I. Bilaterale partnerskap for forebygging

A. Lokal mobilisering

Regjeringen vil:

• kreve at FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner som mottar norsk humanitær støtte, skal samarbeide med lokale partnere og nettverk, med sikte på å redusere sårbarhet for nye katastrofer

• prioritere myndigheter, frivillige organisasjoner og andre relevante samarbeidspartneres arbeid med lokale tiltak som kan bidra til å redusere sårbarhet for humanitære katastrofer

• åpne for å gi direkte støtte til lokale organisasjoner som kan bidra til sårbarhetsreduksjon og forebygging

• styrke partnerskapet med Røde Kors/Røde Halvmåne og det internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) om lokal forebygging og beredskap, samt bidra til å styrke samarbeidet mellom IFRC og ISDR (United Nations International Strategy for Disaster Reduction)

• øke støtten til implementeringen av Hyogo-handlingsplanen, i nært samarbeid med ISDR, FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) og Verdensbanken

• at Norges bidrag i utdannings- og helsesektoren, gjennom multi- eller bilateral støtte, skal bidra til å styrke offentlig helsevesen slik at evnen til å kunne takle katastrofesituasjoner blir mer robust

• styrke arbeidet med forebygging som del av Norges innsats på utdanningssektoren

• utvikle partnerskap med privat sektor omkring investeringer i infrastruktur, økt matsikkerhet, jobbskaping for sårbare grupper mv.

• bidra til økt kunnskap og erfaringsutveksling om nye finansieringsmekanismer (penge­overføringer mv.) som kan bidra til å redusere sårbarhet

B. Forebygging og fattigdomsreduksjon

Regjeringen vil:

• gi forebygging og beredskap en større plass i arbeidet med fattigdomsbekjempelse og utvikling

• vektlegge tiltak for å redusere risiko og sårbarhet for ulike typer humanitære katastrofer i dialogen med myndighetene i relevante samarbeidsland når strategier for reduksjon av fattigdom (PRSP) og andre relevante plan- og styringsdokumenter skal utformes og følges opp

• videreutvikle vårt partnerskap med FNs utviklingsprogram (UNDP) og ProVention som rådgivere for praktisk implementering av strategier og planer for forebygging i sårbare stater

• videreutvikle initiativet «Utenrikspolitikk og global helse», bl.a. med sikte på internasjonal mobilisering og policy-utforming i forhold til humanitær katastrofeinnsats

C. Bygging av bilaterale partnerskap

Regjeringen vil:

• styrke samordningen av norsk humanitær innsats, overgangsbistand og langsiktig utviklingssamarbeid med sikte på å redusere sårbarhet for humanitære katastrofer i utsatte land

• utarbeide retningslinjer for hvordan forebyggende tiltak kan integreres i Norges langsiktige utviklingssamarbeid

• heve kompetansen i utenrikstjenesten om praktisk forebygging, bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, konfliktanalyser mv., særlig til hjelp for utenriksstasjonene

• styrke Norads rolle i partnervurderinger, evaluering og kvalitetssikring på området

• øke støtten til frivillige oganisasjoners og andre fagmiljøers utvikling av egen kompetanse på området

II Multilaterale partnerskap

A. Tiltak for klimatilpasning

Regjeringen vil:

• bygge klimatilpasningsarbeidet på lokale, tradisjonelle strategier for forebygging og beredskap overfor ekstremvær

• bidra til en bærekraftig areal- og naturressursforvaltning gjennom godt styresett og lokal deltakelse

• støtte tiltak og prosesser hvor ressursforvaltningen i størst mulig grad er rettighetsbasert og lokalt forankret

• støtte arbeidet for integrerte planer for vannressursforvaltning, nasjonalt og regionalt

• klimasikre all norsk langsiktig bistand

• arbeide for at risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak blir en sentral del i klimatilpasningsarbeidet, på like fot med innsatsen for å kutte klimagassutslipp, både før og etter utløpet av Kyoto-protokollen i 2012

• bidra til at arbeidet under Konvensjonen om biologisk mangfold og Konvensjonen mot forørkning forholder seg aktivt til forebygging og reduksjon av sårbarhet

• legge vekt på at norsk humanitær bistand ikke bidrar til miljøforringelse og arbeide for at alle FNs aktiviteter forholder seg bevisst til klima- og miljøutfordringene

• bidra til at FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) fokuserer på forebygging av klimarelaterte naturkatastrofer i kommisjonens arbeid med landbruk, bygdeutvikling, tørke, forørkning og bærekraftig utvikling i afrikanske land

• støtte arbeidet i FN og utviklingsbankene for å bidra til økt tilgang på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære løsninger

