine samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Det statlige eierskapet bidrar til å sikre at utdannings- og forskningssektorenes behov knyttet til dataforvaltning og tjenesteyting ivaretas på en tilfredsstillende måte. Statlig grunnfinansiering og kjøp av tjenestene bidrar til oppfyllelse av selskapets mål.

8.4.11 Norsk Tipping AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapet skal i henhold til spilleregler fastsatt av departementet avholde og formidle pengespill i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene, samtidig som det gjennom rasjonell drift av selskapet skal legges til rette for at mest mulig av overskuddet fra spillene kan gå til formål som nevnt i pengespilloven § 10.

Generelt om selskapets virksomhet

Selskapet skal i henhold til regler fastsatt av departementet avholde og formidle pengespill i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene, samtidig som det gjennom rasjonell drift skal legges til rette for at mest mulig av overskuddet fra spillene kan gå til formål som nevnt i pengespilloven § 10, jf. pengespilloven § 1 tredje ledd og § 2 annet ledd i vedtekter for Norsk Tipping AS.

Norsk Tipping AS ble opprettet i 1946. Lov om pengespill angir nærmere regler for selskapets drift i forhold til styrefunksjoner, forvaltning av selskapets midler og fordeling av selskapets overskudd. Disse bestemmelser er utdypet i egne vedtekter for selskapet, i instruks for selskapets styre og i retningslinjer for fondsavsetninger. Regler for det enkelte spill fastsettes av departementet.

Selskapets overskudd fordeles, etter at det er foretatt fondsavsetninger, med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av regjeringen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av regjeringen. Spilleselskapet tilbyr i dag; Tipping, Oddsen, Lotto, Viking Lotto, Flax- skrapelodd og Joker. Norsk Tipping AS er også operatør for det private tallspillet Extra, på vegne av stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Alle spillene retter seg kun mot det norske markedet.

Stortinget vedtok i 2003 at Norsk Tipping skulle få enerett for oppstilling av gevinstautomater. Målet er å få automattilbudet inn i sosialpolitisk forsvarlige former og bedre kontrollen med automatmarkedet. Automatbransjen har saksøkt staten for å få kjent Stortingets vedtak ugyldig som følge av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Ved dom i Borgarting lagmannsrett 26. august 2005 tapte automatbransjen, og staten fikk medhold i at Stortingets lovvedtak ikke er i strid med EØS-retten. Automatbransjen anket dommen til Høyesterett. I påvente av en avklaring av de rettslige prosessene måtte innføringen av enerett til Norsk Tipping utsettes. Dette tvang frem en midlertidig videreføring av dagens automatregime frem til 31. mars 2006, da Høyesteretts dom var ventet å foreligge. Høyesterett har imidlertid vedtatt å utsette sin behandling av automatsaken til etter at EFTA-domstolens avgjørelse av traktatbruddssøksmålet mot Norge fra EFTAs overvåkingsorgan foreligger. Det er i denne situasjonen besluttet at Norsk Tipping vil måtte avvikle sin automatdivisjon (Multix), noe som vil medføre oppsigelse av tilsatte og avvikling av selskapets avdeling på Fagernes.

Omsetningen for Norsk Tippings spill har stagnert noe de siste årene. Nedgangen skyldes til dels en moderert utvikling av selskapets spilltilbud i påvente av bedre kontroll med automatdriften og spill på internett.

Selskapet Norsk Tipping AS blir ledet av et styre på minst fem personer som er oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet for en periode på to år. Departementet gir instruks for styret og oppnevner leder og nestleder. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, vedtekter og retningslinjer. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering og forvaltning av selskapet, herunder regulering av forholdet til forhandlerne.

Organisasjon

Norsk Tipping AS er lokalisert på Hamar. Selskapet utvikler og formidler pengespill i samsvar med forutsetningene i pengespilloven. Selskapet eier i tillegg til pengespillvirksomheten følgende datterselskap:

• Spillverden AS organiserer Norsk Tippings utenlandsengasjement, ivaretar immaterielle rettigheter og eier samtidig om lag 45 prosent av aksjene i Buypass AS, som driver utvikling og salg av sikkerhetsløsninger og elektroniske betalingssystemer.

• FabelaktivAS driver TV-produksjon, herunder Norsk Tippings TV-trekninger.

• Norsk Tipping Nettnavn AS registrerer domenenavn som Norsk Tipping har interesse av å kontrollere av markedsmessige grunner.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.37 som viser økonomiske nøkkeltall for Norsk Tipping AS.

I 2005 ble driftsinntektene 9 362 millioner kroner, noe som er 4 prosent lavere enn i 2004. Resultatet etter skatt var 2 732 millioner kroner, som er en nedgang på 0,8 prosent sammenlignet med 2004. Av Norsk Tippings resultat på 2,7 milliarder kroner, avsettes 125 millioner kroner til investeringsfond, 195 millioner kroner til stiftelsen Helse- og rehabilitering (overskuddet fra Extra-spillet) og 2,4 milliarder kroner til idrett og kultur.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap til Norsk Tipping AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer. Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene skal selskapet tilby ansvarlig spilleglede, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene, og generere overskudd til samfunnsnyttige formål. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet vil imidlertid aldri være det viktigste målet for staten. Regjeringen ønsker at Norsk Tipping skal være en aktør som bidrar til å utvikle spillmarkedet i en sosialpolitisk forsvarlig retning.

Det er et generelt forbud mot pengespill i norsk lovgivning, og det har vært bred politisk enighet om at adgangen til pengespill skal være positivt regulert og ha krav til hjemmel i lov. I Ot.prp. nr. 52 (1991 – 92) Om lov om pengespill m.v. angis det i pkt 2.3 Mål og idégrunnlag at «moralske hensyn alltid har vært sentrale elementer for lovgivningen for spill og lotterier i Norge». Samtidig har det gjennom skiftende regjeringer vært erkjent at det er interesse for pengespill i samfunnet. Kanalisering av spillelyst gjennom et offentlig selskap er blitt ansett som en tjenlig organisering av pengespill, fordi det skjer i betryggende former under offentlig kontroll og innsyn innenfor et fastsatt lovverk. I tillegg gjør offentlig eie at de betydelige inntektene som følger med pengespill kommer fellesskapet til gode. Stortinget har senere ved flere anledninger holdt fast ved dette utgangspunktet, senest ved Stortingets samlede gjennomgang av pengespillområdet ved behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2002 – 2003) Om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen.

Formålet med selskapet er å forebygge negative konsekvenser av pengespillvirksomhet. Overskuddet fra spillvirksomheten skal i størst mulig grad gi midler til formålene idrett og kultur, og etter hvert samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner når Norsk Tipping overtar et eneansvar for automatdriften slik Stortinget vedtok i 2003. Så lenge Norsk Tipping AS på denne måten fungerer som et politisk instrument for utviklingen i pengespillmarkedet, vil det være et nært samspill mellom den konkurransemessige utvikling av selskapet på den ene side, og regulering av selskapets spill og vilkår, herunder også regelverkets utvikling for det øvrige lotterimarkedet, på den annen side.

8.4.12 Petoro AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Petoro AS skal ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Petoro AS ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på vegne av staten. Selskapet er rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på norsk sokkel.

Det overordnede langsiktige målet for Petoros forvaltning av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig avkastning til staten. Petoros hovedoppgaver er:

• Ivaretakelse av statens direkte deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike

• Overvåkning av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltagerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil

• Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltagerandeler

Petoro skal på et forretningsmessig grunnlag på vegne av staten ivareta SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg der staten har direkte eierandeler. Selskapet har som mål å være en best mulig partner i de utvinningstillatelser og interessentskap staten har andeler i. Petoro legger vekt på godt samspill med de øvrige aktørene på sokkelen.

