6 Regjeringens vurderinger knyttet til tilførsel av kapital til norsk næringsliv

Kapitalmarkedets hovedoppgaver er å kanalisere kapital til de anvendelser hvor den kaster mest av seg, spre risiko og ivareta betalings- og oppgjørsfunksjoner. Kapitalmarkedet er næringslivets kilde til ekstern finansiering og består av både offentlige og private aktører. I tillegg til å sikre finansieringen av næringsvirksomhet kan også eiere bidra med kompetanse som er viktig for selskapene. Regjeringen ser et mangfold av eierskap som en styrke for tilgangen på kapital og kompetanse til næringslivet.

I den norske blandingsøkonomien eier staten en relativt sett stor andel av den samlede aksjekapitalen. Ved utgangen av 2005 hadde staten en eierandel på 34,4 prosent ved Oslo Børs. Utenlandske investorer spiller en viktig rolle og har de siste årene stått for 60 – 70 prosent av den daglige omsetningen på Oslo Børs. Høsten 2005 passerte utenlandske investorer det offentlige som største eiersektor med et eierskap på 37,1 prosent av verdiene på Oslo Børs.

Nasjonalt eierskap kan være et virkemiddel som bidrar til å sikre at selskapene har hovedkontor og forskningsaktiviteter i Norge. Utenlandsk eierskap kan på sin side bidra til å sikre kompetanseoverføring fra internasjonale miljøer. Oppbyggingen av petroleumssektoren viser nytten av et samspill mellom utenlandsk kapital og kompetanse og et sterkt nasjonalt og statlig eierengasjement. Dette statlige eierskapet og denne organiseringen har vært utgangspunktet for at norske selskaper innenfor petroleumsvirksomhet har utviklet kompetanse som nå igjen kan eksporteres til andre deler av verden.

Det er en generell problemstilling i kapitalmarkedet at en som etterspør kapital og en ekstern investor ofte har ulik informasjon om investeringen. Når bedriften har bedre informasjon enn investoren, reduseres investors mulighet til å skille de gode prosjektene fra de dårlige. Dette kan føre til at investorer ikke nødvendigvis vil investere i et prosjekt, enda det tilsynelatende er forventet å være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det kan tenkes at informasjonsskjevhetene mellom bedrift og investor er større jo tidligere man er i en bedrifts utvikling.

Regjeringen mener at det samlet sett ikke er knapphet på kapital i norsk næringsliv. Regjeringen mener likevel at det fortsatt finnes utfordringer i deler av kapitalmarkedet og at det i fremtiden kan vise seg å være behov for strategiske investeringer. Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover. Vi ser en forsterket tendens til at norske kunnskapsbedrifter selges ut så snart de når et internasjonalt nivå. Norge er avhengig av god kontakt med sterke internasjonale kompetanse- og kapitalmiljøer, men i mange tilfeller kan salg føre til at vi ikke får bygd opp langsiktig kunnskapsindustri og kompetansemiljøer i Norge. Vi står i fare for å undergrave resultatene av langvarig forskning og utvikling, som ikke på noen måte reflekteres i kortsiktige børsverdier. Derfor må det utvikles en bedre strategi for å sikre nasjonalt eierskap til nøkkelbedrifter i kunnskapssamfunnet. Oppfølgingen av Soria Moria-erklæringen vil bidra til å avhjelpe dette.

Å øke investeringene i kapitalmarkedet er også et spørsmål om å ha gode prosjekter å investere i. Tiltak for å få frem prosjekter til et stadium der de blir kommersielt interessante for privat kapital kan også være et ledd i å fremme verdiskapende virksomhet.

6.1 Kapitaltilgangen for gründere/entreprenører

Entreprenører har behov både for kapital og for kompetanse om forretningsmuligheter og videreutvikling av produkter. En entreprenørs behov vil variere med hensyn til hvor i etableringsprosessen vedkommende befinner seg. Jo tidligere i fasen hun er, desto mer aktuelt er det med en ordning der tilskudd av kapital kobles opp mot et tilbud med krav om «kunnskapstjenester».

I Soria Moria-erklæringen fremgår det at regjeringen vil utrede opprettelsen av en gründerbank. Staten har allerede ordninger for å fremme oppstart av virksomheter. De fleste av de eksisterende tiltakene er samordnet innenfor Innovasjon Norge. Myndighetene tilbyr flere typer stipend, tilskudd og lån for utvikling og etablering av ny virksomhet, til å utvikle og bearbeide oppfinnelser og til å kunne delta i inkubatorer. I noen av tiltakene er distriktene prioritert. Gjennom virkemiddelapparatet er det også etablert egne programmer for kompetanse og nettverk.