• støtte internasjonale analyser og forskningsprosjekter som kan gi økt kunnskap om implikasjonene av klima- og miljøendringene for tusenårsmålene, fattigdomsbekjempelse og sårbarhet for humanitære katastrofer, som en oppfølging av analysene til FNs klimapanel

• gi støtte til økt forskning og kunnskap om nasjonale og lokale konsekvenser av klimaendringene som grunnlag for planer og strategier for beredskap og sårbarhetsreduksjon

B. Det internasjonale varslingsarbeidet

Regjeringen vil:

• øke støtten til etablering og drift av effektive regionale og internasjonale varslingssystemer for naturkatastrofer

• støtte arbeidet med utvikling av nasjonale plattformer for forebygging og beredskap gjennom vårt partnerskap med ISDR og IOC/UNESCO, samt institusjoner som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges Geotekniske Institutt (NGI), International Centre for Geohazard (ICG), NORSAR, Statens Kartverk og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• bidra til en opprustning av FN-systemets evne til å analysere land og områder hvor det i særlig grad foreligger fare for uro og konflikt

• arbeide for tettere samarbeid mellom FN og internasjonale NGOer for å sikre god tilgang på informasjon og analyse om potensiell politisk uro og voldelig konflikt

C. Matsikkerhet

Regjeringen vil:

• bedre samordningen av norsk nødhjelp, overgangsbistand og langsiktig utvikling med sikte på å styrke matsikkerheten i sårbare land

• ta avstand fra internasjonal dumping av matvarer og såkorn i sårbare land og bidra til større debatt om virkningene av omfattende frødistribusjon

• bidra til miljø- og ressursforvaltning som i størst mulig grad ivaretar lokal matproduksjon i sårbare land og områder

• bidra til bevaring av lokaltilpassete frøsorter nasjonalt og til langtidslagring i sikkerhetslageret for frømangfold på Svalbard gjennom støtte til Global Crop Diversity Trust

• kreve bedre FN-koordinering på matområdet, bl.a. gjennom støtte til utviklingen av matvareteam (Food Security Team Groups) på landnivå

• arbeide for at FN og særlig Verdens matvareprogram i størst mulig grad baserer sin nødhjelpsinnsats på lokale og regionale oppkjøp av mat

• støtte bruken av pengeoverføringer i stedet for matvarehjelp der det er mulig, for å nå ut til sårbare grupper, samt stimulere til økt kunnskap omkring effekten av denne typen alternativ nødhjelp

• støtte tiltak som «arbeid-for-mat» og «utdanning-for-mat» der dette er relevant

• støtte opp om arbeidet for landbruksreformer, inklusive kvinners rett til jord på lik linje med menn, for å redusere sårbarhet

• bidra til å styrke høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner på mat- og ernæringsområdet i samarbeidsland

• bidra til økt kompetanseutvikling og erfaringsutveksling mellom planleggings-, forsknings- og undervisningsinstitusjoner Nord-Sør og Sør-Sør

D. Helsesikkerhet

Regjeringen vil:

• styrke arbeidet med å fremme helseperspektivet i utenrikspolitikken

• bidra til å styrke WHOs innsats i forhold til humanitære katastrofer generelt og organisasjonens lederskap i helse-klyngen spesielt, gjennom bl.a. Health Action in Crises (HAC)

• vektlegge helseperspektivet i forbindelse med drøftingen av kvinners og jenters sårbare situasjon i væpnet konflikt

• bidra til at FNs fredsbyggingskommisjon skaper økt forståelse for helsedimensjonens rolle som et mål i seg selv, som middel til å oppnå fred, og som indikator på om freds- og gjenoppbyggingsprosesser går framover

• identifisere og engasjere forskningsmiljøer til å se på helsekonsekvenser av utenrikspolitikk generelt og helseaspekter ved konflikthåndtering spesielt

E. Byplanlegging og godt styresett

Regjeringen vil:

• arbeide for at myndighet og ressuser til forebygging og beredskap desentraliseres til lokale og regionale myndigheter, gjennom nasjonale og regionale utviklingsplaner mv.

• styrke det forebyggende samarbeidet mellom UN-HABITAT, UNDP og OCHA i sårbare områder, særlig i gjenoppbyggingsfasen, i nær kontakt med lokale myndigheter og organisasjoner

• støtte arbeid for bedre byutviklingsstrategier som ivaretar miljøhensyn, arealplanlegging og infrastruktur i urbane slumstrøk, bl.a. i samarbeid med de regionale utviklingsbankene og Cities Alliance

• støtte programmer for formalisering av fattiges bruks- og eiendomsrettigheter i slumområder og sårbare bygdestrøk gjennom bl.a. UN-HABITAT og UNDP

• bidra til at byer som er sårbare i forhold til klimaendring, investerer i styrking av infrastruktur, effektiv drenering, vannforsyning og renseanlegg som kan møte naturkatastrofer av ulik art

• støtte infrastrukturprosjekter i kystbyer som særlig forholder seg til havnivået (diker og dammer, ombygging av havner, flombarrierer og tsunami-forebyggende fasiliteter mv.)

