11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Evalueringen av Kvalitetsreformen viser at det er gjennomført store endringer ved universiteter og høgskoler siden 2003. Samtidig viser evalueringen, som er gjennomført to år etter innføringen av reformen, at det på mange områder fortsatt er for tidlig å vurdere om alle målsettingene i Kvalitetsreformen er nådd. I denne meldingen er de viktigste erfaringene med Kvalitetsreformen drøftet og oppsummert.

Regjeringen mener at hovedmålene for Kvalitetsreformen fortsatt er viktige og relevante, og vil holde fast ved disse som grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle norsk høgre utdanning. Samtidig er det viktig fortsatt å følge utviklingen av Kvalitetsreformen og effektene av denne, for å få bedre og mer langsiktig kunnskap om de endringer og tiltak som er gjennomført. Regjeringen vil derfor bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om norsk høgre utdanning og forskning. Dette vil gi departementet er godt grunnlag for å vurdere framtidige behov for endringer.

11.1 Økte midler til Kvalitetsreformen

Innføringen av Kvalitetsreformen har vært krevende for institusjonene, og det var nødvendig med tilførsel av friske midler til implementering av reformen. Kvalitetsreformen ble finansiert med en økning i bevilgningen på 1 144 mill. kroner fordelt over perioden 2002–2004. Dette var i tråd med hva sektoren selv hadde beregnet at reformen ville koste. Bevilgningen er prisjustert og ført videre i årene etterpå og lagt inn i rammene til institusjonene som en varig økning. Videre har det vært en økning i den resultatbaserte undervisningskomponenten på om lag 730 mill. kroner fra innføringen av nytt finansieringssystem i 2003 og fram til 2008. I perioden 2002 og fram til 2006 har det også blitt opprettet 1 000 nye stipendiatstillinger i universitets- og høgskolesektoren. Da er stipendiatstillinger finansiert av Norges forskningsråd ikke inkludert. Videre er det i budsjettet for 2008 foreslått å opprette 350 nye stipendiatstillinger.

I perioden etter at Kvalitetsreformen var fullfinansiert har det blitt foretatt noen budsjettreduksjoner av hensyn til den samlede budsjettsituasjonen.

Overgangen til nettobudsjettering var viktig for å realisere ønsket om økt faglig og administrativ autonomi for institusjonene. Flere av institusjonene har hatt en økning i avsetningene til bevilgningsfinansiert virksomhet som følge av at planlagt virksomhet er blitt utsatt til neste budsjettperiode. Departementet ser dette delvis som et utslag av at ledelsen ved institusjonene aktivt bruker det økte handlingsrommet til å drive strategisk planlegging. Departementet har imidlertid i styringsdialogen med institusjonene understreket ansvaret styret har for å gjennomføre budsjett i samsvar med forutsetningene i bevilgningen.

Innføring av ny støtteordning gjennom Lånekassen til studentene fra studieåret 2002–2003, med økt støttebeløp og høgre stipendandel enn tidligere, har medført en vesentlig økning i bevilgningene til studiefinansieringen. Basisstøtten ble økt fra kr 8 000 til kr 8 140 per måned fra studieåret 2006–2007, i studieåret 2007–2008 ble alle satser i utdanningsstøtten prisjustert, og i statsbudsjettet for 2008 er også alle støttesatser i utdanningsstøtten foreslått prisjustert i studieåret 2008–2009. Dette vil gi en basisstøtte på kr 8 500 per måned i studieåret 2008–2009 dersom forslaget vedtas.

11.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av meldingen

Departementet vil vurdere endringer i finansieringssystemet inn mot 2009-budsjettet.

Det er i meldingen foreslått å arrangere erfaringskonferanser i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR).