7 Sikkerhet i energiforsyningen

I de ti siste årene har investeringene i energianlegg blitt redusert vesentlig samtidig som forbruket har fortsatt å vokse. Det har gitt en høyere utnyttelse av særlig overføringsnettet enn tidligere, og en utvikling mot mer import av elektrisitet. Disse forholdene gjør at større oppmerksomhet må rettes mot sikkerheten i energiforsyningen. Innsatsen på dette området må baseres på løpende vurderinger av forbruks- og produksjonsutviklingen og av overføringskapasiteten mellom regioner i Norge og mot utlandet.

Regjeringen vil arbeide for å opprettholde sikkerheten i kraftleveringene, både for å mestre toppene i forbruket, og for å kunne ha en god evne til å klare forsyningen i år med vesentlig svikt i vannkraftproduksjonen som følge av lite nedbør. Det er Statnett SF som er ansvarlig for systemsikkerheten i det norske kraftsystemet på kort og lang sikt. Statnett samarbeider med de andre nordiske nettselskapene. Et godt dimensjonert overføringsnett og et velfungerende kraftmarked er en forutsetning for å mestre sikkerheten i elforsyningen.

Statnett SF er ansvarlig for investeringer i sentralnettet, jf. St prp nr 100 (1990-91). Dette kan innebære at foretaket, som andre nettselskaper, må gjennomføre investeringer som bidrar til lavere avkastning i enkelte situasjoner. Nettselskapers inntekter skal imidlertid over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet samt gi en rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift.

Målet må være å håndtere systemansvaret på en effektiv måte. I tillegg til de virkemidler Statnett allerede disponerer for å opprettholde sikkerheten i systemet, kan det være aktuelt å ta i bruk andre virkemidler i samarbeide med produsenter, forbrukere og andre netteiere. Å ta i bruk særskilte anlegg som for eksempel gassturbiner som reserveaggregat kan i tillegg være et alternativ. Det må da legges meget strenge bånd på mulighet til bruk for å opprettholde de motivene som markedet gir for å tilpasse seg endringer i kraftbalansen.

Kraftprisen har en avgjørende funksjon når det gjelder å sikre at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk. I et velfungerende kraftmarked foretar nettselskaper, produsenter og forbrukere i ulike deler av kraftsystemet effektive tilpasninger og tiltak. Slike tiltak og tilpasninger kan være lønnsomme for den enkelte produsent og forbruker, og for nettselskapene. Nettselskapene, herunder Statnett SF, må vurdere alternative tiltak til investeringer i økt overføringskapasitet, for eksempel gjennom tarifferingen av nettet og effektregulerende tiltak som stimulerer forbrukere og produsenter til å bidra aktivt i reguleringen, samt annet samarbeide med nettkundene. Det kan begrense og utsette eventuelle behov for investeringer i økt overføringskapasitet, som følge av knapphet på både energi og effekt.

Til grunn for reguleringen av kraftsystemet er det viktig å ha et fleksibelt energisystem på forbrukersiden som blant annet opprettholder mulighetene for å skifte mellom ulike energibærere i år med lav vannkraftproduksjon eller avbrudd i kraftforsyningen. Mulighetene for å veksle mellom ulike energibærere må forbedres. Større satsning på vannbåren varme og nye fornybare energikilder vil øke fleksibiliteten og allsidigheten i energiforsyningen og bidra til å øke forsyningssikkerheten i tørrår.