En gründerbank kan være en mulighet til ytterligere å samordne tiltakene som er rettet mot gründere. Det kan være behov for å lette samordningen i de tilfellene hvor det kan være aktuelt å bruke ulike tiltak samtidig i ett prosjekt og å forenkle søkernes mulighet til å orientere seg blant ulike ordninger.

Regjeringen vil på dette grunnlag igangsette en gjennomgang av hvordan gründerfinansieringen kan forbedres, herunder vurdere opprettelsen av en gründerbank, en styrking av virkemidlene for gründere i Innovasjon Norge, og andre virkemidler.

6.2 Kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer

Regjeringen mener at vi fremdeles har en utfordring i Norge knyttet til å utnytte våre forskningsinvesteringer i verdiskapende virksomhet.

Å øke investeringene i kapitalmarkedet er også et spørsmål om å ha gode prosjekter å investere i. Gjennom kommersialisering av forskningsresultater utvikles nye produkter, tjenester og nye bedrifter. Kommersialisering av forskningsresultater har på den måten betydning for omstillingsevnen i norsk næringsliv. Ved å tilrettelegge for at forskningsbaserte ideer som har kommersielt potensial blir tatt i bruk, kan ny lønnsom næringsvirksomhet utvikles. Dette gjelder forskningsbaserte innovasjoner fra både forskningsinstitusjoner og bedrifter.

Gjennom lovendringer de siste årene har universiteter og høyskoler fått nye muligheter og et tydeligere ansvar for kommersialisering av forskningsresultater. Universitetene og høyskolene har hatt en betydelig økning i aktiviteten på dette området. Regjeringen vil videreutvikle virkemidlene som understøtter og følger opp kommersialiseringsaktivitetene ved landets forskningsinstitusjoner.

Videre er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om Norge har et uutnyttet potensial for kommersialisering av forskningsresultater i form av knoppskyting fra det eksisterende næringslivet. Regjeringen vil derfor også følge opp virkemidlene for kommersialisering av forskningsbaserte innovasjoner i norske bedrifter.

Regjeringen vil innenfor bevilgningene til forskning prioritere tiltak som bidrar til økt kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer.

Kilde: Foto: Øyvind Risnes, Ewos AS

6.3 Økt statlig kapital i markedet for unoterte aksjer

Etter regjeringens oppfatning er det ingen klar mangel på kapital i markedet for unoterte aksjer (ofte omtalt som private equity markedet, se boks 6.1). For det første har det vært en betydelig økning i kapitaltilgangen de siste årene. 1 For det andre er problemstillingen like tett knyttet til tilgangen på gode og aktuelle prosjekter. Dette betyr likevel ikke at alle prosjekter som bør få finansiering, får finansiering. Det er vanlig at det foregår en siling av prosjekter i disse fasene. I en studie fra USA vises det til at kun 1 prosent av bedriftene som har søkt om investeringer fra venturefond, har fått dette (Lerner 2002). Regjeringen mener likevel at det kan være grunner til at staten skal gå inn i dette markedet.

Fra et rent markedsmessig synspunkt vil det normalt være grunn til å anta at den norske stat, som en betydelig finansiell aktør i det norske så vel som i internasjonale finansmarkeder, bør holde noe av sin kapital i unoterte foretak for å oppnå en tilfredsstillende diversifisering av porteføljen. Et annet argument for statlig involvering i markedet for unoterte aksjer er knyttet til det institusjonelle grunnlaget. Venture-bransjen har en relativt sett kort historie i Norge. Det kan derfor være slik at det institusjonelle grunnlaget i Norge fremdeles er svakt utbygget sammenlignet med andre land. Et offentlig fond basert på markedsmessig avkastningskrav, det vil si med en målsetting om så høy finansiell avkastning som mulig, får som ekstern effekt at man oppnår en profesjonalisering av markedet.

En tredje begrunnelse er at staten kan vurdere å gå inn i prosjekter dersom det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ikke vil bli finansiert gjennom private ordninger. En statlig inntreden på dette grunnlaget krever at det kan godtgjøres at det forligger et slikt lønnsomhetspotensial og at myndighetene er i stand til å realisere dette potensialet. Forventet avkastning av prosjektene bør stå i forhold til risikoen i prosjektene.

6.3.1 Argentum

Argentum er et statlig investeringsselskap som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond for aktivt eierskap, såkalte Private Equity-fond. Foruten krav til avkastning kan et fond-i-fond gis i oppgave å utvikle forvaltermiljøer, ved å sette krav og gi oppfølging til investeringsselskapene. Argentum har hatt en slik rolle i å utvikle det norske markedet for ikke-børsnoterte foretak. Å øke investeringene i Argentum kan bidra til å øke den risikojusterte forventede avkastningen til statens samlede finansielle plasseringer. Ved en slik løsning vil man også benytte allerede opparbeidet kompetanse om dette markedet, noe som øker sannsynligheten for at fondet kan gi positive avkasting. En positiv ekstern effekt av økte investeringer i Argentum vil også være at dette bidrar til en videre utvikling av markedets profesjonalitet.

