8 Bærekraftig finans er en driver for effektiv energibruk

Både foretak og privatpersoner vil i mange tilfeller være avhengig av å lånefinansiere lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Gjennom å avgjøre hvilke prosjekter og tiltak som finansieres, har bankene derfor en sentral rolle i arbeidet med energieffektivisering. Oppmerksomheten i finansnæringen om hvilken risiko omstillingen til en lavutslippsøkonomi utgjør, og mulighetene omstillingen innebærer, har økt betydelig de senere årene. Gjennom sine utlån og investeringer, vil finansforetakene kunne være eksponert for klimarelatert overgangsrisiko. Økte energipriser eller myndighetspålagte tiltak for energieffektivisering, vil både kunne påvirke gjeldbetjeningsevnen til foretak og husholdninger og verdien av eiendom som er stilt som pant for utlån. Utlån med pant i energieffektive bygninger vil derfor, alt annet likt, innebære lavere kredittrisiko for bankene enn lån som finansierer mindre energieffektive bygninger. Tilsvarende vil kredittrisikoen ved utlån til foretak med relativt lavt energiforbruk kunne være lavere enn risikoen ved lån til andre foretak i samme sektor.

I et velfungerende kapitalmarked reflekteres redusert risiko i lavere finansieringskostnader. Et flertall av norske banker tilbyr i dag «grønne» lån med gunstige betingelser til kjøp av energieffektive bygg eller som finansierer energieffektiviseringstiltak. Tilbudet av slike produkter kan delvis være et resultat av etterspørsel fra kundene og at bankene ønsker å bidra til omstilling, men kan også skyldes at lånebetingelsene som tilbys kundene faktisk reflekterer at lånene innebærer lavere risiko for bankene.

8.1 Bedre og mer sammenlignbar informasjon gir et bedre beslutningsgrunnlag

Manglende tilgang til pålitelig og sammenlignbar informasjon kan være en årsak til at lønnsomme tiltak for omstilling og energieffektivisering ikke får tilgang til finansiering som reflekterer risikoen ved prosjektene. Et sentralt tiltak for å legge til rette for bedre og mer sammenlignbar informasjon er det felleseuropeiske klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien). Taksonomien dekker i dag et bredt spekter av aktiviteter i ulike sektorer som transport, industri, energiproduksjon og bygg og eiendom. Gjennom terskelverdier for klimagassutslipp eller energiforbruk kan taksonomikriteriene gi foretak insentiver til energieffektivisering.

Taksonomien er et rapporteringsverktøy og innebærer ikke at foretak må drive virksomhet som oppfyller kriteriene, eller at finansforetak må finansiere slik virksomhet. De største noterte foretakene skal i sine årsberetninger opplyse om i hvilken grad de har, eller finansierer aktiviteter som oppfyller kriteriene i taksonomien. Effekten av taksonomien vil derfor avhenge av i hvilken grad aktørene i finansmarkedene legger vekt på systemet når de investerer eller innvilger lån.

8.2 Taksonomien som driver for energieffektivisering i bygg

Etter taksonomiregelverket skal bankene rapportere særskilt om hvor stor andel av boliglånsporteføljen som er taksonomikompatibel. Siden andelen taksonomikompatible boliglån vil kunne være en indikator for i hvilken grad boliglånsporteføljen er utsatt for overgangsrisiko, kan bankenes egne finansieringskostnader bli påvirket av taksonomien. Det er derfor grunn til å forvente at bankene fremover vil se hen til taksonomikriteriene når de innvilger lån med pant i eiendom. Taksonomikriteriene i bygg- og eiendomssektoren er i stor grad knyttet til energieffektivitet. For at aktivitetene skal kvalifisere som taksonomikompatible er det også andre vilkår som må oppfylles, f.eks. knyttet til vannforbruk i nye bygg og gjenbruk av materialer i forbindelse med renovering.

Enkelte av taksonomikriteriene i bygg- og eiendomssektoren benytter definisjoner eller terskelverdier som til nå har manglet i Norge. Kommunal- og distriktsdepartementet publiserte i januar 2023 en veileder som gjør det mulig for norske aktører å anvende kriteriene for oppføring av nye bygninger og renovering av eksisterende bygninger. For å legge til rette for at en større del av den norske bygningsmassen kan klassifiseres i tråd med taksonomikriteriene for eksisterende bygninger, er det behov for å fastsette terskelverdier for de henholdsvis 15 og 30 prosent mest energieffektive bygningene. Terskelverdiene vil kunne gi insentiver til energieffektiviseringstiltak som bidrar til at en eksisterende bygning kommer innenfor tersklene i tilfeller der tiltaket ikke er tilstrekkelig til å oppfylle hovedregelen om energimerke A (15 prosent) eller minst C (30 prosent) Olje- og energidepartementet har gitt NVE oppdrag om å kartlegge bygningsmassen i Norge, slik at terskelverdiene kan fastsettes.

Uavhengig av taksonomiregelverket, vil informasjon om bygningers energitilstand før og etter gjennomføring av et energitiltak være nyttige for bankene. Her kan energimerkeordningen spille en viktig rolle.

Regjeringen vil

• fastsette terskelverdier for de 15 og 30 prosent mest energieffektive bygningene slik at hele den norske bygningsmassen kan klassifiseres i tråd med taksonomikriteriene
• bidra til tilgang til data som er relevant for finansnæringens mulighet til å bidra til mer effektiv energibruk i ulike sektorer