Petoro er ikke en aktør i olje- og gassmarkedet. Som følge av statens felles eierskapsstrategi for Petoro, Statoil og SDØE, forestår Statoil avsetningen av statens petroleum som produseres fra statens deltakerandeler sammen med Statoils egen petroleum. Petoro har ansvar for å påse at Statoil utfører sine oppgaver i samsvar med avsetningsinstruksen som er vedtatt på generalforsamling i Statoil. Som følge av statens felles eierskapsstrategi skal Statoil legge vekt på statens samlede eierinteresser ved beslutninger som kan ha betydning for gjennomføringen av avsetningsordningen. Kontantstrømmen fra salg av SDØE-petroleum går direkte fra Statoil og inn i statskassen. Petoro rapporterer til Olje- og energidepartementet hvordan Statoil har etterlevd avsetningsinstruksen. Både Statoil og Petoro har et stort og selvstendig ansvar for at statens felles eierskapsstrategi iverksettes etter hensikten.

Petoro fører separat regnskap for SDØE. Utgiftene og inntektene knyttet til SDØE-andelene kanaliseres over statsbudsjettet.

Bevilgningene over statsbudsjettet dekker Petoros løpende kostnader i det gjeldende budsjettår. I henhold til Petoros vedtekter skal overskudd fra selskapet tilfalle staten, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.38 som viser økonomiske nøkkeltall for Petoro AS.

Petoro drives på grunnlag av bevilgninger fra staten. Det er et klart skille mellom økonomiske forhold knyttet til SDØE og Petoros drift. Det føres separat regnskap for driften av Petoro.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Petoro er å sikre en best mulig ivaretakelse av statens direkte økonomiske eierskap i petroleumsutvinning på norsk sokkel (SDØE –porteføljen). Børsnoteringen og delprivatiseringen av Statoil i 2001 innebar at ivaretakerordningen for SDØE måtte endres. Det ble lagt stor vekt på å beholde og videreutvikle de positive elementene i ivaretakerordningen for SDØE for fortsatt å kunne ivareta statens økonomiske interesser på en mest mulig effektiv måte. Det ble besluttet at de forretningsmessige forhold vedrørende deltakerandeler som staten eier eller forbeholder seg, skulle ivaretas av et aksjeselskap som alene skulle eies av staten.

Petoro ivaretar svært store verdier for staten. Staten ønsker en best mulig ivaretakelse av disse verdiene og det er derfor viktig å ha en god og aktiv oppfølging av Petoro. En vesentlig oppgave for staten som eier av Petoro vil være å legge forholdene til rette for at selskapet når de mål staten har for selskapet samt sikre at selskapet driver sin aktivitet innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.

8.4.13 Simula Research Laboratory AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapet har som formål å drive grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi, og gjennom dette bidra til nyskaping og innovasjon i næringslivet. Selskapet har ikke erverv til formål, og skal ikke dele ut utbytte til sine eiere.

Generelt om selskapets virksomhet

Simula Research Laboratory AS (Simula) er et ideelt og allmennyttig selskap. Selskapet har tre hovedoppgaver; forskning på høyt internasjonalt nivå, utdanning i samarbeid med norske universiteter og nyskaping basert på forskningen i senteret. Senteret driver forskning innen tre fagområder; Networks and distributed systems, Scientific computing og Software Engineering.

Simula ble vedtatt etablert av Stortinget under behandling av budsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000). Simula-senteret ble etablert som et prosjekt under Universitetet i Oslo i 2001, og ble stiftet som aksjeselskap i nye lokaler på Fornebu i 2002. Opprettelsen av Simula var et ledd i statens satsing på IT-Fornebu, hvor staten gikk inn som eier i selskapet. Antall ansatte økte fra 36 i 2002 til 54 i 2003, og senteret etablerte en strategi frem mot 2005. Simula-senteret ble evaluert i 2004. Evalueringen viste at den vitenskapelige produksjonen er av høy kvalitet, samtidig som driften av senteret betraktes som effektiv. Simula-senteret etablerte i 2004 et heleid datterselskap, Simula Innovation AS, som har som formål å levere kommersielle tjenester og drive nyskapingsarbeid med utgangspunkt i Simula-senterets forskningsvirksomhet.

I 2005 har virksomheten vært preget av oppfølging av evalueringen i 2004. Forskningsaktiviteten er organisert i færre og større prosjekter for å konsentrere innsatsen i et fåtall prosjekter med egne ledere og budsjetter. Det er innledet et arbeid med å utvikle en ny strategi frem mot 2015. Senteret har fått forlenget sin kontrakt med Norges forskningsråd til 2010. Det er videre i statsbudsjettet for 2006 gitt politiske signaler om utvidelse av kontraktsperioden frem til 2015, dersom en evaluering mot slutten av eksisterende kontraktsperiode faller positivt ut. På generalforsamlingen i 2005 ble det gitt støtte til økt samarbeid med næringslivet, så lenge dette gjøres i tråd med vedtektenes bestemmelser.

Organisasjon

Selskapet er organisert som et aksjeselskap hvor staten ved Kunnskapsdepartementet eier 80 prosent av aksjene og SINTEF ved Sinvent AS og Norsk Regnesentral eier ti prosent hver. Det var 80 ansatte i Simula pr. 31.12.2005, hvorav 67 er ansatt på fulltid og 13 på deltid. Organisasjonen er delt inn i tre faglige avdelinger, samt en administrasjonsavdeling. Simula Research Laboratory AS har to heleide datterselskap; Simula Innovation AS (etablert i 2004) og Kalkulo AS (etablert i 2006).

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.39 som viser økonomiske nøkkeltall for Simula Research Laboratory AS.

Simula-senterets driftsinntekter i 2002 var på 45,8 millioner kroner. I 2003 og 2004 økte de totale driftsinntektene til henholdsvis 55,5 og 58,3 millioner kroner. Simula-senterets samlede driftsinntekter i 2005 var 64,1 millioner kroner, hvorav statlig grunnfinansiering utgjorde 49 millioner kroner. Simula fikk 29 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet og 10 millioner kroner fra henholdsvis Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet i 2005. Prosjektfinansiering fra andre statlige og private aktører økte fra 10,2 millioner kroner i 2004 til 15,1 millioner kroner i 2005. Årsresultatet i 2005 ble 1,17 millioner kroner, som overføres til egenkapitalen.

Tilsvarende har driftskostnadene økt i perioden fra 2002 til 2005. I 2002 var samlede driftskostnader 42,5 millioner kroner, 56,5 millioner kroner i 2003 og 60,7 millioner kroner i 2004. I 2005 var driftskostnadene 63,2 millioner kroner.

Selskapet er et ideelt og allmennyttig selskap, som ikke deler ut utbytte. Eventuelt overskudd føres tilbake til egenkapitalen. Ved et eventuelt opphør av selskapet, skal selskapets likvide midler benyttes til å dekke samme eller beslektede formål som fastsatt i selskapets vedtekter.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Simula Research Laboratory AS er at senteret skal drive grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi. Senteret ble etablert med utgangspunkt i satsingen på IT-Fornebu og som en del av det statlige bidraget. Det ble ansett som viktig at staten bidro som et ledd i økt satsing på forskning innen IKT. Statlig eierskap i Simula-senteret bidrar til å sikre et høyt internasjonalt nivå på forskningen i Norge, samtidig som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statlig finansiering bidrar til oppfyllelse av selskapets mål gjennom grunnfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

8.4.14 SIVA SF

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

I

SIVA skal være et nasjonalt foretak for økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene, gjennom:

1. Forvaltning av SIVAs eiendeler samt investeringer i tomter og bygg for utleie eller salg til ulike typer virksomheter eller næringer.

2. Å arbeide aktivt i forhold til bedrifter for å øke sitt eget inntektsgrunnlag. SIVA SF har anledning til å yte lån og tilskudd til forporsjekter, prosjektvurderinger, konsulenttjenester og ledelsesinnsats i arbeidet for å utvikle bedrifter i eksisterende eller framtidige bygg eller anlegg.

3. Deltakelse med minoritetsandeler i regionale eller bransjerettede investerings- og utviklingsselskaper for å få tilgang på risikokapital, forretningsideer og nettverk.

II

I tillegg til oppgaver som nevnt under I kan foretaksmøtet pålegge SIVA SF andre sektorovergripende oppgaver.

