5 Industri og næringsliv må bruke energi effektivt

Regjeringen vil arbeide for at industri og næringsliv skal bruke energi mer effektivt.

• Særlige krav til de med størst energiforbruk.
• Tettere oppfølging av industriforbruket.
• Enova har styrket sin satsing rettet mot energi og bidrar til å utvikle og introdusere løsninger for mer effektiv og fleksibel energibruk.

5.1 Særlige krav til de med størst energiforbruk

Industri og datasentre vil som regel ha overskuddsvarme som biprodukt. Om overskuddsvarme kan utnyttes eller ikke avhenger av mange forhold, men det aller meste av overskuddsvarmen i Norge er uutnyttet. Det kreves skreddersydde løsninger for å utnytte overskuddsvarme og det er mange ulike grunner til at slike tiltak ikke gjennomføres i større grad i dag.

Kraftintensiv industri har i mange tilfeller gunstige fastprisavtaler og redusert elavgift eller fullt fritak. Industrien møter dermed ikke de samme prissignalene som for eksempel tjenesteytende næringer til å redusere egen energibruk eller til å utnytte overskuddsvarmen i egen drift. Det er viktig at industrien har et særlig fokus på å bruke energien på en mest mulig effektiv måte.

Regjeringen fremmet våren 2023 Prop. 100 L – Endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering). Forslagene ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Lovendringene innebærer blant annet at aktører som planlegger å bygge nye, eller foreta omfattende oppgraderinger av energi- og industrianlegg må gjennomføre en kost-nytteanalyse av å utnytte overskuddsvarme. Kravene vil omfatte kraftverk, industrianlegg, energiproduksjonsanlegg og fjernvarme- og fjernkjøleanlegg med mer enn 20 MW samlet effekt. I tillegg vil datasentre med mer enn 2 MW samlet effekt omfattes.

Regjeringen vil utrede om flere typer anlegg skal omfattes av krav om å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelse av overskuddsvarme, om effektgrensen for å bli omfattet av kravene bør settes lavere og om kravene til gjennomføring av lønnsomme tiltak skal bli strengere.

Lovendringene i Prop. 100 L innebærer også at store foretak regelmessig skal gjennomføre en systematisk energikartlegging. Energikartleggingen skal legge til rette for at foretakene får bedre oversikt over energibruken og mulige lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Kartleggingen skal omfatte bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter.

Olje- og energidepartementet vil i forskrift fastsette hva som regnes som store foretak og kartleggingens innhold. Et forslag til forskrift som blant annet definerte hva som skal regnes som store foretak var på offentlig høring i 2020. Regjeringen vil at kravet om energikartlegging skal omfatte flere virksomheter og vil sende på høring et forslag om at et årlig energibruk på 2,5 GWh eller 1 GWh skal utløse kravet. Ifølge NVE vil dette kunne utløse en betydelig energieffektivisering og kostnadene for foretakene ved å gjennomføre energikartlegging vil være akseptable. Regjeringen vil også at det skal stilles krav om at foretakene skal utarbeide en gjennomføringsplan for tiltak og at planen skal legges fram for selskapets ledelse. I tillegg foreslår regjeringen at det stilles krav til åpenhet rundt funnene i energikartleggingen og gjennomføringen av tiltak. Olje- og energidepartementet vil sende forslaget på høring. Høringsinnspillene vil danne et viktig grunnlag for å fastsette endelige krav til energikartlegging.

5.2 Tettere oppfølging av energiforbruket i industrien

Statistikk på energibruk blant foretak med stort forbruk av energi eksisterer kun for industrien, og kun på et overordnet nivå. Informasjon om energieffektiviseringspotensialet i industrien og andre foretak med stort forbruk er svært usikker, og særlig utover det som gjelder næringsbygg. Regjeringen ser behov for å følge tettere med på utviklingen i energibruk i industrien og hos andre med stort forbruk av energi. Som en del av dette vil regjeringen be NVE, i samarbeid med SSB, Miljødirektoratet og andre relevante aktører, utrede og gjennomføre tiltak for mer og bedre informasjon om energibruk og energibruksutvikling hos store energiforbrukere.