• styrke det internasjonale arbeidet med analyser av risiko og sårbarhet for særlig utsatte byer, inkl. systemer for tidlig varsling og evakueringsplaner

• styrke UN-HABITAT og andre relevante organisasjoners arbeid med å utvikle og spre informasjon om tiltak som kan redusere CO₂ -utslipp i byer, bl.a ved å utvikle bedre transportsystemer og mer effektive isolasjons- og byggematerialer

• bidra til at sammenhengen mellom konflikt, naturkatastrofer og byutvikling blir gitt prioritet i FNs planer og arbeid på landnivå

• støtte tiltak for sårbare grupper i byer («vulnerable urban poor») i FNs humanitære appeller

F. Beskyttelse av sivilbefolkningen

Regjeringen vil:

• at Norge skal være en pådriver for arbeidet med å styrke kvinners rolle i forebyggingsarbeidet som en sentral del av arbeidet med fattigdomsbekjempelse

• prioritere tiltak som trekker kvinner og kvinneorganisasjoner med i fredsprosesser og forebyggingsarbeid på lokalt plan, og som gir dem myndighet og ansvar

• kreve at samarbeidspartnerne våre gjennomfører lokale konsultasjoner i det forebyggende arbeidet, at de innhenter informasjon fra kvinner og om kvinner, og at standardiserte rutiner og retningslinjer for tidlig rehabilitering og gjenoppbygging justeres i tråd med lokal informasjon

• bidra til støtte- og låneordninger for kvinner som er rammet av naturkatastrofer, bl.a. mikrofinans, forsikringsordninger, pensjon og pengeoverføringer

• arbeide for at utdanning blir en del av all nødhjelpsrespons og bidra til å sikre rask og tilstrekkelig finansiering av utdanning for barn i krig og konflikt

• bidra til å trekke barn og ungdom med i det langsiktige arbeidet med forebygging og beredskap, gjennom partnerskap med FN-organisasjoner som UNICEF og UNHCR, og gjennom allianser av internasjonale frivillige organisasjoner

• stille krav til samarbeidspartnere om at barn og unge blir hørt i spørsmål som vedrører dem

• støtte arbeidet for full grunnskoledekning i sårbare stater

• sikre at norsk utviklingspolitikk bygger på internasjonale minimumsstandarder for utdanning under humanitære katastrofer og tidlig gjenoppbygging

• bidra til økt kunnskap og forskning med henblikk på mer effektive beskyttelsessystemer for barn og unge.

• arbeide for større forståelse for minoritetsrettigheter på ulike nivåer – lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt – med fokus på inkludering og deltakelse av minoritetsgrupper i arbeidet med forebygging

• bidra til å fremme dialog mellom nasjonale myndigheter og etniske minoriteter, og etniske minoriteter i mellom, om sårbarhetsreduserende tiltak og behovet for deltakelse

• prioritere arbeidet med å bevare robuste økosystemer for å redusere risikoen for humanitære katastrofer og skadeomfanget av dem

• bidra til at arbeidet for å anerkjenne tradisjonelle eiendoms- og bruksrettigheter står sentralt i det forebyggende arbeidet i områder bebodd av urfolk og andre naturavhengige folkegrupper.

• arbeide for et internasjonalt forbud mot produksjon, bruk og overføring av klaseammunisjon

• øke støtten til arbeidet med å fjerne klaseammunisjon i konfliktområder

• styrke norsk innsats overfor ofrene for klaseammunisjon, med sikte på bedre data/informasjon, medisinsk assistanse, fysisk rehabilitering, psykososial støtte og økonomisk rehabilitering

• styrke Norges partnerskap med Handicap International og andre sentrale aktører i den internasjonale Cluster Munitions Coalition (CMC)

• bidra til fortsatt internasjonal innsats mot bruken av landminer

• støtte nye tiltak som kan bidra til å redusere antallet håndvåpen

G. Styrking av FN

Regjeringen vil:

• finansiere en stående beredskapssgruppe av eksperter på fredsmekling som skal stå til disposisjon for FN, administrert av Flyktninghjelpen, for å styrke FNs evne til konfliktløsning

• etablere et norsk ressurssenter for fredsbygging, knyttet opp mot eksisterende norske forskningsmiljøer og internasjonale nettverk, for å støtte opp under FNs kapasitet på området

• styrke det norske engasjementet i FNs fredsbyggingskommisjon

• samarbeide med DPA for å sette sammenhengen mellom klima, miljø og konflikt på dagsorden i de områdene hvor det er relevant