Generelt om selskapets virksomhet

SIVA ble etablert i 1968 under det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet. Selskapets formål var å bygge og drive industrivekstanlegg som et sentralt virkemiddel i distrikts- og regionalpolitikken. Fra 2002 ble eierskapet for SIVA overført til Nærings- og handelsdepartementet.

Selskapet for industrivekst SF (SIVA) arbeider innenfor virksomhetsområdene eiendom og innovasjon. Innenfor eiendomsvirksomheten har SIVA i dag eierinteresser i ca. 463 000 kvm bygningsareal fordelt på 109 bygg. Innovasjonsvirksomheten består av 65 tilknyttede selskaper, ett datterselskap, ett felleskontrollert selskap, samt 24 nærstående selskaper.

Selskapet er en aktiv pådriver og tilrettelegger for innovasjons- og verdiskapingsmiljø over hele landet. Innovasjonsvirksomheten omfatter kompetanseinnsats, investeringsaktivitet og nettverksbygging. Selskapet er engasjert i næringshager, kunnskapsparker, forskningsparker, inkubatorer, industriinkubatorer og nettverksprosjekter over hele landet. SIVA forvalter ikke støttemidler for enkeltbedrifter, men fokuserer på utvikling av infrastruktur. Gjennom sin kombinasjon av virkemidler bidrar SIVA til å utvikle viktige miljøer for nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater.

Nærings- og handelsdepartementet la i 2004 frem en egen stortingsmelding om SIVA, St.meld. nr. 46 (2003 – 2004) om SIVAs fremtidige virksomhet. I denne meldingen ble det slått fast at SIVAs rolle fremdeles skal være å tilby tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon. Det ble i meldingen også gjort fremlegg om å tilføre SIVA 150 millioner kroner i egenkapital over noen år til nedbetaling av statskassegjeld for å bedre selskapets økonomi. Dette forutsatte en ytterligere nedbetaling på 100 millioner kroner fra SIVA selv. I budsjettet for 2005 ble 50 millioner kroner av SIVAs statskassegjeld konvertert til innskuddskapital. SIVAs låneramme i statskassen blir justert i takt med konverteringen av statskassegjeld til innskuddskapital. Selskapets låneramme var ved utgangen av 2005 redusert fra 940 millioner kroner til 857 millioner kroner. Lånerammen skal innen utgangen av 2007 reduseres til 700 millioner kroner.

Stortinget vedtok i desember 2004 å tilføre SIVA 90 millioner kroner gjennom konvertering av gjeld til innskuddskapital fordi SIVA står overfor noen større utviklingsprosjekter.

I revidert budsjett for 2005 fikk SIVA for første gang tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Bevilgningen på 15 millioner kroner gikk til å styrke SIVAs arbeid med og administrasjon av innovasjons- og nettverksaktiviteter, inkubatorsatsing i sentrale strøk og Norwegian Centers of Expertise (NCE). For 2006 er det bevilget 30 millioner kroner til SIVA. Disse midlene skal gå til inkubatorsatsing i sentrale strøk, nettverksaktiviteter, NCE, regionale såkorn- og venturefond, innovasjonssenter i Nordvest-Russland og administrasjon av innovasjonsaktiviteter. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i 2005 71 millioner kroner og i 2006 65,8 millioner kroner i tilskudd til SIVA. Disse midlene går i hovedsak til programmene for næringshager, inkubatorer og industriinkubatorer.

I tråd med St.meld. nr. 46 (2003 – 2004) er det utarbeidet mål og styringsparametere for SIVAs virksomhetsområder. Mål- og resultatstyringssystemet ble ferdig i 2006 og har følgende hovedmål: «SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene». Formålsparagrafen planlegges justert i samsvar med dette.

Organisasjon

SIVA er et statsforetak. Det er organisert som et konsern. Konsernets virksomhet er inndelt i områdene innovasjon og eiendom. I tillegg har SIVA mulighet til å påta seg spesielle engasjementer nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og at tilstrekkelig finansiering medfølger. Eksempel på dette er at SIVA administrerer statens eierandeler i IT Fornebu AS, og at SIVA har bygd opp en næringspark i Nordvest-Russland.

SIVA har hovedkontor i Trondheim, og hadde 32 ansatte pr. 31.12.2005. Dette tilsvarer 31 årsverk. SIVA-nettverket, som består av industri- og innovasjonsmiljøer over hele landet, gjør at selskapet har kapasitet til å løse store oppgaver selv om morselskapet har en liten organisasjon. SIVA bruker mye ressurser på å tilrettelegge og utvikle innovasjons-, infrastruktur- og investeringsselskaper i samarbeid med bedrifter og andre private og offentlige aktører.

I 2005 inngikk SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd en omfattende samarbeidsavtale. Det er viktig for brukerne av virkemiddelapparatet at de tre institusjonene samarbeider godt om utvikling og drift av oppgavene som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonenes ansvar.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.40 som viser økonomiske nøkkeltall for SIVA SF.

Virksomheten til SIVA gikk i perioden 2002 – 2004 i underskudd. I 2005 leverte SIVA et positivt resultat på 36,6 millioner kroner.

Hovedårsakene til at SIVA i 2005 leverte et positivt resultat var gevinster fra salg av eiendom ved innovasjonssentra i universitetsbyene, justering av risiko og volum på investeringssiden og et sterkt fokus fra styre og administrasjon på effektiv drift. Samtidig har staten bidratt med mer tilskudd enn før, og gjelden til staten er redusert betydelig ved at 140 millioner kroner av gjelden ble nedbetalt i 2005.

Konsernets resultatet for 2004 viste et underskudd på 217 millioner kroner. Av dette skyldtes 100 millioner kroner ekstraordinære nedskrivinger i forbindelse med overføring av eiendommer fra morselskapet til SIVA Eiendom Holding AS. 72 millioner kroner skrev seg fra tilbakeføring av tidligere avsatte skattefordeler, og 34 millioner kroner skyldtes SIVAs eierandeler i IT Fornebu AS. Underskuddet fra ordinær aktivitet i 2004 var etter dette 11 millioner kroner.

I 2003 hadde SIVA et negativt resultat på 26 millioner kroner. Hovedårsakene til det negative resultatet var en reduksjon av risikoelementer i bygg- og aksjeporteføljen, utfordringer i næringslivet med å oppnå lønnsomhet (eksempelvis i fiskerinæringen) og et kostnadsetterslep ved redusert aktivitetsnivå innenfor innovasjonsvirksomheten.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i SIVA SF er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Staten skal gjennom å utøve overordnet styring og kontroll i SIVA sørge for at selskapet på en effektiv måte er en pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser.

De siste årene har SIVA i større grad blitt en nasjonal virkemiddelaktør blant annet gjennom at Nærings- og handelsdepartementet gir tilskudd til SIVAs virksomhet. Dette har styrket SIVAs mulighet til å fremme innovasjon og næringsutvikling gjennom å mobilisere og utvikle regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljø i hele landet. Sammen med de distriktspolitiske bevilgningene, som Kommunal- og regionaldepartementet stiller til rådighet for SIVA, gir dette selskapet ressurser til å opprettholde næringsvirksomhet og skape nye og fremtidsrettede arbeidsplasser.

8.4.15 Statnett SF

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.

Generelt om selskapets virksomhet

Statnett har ansvaret for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge. Statnett eier i dag om lag 85 prosent av sentralnettet i Norge, samt forbindelsene til utlandet. Statnett skal bidra til at det sentrale overføringsnettet for kraft bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte etter samfunnsøkonomiske kriterier. I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten for strøm m.v. ble Statnetts ansvar knyttet til tiltak for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner presisert.

Organisasjon

Ved siste årsskiftet var det 599 fast ansatte i Statnett SF, mot 576 året før. Foretaket er organisert i divisjonene Konsernstab, Økonomi, Utvikling og investering, Marked, Nettstyring, Vedlikehold, Teknologi og IKT.

Statnetts konsernstab omfatter sentrale stabsfunksjoner.

