10 Energibruk i landbruket må vektlegges mer
Gjennom å velge energieffektive løsninger kan landbrukssektoren oppnå en betydelig reduksjon i energiforbruket og energikostnadene. Regjeringen vil legge mer vekt på energibruk i gjennomføringen av relevante prosesser med landbruksnæringen. Tiltak for energieffektivisering i landbruks- og matsektoren, kan forekomme både gjennom tiltak i primærproduksjonen og tiltak i foredlingsindustrien.
10.1 Primærproduksjonen
Det største energiforbruket i landbruket er knyttet til oppvarming av bygninger og ikke-veigående transport. Landbruks- og matdepartementet har siden 2003 hatt et eget program for støtte til utbygging av småskala biovarme i landbruket. Programmet het opprinnelig Bioenergiprogrammet, men endret senere navn til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket (VSP fornybar). Programmet inkluderer prosjekter hvor skogeiere selger biovarme til andre samfunnssektorer, primært kommunesektoren. Det har vært økt interesse for å etablere bioenergianlegg etter at ordningen ble etablert. Interessen har vært særlig økende de siste seks årene. Den økende interessen for etablering av slike anlegg skyldes en kombinasjon av økt interesse for å velge klimavennlige løsninger, etter en periode med høye strømpriser og forberedelse til forbud mot fyringsolje i sektoren som trer i kraft fra 2025. De siste årene er det åpnet for å gi støtte til kombinerte anlegg med solceller og solfangere.
Til nå er det etablert over 2900 biovarme-anlegg med en energikapasitet på til sammen 600 GWh. Anleggene er spredd ut over hele landet og benytter lokale biomasseressurser til energiproduksjon. Energieffektivisering er ikke hovedformålet med VSP fornybar. Energieffektivitet er likevel et viktig element i dette programmet, siden det stilles krav om bruk av den mest effektive teknologien for å oppnå en energiforbedring ved konvertering fra gamle løsninger. Programmet bidrar også til økt energidiversitet og fleksibilitet som har stor verdi for kraftsystemet på kalde vinterdager. Regjeringen foreslår å bevilge 222 millioner kroner til VSP fornybar i 2024.
10.2 Næringsmiddelindustrien
Næringsmiddelindustrien er en energiintensiv bransje. Energieffektivisering i foredlingen av mat kan i hovedsak oppnås ved overgang til andre energikilder og ved å innføre mer energieffektive teknologier blant annet gjennom å utnytte overskuddsvarme. Flere aktører i matmarkedet var tidlig ute med overgang til lavutslippsløsninger for transport av mat. For eksempel var ASKO først i Norge til å ta i bruk bioetanol i distribusjonsvirksomheten og har senere valgt flere lavutslippsløsninger som HVO og biogass samt satt mål for bruk av el og hydrogen. Foredlingsindustrien har også begynt å jobbe mer systematisk med nye energiløsninger i foredlingsprosessene. En stor del av arbeidet handler om å bygge kompetanse og finne gode teknologier og løsninger som kan overføres fra en virksomhet til en annen.
Flere aktører i bransjen arbeider målrettet både med å redusere klimagassutslippene og energieffektivisere produksjonen. For eksempel jobber Tine for å oppnå konkrete mål om å effektivisere bruken av innsatsvarer og produksjonsutstyr som skal gi 30 prosent lavere energibruk per produsert liter melk. Videre har Tine satt et mål om 30 prosent lavere energibruk i selve produksjonslinjene som blant annet omfatter varmegjenvinning og bruk av varmevekslere. De har også et mål om økt bruk av varmepumper og mer effektiv energibruk knyttet til kjølerom og kjøledisker herunder gjenvinning av overskuddsvarme.
Regjeringen vil
- at energieffektivisering og mer fleksibel energibruk vektlegges mer i alle relevante landbruksprosesser
- videreføre VSP fornybar-programmet for etablering av småskala energiløsninger i landbruket som vil avlaste strømnettet i distriktene
Foto: Getty Images/deimagine