1 Innledning

Effektiv bruk av energi bidrar til et robust energisystem og reduserer samtidig behovet for å ta i bruk nye naturområder for energiproduksjon og transport av energi. I årene som kommer vil rikelig tilgang på ren energi være avgjørende for at vi skal kunne omstille oss og nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Fossile energikilder skal fases ut og etterspørselen etter elektrisitet og kapasitet i strømnettet i Norge forventes å vokse raskere de kommende årene. Store deler av transportsektoren og industrien skal elektrifiseres og i næringslivet er det stor interesse for å etablere ny industri knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Det er et stort potensial for mer effektiv energibruk i alle deler av økonomien. Mye av dette er lønnsomt. Likevel er det ofte slik at lønnsomme tiltak ikke gjennomføres, for eksempel som en følge av mangel på informasjon eller manglende prioritering. Med denne handlingsplanen vil regjeringen gjennom en kombinasjon av virkemidler bidra til å utløse mer av energieffektiviseringspotensialet.

Handlingsplanen presenterer en rekke viktige grep for mer effektiv bruk av energi i alle deler av norsk økonomi. Et viktig utgangspunkt for en mer helhetlig oppfølging av energieffektivisering fremover er tydelige mål for hva som skal oppnås. Regjeringen styrker innsatsen for å nå energieffektiviseringsmålet om 30 prosent forbedring i energiintensitet i 2030 sammenlignet med 2015. Når det gjelder målet om redusert energibruk i bygg vil regjeringen be NVE om å utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Tiltak som bidrar til å dempe strømforbruket i bygg kan legge til rette for en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet, og skape rom for etablering av ny industri.

Det er Olje- og energidepartementet som har det overordnede ansvaret for energieffektivisering og for å sørge for at helheten i regjeringens energieffektiviseringspolitikk ivaretas. Regjeringen styrker NVE med økte ressurser til å følge opp regjeringens satsing på energieffektivisering. NVE får flere faste oppgaver, herunder et særlig ansvar for god kunnskap om energibruk og energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.

Sektordepartementene har ansvar for å følge med på utviklingen i energibruk i egen sektor. Regjeringen forventer i tillegg at kommuner, industri og andre store forbrukere tar et særskilt ansvar for effektiv energibruk.

Regjeringen har etablerte støtteordninger til energieffektivisering gjennom blant annet Enova og Husbanken. Støtte er viktig for å løfte innovative løsninger, utvikle markeder og støtte de mest trengende. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 180 mill. kroner i 2024 for å styrke innsatsen for mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem. Regjeringen foreslår i tillegg at Husbankens tilskuddsordning til kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem økes til totalt 300 mill. kroner i 2024. Ordningen er svært etterspurt og bidrar til å løfte energistandarden i den kommunale boligmassen. Regjeringen er opptatt av at ordningen bidrar til at blant annet husholdninger med lavere inntekter også kan få mer energieffektive boliger.

Regjeringen foreslår økte midler til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i 2024 for å følge opp regjeringens satsing på energieffektivisering. Regjeringen vil be DiBK vurdere endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.

Effektiv bruk av energi er sammen med kraftig reduserte utslipp en forutsetning for å opprettholde konkurransedyktig næringsliv og industri på veien mot lavutslippssamfunnet. Regjeringen tar grep for at industri og næringsliv skal bruke energien mer effektivt og vil innføre særlige krav til foretak med størst energiforbruk. Energiforbruket til industrien skal i tillegg følges opp langt tettere enn tidligere. Det er viktig for å kunne vurdere aktuelle tiltak bedre. Gjennom Enova støttes dessuten utvikling og introduksjon av løsninger for mer effektiv og fleksibel energibruk i industrien.

Det offentlige skal gå foran i arbeidet med energieffektivisering. Det stilles skjerpede klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser og god veiledning skal sikre at energieffektivitet blir et sentralt hensyn i oppfølgingen av regelverket. I tillegg skal hensynet til energieffektivitet vektlegges i større grad i statens innkjøp og drift, blant annet gjennom egne krav til statlige innkjøp og bygg. Staten skal gå foran og velge energieffektive løsninger i egen bygningsmasse. Dette skal gjøres ved å stille krav om energieffektivitet i nye statlige byggeprosjekter, etablere fornybar energiproduksjon på statlig eiendom og kartlegge potensialet for energieffektivisering på eksisterende eiendom.

Kommunenes rolle er sentral i arbeidet med energieffektivisering, blant annet som planmyndighet, byggeier og tilrettelegger. Regjeringen stiller klare forventninger til at kommuner og fylkeskommuner hensyntar energi og energieffektivitet i planarbeidet og presenterer tiltak i handlingsplanen som skal gjøre dette arbeidet lettere for kommunene. Blant annet vil regjeringen i dialog med kommunene utarbeide et kommunefordelt energiregnskap slik at alle kommuner får nødvendig oversikt over energibruken i egen kommune.

I andre land har energieffektivisering i økende grad blitt en sentral del av energipolitikken. EU har en rekke direktiver og bestemmelser som skal fremme økt energieffektivisering. Disse er med på å påvirke energieffektiviseringspolitikken, og flere tiltak som følger av EU-regelverk er med på å redusere energibruken i Norge.

Informasjonstiltak spiller en viktig rolle for at flere energieffektiviseringstiltak skal utløses. Regjeringen vil jobbe videre med å legge til rette for god informasjon som gjør flere i stand til å gjennomføre lønnsomme tiltak. Regjeringen vil også jobbe for at finansnæringen får tilgang til informasjon som gjør at de i større grad kan bidra til mer effektiv energibruk gjennom tilbud av låneordninger.

Handlingsplanen omfatter alle deler av norsk økonomi. Transport, landbruk og frivillig sektor er sektorer som særlig omtales i planen i tillegg til industri, bygg og finans. Regjeringen vil følge opp disse sektorene i relevante prosesser for å sørge for at hensynet til energieffektivisering vektlegges på en måte som tjener samfunnet godt.