Utviklings- og investeringsdivisjonen har som oppgave å planlegge utviklingen av det landsdekkende sentralnettet. Divisjonen vurderer hvilke virkemidler som til enhver tid bør benyttes for å sikre at nettet har riktig kapasitet i forhold til markedets behov. Utviklings- og investeringsdivisjonen planlegger, bygger og vedlikeholder de norske delene av kabelforbindelsene med utlandet og har også ansvar for å fremforhandle langsiktige avtaler om utnyttelse og bruk av nye og eksisterende kabelforbindelser.

Nettstyringsdivisjonen har ansvaret for at det er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisitet i driftsøyeblikket, samt sikre løpende effektiv utnyttelse av nettet og en tilfredsstillende leveringssikkerhet. I dette arbeidet inngår koordinering av planer for når ledninger og stasjoner skal kunne kobles fra for vedlikeholdsarbeid, å fastsette grenser for hvor mye strøm som skal kunne transporteres, og regulering av belastningen i ledningsnettet i driftsøyeblikket. Statnetts Landssentral koordinerer alle aktører med betydning for hovednettet i Norge, slik at de samlede ressurser utnyttes best mulig. De tre regionsentralene i Oslo, Sunndalsøra og Alta styrer Statnetts ledningsnett i ulike deler av Norge.

Markedsdivisjonen i Statnett håndterer måling, prissetting og avtaleforhold i sentralnettet og i noen regionalnett. Målet for Statnett er å legge til rette for at kraftmarkedet skal fungere best mulig. I tillegg har divisjonen ansvaret for balanseavregningen som sammenstiller tall for planlagt forbruk og produksjon i det norske engrosmarkedet med virkelig forbruk og produksjon.

Statnetts vedlikeholdsdivisjon har ansvaret for å vedlikeholde Statnetts anlegg. Vedlikeholdet drives innenfor tre regioner med administrasjonskontor for region Nord-Norge i Alta, for region Midt-Norge på Sunndalsøra og for region Sør-Norge i Oslo.

Teknologidivisjonen er Statnetts primære kompetansesenter knyttet til krafttransport og større utbygginger av transformatorstasjoner, kraftledninger og sjøkabler.

God telekommunikasjon og et omfattende kontrollapparat er avgjørende for sikker drift av det norske kraftledningsnettet. IKT-divisjonen sørger for at Statnett til enhver tid har et operativt sambandsnett som binder sammen alle Statnetts stasjoner og de etablerte driftssentralene.

Statnett har følgende datterselskaper og tilknyttede selskaper. Statnett Transport AS (100 prosent eierandel), Statnett Forsikring AS (100 prosent eierandel), Nord Pool ASA (50 prosent eierandel), Nord Pool Spot AS (20 prosent eierandel) og Statnett SFs Konsernpensjonskasse (100 prosent eierandel).

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.41 som viser økonomiske nøkkeltall for Statnett SF.

Statnett er som systemansvarlig nettselskap en monopolvirksomhet regulert av energimyndighetene. Dette innebærer blant annet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), på samme måte som for alle andre nettselskap, fastsetter årlig maksimal tillatt inntekt for foretaket. Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett, da reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et normalt avkastningskrav med regler for maksimum og minimum avkastning fastsatt av NVE.

Konsernets resultater etter skatt for regnskapsårene 2003–2005 har vært henholdsvis 585 millioner kroner, 431 millioner kroner og 174 millioner kroner. Egenkapitalrentabiliteten etter skatt var i disse årene på 12,8 prosent, 9,3 prosent og 3,7 prosent. Statnetts totalbalanse har ligget på et nivå på 11,5–12 milliarder kroner de siste tre-fire årene. I 2005 var Statnetts totalbalanse på 12,8 milliarder kroner. Bokført egenkapital utgjorde av dette om lag 4,7 milliarder kroner.

Statnetts virksomhet i årene som kommer vil bli preget av at foretaket står overfor en periode med betydelige investeringer i overføringsnettet. Statnett har identifisert et behov for investeringer på 15 – 16 milliarder kroner i perioden 2005–2014. Et slikt investeringsvolum vil ha en vesentlig effekt på Statnetts finansielle situasjon. Statnetts bokførte eiendeler forventes å øke med nesten 70 prosent, fra om lag 12 milliarder til om lag 20 milliarder kroner frem til utgangen av 2014.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005 – 2006) ble det etablert en langsiktig utbyttepolitikk for Statnett for regnskapsårene 2005 – 2007 på 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt. I St. prp. nr. 1 (2006 – 2007) er det foreslått å forlenge denne utbyttepolitikken slik at den omfatter regnskapsårene frem til og med 2010.

Mål med statens eierskap

Statnett SF har i henhold til formålsparagrafen ansvaret for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.

Statnett er et spesielt foretak med klare myndighets- og monopoloppgaver innen kraftsektoren. Systemansvaret er en viktig samfunnsoppgave og for å oppnå et effektivt kraftmarked er det viktig at systemansvaret utøves på en god måte. Videre skal Statnett drives etter samfunnsøkonomiske kriterier. Statens eierskap i Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet. Dette er viktig siden Statnetts beslutninger kan ha store økonomiske konsekvenser for mange aktører. Eierskapet til Statnett SF er generelt med på å sikre at foretaket utfører sine samfunnsoppgaver på en effektiv måte.

8.4.16 Statskog SF

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Foretakets mål er å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, det som står i forbindelse med dette og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenfor rammen av dette kan foretaket gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre, forvalte og drive eiendommer og andre former for tjenester innen foretakets virksomhetsområde. Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre.

Generelt om selskapets virksomhet

Statskog SF forvalter om lag 70 000 km2, noe mer enn 1/5 av landarealet. Statskog SF er landets største skogeier og har om lag 7 prosent av det samlede produktive skogsarealet i landet. Skogen dekker likevel mindre enn 5 prosent av Statskog SF sitt samlede areal. Resten er fjell- og utmarksareal, for det meste i Troms og Nordland. I Sør-Norge er en omfattende del av arealet (om lag 27 000 km₂) statsallmenning der lokalbefolkningen har ulike bruksretter (tømmer, ved, beite mv.). Statskog SFs forretningsdrift består i hovedsak av skogsdrift og eiendomsforvaltning, mens forvaltningsoppgavene blant annet består av offentligrettslig myndighetsutøvelse, eiendoms- og allmenningstilsyn, forvaltning av jakt- og fiske på statsgrunn mv. Disse oppgavene utføres blant annet i henhold til delegert myndighet og på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Rapporten «Et fremtidig Statskog» ble presentert på foretaksmøtet i 2004. Rapporten beskriver Statskogs fremtidige rolle som forvalter av statens skog- og utmarksarealer, samtidig som den vurderer mulig organisasjonsform. Rapporten trekker frem behovet for en sterkere vektlegging av Statskog som et virkemiddel for å nå nasjonale mål med hensyn til allmennhetens interesser og lokal næringsutvikling.

I 2004 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Direktoratet for naturforvaltning og Statskog om arbeidet med skogvern på Statskogs eiendommer. Etter omfattende registreringer på Statskogs arealer ble det i 2005 gjort vedtak om vern av 500 kvadratkilometer på Statskogs arealer. Vedtaket innebar en kraftig økning av skogvernet i Norge.

Statskog er involvert i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til forsvarseiendommer med viktige friluftsverdier, og inngikk i 2004 avtale om kjøp av Gimlemoen fra Skifte Eiendom. Statskog fikk i 2004 ansvaret for skjøtsel og sikring av kulturmiljøet Kongsberg sølvverk.

Som en oppfølging av Innst. S. nr. 150 (2001 – 2002), der Stortinget ba om at det ble gjennomført salg av visse deler av foretakets eiendommer, har det i perioden 2004 – 2005 blitt gjennomført salg av en rekke spredte eiendommer i Sør-Norge.

