6 Overføringen av kraft

6.1 Innledning

Regjeringen legger vekt på distriktshensyn i kraftoverføringen. Det gjelder både å sikre fordelene ved kraftforbruk i nærheten av kraftproduksjon og utjevning av overføringstariffene mellom områder med ulikt befolkningsgrunnlag og ulike geografiske forhold. Det legges vekt på å ha en strømforsyning for fastboende og næringsvirksomhet med tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet. Det vises også til at forbrukere i Nord-Troms og Finnmark er fritatt for elavgift, og at forbrukere av elektrisitet i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt for merverdiavgift.

Overføring av kraft er definert som et naturlig monopol, og reguleres av energiloven med tilhørende forskrift og retningslinjer.

Overføringsnettet for kraft er inndelt i tre nettnivå; sentral-, regional- og distribusjonsnett. Sentralnettet er landsdekkende og omfatter nettanlegg med spenningsnivå 200 kV og høyere samt deler av nettet på 132 kV-nivå. Regionalnettene omfatter nett i hovedsak ned til 22 kV. Distribusjonsnettet omfatter i hovedsak nett på 22 kV og lavere.

6.2 Inntekter fra nettvirksomhet

Netteiere skal over tid ha dekket kostnadene ved drift og avskrivning av nettet og ha rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift.

I 1997 innførte Norges vassdrags- og energidirektorat inntektsrammer for hvert enkelt nettselskap. De gjenspeiler kostnadsforholdene i leveringsområdet, blant annet som følge av topografi, klima og bosetting. Reguleringsmodellen legger til rette for en mer effektiv nettdrift og nettinvesteringer.

Summen av inntektsrammene for alle nettselskapene i 1999 er 14,4 milliarder kroner. Fordelingen av inntektsrammene mellom sentral-, regional- og distribusjonsnettene er henholdsvis 15 prosent, 22 prosent og 63 prosent. Samlet bokført kapital i nettvirksomheten pr 31.12.1997 var 48,3 milliarder kroner.

Den årlige inntektsrammen økes i forhold til inflasjonen og med halvparten av den prosentvise økningen i levert energi. Det er fastsatt en øvre og en nedre grense for nettselskapenes tillatte avkastning på henholdsvis 15 og 2 prosent, målt som et gjennomsnitt over reguleringsperioden. Inneværende reguleringsperiode gjelder til og med 2001.

Inntektsrammene reduseres årlig med et effektivitetskrav som er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Effektivitetskravet består av en produktivitetskomponent på 1,5 prosent for alle og i tillegg en individuell sats. Den individuelle satsen kan variere mellom 0 og 3 prosent. Veid, samlet gjennomsnittlig effektivitetskrav for nettselskapene i 1999 er 2,6 prosent. Effektivitetskravet pålegger ikke nettselskapene å effektivisere, men nettselskapene må avveie ønsket om avkastning mot eventuelle kostnadsreduksjoner. Effektivitetskravet sørger for at produktivitetsfremgangen kommer brukerne av nettet til gode gjennom lavere tariffer.

6.3 Tariffering av nettjenester

Tariffene for kraftoverføring bør i størst mulig grad gjenspeile belastningen på nettet. Brukerne av nettet må ikke diskrimineres, men tilbys like tariffer justert for forskjeller i brukstid, leveringskvalitet m.v. Utformingen av tariffene skal gi brukerne av nettet signal om en samfunnsmessig effektiv utnyttelse.

Punkttariffsystemet sikrer alle adgang til nettet på like vilkår og legger til rette for en effektiv kraftomsetning. Tariffer belastes ved innmating og uttak av kraft. Den enkelte kunde betaler bare overføringstariff til sin lokale netteier. Tariffene er uavhengige av kjøps- og salgskontrakter og en nettkunde betaler samme overføringstariff, uansett hvem han inngår kjøps- og salgskontrakt med. Kostnadene fra overliggende nett dekkes inn av tilknyttede aktører og av underliggende nett. Videre varierer kostnadene mellom de ulike nettene blant annet som følge av variasjoner i topografi, klima og bosetting. Nivået på den samlede tariffen bestemmes av hvor tilknytningspunktet er i nettet.

Nettet har lave drifts- og tapskostnader og høye kapitalkostnader ved normal avkastning. Belastningen på nettet gjenspeiles i hovedsak gjennom et energiledd som søker å reflektere verdien av de marginale tapene ved endret innmating og uttak av kraft. I tillegg er det ulike former for faste ledd. De skal sørge for tilstrekkelige inntekter i forhold til nettets inntektsramme.

