2 Tydelige mål og regelmessig resultatoppfølging

Et nasjonalt mål for energieffektivisering bidrar med å sette retning for energieffektiviseringsarbeidet. Regjeringen vil følge opp status for måloppnåelse:

• Styrke innsatsen for å nå målet om 30 prosent forbedret energiintensitet fra 2015 til 2030.
• Utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen fra 2015 til 2030.
• Regelmessig rapportering av status, med særlig oppmerksomhet på energibruk i bygg og industri, skal bidra til måloppnåelse.
• Potensialer og mulige tiltak for energieffektivisering i ulike sektorer skal synliggjøres.

2.1 Mål om 30 prosent forbedret energiintensitet innen 2030

En voksende økonomi krever energi. Vi må utnytte energien mer effektivt, slik at økonomien kan fortsette å vokse og utslippene kuttes. Norge har et nasjonalt mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030, jf. Meld. St. 25 (2015–2016). Energiintensitet er en indikator på hvor mye energi vi bruker sammenlignet med verdiskapningen, og måles ved energibruk dividert på bruttonasjonalprodukt. Med et energiintensitetsmål er det rom for at økonomien og befolkningen kan vokse uten at det går utover måloppnåelsen.

Olje- og energidepartementet rapporterer hvert år på utviklingen i energiintensitet i statsbudsjettet. Utviklingen i energibruk er først og fremst avhengig av de generelle utviklingstrekkene i samfunnet, som befolkningsvekst, økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Fra 2015 til 2022 har innenlands energiforbruk økt med 1,7 prosent. I samme periode har BNP for Fastlands-Norge økt med 13,3 prosent, noe som har gitt en forbedring i energiintensiteten på rundt 10 prosent siden 2015. En styrket innsats er nødvendig for å nå målet på 30 prosent, og grunnlaget for det legges i denne handlingsplanen.

2.2 Eget mål i byggsektoren

Et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg ble fastsatt i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030. Regjeringen vil nå vurdere om et mål om redusert strømforbruk i bygg vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet fremover.

Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg. Hoveddelen av strømforbruket i bygg går til oppvarming. Tiltak som bidrar til å redusere strømforbruket i bygg kan legge til rette for en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet, og skape rom for etablering av ny industri. I tillegg til de tradisjonelle tiltakene som bidrar til energieffektivisering i bygg, som for eksempel etterisolering og varmepumper, vil økt bruk av andre oppvarmingsteknologier enn elektrisitet, som for eksempel overskuddsvarme og fjernvarme, kunne bidra til å redusere strømforbruket i bygg.

Olje- og energidepartementet vil be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.

2.3 Kvantifisering av bidrag fra sentrale sektorer

Regjeringen vil følge energibruksutviklingen i hele økonomien langt tettere i tiden fremover. NVE har igangsatt et arbeid med å utvikle indikatorer for energieffektivisering for ulike sektorer. Slike indikatorer vil gi en god oversikt over energibruksutviklingen, og det vil være mulig å se hvilke sektorer som må følges opp tettere.

De ulike sektorene bør i størst mulig grad synliggjøre og kvantifisere hvordan de kan bidra til å nå målet om energieffektivisering. For at flere tiltak skal utløses er det viktig at potensialer og mulige tiltak avdekkes i større grad enn tidligere. Dette vil legge til rette for at gode tiltak gjennomføres, bidra til å dempe veksten i energibruk og bidra til å oppfylle energiintensitetsmålet.

I industrien og transportsektoren vil elektrifisering i seg selv bidra til en betydelig energieffektivisering. Klimapolitikken gir insentiver til elektrifisering i disse sektorene. Regjeringen ønsker å legge til rette for omlegging av eksisterende industri og etablering av ny industri som skaper verdier og arbeidsplasser. Selv om aktørene investerer i de mest energieffektive produksjonsprosessene vil nyetablering føre til at energiforbruket totalt sett øker. Derfor vil ikke et mål om redusert energibruk i industrien være hensiktsmessig. Et mål om redusert energibruk vil også kunne begrense valgmulighetene i tilfeller der andre klimatiltak enn elektrifisering kan være aktuelt, som bruk av bioenergi, overskuddsvarme, hydrogen, CCS eller lignende – teknologivalg som ikke blir registrert som forbedringer i energieffektiviteten.

Regjeringen vil

• styrke innsatsen for å nå målet om å forbedre energiintensiteten med 30 prosent fra 2015 til 2030 og rapportere årlig om status for måloppnåelse
• be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015
• etablere verktøy for å følge energibruksutviklingen i ulike sektorer og bidra til å synliggjøre potensialer og mulige tiltak for energieffektivisering