Samerettsutvalgets utredningsarbeid og oppfølgingen av dette, har medført store endringer for foretaket. Samerettsutvalget har foreløpig utredet spørsmålet om retten til land og vann i Finnmark (NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur), og som en oppfølging av dette arbeidet vedtok Stortinget i 2005 Finnmarksloven. Ved etablering av Finnmarkseiendommen 1. juni 2006 opphørte Statskogs virksomhet i Finnmark. Den videre utredningen omfatter rettighetsspørsmålene i områdene sør for Finnmark, det vil si fra Troms og til Hedmark. En vesentlig del av det området som utredes er statsgrunn, som forvaltes av Statskog. Store deler av Statskogs arealer i Sør-Norge er dessuten statsallmenning hvor det påhviler omfattende, lokale bruksretter. For disse arealene har Statskog en viktig rolle i forbindelse med sikring av allmennhetens tilgang, grunndisponering og skogforvaltning. Av den grunn bør disse arealene fortsatt være i statlig eie.

Organisasjon

Statskog SF hadde 198 ansatte ved utgangen av 2005. Av disse var 35 ansatt i Statskog Finnmark. Disse ble overført til henholdsvis Finnmarkseiendommen og Statens naturoppsyn (SNO) ved opprettelsen av Finnmarkseiendommen 1. juni 2006. Statskog konsern omfatter morselskapet Statskog SF, datterselskapene, og de tilknyttede selskaper som nevnt under. Morselskapet Statskog SF omfatter den linjestyrte delen av organisasjonen, herunder grunneierfunksjonen med tilhørende distrikter og avdelinger. Statskog Borregaard Skogsdrift AS (50 prosent) er et driftsselskap for det alt vesentligste av skogsdriften på blant annet Statskogs arealer. Det tilknyttede selskapet Prevista AS (35 prosent) er et konsulentselskap innenfor ressurskartlegging i skog og utmark.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.42 som viser økonomiske nøkkeltall for Statskog SF.

Statskog SF har i de siste årene hatt relativt stabile inntekter fra eiendom, skog og friluftsliv. Inntektene fra eiendom er lavere i 2005 enn i foregående år, noe som skyldes lavere gevinster fra eiendomssalg. Økningene i inntektene fra tjenestesalg skyldes økt omfang innenfor eiendomstjenester.

Statskog har lav risikoprofil i finansforvaltningen. Målet er å oppnå en jevn og tilfredsstillende avkastning. Finansporteføljen er i stor grad bygd opp gjennom arealsalg.

Statskog har en egenkapitalandel på 75 prosent. Egenkapitalen er i hovedsak bundet opp i anleggsmidler og fordringer. Regnskapsmessig utgjør likviditetsbeholdningen en stor del av selskapets eiendeler. Dette skyldes at verdien av eiendommene i selskapets balanse har svært lav verdi. I forhold til markedsverdien av eiendommene er imidlertid likviditetsbeholdningen liten.

Utbyttepolitikken for Statskog SF er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001 – 2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir satt til 75 prosent av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Statskog SF er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Videre er en stor del av Statskogs areal statsallmenninger der de bruksberettigede i vedkommende allmenning har omfattende rettigheter regulert gjennom fjelloven, statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven. Gjennom statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.

Regjeringen vil beholde Statskog som et 100 prosent eid selskap.

8.4.17 UNINETT AS

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

UNINETT AS skal utvikle og drive det akademiske forskningsnettet i Norge, slik at høyere utdanning og forskning tilbys kostnadseffektive kommunikasjonstjenester på linje med det beste av hva som finnes internasjonalt i det akademiske miljøet. UNINETT AS skal være en pådriver i bruk av fremtidsrettede og åpne standarder for elektronisk infrastruktur i Norge, og stimulere til utvikling og konkurranse på dette feltet.

Generelt om selskapets virksomhet

UNINETT AS ble etablert som aksjeselskap i 1993. UNINETT AS begynte som et prosjekt, men skulle videreføres som et permanent tiltak og ble med Stortingets samtykke etablert som et aksjeselskap, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1992 – 1993). Selskapet utvikler og driver forskningsnettet i Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Selskapet leverer avanserte nett og tjenester til de akademiske miljøene i Norge. UNINETT AS leverer i tillegg til dette egne eksperimentnettomgivelser for forskning på anvendelser av nett og nettjenester, både i nordisk og europeisk samarbeid. UNINETT AS driver sammen med NTNU et senter for fremragende forskning innen kvantifiserbar tjenestekvalitet. Selskapets primære målgruppe er institusjoner innen forskning og høyere utdanning.

Totalt er 208 institusjoner tilknyttet forskningsnettet i Norge. I 2005 ble det bygd ut gigabit-kapasitet til 11 institusjoner. I løpet av 2006 vil de fleste universiteter og høyskoler i landet ha gigabit-kapasitet tilknyttet institusjonen. Forskningsnettet ble også ført frem til det internasjonale forskningsmiljøet i Ny-Ålesund.

UNINETT AS har arbeidet med å innføre nye reserveveier i nettet. Dette skal sikre økt tilgjengelighet til forskningsnettet for institusjonene. Dette er nødvendig siden institusjonene blir mer avhengige av nettet i den daglige driften.

Fokus på ny teknologisk utvikling i form av gigabit-kapasitet, trådløse og mobile nett, elektronisk identifisering og sikkerhet har blant annet økt behovet for å oppgradere de interne campusnettene. Det ble gjennomført planlegging og pilotprosjekter knyttet til dette i 2005. Hovedprosjektet GigaCampus ble igangsatt i første kvartal 2006. GigaCampus er et fireårsprogram som frem til 2009 skal styrke og samordne campusnettene, slik at en høykapasitets infrastruktur blir tilgjengelig for sluttbrukere ved universiteter og høyskoler.

Organisasjon

Det er 73 ansatte i UNINETT-konsernet pr. 31.12.2005. UNINETT AS er morselskapet i UNINETT-konsernet. Konsernet består av fire heleide datterselskaper:

• UNINETT FAS AS er universitets- og høyskolesektorens eget verktøy for koordinerte satsinger innenfor effektiv drift, videreutvikling og innføring av felles administrative systemer.

• UNINETT ABC AS har ansvar for identitetsforvaltning i grunnutdanningen og driver en veiledningstjeneste som yter IKT-rådgivning til utdanningssektoren.

• UNINETT Norid AS er registreringsenheten for .no domenet, en oppgave som skjer i forståelse med Post- og teletilsynet.

• UNINETT Sigma AS skal sørge for nasjonal koordinering av spesielt kraftige datamaskinressurser (tungregning) til forskning og operativ værvarsling. Denne aktiviteten skjer på oppdrag fra Forskningsrådet.

• UNINETT AS eier også 22,4 prosent av aksjene i det danske selskapet NORDUnet AS, som er en felles nordisk nettorganisasjon.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.43 som viser økonomiske nøkkeltall for UNINETT AS.

UNINETT konsernets samlede netto driftsinntekter var 71,9 millioner kroner i 2005, mot 67,0 millioner kroner i 2004. Økningen i driftstilskudd skyldes i hovedsak et nytt datterselskap, UNINETT Sigma AS, som hadde regnskapsmessig virkning fra 01.01.2005. Konsernets samlede driftstilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd utgjorde totalt 66,3 millioner kroner i 2005. I 2004 mottok UNINETT konsernet 47,1 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet og tilsvarende 43,6 millioner kroner i 2003. UNINETT konsernet har ikke tidligere fått midler fra Norges Forskningsråd. I 2005 utgjorde driftstilskuddet fra Norges Forskningsråd 18,1 millioner kroner, og ble tildelt UNINETT Sigma AS i sin helhet. Konsernet har mottatt driftstilskudd utover det som er inntektsført i 2005, men hvor midlene periodiseres over flere år avhengig av prosjektenes varighet. Konsernets totale inntekter utgjorde 164,4 millioner kroner i 2005, 148,7 millioner kroner i 2004 og 152,1 millioner kroner i 2003. Totale driftskostnader utgjorde 152,2 millioner kroner i 2005, mot 135,5 millioner kroner i 2004 og 145,8 millioner kroner i 2003. UNINETT konsernet fikk et overskudd på 15,0 millioner kroner i 2005. I 2004 var overskuddet på 15,5 millioner kroner.