Overføringen av kraft mellom landsdeler skjer gjennom sentralnettet, som er riksveiene i overføringssystemet. Statnett SF er operatør for sentralnettet og fastsetter tariffen for bruk av sentralnettet. Sentralnettstariffen består av et energiledd, tilknytningsledd og effektledd. I tillegg benytter sentralnettet en egen tariff når det oppstår flaskehalser i nettet.

Energileddet er produktet av systemprisen i Nord Pools elspotmarked time for time og gjeldende marginaltapsprosent for uttak/innlevering i utvekslingspunktet i sentralnettet. Energileddet påløper utvekslet energi med sentralnettet time for time. I sentralnettet var det inntil 1.1.1998 områdevise tapsprosenter. Fra 1.1.1998 ble det innført punktvise verdier, dvs. at det er beregnet en egen tapsprosent for hvert av de 138 utvekslingspunktene i sentralnettet. Tapsprosentene er positive eller negative, avhengig av om endret innmating eller uttak i punktet bidrar til å øke eller redusere overføringstapene i nettet. Tapsprosentene for innmating og uttak i samme punkt er like, men har motsatte fortegn. Det er satt en øvre maksimalverdi på 10 prosent. Tapsprosentene oppdateres hver åttende uke basert på forventet kraftflyt i det norske og svenske kraftsystemet.

Utformingen av energileddet legger grunnlaget for en bedre utnyttelse av sentralnettet enn tidligere ved at energileddet i hvert enkelt sentralnettspunkt sterkere reflekterer belastningen på nettet og svarer til kostnadene ved å bruke sentralnettet. Innmating eller uttak som bidrar til lavere tap og dermed avlaster sentralnettet har et negativt energiledd, og blir kreditert. Uttak av kraft i produksjonsnære strøk reduserer i mange tilfeller tapet i sentralnettet, og skal belønnes for det.

Tilknytnings- og effektleddet skal sikre eierne av sentralnettsanlegg tilstrekkelige inntekter i forhold til inntektsrammen. Inntektene fra disse to leddene utgjør en vesentlig andel av sentralnettets inntekt. Tilknytningsleddet er et bruttoledd, dvs at avregningsgrunnlaget er maksimal effekt knyttet til summen av all produksjon og forbruk som er knyttet til sentralnettspunktet. Effektleddet er et nettoledd, dvs. avregningsgrunnlaget er knyttet til netto maksimal effekt målt i utvekslingspunkt mot sentralnettet. I sentralnettet er satsene for tilknytningsleddet og effektleddet like for innmating i alle punkt, og like for uttak i alle punkt.

Nettoinntektene fra energileddet er beregnet til omtrent 9 prosent av inntektsrammen for sentralnettet i 1999. Energileddet vil imidlertid normalt utgjøre en større andel av sentralnettskostnaden for den enkelte sentralnettskunde, blant annet som følge av at energileddet medfører enten inntekter eller kostnader for sentralnettskunden. I tilfeller med negative energiledd for uttak kan inntektene fra energileddet for en kunde i sentralnettet dekke vesentlige deler av kostnadene knyttet til tilknytnings- og effektleddet. Dette vil oftest være aktuelt for uttak i produksjonsnære strøk. Ved høy belastning i nettet og høye kraftpriser, noe som normalt inntreffer om vinteren, kan inntekter fra energileddet i enkelte tilfeller overstige kostnadene knyttet til tilknytnings- og effektleddet.

Tarifferingen i regional- og distribusjonsnettet følger i hovedsak samme prinsipp som i sentralnettet. Energileddet skal i hovedsak reflektere verdien av tapet ved endret innmating og uttak av kraft, mens de faste leddene skal sikre tilstrekkelige inntekter i forhold til inntektsrammen.

For innmating skal energileddet være punktvis i både regional- og distribusjonsnettet. For uttak er energileddene område- eller punktvise i regionalnettene, og områdevise i distribusjonsnettene. I distribusjonsnettene kan et tillegg til tapskostnadene i energileddet for uttak bidra til å dekke deler av de øvrige kostnadene i nettet.

For uttak i regionalnettene benyttes effektbaserte faste ledd, mens det i distribusjonsnettene ofte benyttes effekt- og uavhengige fastledd for større næringskunder og kun fastledd for mindre kunder.

