Sammendrag
Humanitære katastrofer vokser i antall og omfang – og blir mer komplekse. I perioden 1990 – 2005 ble den bilaterale humanitære bistanden femdoblet – fra 1,4 til 7,1 mrd. USD, i følge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD/DAC). Den norske nødhjelpen har steget kraftig i samme periode – fra rundt 1 mrd. kroner i 1990 til rundt 4 mrd. kroner i dag.
Problemet er imidlertid ikke store humanitære budsjetter, men at ressursene ikke står i forhold til den voldsomme økningen i behov. Regjeringens konklusjon er at vi derfor må endre måten vi organiserer norsk og internasjonal bistand på dersom vi skal kunne møte de nye utfordringene vi står overfor:
Klimaet endrer seg : 2007 kan bli det varmeste året som er målt siden systematiske temperaturmålinger startet for rundt 150 år siden. Ifølge FNs klimapanel kan miljø- og klimaendringer føre til ca. 150 millioner nye flyktninger innen 2050.
Bosettingsmønstre endrer seg : I løpet av 2007 vil det bo flere mennesker i byer og tettsteder enn på landsbygda. Migrasjon, urbanisering og økt forslumming i allerede utsatte områder skaper økt risiko for humanitære katastrofer.
Katastrofene endrer seg : Det er en økende tendens til at komplekse kriser rammer land hvor myndighetene har liten styringsevne og forvaltningskapasitet. Sammenhengene utgjør en ond sirkel og bidrar trolig til å forklare økningen i antallet sårbare stater.
Disse risikofaktorene ligger bak økningen i antallet humanitære katastrofer og begrunner behovet for å tenke nytt, både i utenriks- og utviklingspolitikken. Langsiktige tiltak for å redusere sårbarhet for humanitære katastrofer er primært en oppgave for utviklingsarbeidet, men berører også sentrale deler av utenrikspolitikken. Norsk utviklingssamarbeid må i større grad bidra til forebygging av humanitære katastrofer, herunder styrke lokale beredskapsordninger. Samtidig må vi gjennom humanitære beredskapstiltak, fleksible finansieringsordninger og hurtig respons bli enda bedre til å dekke akutte humanitære behov. Vi må også bidra til mer effektiv gjenoppbygging i den kritiske fasen etter humanitære katastrofer, ved at vi reduserer sårbarhet og unngår tilsvarende humanitære konsekvenser i framtiden. For mange lands vedkommende snakker vi om tilbakevendende og til dels kroniske humanitære behov, noe som understreker betydningen av større og mer koordinert innsats på forebyggingsområdet.
Regjeringen mener at vi trenger en helhetlig politikk for hvordan Norge skal bidra til forebygging av humanitære katastrofer, basert på en treleddet strategi:
Vi må bedre koordineringen internt i Utenriksdepartementet mellom kort- og langsiktig bistand, ikke minst på gjenoppbyggingssiden, på tvers av budsjettlinjer og ansvarsområder. Norad vil ha en viktig rolle i dette arbeidet og ha ansvar for å styrke norsk kompetanse på området, i nær dialog med departementet og eksterne fagmiljøer.
Vi skal etablere et langsiktig og strategisk samarbeid med nasjonale myndigheter, FN-systemet, internasjonale finansinstitusjoner, frivillige organisasjoner og andre relevante fagmiljøer om forebyggende tiltak i de mest sårbare landene, med et klart siktemål om å styrke lokalsamfunns og sårbare gruppers motstandsdyktighet for humanitære katastrofer.
Vi skal bidra til økt forståelse av og kunnskap om behovet for å forebygge humanitære katastrofer, bl.a. gjennom økt støtte til Sør-Sør-samarbeid og erfaringsutveksling mellom land som har erfaringer på området, slik at denne kunnskapen spres regionalt. Selv om utfordringene ofte er felles, ser vi svært ulike beredskapstiltak mv. i ulike land. Land som Kina, Bangladesh, Kuba og Vietnam sitter på viktig kunnskap om forebygging av naturkatastrofer som bør deles med andre.
Meldingen analyserer de globale utfordringene vi står overfor (kap. 2), drøfter hvordan Norge best kan bidra til å gjøre en forskjell gjennom vårt bilaterale utviklingssamarbeid (kap. 3), multilaterale institusjoner (kap. 4) og Sør-Sør-samarbeid (kap. 5).
Støtte til lokal sårbarhetsreduksjon, lokal kapasitetsoppbygging og aktiv lokal deltakelse i arbeidet med forebygging og beredskap vil være Regjeringens hovedprioritering i det videre arbeidet.