Det positive resultatet i 2005 skyldes blant annet at morselskapet UNINETT AS har holdt tilbake infrastrukturinvesteringer i påvente av en anbudsrunde som strakk seg utover i 2006, og som vil gi vesentlige innsparinger. Videre fikk datterselskapet UNINETT Norid AS betydelige inntekter som følge av registrering av et stort antall domenenavn (under .no). Styret i Norid arbeider for å redusere prisene og omprioritere utviklingsoppgaver for å få driften i balanse. Resultatene for UNINETT konsernet i 2004 skyldes i hovedsak de samme forholdene som i datterselskapet Norid.

UNINETT AS sitt formål er blant annet å drive det akademiske forskningsnettet for undervisnings- og forskningsinstitusjoner i Norge. I tråd med selskapets vedtekter deles det ikke ut utbytte. Et eventuelt overskudd overføres annen egenkapital, og benyttes til selskapets formål. I henhold til vedtektene skal en eventuell formue tilfalle aksjonærene (staten) ved oppløsning av selskapet.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i UNINETT AS er å sikre drift og videreutvikling av et nasjonalt elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling mellom enkeltgrupper og grupper av brukere innen forskning og utdanning i Norge. Andre institusjoner og/eller brukere kan også tilbys UNINETTs tjenester dersom alternative tjenesteleverandører ikke finnes, og dette er til nytte for selskapets primære målgruppe. Statens eierskap i UNINETT AS sikrer ivaretakelse av overordnede hensyn knyttet til samordning og videreutvikling av den totale nasjonale infrastrukturen for avansert forskning og høyere utdanning. Staten bidrar til at selskapet når sine mål gjennom grunnfinansiering og kjøp av selskapets tjenester.

8.4.18 Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS)

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets formål er å gi studietilbud og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske plassering i et høyarktisk område, og de spesielle fortrinn dette gir gjennom bruk av naturen som laboratorium og arena for observasjoner, innsamling og analyse av data. Studietilbudet skal være på universitetsnivå og fremstå som supplement til den undervisning som gis ved universitetene på fastlandet. Studiene skal inngå i et ordinært studieløp som fører frem til eksamener og grader på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Studietilbudene skal ha en internasjonal profil, og undervisningen skal foregå på engelsk.

Generelt om selskapets virksomhet

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) ble opprettet som et statlig aksjeselskap i 2002. Selskapet avløste stiftelsen Universitetsstudiene på Svalbard, som var opprettet av de fire norske universitetene i 1994 (Universitetet i Oslo, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø). Eventuelt overskudd av driften skal nyttes til formålet.

Selskapets mål er at UNIS, sammen med de norske universitetene, skal stå for den arktisk rettede utdanningen på universitetsnivå i Norge innenfor utvalgte fagområder. UNIS har fire studieretninger: Arktisk biologi, Arktisk geologi, Arktisk geofysikk og Arktisk teknologi. Universitetene og UNIS skal samlet utgjøre det fremste norske kompetansemiljøet innen disse områdene.

UNIS sitt studietilbud og forskning tar utgangspunkt i at Svalbard er geografisk plassert i et høyarktisk område. Studiene har en internasjonal profil og en stor andel av studentene er utenlandske.

Forskningen ved UNIS ligger på et høyt nivå både når det gjelder produktivitet, kvalitet og prosjektutvikling. Det er et mål for UNIS å tilby forskningsbasert undervisning av høy kvalitet. Et økende antall studenter tar mastergrads- og doktorgradsemner ved UNIS. Videre er det en sterk vekst i antall studenter som tar deler av mastergradsoppgaven ved UNIS.

I 2005 ble det gitt undervisning i totalt 40 emner ved UNIS, hvorav 22 var på hovedfags- og doktorgradsnivå. Til sammen 331 studenter fulgte undervisning, eller arbeidet med mastergrads- og doktorgradsoppgaver. Dette tilsvarer en studentaktivitet på 125 studentårsverk. Kvinneandelen blant studentene var på rundt 52 prosent for institusjonen som helhet i 2005. Det er 46 prosent norske studenter ved UNIS. Studentene ved UNIS oppnår gode resultater og det er lav strykprosent.

Utvikling og videreføring av forskningssamarbeidet med de norske universitetene og andre norske og utenlandske forskningsinstitusjoner er en prioritert oppgave for UNIS. Formidling er et annet viktig aspekt. Det avholdes en rekke faglige konferanser og seminarer ved UNIS, samt at det gis presentasjoner til gjestende grupper fra inn- og utland.

Organisasjon

Ved utgangen av 2005 utgjorde den vitenskapelige staben 26 personer på full tid, en teknisk stab på 9 personer og en administrativ stab på 10 personer. I tillegg har UNIS 7 eksternt finansierte stillinger. Dette er post doc stillinger og stipendiatstillinger. Totalt er det 52 fast ansatte ved UNIS. Det er i tillegg 20 personer med professor II eller førsteamanuensis II tilknytning (ikke fast ansatt).

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.44 som viser økonomiske nøkkeltall for UNIS AS.

Midler til drift og investeringer til UNIS bevilges fra Kunnskapsdepartementet. I perioden 2001 – 2005 har det statlige driftstilskuddet økt med åtte prosent i gjennomsnitt per år. Driftskostnadene har i samme periode også økt med åtte prosent i gjennomsnitt per år.

I 2005 var bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på totalt 77,7 millioner kroner, hvorav 48,9 millioner kroner var til drift, og 27,0 millioner kroner var øremerket til utstyr og inventar i Svalbard Forskningspark. UNIS fikk 11,7 millioner kroner i eksterne inntekter, hvorav eksterne prosjektinntekter til forskning utgjorde 8,8 millioner kroner og resten var inntekter fra konsulenttjenester samt leieinntekter. UNIS har hatt en økning i ekstern finansiering til forskning fra åtte prosent av brutto inntekt i 2001 til 15 prosent i 2005.

Regnskapet for 2005 viser at 40 prosent av varer og tjenester kjøpes lokalt i Longyearbyen. Årsresultatet for 2005 viser et overskudd på 4,6 millioner kroner. Selskapets totalkapital pr. 31.12.05 var på 37, 8 millioner kroner, hvorav 7,9 millioner kroner utgjør institusjonens bygningsmasse og 7,2 millioner kroner er aksjekapital og annen egenkapital.

Formålet til UNIS er å gi studietilbud og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske plassering i et høyarktisk område. Selskapet har ikke erverv til formål, og deler ikke ut økonomisk utbytte. Eventuelt overskudd av driften skal nyttes til formålet. Ved eventuelt opphør av selskapet skal selskapets likvide midler nyttes i henhold til selskapets formål.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i UNIS er å medvirke til at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i et høyarktisk område. Forskningspolitisk er Svalbard en viktig arena for å internasjonalisere norsk forskning og for samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer. Statlig eierskap i UNIS ivaretar slike forskningspolitiske hensyn. Staten bidrar videre til oppfyllelse av selskapets mål gjennom statlig grunnfinansiering.

8.4.19 AS Vinmonopolet

Selskapsinformasjon

Formålsparagraf

Selskapets virksomhet skal bestå i omsetning av alkoholholdige varer og av alkoholfrie festdrikker i den utstrekning som selskapet får rett til og på den måten som til enhver tid bestemmes.

Generelt om selskapets virksomhet

AS Vinmonopolet ble opprettet 30. november 1922. Selskapets virksomhet skal bestå i omsetning av alkoholholdige varer og av alkoholfrie festdrikker i den utstrekning som selskapet får rett til og på den måte som til enhver tid bestemmes, jf. lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet (vinmonopolloven) § 3. Etter lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) § 3 – 1 har Vinmonopolet enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med over 4,7 volumprosent alkohol. Vinmonopolet er et sentralt virkemiddel til oppfyllelse av alkohollovens formål (§ 1 – 1):

«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»

Vinmonopolet forestår med virkning fra 1. januar 1999 innførsel, engrosomsetning og detaljsalg av alkohol på Svalbard gjennom datterselskapet Nordpolet AS.

Det er de alkoholpolitiske hensynene som begrunner og legitimerer vinmonopolordningen, selv om Vinmonopolet i praksis også skaffer staten inntekter. De alkoholpolitiske rammene setter klare begrensninger for Vinmonopolets forretningsdrift, blant annet ved at Vinmonopolet ikke skal drive salgsfremmende virksomhet. Ordningens effektivitet ligger nettopp i at salget av de produkter Vinmonopolet har enerett til, skal være begrenset. Det statlige eierskapet som innebærer at privatøkonomiske interesser ikke er styrende for driften er av særlig betydning for at dette formålet kan oppnås.

Vinmonopolets virksomhet er for en stor del regulert gjennom vinmonopolloven og alkoholloven med forskrifter. Aksjelovens regler gjelder ikke for selskapet. Gjennom EØS-avtalen artikkel 16 er Vinmonopolet forpliktet til å sikre leverandører av produkter markedsadgang på like vilkår. For å sikre at dette kravet overholdes, er det gitt forskrifter om selskapets innkjøpsvirksomhet og etablert en uavhengig nemnd for prøving av innkjøpsbeslutninger, jf. forskrift 30. november 1995 nr. 938 om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv. og forskrift 16. januar 1996 nr. 24 om nemnd for prøving av AS Vinmonopolets beslutninger om innkjøp mv.

Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring vil i betydelig grad gå ut på å føre tilsyn med at de fastsatte normative rammebetingelsene overholdes. Utover dette foregår eierstyringen som hovedregel gjennom det årlige tildelingsbrevet og ellers ved skriftlig instruks. Som eier forholder departementet seg til styret i Vinmonopolet. Det legges stor vekt på å styre virksomheten i forhold til viktige sektorpolitiske mål, men også med fokus på krav til effektivitet. På grunn av det alkoholpolitiske målet om lavere alkoholforbruk og regulering av alkoholomsetningen settes det ikke opp mål for Vinmonopolets økonomiske resultater utover kravet til mest mulig kostnadseffektiv drift.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret både for eierstyringen og sektorstyringen av Vinmonopolet. Denne styringsformen bidrar til å sikre legitimitet i forhold til EØS-avtalen. Etter EØS-retten kan detaljmonopolet opprettholdes fordi det har som formål å beskytte offentlig sunnhet mot alkoholens skadevirkninger, og det er derfor av betydning at de sektorpolitiske formålene er førende for all styring av selskapet. Gjeldende styringsform bidrar til at de sektorpolitiske formålene med Vinmonopolet lettere oppnås.

Organisasjon

Ved utgangen av 2005 hadde selskapet 1 701 ansatte, som utgjør 1 122 årsverk.

Ved lov 12. mai 2006 nr.14 om endringer i vinmonopolloven ble myndigheten til å ansette administrerende direktør endret fra Kongen til styret, jf. Ot. prp. nr. 42 (2005–2006), Innst. O. nr. 42 (2005 – 2006) og Beslutning. O. nr. 49 (2005 – 2006). Vinmonopolet har et styre på ni medlemmer. Selskapet har videre en bedriftsforsamling på 21 medlemmer som fører tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Bedriftsforsamlingen har en kontrollkomité som utfører bedriftsforsamlingens løpende kontrollarbeid.

Vinmonopolet har i perioden 2004–2005 hatt fokus på å bedre tilgjengeligheten av sine butikker i distriktene. Pr. 31. desember 2005 hadde Vinmonopolet 198 butikker i hele landet, hvorav 174 selvbetjente. I løpet av 2006 vil de fleste butikkene være selvbetjente.

Økonomisk utvikling

Se tabell 8.45 som viser økonomiske nøkkeltall AS Vinmonopolet.

Vinmonopolets omsetning (eks. mva.) i 2005 var 8 708,4 millioner kroner, hvorav 4 831,1 millioner kroner var alkoholavgifter. Dette er en omsetningsøkning på 433 millioner kroner fra 2004. Resultat før innbetaling av vinmonopolavgift var i 2005 på 116,6 millioner kroner. Dette er på nivå med resultatet i 2004.

Vinmonopolet betaler ikke ordinære skatter, men vinmonopolavgift. Denne utgjorde i 2005 25,2 millioner kroner (for 2004 27,6 millioner kroner). Vinmonopolet betaler både utbytte og en andel av overskuddet til staten. Statens andel av overskuddet fastsettes ved eget stortingsvedtak. Statens overskuddsandel utgjør i praksis statens utbytte i AS Vinmonopolet, siden det ordinære aksjeutbyttet etter vinmonopolloven § 4 ikke kan overstige 5 prosent av aksjekapitalen på 50 000 kroner, det vil si 2 500 kroner. For 2005 har Stortinget fastsatt at 40 prosent av overskuddet etter vinmonopolavgift skal tilfalle staten. Dette utgjør 36,5 millioner kroner. (Tilsvarende tall for 2004 var 60 prosent og 52,7 millioner kroner.)

Resultat etter vinmonopolavgift og statens overskuddsandel i 2005 utgjør 54,8 millioner kroner (35,1 millioner kroner i 2004).

Bokført egenkapitel pr. 31. desember 2005 var 365,8 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalprosent på 17,4.

Nordpolet AS hadde et resultat på 6,0 millioner kroner i 2005 og 6,6 millioner kroner i 2004. Resultatet er i sin helhet overført til Svalbard-samfunnet gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap til AS Vinmonopolet er å forvalte ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengeligheten av alkoholholdige drikkevarer, kontroll med omsetningen og fravær av privatøkonomiske interesser bidrar Vinmonopolet til å begrense alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk.

Stortinget har ved flere anledninger gitt føringer for Vinmonopolets virksomhet. I Innst. O. nr. 19 (2004–2005) om lov om endringer i alkoholloven mv. er det flere uttalelser som gjelder rammebetingelsene for Vinmonopolets virksomhet. Flertallet understreket at det er bred politisk tilslutning til den statlige vinmonopolordningen, og at ordningen er et viktig element i norsk alkoholpolitikk.

8.4.20 Regionale helseforetak

Generelt om selskapene

I forbindelse med den statlige overtagelsen av spesialisthelsetjenesten fra og med 2002, ble det etablert fem regionale helseforetak i 2001; Helse Øst RHF, Helse Sør RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. De regionale helseforetakene eier sine respektive underliggende helseforetaksgrupper bestående av somatiske og psykiatriske sykehus og annen virksomhet innen spesialisthelsetjenesten. Foretakene er etablert som selvstendige rettssubjekter med styrer både på regionalt og lokalt nivå.

Regionale helseforetak har en helhetlig ansvarsposisjon gjennom et «sørge for»-ansvar for helsetjenester til regionens befolkning og eierskap til underliggende helseforetaksgruppe. Formelle ansvarsforhold mv. er rammet inn gjennom helseforetaksloven, mens oppgavene virksomhetene skal løse i hovedsak er regulert gjennom andre lover som for eksempel spesialisthelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven. Helseforetakenes overordnede formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av diagnose, kjønn, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og tilpasset den enkeltes livssituasjon, samt å legge til rette for forskning og undervisning. Regionale helseforetak skal oppfylle sektorpolitiske mål som fremkommer i nasjonale helsepolitiske, forskningspolitiske og utdanningspolitiske vedtak og planer.

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for drift og investeringer i egen region. Virksomhetene skal drives innenfor de mål, resultatkrav og rammer som fastsettes gjennom vedtekter, beslutninger truffet i foretaksmøtet, tildelte bevilgninger og vilkår knyttet til bevilgningsvedtakene. Hovedoppgavene som regionale helseforetak skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er:

• pasientbehandling

• utdanning av helsepersonell

• forskning

• opplæring av pasienter og pårørende

Samlet er det om lag 100 000 ansatte i helseforetakene. De enkelte helseforetak er juridisk og økonomisk selvstendige enheter, og arbeidsgiver for sine ansatte. Gjennom statsbudsjettet for 2006 bevilges det samlet vel 70 milliarder kroner til regionale helseforetak. Staten ivaretar eierskapet gjennom to hovedkomponenter; dels gjennom eierstyring og dels gjennom de årlige bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene. Eierstyringen av de regionale helseforetakene skjer hovedsakelig gjennom foretaksmøte som er de regionale helseforetakenes øverste organ.