Sentralnettets innmatingstariffer skal være retningsgivende for de faste tariffleddene ved innmating i regional- og distribusjonsnettet. Prinsippet sikrer likeverdige konkurransemessige vilkår for kraftproduksjon, uavhengig av nettplassering, når det gjelder størrelsen på de faste leddene i tariffen. Dette hindrer diskriminering av f. eks. småkraftverk og vindkraftverk. Det er imidlertid uklarheter knyttet til tariffering i enkelte tilfeller med lokalt uttak av kraft. Departementet tar sikte på en praksis som i mange tilfeller skal gi lavere overføringstariffer for uttak av kraft i produksjonsnære strøk.

Figur 6.1 viser variasjonen i overføringstariffer til husholdningskunder pr 1.1.1999 inklusiv merverdiavgift. Pr 1.1.1999 var gjennomsnittlig overføringstariff for en husholdningskunde med et forbruk på 20 000 kWh 23,2 øre/kWh inklusiv merverdiavgift. Laveste overføringstariff var 16,3 øre/kWh, mens høyeste var 37,5 øre/kWh.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat

Figur 6.1 viser store variasjoner i overføringstariffen for husholdningskunder i de om lag 200 distribusjonsnettene. Variasjonene skyldes i stor grad ulike kostnadsforhold for nettselskaper som følge av topografi, klima, bosetting og tidspunktet for investeringene i nettet. Større nett- og tarifferingsområder, for eksempel ved sammenslåing eller samarbeid mellom regional- og distribusjonsnett, vil blant annet ha en utjevnende virkning på overføringstariffene i de enkelte regionene.

6.4 Tiltak for å utjevne overføringstariffene

Det har inntil 1998 blitt bevilget midler til en tilskuddsordning for investeringer i ledningsnettet over statsbudsjettet. Hovedmålsettingen med tilskuddsordningen for investeringer i ledningsnettet var å dempe tariffene for fastboende i områder som har høye overføringskostnader som følge av vanskelige naturgitte forhold. I tillegg skulle ordningen stimulere til investeringer som bidrar til en akseptabel leveringskvalitet.

Departementet har evaluert ordningen i forhold til kravene nedfelt i økonomireglementet for staten og i forhold til de generelle rammebetingelsene for nettvirksomheten, jf St prp nr 1 (1998-99) fra Olje- og energidepartementet. Ordningen reduserer ikke overføringstariffene på kort sikt siden støtten ikke har noen virkning på nettselskapets inntektsramme i inneværende reguleringsperiode. Videre er ordningen ikke tilstrekkelig effektiv og målrettet når det gjelder å bidra til å redusere overføringstariffene i områder i landet med høye overføringstariffer.

Departementet mener at forskjellene i overføringstariffene på landsbasis som følge av naturgitte forhold bør reduseres. Departementet vurderer en ordning som direkte reduserer overføringstariffene for sluttforbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder i landet med høye overføringskostnader.

Departementet legger til grunn at leveringskvaliteten i nettet i alle deler av landet skal ivaretas av det generelle regelverket for regulering av nettvirksomheten og kravet om leveringsplikt. Kravet om leveringsplikt innebærer leveranser med akseptabel leveringskvalitet.

Departementet vil arbeide videre med en slik ordning og vil komme tilbake med et mer konkret forslag.

6.5 Investeringer i nett

Det er av betydning at brukerne av nettet står overfor mest mulig riktige økonomiske signaler når det gjelder kraftomsetningen og kostnader ved å bruke og å være tilknyttet nettet. Dette legger til rette for gjennomføring av effektive tiltak og tilpasninger hos produsenter og forbrukere av kraft, og er dermed viktig for å legge til rette for effektive og riktige investeringer i nettet. Det er viktig at rammebetingelsene for aktørene i kraftmarkedet fremmer en slik utvikling.

I enkelte situasjoner vil behovet for overføringskapasitet mellom forskjellige områder overstige den faktiske kapasiteten, det vil si at det kan oppstå såkalte flaskehalser. Metoden som i dag i all hovedsak benyttes for å håndtere flaskehalser i det innenlandske nettet, og på overføringsforbindelsene til Sverige, er at det for handel på Nord Pools elspothandel blir to eller flere prisområder (områdepriser). Metoden medfører at alle aktører står overfor kraftpriser som gjenspeiler de underliggende markedsforhold. Aktørene får økonomiske insentiver til selv å foreta en effektiv tilpasning av forbruk og produksjon. I et overskuddsområde vil produksjonen bli begrenset og forbruket øke noe, mens en i et underskuddsområde vil få signaler om å redusere forbruket eller øke produksjonen. Aktørene må i sin langsiktige tilpasning også ta hensyn til mulighetene for flaskehalser i overføringssystemet.