Regjeringen vil på dette grunnlag følge kapitalsituasjonen for Argentum, herunder foreta en nærmere evaluering, før den eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål om ny kapitaltilførsel.

6.3.2 Såkorn

Regjeringen mener at i den grad det er mangel på kapital i det norske kapitalmarkedet, er dette mest sannsynlig i de tidligste fasene. Staten har de siste årene vært med på å opprette en rekke nye såkornsfond som er privat eid, der staten bidrar med risikoavlastning og ansvarlig lån. De 10 nye såkornfondene vil til sammen tilføre markedet for såkornsprosjekter 2,4 mrd. kroner dersom de blir fulltegnet. Av dette er 1 367 mill. kroner lån fra staten. Det er forventet at private aktører bidrar med resten. Regjeringen vil vurdere om staten skal øke sitt bidrag til såkornfond, og herunder vurdere om det er mer hensiktsmessig å bidra med egenkapital i stedet for lånekapital gjennom en fond-i-fond-konstruksjon av samme type som Argentum. Denne utredningen vil bli sett i sammenheng med den generelle utredningen som vil bli gjennomført jf. kapittel 6.5 Utredning av andre fond.

6.4 Marint fond

Regjeringen vil bidra til å utløse muligheter for økt verdiskaping som eksisterer innenfor marin sektor. Marin sektor består både av tradisjonelt fiske og fangst, havbruk og havbeite, fiskeindustri, tjeneste- og leverandørprodusenter og nye næringer basert på utnyttelse av marine ressurser. Hoveddelen av aktiviteten ligger langs kysten og utgjør et viktig fundament for lønnsomme og sikre arbeidsplasser.

Staten bidrar i dag i betydelig grad til offentlige investeringer i relevant marin forskning, hvor også kommersialisering av forskning er et prioritert område. Næringen bidrar også selv aktivt i finansieringen gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond med nærmere 100 mill. kroner årlig (avgift på eksport).

De allerede etablerte såkornfondene er også en kapitalkilde for prosjekter innenfor marin sektor. Samtidig mottar marin sektor en betydelig støtte gjennom virkemidlene til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge forvalter også et marint verdiskapingsprogram, med en foreslått ramme på 75 mill. kroner for 2007. Innen verdiskapingsprogrammet kan det fra 2007 benyttes midler til utvalgte utviklingsprosjekter som kan bidra til å markedsrette marin sektor og utløse høyere priser i sluttmarkedene til norske bedrifter.

Norge er i dag en betydelig råvareleverandør av fisk. Det høye kostnadsnivået i Norge er ett av forholdene som gjør det utfordrende å konkurrere på bearbeidingssiden. Det er også betydelig risiko knyttet til nødvendige innovasjoner innen utvikling av teknologi, utstyr og nye løsninger for å styrke den marine verdikjedens kopling til godt betalende markeder. Teknologi- og prosessutvikling kan bidra til en bedre utnyttelse av fortrinnet som ligger i tilgang på ferskt råstoff.

Utviklingen av nye arter i oppdrett er et aktuelt område for framtidig verdiskaping i marin sektor. Et grunnleggende problem er imidlertid at det tar lang tid å få kontroll på avl, sykdom og overlevelse generelt. Oppdrett er også risikofylt fordi det er lang produksjonstid fra yngel settes ut til den er slakteferdig, og betydelig kapitalbinding ved biomassen som står i sjøen.

Utnyttelse av marine ressurser gjennom bioteknologi/bioprospektering kan også ha et verdiskapingspotensiale, men risikoen er svært høy blant annet på grunn av at det kan ta inntil 10 år eller mer før en satsing gir gevinster. Kommersialisering av produkter basert på bioteknologi innebærer som regel krevende og forskningsbaserte utviklingsprosesser og kostbar dokumentasjon av produkter som skal inngå som ingredienser i legemidler og lignende. Kommersialisering krever derfor en betydelig tilgang på langsiktig, risikovillig og kompetent kapital (både eier- og fremmedkapital).

Det er viktig at utviklingen i marin sektor skjer gjennom samarbeid mellom private og offentlige aktører, og private aktører har en viktig rolle i finansieringssammenheng. Et bidrag fra det offentlige vil være å bidra med risikokapital, herunder eierkapital.

Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå å opprette et eget statlig fond for marine næringer. Den endelige innretningen og organiseringen av fondet vil måtte vurderes nærmere.

6.5 Utredning av andre fond

Regjeringen vil utrede behovet for og eventuelt utformingen av statlige fond for å bidra til bedre tilgang på kapital på områder der det avdekkes særlig behov.