Forstørr bilde

Foto: Enova/Morten Warholm Hauge

5.3 Mer innovativ og energieffektiv industri med støtte fra Enova

Enova har flere satsinger rettet mot industrien som bidrar til å utvikle og introdusere løsninger for mer effektiv og fleksibel energibruk.

Enova har på sine nettsider samlet nyttig informasjon og veiledning for bedrifter som ønsker å komme i gang med energiledelse. God informasjon og kunnskap er viktig for å utløse lønnsomme energitiltak. Det er mulig å oppnå gode resultater med enkle grep og målrettet innsats gjennom energiledelse. God energiledelse lønner seg både for økonomien til bedriftene og energisystemet.

Enova støtter gjennom programmet klima- og energisatsinger i industrien utnyttelse av overskuddsvarme, varmegjenvinning og utfasing av fossile brensler. Enovas mål med satsingen er å øke markedsopptaket av teknologier som bidrar til at klima- og energieffektive løsninger blir mer tilgjengelige i markedet, og tas i bruk hurtigere og i større omfang. For at industrien skal utvikles på en rask og bærekraftig måte mot lavutslippssamfunnet, må fossile brensler erstattes av fornybare alternativer samtidig som energieffektiviteten økes vesentlig.

Gjennom programmet varmesentraler bidrar Enova til å introdusere fornybare energikilder til bygningsoppvarming eller industrielle produksjonsformål. Enovas mål med satsingen er å avlaste elektrisk infrastruktur gjennom å støtte varmesentraler basert på bioenergi, væske/vann-varmepumper og solfangere.

Gjennom programmet Industri 2050 støtter Enova utvikling og realisering av teknologisprang som bidrar til en industri tilpasset lavutslippssamfunnet. I dette inngår teknologier og løsninger som gjør energibruken mer effektiv. Effektiv energibruk og lave/ingen klimagassutslipp er en forutsetning for en vellykket omstilling av industrien på vei mot et lavutslippssamfunn.

5.4 CO2-kompensasjonsordningen

CO2-kompensasjonsordningen kompenserer utvalgte norske industribedrifter for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Bedriftene som mottar CO2-kompensasjon bruker mye strøm og er ansett som konkurranseutsatt i det globale markedet. Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje og slik hindre økte globale utslipp som følge av utflytting av industri til land med mindre stram klimapolitikk. Det ble i 2022 betalt ut 3,54 mrd. kroner i kompensasjon for støtteåret 2021. Bedriftene er pålagt om å gjennomføre energikartlegging senest to år etter første søknad om CO2-kompensasjon, og deretter hvert fjerde år.

Regjeringen arbeider med å følge opp Stortingets vedtak, jf. Innst. 2 S (2022–2023) vedtak 98: «Stortinget ber regjeringen om å gå i dialog med industrien om CO2-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer og at enkelte bedrifter har lave CO2-utslipp og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.»

Regjeringen vil fortsette dialogen med industrien om fremtidige rammer i CO2-kompensasjonsordningen for å holde ordningen forutsigbar og på et budsjettmessig bærekraftig nivå. Regjeringen vil samtidig fortsette dialogen om endringen av ordningen slik at den bidrar med utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering, og vil i 2025-budsjettet foreslå en langsiktig løsning for ordningen.

Regjeringen vil

• stille krav om at foretak med størst energiforbruk skal gjennomføre regelmessige energikartlegginger
• foreslå forskriftsendringer som innebærer at flere foretak skal omfattes av krav om energikartlegging, at de skal utarbeide en gjennomføringsplan for lønnsomme energitiltak som legges frem for foretakets ledelse og at foretakene er åpne om kartleggingens funn og gjennomføring av tiltak
• utrede om flere anlegg skal omfattes av krav om å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelse av overskuddsvarme og utrede strengere krav om gjennomføring av lønnsomme tiltak
• følge tettere med på energibruksutviklingen i industrien og hos andre store forbrukere