Kraftprisene og energileddene i overføringstariffen gir produsenter og forbrukere av kraft viktige økonomiske signaler når det gjelder den kortsiktige og langsiktige tilpasningen. De faste leddene i tariffen er bare av betydning i den langsiktige tilpasningen. Departementet ser det som naturlig at problemstillinger vedrørende riktigere langsiktige signaler til produsenter og forbrukere i større grad vurderes ved tarifferingen.

En geografisk differensiering i de faste leddene kan av denne grunn være aktuelt. Problemstillingen har fått økt betydning blant annet ved at kapasitetsutnyttelsen i deler av nettet har vært økende de siste år med bakgrunn i forbruksøkningen av strøm. I første omgang vil det være naturlig at spørsmålet drøftes og analyseres i forbindelse med tarifferingen i sentralnettet. En geografisk differensiering av sentralnettstariffens faste ledd vil i forhold til i dag kunne gi lavere eller negative satser for sentralnettskunder som forårsaker mindre overføringsbehov i sentralnettet, og høyere satser for kunder som forårsaker større overføringsbehov. Et viktig utgangspunkt for en eventuell differensiering av fastleddene må være at tariffene eventuelt kan gi bedre langsiktige signaler for produsenter og forbrukere av kraft, for eksempel ved lokalisering eller ved effektutvidelser/reduksjoner.

I samarbeid med bransjen arbeider Norges vassdrags- og energidirektorat med å innføre en ordning for å bedre nettselskapenes insentiv til å investere og vedlikeholde nettet for å opprettholde leveringskvaliteten på et kostnadsmessig akseptabelt nivå i alle deler av landet. Ordningen skal gjennom en kvalitetsjustering av inntektsrammen for nettselskapene gi brukere av strøm lavere overføringstariffer ved lavere kvalitet i leveransene enn det en har forventet. Som hovedregel skal kvalitetsjusteringen av inntektsrammen gjelde for alle avbrudd over en viss varighet i overføringsanlegg over en viss størrelse. Både varslede og ikke varslede avbrudd skal omfattes. Det kan i særlige tilfeller søkes om unntak fra regelverket.

Netteiers inntekter skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet samt gi en rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift. Netteier skal sikres en minimumsavkastning. Inntektsreguleringen hensyntar til en viss grad investeringer ved at inntektsrammen økes med halvparten av den relative økningen i levert energi. Norges vassdrags- og energidirektorat utreder overgangen til en ny reguleringsperiode etter 2001, med blant annet vekt på hensynet til investeringer.

Områdekonsesjonærene er forpliktet til å foreta investeringer i distribusjonsnettet og opprettholde en akseptabel leveringskvalitet. Det skal ikke gis fritak fra leveringsplikten til områder med fast bosetting eller næringsvirksomhet. Dette kan innebære at nettselskap i enkelte situasjoner må gjennomføre investeringer som bidrar til lavere avkastning for nettselskapet samlet sett.

Departementet legger til grunn at for den videre utviklingen av overføringstariffene og inntektsreguleringen skal hensynet til effektiv bruk av nettet, effektive nettinvesteringer og akseptabel leveringskvalitet i alle deler av landet vektlegges. Dette underbygger omleggingen av energiproduksjon og -forbruk. Overføringstariffenes og inntektsreguleringens forhold til arbeidet med å legge om energiproduksjon og -forbruk er nærmere omtalt i kapittel 4. I utviklingen av overføringstariffene må en også ta hensyn til utformingen av tariffene i våre naboland, spesielt Sverige og Finland, for å unngå vesentlige forskjeller i konkurransevilkår mellom norske og utenlandske aktører.

Avgrensingen mellom sentral- og regionalnettene ble fastlagt pr 1.1.1998, og bør legge grunnlaget for utvikling av en hensiktsmessig og effektiv nettorganisering i Norge. En hensiktsmessig nettorganisering skal blant annet legge til rette for effektiv drift av og investering i nettanlegg, og skal samlet sett bidra til lavere tariffer for brukerne av nettet. I den sammenheng pågår et arbeide for å etablere samarbeide mellom flere sammenhengende regionale nett.