8.4.20.1 De enkelte regionale helseforetak

Helse Øst RHF

Helse Øst RHF har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Helse Øst RHF har hovedkontor på Hamar og har om lag 40 medarbeidere. Helse Øst RHF har følgende underliggende virksomheter; Aker universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Sykehuset Asker og Bærum HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Sunnaas sykehus HF, Ullevål universitetssykehus HF samt Sykehusapotekene ANS som eies sammen med Helse Sør RHF. Foretaksgruppen har samlet om lag 29 000 medarbeidere.

Helse Sør RHF

Helse Sør RHF har ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Det regionale helseforetaket har om lag 40 medarbeidere. Hovedkontoret ligger i Skien. Helse Sør RHF består av Blefjell sykehus HF, Psykiatrien i Vestfold HF, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Ringerike sykehus HF, Sykehuset Buskerud HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF, Sykehuspartner samt Sykehusapotekene ANS som eies sammen med Helse Øst RHF. Foretaksgruppen har om lag 21 000 ansatte.

Helse Vest RHF

Helse Vest RHF har ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Helse Vest RHF har vel 30 ansatte og er lokalisert på Forus i Sandnes. Helse Vest RHF består av Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF og Apoteka Vest HF. Foretaksgruppen har om lag 16 000 medarbeidere.

Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt-Norge RHF har ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det regionale helseforetaket har om lag 40 ansatte og har hovedkontor på Stjørdal. I tillegg er også utbyggingsorganisasjonen i forbindelse med bygging av nytt St. Olavs Hospital og regionens felles IT-organisasjon (HEMIT) tilknyttet det regionale helseforetaket. Foretaksgruppen består av Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF. Foretaksgruppen har om lag 13 000 ansatte.

Helse Nord RHF

Helse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard. Helse Nord RHFs hovedkontor er i Bodø og har om lag 40 ansatte. Foretaksgruppen består av Helse Finnmark HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Hålogalandssykehuset HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. Foretaksgruppen omfatter om lag 10 000 årsverk.

8.4.20.2 Sentrale hendelser og vurderinger

Omlegging til statlig eierskap og foretaksorganisering av spesialisthelsetjenesten var en meget stor forvaltningsendring. Etter gjennomføringen av reformen har det blant annet vært betydelig reduksjon av ventetider og ventelister, økt effektivitet, bedre arbeidsdeling innad og mellom sykehus og bedre samordning innen stabs- og støttefunksjoner. Undersøkelser viser gjennomgående god tilfredshet med spesialisthelsetjenestens tilbud blant pasienter og befolkning. Det er arbeidet systematisk blant annet med videreutvikling av kvalitet, prioritering og forskning.

Foretaksmodellen er tuftet på en kombinasjon av sentralisering og desentralisering. Beslutningskompetanse og relativt vide fullmakter er delegert til foretakene samtidig med en overordnet styring på viktige områder, blant annet for å sikre at tjenesten utvikler seg i samsvar med nasjonale helsepolitiske føringer og innenfor tilgjengelige ressurser. Det statlige eierskapet og foretaksmodellen har nå vært virksom i vel fire år, og helseforetakene er gjennomgående i ferd med å etablere seg som robuste organisasjoner. I tiden fremover vil departementet legge til grunn sterkere nasjonal styring på enkelte områder for mer samordning på tvers av regionene, i arbeidet med å sikre gode tjenestetilbud og en best mulig ressursutnyttelse.

Det gjennomføres evalueringer av ulike aspekter ved foretaksmodellen. Den siste rapporten som er lagt frem vurderer foretaksmodellens funksjonalitet, og konkluderer med at helseforetaksmodellen er velegnet som fundament for styring og utvikling av spesialisthelsetjenesten, og at regionale helseforetak bør få utvidede oppgaver. Samtidig er det regjeringens vurdering at det fortsatt kan foretas forbedringer på enkelte områder. Eksempelvis arbeides det med å forbedre samhandlingen med primærhelsetjenesten, jf. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt, og oppfølging av denne. Videre søkes det å oppnå bedre nasjonal politisk forankring for utviklingsarbeidet i sektoren gjennom en nasjonal helseplan som er til behandling i Stortinget.

Generelt er det gjennomført til dels betydelige omstillinger i alle regionale helseforetak og flere foretak har hatt en positiv utvikling i ressursutnyttelse.

Mange helseforetak er organisatoriske overbygninger for flere sykehus og andre relaterte virksomheter. Samordning av sykehusene i større enheter – fra over 200 enheter før reformen til 46 lokale helseforetak i 2002 og deretter ytterligere samordning til 32 helseforetak har vært et viktig organisatorisk grep, blant annet for å oppnå større grad av funksjons- og oppgavefordeling innenfor ulike fagområder. Det er iverksatt tiltak for bedre samordning av stabs- og støttefunksjoner både innad i regionale helseforetak og på tvers av regionene. Eksempelvis tilbyr Sykehuspartneri Helse Sør RHF støttetjenester innenfor områdene innkjøp, lønn, økonomi, personaladministrasjon og IKT til alle helseforetak i regionen. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS)er et samarbeid mellom de fem regionale helseforetakene og skal gi innsparingseffekter når det gjelder innkjøp. Videre skal samarbeidsgruppen Nasjonal IKTog Norsk helsenettbidra til samordning av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Viktigheten av åpenhet om foretakenes arbeid inklusiv styremøter er vektlagt. Fra og med 2003 har foretakenes styremøter vært åpne for interessenter. Nylig er sammensetningen av styrene i de regionale helseforetakene endret ved at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmer er foreslått av og blant folkevalgte. Lignende endring i sammensetning er gjennomført i styrene til de underliggende helseforetakene. Endringene skjer innenfor foretaksmodellen. Hensikten er blant annet å styrke styrene med bredere samfunnsmessig forståelse og bedret kontakt mellom befolkning og styrende organer i spesialisthelsetjenesten.

8.4.20.3 Regnskapsmessig utvikling

Økonomiske krav til regionale helseforetak formidles gjennom foretaksmøter og følges opp gjennom foretakenes rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene følger regnskapsloven og avlegger årsregnskap som fastsettes i foretaksmøtet. Frem til og med 2006 brukes to resultatbegrep for å måle utviklingen i økonomien i de regionale helseforetakene: regnskapsmessig årsresultat, slik det fremgår av de revisorattesterte regnskapene, og korrigert årsresultat, som er det resultatmålet eier styrer etter. Med korrigert årsresultat menes regnskapsmessig årsresultat korrigert for avskrivningskostnader som ikke inngår i balansekravet, jf. St.prp. nr. 63 (2003 – 2004). Korrigert årsresultat vil vise et bedre resultat enn regnskapsmessig årsresultat ettersom det bygger på andre avskrivningsforutsetninger. Slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) legges det fra og med 2007 opp til at det regnskapsmessige årsresultatet til foretakene ikke lenger skal korrigeres. Det blir dermed kun ett resultatbegrep for de regionale helseforetakene; regnskapsmessig årsresultat, som kan leses direkte fra helseforetakenes årsregnskap. I det regnskapsmessige årsresultatet vil fulle avskrivningskostnader knyttet til foretakenes åpningsbalanse fremkomme. De regionale helseforetakene har samlet sett hatt driftsmessig underskudd fra 2002, samtidig som det har vært en forutsetning at sektoren skal drives i økonomisk balanse. Stortinget har stilt krav om at økonomisk balanse skal oppnås i 2006, jf. Innst. S. nr. 240 (2004 – 2005). Som tabell 8.46 viser, var det en betydelig vekst i underskuddet fra 2002 til 2003. Fra og med 2004 er veksten i underskudd stoppet og resultatutviklingen har en positiv trend. Det er fortsatt store underskudd i sektoren, men enkelte regionale helseforetak viser en vesentlig resultatforbedring i 2005.

8.4.20.4 Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i de regionale helseforetakene er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske mål. Eierskapet er et sektorpolitisk virkemiddel, og foretakene skal drives kostnadseffektivt.

En sentral målsetting med det statlige eierskapet er helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, og bedre ressursutnyttelse for å ivareta og videreutvikle gode helsetjenester til befolkningen .