• i økende grad stille krav om at forebyggende tiltak skal være en integrert del i vår nødhjelpsrespons

• arbeide for at nye finansieringsmekanismer, som FNs nødhjelpsfond og humanitære landfond, bidrar til å redusere sårbarhet, forbedre levekår og støtter opp om langvarige løsninger

• at Norge skal bidra til større fokus på forebygging og beredskap på FNs generalforsamling

• støtte aktivt opp om FN-organisasjonenes og de internasjonale finansinstitusjonenes arbeid med forebygging og ta initiativ til internasjonale konferanser og andre tiltak som kan synliggjøre temaet på den internasjonale dagsorden

• bidra til større fokus på forebygging innenfor Good Humanitarian Donorship-arbeidet (GHD), med sikte på bedre giverlandskoordinering og felles innsats

• støtte tiltak som kan synliggjøre de humanitære gevinstene og økonomiske besparelsene som økte investeringer i forebygging kan gi

• vi blir mer koordinerte nasjonalt, gjennom et styrket samarbeid mellom UD, Norad, Flyktninghjelpen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), NOREPS og andre norske aktører med sikte på å utvikle nye beredskapsnisjer for framtidig humanitær innsats

• vi gir de sentrale norske aktørene bedre økonomisk handlingsrom, slik at de blir i stand til systematisk å rekruttere, utdanne/trene, administrere og følge opp sekonderingsarbeidet, samt styrke kontakten med internasjonale samarbeidspartnere

• vi bidrar til å styrke FNs personellberedskap i nødhjelpsoperasjoner, gjennom sekondering av sivilt personell, inkludert fra Sør

• vi arbeider for et styrket kjønnsperspektiv i det internasjonale beredskapsarbeidet

• vi bedrer kvaliteten på FN-personellet som sendes i felt, og at de norske beredskapsordningene underlegges samme kvalitetskrav som FN stiller til lederstillinger mv.

• vi bidrar til styrket beredskapslagring i samarbeid med FN og frivillige organisasjoner

H. Styrket partnerskap med Verdensbanken

Regjeringen vil:

• styrke Norges partnerskap med Verdensbanken om forebygging og fattigdomsreduksjon, gjennom aktiv støtte til bankens program for forebygging av naturkatastrofer (GFDRR)

• arbeide for at dette blir et langsiktig støtteprogram for det forebyggende arbeidet i de mest sårbare statene

I. Bedre gjenoppbygging

Regjeringen vil:

• bidra til å styrke FNs og Verdensbankens arbeid med gjenoppbygging med sikte på tydeligere prioriteringer, bedre planlegging og mer effektiv bruk av ressursene

• arbeide for å styrke FNs koordinerende rolle på landnivå, bl.a. gjennom forslagene i Stoltenberg-panelets rapport

• fortsatt gi betydelige uøremerkete bidrag til våre multilaterale partnere, både i form av kjernebidrag og til gjenoppbyggingstiltak

• støtte gjenoppbyggingstiltak i FNs humanitære appeller

• være en pådriver for felles finansieringsmekanismer i gjenoppbyggingsfasen

• styrke personellberedskapsordninger for tidlig gjenoppbygging og overgang

III Sør-sør-samarbeid og regionale partnerskap

Regjeringen vil:

• styrke regionale partnere som kan takle kriser, og som gjennom fysisk tilstedeværelse kan bidra til å forebygge humanitære katastrofer

• fokusere på økt samarbeid om forebygging i regional sammenheng med utvalgte land, i Afrika, Latin-Amerika og Sør-Asia (Himalayaregionen)

• i første omgang prioritere samarbeidet med Kina, Bangladesh, Vietnam og Kuba, som partnere i et Sør-Sør-samarbeid og for norske fagmiljøer på forebyggings- og beredskapssiden

• styrke samarbeidet med regionale organisasjoner i Sør med sikte på mer systematisk erfaringsutveksling og kapasitetsbygging

• bidra til økt oppmerksomhet om og innsikt i effektene av klimaendringene på små øystater og sårbare kystsamfunn i arktiske strøk og støtte tiltak som kan styrke deres stemme i klimaforhandlingene

• bidra til etablering av en internasjonal mekanisme for å sikre overføring av kompetanse og teknologi mellom partnere i Sør på forebyggings-, gjenoppbyggings- og beredskapssiden, i samarbeid med Verdensbanken og FN

• støtte opp om OCHAs styrking av sine regionale kontorers ansvar for beredskap og forebygging og organisasjonens dialog med nasjonale myndigheter.

• gå inn for utvidet bruk av de nordiske utenriksministermøtene som kanal for å sette forebygging av humanitære katastrofer på dagsorden.